Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 21

"Jasmine, vent ... stopp. Jeg kan ikke gjre dette. G bort. Stop! Jeg bare... Jeg kan ikke gjre det" sa Justin og reiste seg opp og fikk deg til ta hendene bort fra rene og stoppet grte for et yeblikk. "Men husk hva jeg sa, dette er hva du m gjre for bli kvitt meg. Hvis ikke vil je-" han avbrt henne. "Jeg bryr meg ikke! Vr her. Gjr hva faen du vil. Jeg kan ikke gjre dette mot Ellie. Ikke igjen. To feil gjr ikke et riktig" Hjertet ditt ble overbelastet nr han sa nei til henne. Hvis han hadde gjort det samme sist gang hadde han ikke vert i denne situasjonen.

"Jeg trodde vi skulle gjre det i et yeblikk der" mumlet Jasmine, med en liten skuffelse i stemmen. Justin svarte ikke, det hrtest ut som han gikk rundt. "Vent, hvor skal du?" sa Jasmine, det hrtest ut som hun ikke likte hvor han skulle s han gikk sikkert mot dren. "For vre med den personen som elsker meg for meg, ikke for bermmelsen" sa Justin, og lot henne knapt fullfre setningen sin. Han hadde rett om en ting, at du elsket ham for ham. Du hatet bermmelsen, absolutt foraktet den med hvert eneste bein i kroppen. Bermmelsen tiltrekker horer som Jasmine og forrsaket ingenting annet enn problemer siden du pnet ynene dine p sykehuset for 2 r siden. Du har kjrt gjennom scenarier i hodet ditt mer enn en million ganger, lurt p hvordan livet hadde vert de siste 2 rene hvis han bare var en vanlig gutt. Det hadde vert en vanlig verden, langt ifra hvordan verden er n. Folk fr flott musikk av andres erfaringer av endelse problemer, nok press til fre til et sammenbrudd og lever under et mikroskop. Hver eneste beveglese blir overvket. Er dette belnningen han fr for vre dyktig? Ja, for det er det som skjer nr bermmelsen fr tak i deg.

"VENT! Du kan ikke g!" ropte Jasmine nr du hrte en dr pne seg. "Hvorfor?" sa Justin forvirret. "Fordi" mumlet hun. "Jeg er ikke i humr til leke dumme leker Jasmine, had-" Jasmine avbrt han. "JEG ER GRAVID" du gispet og tok hnden over munnen for andre gang og kunne ikke tro hva du hrte. Du kunne ikke engang finne ord i hodet ditt, dette var bare for mye ta inn samtidig. "Justiiinnn?" sa hun, og prvde f oppmerksomheten hans. Du prvde ikke forestille deg ansiktet hans og hva han flte. Hvordan kunne dette skje? En blge av avsky, som hadde ligget i bunnen av magen din nr du fant ut at han hadde ligget med henne skjt opp og fikk deg til ville spy. Tanken av han full med hendene hennes som berrer den myke huden hans, tanken av leppene hans som mter hennes, tanken av det yeblikket hvor hun gjr at han fler seg bra.... alt gjorde deg lydls.

Lyden av at dren small igjen fylte rommet og deretter forsvant p et yeblikk. Hadde han forlatt rommet uten si noe? Hadde hun forlatt rommet og latt han st der helt alene og tenker p den uventede nyheten? Hadde begge gtt? Du skulle til g ut dren for finne det ut da du hrte Jasmine's stemme, som fikk deg til bli der du var. "Hei, han er borte. Du skulle sett ansiktet hans nr jeg sa jeg var gravid! Det er morsomt. Neei, jeg fortalte deg planen tidligere! Jeg sier jeg er gravid og s- Nei, tydeligvis er jeg ikke gravid. Jeg er ikke dum! Men ja, jeg sier jeg er gravid, s noen mneder senere... fake spontanabort. Han synes synd p meg og forlater idioten han er med n" sa hun i en irritert tone nr hun nevnte deg.

Hjertet ditt gikk fra den forferdelige flelsen til vre mer lettet enn du noen gang hadde vert. Du hadde opplevd mer flelser bak denne dren enn du hadde i 2 hele r med Justin. Hun ly i et forsk p vinne ham tilbake. Hvem i sitt rette sinn, lyver om en spontanabort?! Hva slags syk forvridd person gjr det. Justin er sikkert skikkelig redd og har panikk og gr gjennom helvette, mens hun sitter her og ler av det. Du ville finne ham og klemme ham og si at alt var bra, men det var det ikke. Det var langt ifra bra. Som knuste hjertet ditt. Du ville ikke kunne takle ta p ham etter det som skjedde. Det var hardt nok komme over det med Caitlin. Og n har du bare ikke krefter til gjre det igjen. "Uansett, jeg m g n... Jeg har en sang synge med Burnham. Jamino, luv yaah" sa hun og kysset ned telefonen. Du hrte at hun gikk litt rundt og s ble dren smelt igjen og det ble helt stille.

N var sjangsen til komme ut, s med all makt og mye sty klarte du komme deg opp p fttene og pne dren. Det tok ca et minutt og du flte deg litt svimmel av lyset, men nr den friske luften traff lungene dine brt du ut i grt. Som du holdt ansiktet ditt i hendene dine fikk du blod p kinnet ditt, men du brydde deg ikke. Hjertet ditt verket for ham enda. Selv etter det som nettopp skjedde. Du hatet ham men du ville vre i armene hans mer enn noe annet akkurat n. Han skulle vert den som holdt deg i armene sine og sa at det kom til g bra. Men hva skjer hvis den personen du elsker er den viktigeste kilden til smerten din? Hva skal du gjre? Du flte deg tapt, som en liten unge p et supermarked som har mistet moren sin. Flelsen av beskyttelse og trygghet rundt dem forsvinner og lar deg st der alene med panikk.

Du vaklet ut dren, trket ynene med ermen og nektet grte lenger. Hvorfor skulle du? Du gjorde ikke dette, han gjorde det. Du gikk nedover korridoren. Du gjorde ikke hensyn til hvor du skulle, fordi du ikke viste hvor du skulle.. Du tenkte bare komme s langt vekk fra det rommet som mulig. Du gikk rundt hjrnet med hodet ned og krasjet inn i noen. "Jeg er s lei meg, er du o-" du stoppet snakke med en gang du s det var Justin.

"Ellie? Hva faen har skjedd med ansiktet ditt? Har du grtt? Hva foregr? Jeg har prvd finne deg!" sa han mens du sakte gikk bak over. "Ikke ta p meg, ikke kom nr meg, ikke snakk til meg en gang" sa du gjennom sammenbitte tenner. Ansiktet hans falt og forvirring strmmet gjennom ynene hans. "Hva? Hva foregr?" spurte han og gikk fremover med armene ut. "Kom deg vekk fra meg. N" gjentok du. Nr du gikk bakover litt til kjente du plutselig en skarp smerte i magen. Og en gang til, for hvert steg du tok, som fikk deg til skrike ut i smerte. "Ellie, jeg vet ikke hva det er s du m fortelle det til meg!" han fikk panikk og gikk mot deg igjen. "Ikke.... bare.... stopp" gispet du og prvde f igjen pusten gjennom all smerten. Knrne dine kunne kollapse hvert yeblikk, du flte det. Styrken din minket og hvert ndedrag ga deg en forferdelig smerte som du kjente i hver del av kroppen. yelokkene dine falt tungt p ynene dine, og fr du vet ordet av det ligger du p gulvet og Justin roper etter hjelp...

-Malin

20 kommentarer

17.jul.2011 kl.19:46

MEEEEER :D Har du vurdert bli forfatter? MER N, takk :D:D

izaaa

17.jul.2011 kl.19:47

meeer<3

I Love Bieber!

17.jul.2011 kl.19:48

meer!! <3 :D

17.jul.2011 kl.19:52

Serist meeeer! <3

Silje

17.jul.2011 kl.19:55

Spennende , mer ! : D

17.jul.2011 kl.19:58

OMG, meeeer! :D

PhotoLone

17.jul.2011 kl.20:00

Meeer!!! :D

17.jul.2011 kl.20:01

MER!! <3

Line

17.jul.2011 kl.20:03

meeeer :D

17.jul.2011 kl.20:16

MERMERMERRRRR!

17.jul.2011 kl.20:18

Sitter venter p ny del <3 Hper neste del kommer i dag <3 <3

Marie

17.jul.2011 kl.20:22

Herregud, MEEEER! :-D

17.jul.2011 kl.20:24

Kommer det mer i dag? Siden jeg m ha mer <3 <3

RikkeVD

17.jul.2011 kl.20:48

Mer!!!!

IDA :)

17.jul.2011 kl.20:51

spennende :o meer!!:)

Martine.F

17.jul.2011 kl.21:03

Det kommer mer i dag ja? ellers dr jeg!!! ;O hvordan kommer du p alt det her? :O digger historiene! <3

17.jul.2011 kl.21:17

MER N PLIS <3 <3

Veronika

17.jul.2011 kl.21:24

meer! :O

17.jul.2011 kl.21:27

herlighet!!! kommer men snart hper jeg ?! m ha mer skjnner du ! :)

Mari

17.jul.2011 kl.21:28

Meeeer! <3

Skriv en ny kommentar

hits