Historie del 6!

De høylytte skrittene nærmet seg mer å mer og nå var mannen rett vedsiden av deg, rett vedsiden av busken. Du så at Mannen stoppet opp og du hørte et gisp! Du knep øynene igjen og hadde et lite håp om at han ikke kunne se deg. Men nå var det hele kanskje for sent..? 


Du åpnet øynene og der var mannen borte. Du reiste deg opp fra bakken, og begynte å løpe.! Du løp bokstaveligtalt for livet! Smertene i foten var store og smertefulle men du måtte bare bite tennene sammen! Svetten rant fra pannen og du pustet og peste. Da du endelig hadde komt til ditt hus, åpnet du døra med et smell, din mor og din far kom løpene mot deg. De omfavnet deg med å gi deg en stor bjørneklem! Moren din hikste gråt og faren din klemte deg så hardt at du følte han skulle ??knuse?? deg. ??Jeg har savnet dere sånn! ?? hikstegråt du. ??hvor har du vært? ?? Svarte din far deg. Du begynte å fortelle alt imens moren din holdt rundt deg. Tårene til moren din sluttet aldri å renne.  Faren din gikk rolig bort og tok telefonen med seg inn gjesterommet, du kunne høre at han hevet stemmen mange gangen og at han var veldig irritert.

Da faren din kom inn i stua så du på hele uttrykket hans, at han var kjempeirritert. Du snudde deg å så fort på moren din. Hun så helt forvirret ut og spurte forfjamset ?? hva handlet det om? ??, faren din svarte tydelig og irritert at politiet tok han ikke på alvor!

Da du hadde lagt deg, hørte du at moren din gråt på rommet sitt og at faren din satt ved siden av henne med en myk og trøstende stemme.  Du begynte å tenke på alt dine foreldre må takle med! Søster din lå enda i koma, og du har nettopp blitt kidnappet!

Det var deilig å ligge i sin egen seng, langt borte fra hytta, langt borte fra kidnapperen nå var du endelig trygg! Du sovnet til slutt og hadde den beste drømmen på lenge. 

5mnd senere.  Søsteren din lå enda i koma og foreldrene dine hadde nesten mistet håpet på at hun skulle våkne. Du var helt ok, politiet hadde undersøkt saken, men de hadde ikke funnet noe bevis.

Du og din venninne Elisabeth satt i stua helt alene, dine foreldre var på sykehuset.  Plutselig spurte Elisabeth helt ut i det blå: ?? har du tatt kontakt med Justin? ?? du svarte høyt og bestemt: ?? Nei, jeg har ikke det! Alle maser om det! ?? Elisabeth snudde blikket sitt opp fra pc? en og bort på deg med noen store øyne. ?? Selvfølgelig spør vi om det! Kan du ikke ringe han nå pliiis!? ?? du lo litt for deg selv ?? Han har sikkert glemt meg? ?? svarte du rolig. Elisabeth tvang deg til å ringe han, selv om du hadde litt lyst selv også.

Du slo inn nummeret til Justin på mobilen din, pulsen din slo fort og du hadde ikke en anelse på hva du skulle si til han! Plutselig hørte du pipelyden stoppet og en mørk stemme dukket opp: ?? Hallo? ??,  ?? Å, hei Justin det er Sandra, der er jenta du ga nummert til på konserten! ?? svarte du usikkert, ?? Hei Sandra! Hvordan går det? ?? Svarte han overrasket, ??Vil du treffes? ?? la han til. Du ble satt ut og så automatisk bort på Elisabeth, hun var i 1000! Hun nikket fort og tydelig og prøvde å mime hva du skulle svare. ??Ja, det hadde vært kjekt! Møtes klokken 4? ??, ??Ja! Vi snakkes! ?? Han la på røret og Elisabeth begynte å skrike! Hun begynte å fantasere hvordan fremtiden skulle bli. Hun begynte å danse rundt i stua og løp opp på rommet ditt for å finne klær til deg. Du følgte etter og lo en trillende latter.   

Klokken var halv 4 og nå var du klar! Du hadde en blå blomstret kjole og håret var litt ekstra pyntet. Du var sminket lett og gledet deg helt enormt.  Elisabeth ga deg en varm klem og ønsket deg lykke til! Da du kom til cafeen, ble du svært overrasket og trodde ikke dine egne øyne! 

// kjolen // 

// Hår frisyren // 

-Mer? Hva tror dere skjer videre? :-)

- Tina Marie

    - DATO:
  • 17.05.2012
  • - KLOKKA:
  • 22:56
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 2

Historie del 5!

Du klarte ikke å sove, klokka var tre på natta og det var iskaldt på rommet. Du kunne kjenne at han røykte sigar i stua og at han så på tv. Du begynte å tenke på den herlige kvelden du hadde hatt på Justin Bieber konsert og prøvde å tenke positive tanker, men det var nesten umulig i alt dette kaoset! Du hørte plutselig at ytterdøra åpnet seg med et smell, og at det kom noen høylytte skritt mot døra di. Du var livredd! Du hørte at de to mumlet noe til hverandre, og sluttet med at han ene lo en mørk og grusom latter. Døra åpnet seg med et brak, og mannen kom inn på rommet! Du lå helt stille med store, runde øyne og bare ventet på slagene.


Da mannen kom inn løftet han deg høyt opp og kastet deg hardt i gipsveggen. Du dunket hode hart og følte at du mistet pusten. Du lå helt stille og prøvde å late som om du hadde besvimt, men han ga seg ikke! Han løftet foten opp fra bakken og spente deg hardt i låret. Du skrek til og følte nesten blodsmak i munnen. Mannen lo litt for seg selv og mumlet avsluttende men rolig: ?? tror dette er nok for i dag.. ?? Han lukket døra forsiktig og du sank forsiktig ned på knærne og hylkegråt.

Du håpte det hele var et grusomt mareritt som snart tok ending. Det var søndag, dagen etter konserten og dagen etter du ble kidnappet. Du våknet av at du plutselig hørte noen kraftige og høylytte skritt nærmet seg døra di, du gjemmte deg bak hendene dine og hadde et lite håp om at han ikke skulle komme inn! Mannen gikk overraskende rett forbi døra di, han åpnet inngangsdøra og smalt igjen. Nå var du helt alene i hytta, det var kjempestilt og du kunne høre at klokka tikket. Du reiste deg opp fra den stygge madrassen og trykte håndtaket rolig ned, og listet deg ut fra rommet. Nå var muligheten her! Du gikk rolig bort til bakdøra på hytta og begynte å vrikke på låsen, du hørte plutselig noen kraftige skritt på terrassen som nærmet seg inngangsdøra. Låsen ville ikke opp! Du vrikket fram å tilbake på låsen og ble kjempestressa. Du fikk den ikke opp!! Du hørte at skrittene nærmet seg og du  hørte plutselig at mannen fant fram nøklene sine og var på vei til å åpne inngangsdøra. Bakdøren der du sto åpnet seg til slutt og du løp alt du kunne ut av døra! Skogen var kjempelang og du følte at den aldri tok slutt! Du snublet i en kvist som lå på bakken og vrikket foten. Du haltet inn bak en liten busk som du nesten kunne skjule deg bak. Foten fikk en enorm hevelse og du begynte å tro at den var brukket. Smertene i foten ble bare verre å verre og du følte du skulle besvime!  Plutselig hørte du i det fjerne noen høylytte skritt nærmet seg, du krøp sammen bak busken, og prøvde å gjøre deg så liten som mulig. De høylytte skrittene nærmet seg mer å mer og nå var mannen rett vedsiden av deg, rett vedsiden av busken. Du så at Mannen stoppet opp og du hørte et gisp! Du knep øynene igjen og hadde et lite håp om at han ikke kunne se deg. Men nå var det hele kanskje for sent..?  

 

// hevelsen på foten // 

- Mer? Hva tror du skjer videre? :-)

- Tina Marie

    - DATO:
  • 14.05.2012
  • - KLOKKA:
  • 16:30
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 2

Historie del 4!

 Konserten var helt super og gikk over all forventning! Alle hadde reist hjem, du var helt alene på parkeringsplassen og det begynte å mørkne ute. Faren din hadde enda ikke komt! Du begynte å bli irritabel fordi ingen tok telefonen! Plutselig kjente du to hender festet seg bakfra! Du snudde deg brått og kunne ikke tro dine egne øyne!


Det var en mørk, skummel og stor mann! Mannen hadde helt svarte klær på seg.  Kroppen din stivnet og du følte hjerte hoppet over et slag! Du ble umiddelbart kvalmen og du var livredd! Du trakk deg unna han, men han tok et godt tak i armene dine og tvang deg inntil han. Du skrek og hylte men ingen kunne høre deg. Den grusomme mannen hadde en blå varebil som han tvang deg inn i. Varebilen stinket røyk, alkohol og urin! Han kastet deg inn i ??varerommet?? i bilen og du kunne høre den grusomme og onde latteren hans i framsete. Du begynte å hyperventilere og hylkegråte!




Mannen kjørte til en gammelt, forlatt hytte langt inne i en skog. Han åpnet bakluka og en herlig naturlukt slo mot deg! Du var sprutrød rundt øynene og du hadde nesten ikke mere stemme igjen.  Mannen humret og mumlet noe lavt for seg selv. Han tok tak rundt live ditt og kastet deg over ryggen hans. Du fortsatte å skrike men ingen kunne høre deg. Da dere kom inn i hytta kunne du ikke tro dine egne øyne! Det var en STOR blodflekk i sofastoffet og 3 lange brødkniver som lå på kjøkkenbordet! Dette var helt grusomt, du var nesten innstilt på at nå skulle du dø, denne mannen skulle drepe deg!

Mannen kastet deg inn på et kott. På rommet var det kun en gammel og hullete madrass hvor du tydeligvis skulle sove. Du maktet ikke mer, du hadde ikke mer krefter til å skrike om hjelp! Ingen kom til å høre deg uansett! Du prøvde å tenke ut løsningsplaner hvordan du kunne rømme fra dette skuret, men ingen av tankene kunne gjennomføres? Mannen passet tydeligvis godt på deg, og kom nok ikke til å slippe deg ut av syne!

Du klarte ikke å sove, klokka var tre på natta og det var iskaldt på rommet. Du kunne kjenne at han røykte sigar i stua og at han så på tv. Du begynte å tenke på den herlige kvelden du hadde hatt på Justin Bieber konsert og prøvde å tenke positive tanker, men det var nesten umulig i alt dette kaoset! Du hørte plutselig at ytterdøra åpnet seg med et smell, og at det kom noen høylytte skritt mot døra di. Du var livredd! Du hørte at de to mumlet noe til hverandre, og sluttet med at han ene lo en mørk og grusom latter. Døra åpnet seg med et brak, og mannen kom inn på rommet! Du lå helt stille med store, runde øyne og bare ventet på slagene? 

- Mer? Hva tror dere skjer? :-)

- Tina Marie

    - DATO:
  • 13.05.2012
  • - KLOKKA:
  • 15:39
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 1

Historie del 3!

Securitasen hadde følt deg til plassen du skulle stå i konserthuset, plassen var helt framme slik at du nesten kunne ha tatt han i hånda! Plutselig begynte publikum å skrike, klappe og hoppe opp å ned.  Der kom Justin inn i en sølv farga dress med mikrofonen i hånda. Da han begynte å snakke fikk du bakoversveis og trodde ikke dine egne ører! Hvordan kunne han si noe slikt!!


 

Ordene raste inn i hodet ditt, og du begynte å tro at det hadde ??rablet?? for fyren! Men du måtte jo bare gjøre som han sa? En vakt kom og hentet deg og førte deg rolig opp på scenen. Du kaldsvettet, skalv og trodde du skulle besvime. Å vips, der datt du i bakken! Alt presset, alle de søte ordene du fikk da du var på vei opp til han toppet alt. Der lå du nede på scene-gulvet helt bevistløs! Du våknet senere av at du kjente en ekkel og varm ånde pustet deg i ansiktet. Du åpnet øynene og der satt Kenny over deg med store, blanke og forskrekkede øyne. Du satt deg opp imens du lo litt for deg selv. Kenny ga deg en vannflaske og humret litt. ?? Hvor lenge har jeg vært borte? ?? spurtet du forfjamset, ?? kun ti minutter, vil du kansje ut igjen? ?? Selvfølgelig ville du ut igjen, tenkte du for deg selv.

En vakt tok deg med ut på scenen og fansen jublet, skrek og hoppet. Nå var du roligere og Justin kom bort til deg å ga deg en varm klem. ?? Hvordan går det med deg? ?? spurte han bekymret ?? hehe, det går bra med meg! ??  svarte du fort men rolig.  Da Justin begynte å synge føltes det som om det var kun dere to på scenen, helt alene! Han gikk nærmere deg og rett før leppene deres møtte hverandre, trakk han seg bort fra deg og ga deg en klem istedenfor.

 

   

// stillingen, kjolen og håret //

 Konserten var helt super og gikk over all forventning! Alle hadde reist hjem, du var helt alene på parkeringsplassen og det begynte å mørkne ute. Faren din hadde enda ikke komt! Du begynte å bli irritabel fordi ingen tok telefonen! Plutselig kjente du to hender festet seg bakfra! Du snudde deg brått og kunne ikke tro dine egne øyne! 

Ble veldig kort! Har det litt travelt! :-)

Mer? Hva tror du kommer til å skje? 

- Tina Marie

    - DATO:
  • 12.05.2012
  • - KLOKKA:
  • 10:58
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 0

Historie del 2!

En uke før konserten, kom mamma inn på rommet ditt, hun var virkelig utslitt? Hun satte seg ned på sengekanten din og gav deg en konvolutt. I konvolutten var det en hvit lapp. Du trakk forsiktig opp den hvite lappen opp av konvolutten og fikk tårer i øynene. Du kastet deg over moren din og gav henne en kjempestor klem!


Det var en VIP Justin Bieber Billett! Du trodde du så syner og begynte å gråte. ??Tusentakk Mamma! ?? svarte du med en lys stemme, ?? versegod jentami, du fortjener det! ?? 

Konsert dagen nærmet seg, men du var mer opptatt av din søster. Den fantastiske søsteren din lå enda i koma, og din familie var langt nede. Du følte at du egentlig ikke kunne glede deg helt skikkelig, men samtidig kunne du nesten ikke vente! Legene informerte dere om at sykdommen søsteren din hadde fått kom aldri til å bli helt bra, og det kunne være at hun aldri ville våkne opp. Søsteren din var 11år og var altfor ung for å dø! Du turte ikke å tenke tanken engang! Hun kunne ikke dø nå! Din aller beste venn og søster kunne ikke dø! 

Dagen kom da du skulle på konsert med selveste Justin Bieber! Du var helt skjelven, tanken på å møte han backstage gjorde deg nervøs. Din insprasjon, helt og idol skal du endelig møte! Du brukte flere timer på badet! Og da din far kom inn og sa at ?? nå kjører vi ?? fikk du frysninger langt ned på ryggen!  

Da dere endelig var framme, følget din far deg til bakdøra på bygningen og møtte en Securitas som skulle ta deg til Justin Bieber. Du gav faren din en klem og ble med securitasen inn.

 Du trodde ikke dine egne øyne da du så selveste Justin Bieber foran deg med armene åpne, klar for og gi deg en en bjørneklem! Tårene dine rant imens Justin svarte ?? Breath baby, Breath?? og lo litt for seg selv. Du begynte å fnise og gikk litt ifra han. Han smilte til deg med de nydelige brune øynene og du fikk sommerfugler i magen.  Dette var bare helt fantastisk! Dere satt dere ned i en svart sofa og begynte å prate. Samtalen gikk kjempefint og dere ble virkelig godt kjent med hverandre. Dere lo i sammen og dere fikk virkelig god kontakt! Det ble stille og du så ned i bakken. Alt dette her fikk deg til å tenke på kjæresten hans Selena som han er sammen med, hva hun synes om dette? Justin kom nærmere deg og spurte uskyldig: ?? hva tenker du på? ??, du smilte og svarte forsiktig ?? Deg..?? Du rødmet og fikk frysninger ned over hele ryggen. Justin smilte og tok deg inntil ham og gav deg varm klem. 

 

Dere ble avbrutt av at Kenny ??brølte?? ?? HEY dere! ?? Jeg må dessverre avbryte deres gode stund og si at du Justin må komme å gjøre deg klar, du skal på scenen om ca en halv time!??  Dere begynte å le litt, og reiste dere fort opp av sofaen, leppestiften din falt ut av lomma og Justin tok den opp og begynte å skrive noen tall på hånda di. Du skjønte ikke så mye av det først, men begynte å skjønne det da han sluttet med ?? call me! ?? Du smilte og ga han en varm hade-klem. Du skalv enda og følte du levde i himmelen! Du smilte for deg selv da du gikk ut av rommet med en Securitas, og følte det hele var en drøm.

Securitasen hadde følt deg til plassen du skulle stå i konserthuset, plassen var helt framme slik at du nesten kunne ha tatt han i hånda! Plutselig begynte publikum å skrike, klappe og hoppe opp å ned.  Der kom Justin inn i en sølv farga dress med mikrofonen i hånda. Da han begynte å snakke fikk du bakoversveis og trodde ikke dine egne ører! Hvordan kunne han si noe slikt!!

Mer? Hva tror du kommer til å skje?

 - Tina Marie

    - DATO:
  • 11.05.2012
  • - KLOKKA:
  • 18:43
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 1

Historie del 1!

Dere snakket om Justin på skolen hver dag og alle jentene var helt hekta på fyren! Du var innpå billettservice og twitter hver dag, gikk gjennom alle sider som kunne gjennomgås, kun for å sjekke om at de ettertraktede billettene hadde kommet ut.

Men drømmer din kom til å snu betraktelig på noen få sekund. En tidlig, grå og trist mandags morgen våknet du til at din kjære teite, rare, snille og verdens beste lillesøster hadde blitt alvorlig syk over natten, og dere måtte direkte på sykehuset. Sykebilen hentet lillesøsteren og mammaen din i all hast, og du og pappaen din kjørte sammen. Dere kjørte så raskt at du ikke kan telle på en hånd hvor mange ganger dere kjørte over fartsgrensen. Dere ankom sykehuset, og du sprang inn med tårer i øynene. Nå var alle tanker om Justin borte, og du ville bare se lillesøsteren din! Du ble kjempelei deg, og var langt nede pga. legene ikke ga dere noen annen informasjon enn at hun lå på operasjonsbordet. Hun måtte opereres så raskt som mulig, og det tok mange timer. Du klarte ikke sove. Du, mor og far satt på det lille venterommet. Mamma satt på ene siden, og du fikk ha hodet ditt på fanget hennes. Du kunne høre at hun smågråt og var bekymret, noe som gjorde at du ble enda mer lei deg..." Dagen etter var søsteren din ferdig operert, men hun våknet ikke av narkosen. Mamma og pappa var utrolig leie seg, og vi hadde nesten mistet alt håp.



 Da vi kom hjem den dagen, logget du deg inn på facebook og billettene hadde kommet ut! Alle vennene dine var kjempeglad pga de hadde fått tak i billett. Du logget deg kjapt inn på billett service og der var det ingen billetter igjen! Du ble kjempeskuffet men prøvde ikke å vise din fortvilelse for din familie. Det hadde gått en måned og søsteren din hadde enda ikke våknet og lå enda i koma. Familien din var langt nede, spesielt din mor? Moren din gråt seg i søvn om natta og var svært utslitt om morgningen. Du ble mer og mer usosial etter søsteren din ble syk. Sluttet å være med vennene dine, sluttet på balletten og sluttet på fredags-klubben. Du angret for alt du ikke hadde fått sakt til henne, du ville sakt hvor gla du var i henne og hvor mye hun faktisk betyr for deg, men nå var det kanskje for sent!

 En uke før konserten, kom mamma inn på rommet ditt, hun var virkelig utslitt? Hun satte seg ned på sengekanten din og gav deg en konvolutt. I konvolutten var det en hvit lapp. Du trakk forsiktig opp den hvite lappen opp av konvolutten og fikk tårer i øynene. Du kastet deg over moren din og gav henne en kjempestor klem!

Mer? Hva tror dere skjer videre? :-)

    - DATO:
  • 10.05.2012
  • - KLOKKA:
  • 20:08
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 2

Historie: ''NEVER SAY NEVER'' -Del 8

Så kom han. Hjertet ditt banket og banket, hendene dine ble svettere og svettere. ''Hei!'' sa Justin med et stort smil. ''Heii!'' svarte du helt sjokkert. ''Jeg hadde lyst til å snakke med deg litt, sa han. Carin og mamma synst du var så søt og ville at jeg skulle snakke med deg. De har så lyst til at jeg skal bli sammen med en Belieber! Men det er jo ikke noe problem så søt som du er!''.
''Tuller du nå?'',du holdt på å dø innvendig, men prøvde å skjule det. ''Haha, nei! Jeg vet at jeg bruker å pranke folk heletiden, men jeg er helt seriøs!'' Han såg på deg, dere fikk øyenkontakt.
swag, swag, swag, on you.life like this...
''Jeg skal være i Norge i en uke til, sa han. Vi kan finne på noe og bli bedre kjent kanskje? Bare om du vil selvfølgelig.''. BARE OM JEG VIL!?!?! , skrek du innvendig. ''Såklart jeg vil! Det kan bli kjekt!''
''Flott, da sees vi i morgen? Vi finner huset ditt, bare vær klar til tre tiden''. ''Den er grei!'', sa du og smilte. Han reiste seg og gav deg en klem. En litt lang klem, men det gjorde absolutt ingenting.

-Mathea

    - DATO:
  • 18.04.2012
  • - KLOKKA:
  • 15:59
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 1

Part 10-Fighting again!!

NEXT MORNING:JUSTINS POV:I woke up that morning snuggled up to sammie. Hm.That's not wierd.I remembered our fight last night,mostly what I called her but she just thinks she knows me so well...Well if she thinks I'm Justin the 'jerk' then I'll show her that side of me..pranking wars shall begin again! ;) I walked to the bathroom and grabbed the tooth paste. "Pranking time sammie" I walked over to her and put it all over her face,her hands...EVERYWHERE. YOUR POV::I yawned. I didn't see justin behind me but I noticed my face felt wierd...and My hands. "What the hell?" I looked at my hands,and all over me. "JUSTIN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!" Justin:"You rang?" He said while leaning up against the wall. You:"You did this!!" Justin:"Pft no I didn't its not my fault that you looooovee tooth paste" He marked me. You:"You are so dead!" Are tried to get up but ended up slipping and falling on my butt. "Ouch!" Justin:"haha you should be more careful,Oh and lay off the tooth paste..It can get sticky" He laughed and looked at my hair. I slowly put my hands on my head and felt tooth pase all in it. "OMFG! Beaver! Do you know how long this is going to take me to get out!! I am going to hurt you so bad you will never see it coming!" Justin:"Ooh, Im shaking haha" He walked out. "ahh! I hate him!!" I walked to the bathroom,turned on the shower and got in. It took about an hour to get all of that crap out of my hair...Justin is so going to pay for this! JUSTINS POV::Mm Annie these are good pancakes. Annie(your mom):"Thanks Justin,wheres Sammie?" Justin:"Oh she's in the shower,she had a um..sticky situtaion she needed to handle" I laughed to myself. Annie:"Oh okay?" I finished stuffing my mouth when Chaz walked over. Chaz:"Dude what was up with all that screaming last night AND this morning?" Justin:"Pranking time..for sammie,you in?" Chaz:"Hellz yeah!"Justin:"Alright heres the plan" I started to explain all the pranks I have planned for Sammie today..it is going to be epic!! YOUR POV::I finally got all of that tooth paste out of my hair. I walked out into the kitchen and saw Justin and Chaz wispering to eachother and laughing on the side. I payed them no attention what so ever. Annie:"Sammie you want some pancakes?" You:"No,I will just eat some cereal..Do they have Coco puffs?" Annie:"Just your luck!" She handed me the box,a bowl,a spoon and the milk. MMmm My fave cereal. I started eating. Justin and Chaz were starring at me. "Why don't you take a picture? It'll last longer" I gave them a dirty look. Justin:"Fiesty are we?" I rolled my eyes and continued eating. Justin:"Were going for a swin,you wanna come Sammie?" You:"I'll pass" I said while putting my bowl in the sink. Justin:"Come on it will be funnnn!" He put his arm around me. I thought for a second then smiled. You:"Is Ryan going?" I smiled. Justin:"Um.Yeah why?" You:"Then I'm going" I smiled and walked out of the door...Operation make Justin jealious..Oh let's do it!! (haha) JUSTINS POV::Why does she want Ryan to come? Chaz:"You jealous?" Justin:"What? No,I was just wondering. Chaz:"Oh okay" Ryan comes in "Yo let's get going!" He said while running out the door. Lindsey,casey are you coming? I asked. Both:"Sure" YOUR POV::I walked out of the cottage and down to the ocean. It was beautiful down here. Wait I can't go swimming ugh shit I forgot! Justin:"You scared Sammie?" He grinned. You:"No, I can't go swimming dummy!" Justin:"Aww does wittle sammie not know how to swim?" You:"YES,I do I just can't right now" Justin walked over to me and picked me up. You:"Justin put me down!! I said I can't go!!" Justin:"Uh huh!" Justin ran into the water with me. I was SOAKED!! "Uggghhh!! justin!!!" Justin:"hahaha,love the water eh?" You:"You fucking dumbass!! I can't go swimming because I have my period!! Dummy!!" Justin:"Eww don't say that word,Its just so gross!" Chaz and Ryan were laughing in the back. You:"Oh what word? Oh you mean PERIOD" Justin covered his ears. Justin:"Dude again with that word!" I now knew what really ticked him off haha. JUSTINS POV::I covered my ears. I absolutely hated that word and what I don't understand is girls bleed for 5 days and don't die..Whaddup with that? YOUR POV::I finally got dried off and watched everyone play in the ocean. Ryan:"Hey sammie you alright?" He set next to me. You:"Yup" I smiled and noticed Justin was looking at us. I smiled. "Ryan do you have sunscreen?" Ryan:"Uh yup why?" I took off my tank-top revealing my bikini. "Can you rub some on my back please?" Ryan:"Uh ..um s-sure." He got up and went behind me. Justin was still starring at us,with jealousy in his eyes. Ryan started rubbing sun screen on my back. Ryan:"Sammie what is this mark on your side?" I paused at his question and remembered THAT night. I couldn't tell anyone..Not even Ryan,He is like my big bro but still...You:"Um I fell haha I'm very clumsy" Ryan:"Oh haha okay..and yes you are!" I laughed. "are not!" Ryan:"Are to! And you just said that you are!!" You:"haha I was kidding dufus" I pushed him down. Ryan:"Oh its on now!" He started to get up. You:"Only if you can catch me! haha" I got up and ran,but Ryan was so fast. JUSTINS POV::I glared at sammie and ryan playing...Ugh so much anger filled up in me..But I dont know why,pft. I don't like sammie like that anymore...Nope..not one bit...I think...YOUR POV::"Haha okay you got me!" Ryan:"Told ya! haha" I saw Justin stil glarring at us" Chaz:"Yo justin heads up" Chaz threw the frisbe at justin and it hit him right in his head. Everyone laughed. You:"hahaha!" Justin:"Dude really?!" Chaz:"I said heads up! You weren't paying attention" Justin rubbed his head. You:"Yeah pay attention to chaz next time Justin" I grinned at him. Justin:"Shutup sammie" You:"Make me beaver!" We glared at eachother. Justin and I had mad hate for eachother!...But this..this was only the begginning of making him jealous...Justin:"chaz come here" Chaz ran over to Justin and they started wispering. The both came over to me and shook water all.over.me. You:"ahh!! Im going to hurt you!!" I got up and chased them all around the woods. "Come out beaver and somers!" I snuck around and hear chuckling. "I can hear you laughing dummys!" Lindsey:"Hey sammie,over there" She pointed at this huge tree and I saw a foot sticking out. "Oh well I guess I cant find them.Theyre so much better than me..I sighed and smiled" JUSTINS POV::haha thats right sammie! I wispered. Were #1 chaz and I high fived eachother. We started walking out and that was a bad idea. Sammie tackled me to the grown..damn!!. and Lindsey got Chaz. Justin:"woah!!" You:"Yeah woah! Mess with me again and you will get more than just a tackle!" Justin:"Is that a promise?" He winked. You:"Ugh perv" She got up and told lindsey to follow her. Chaz:"Damn,Lindsey had her legs spread...ontop of me..That's hot. Justin:"haha yeah Sammie is hot" Chaz:"No..I um I said lindsey dude" I looked at him. Justin:"Ohh...right I knew that hah" YOUR POV::I walked back to the ocean with Lindsey and saw Ryan and Casey kissing.."Uh em" They stopped and looked at us. Ryan:"Uhh I lost something and she um- You:"haha you lost something down my 13 year old sisters throat?" Ryan:"What? She told me she was 15!" Casey:"uh haha..I was kidding" I wasnt suprised by ryan kissing casey,I mean I really didnt care because he is like my big bro. But atleast he lets everyone knows he is a player (not really its just a story guys! lol) Instead of hiding behind a good boy act like Justin. Justin:"Look out!" I turned around and justin tackled me to the ground. You:"omfg!! really justin!??!" Justin:"Really! Im not letting you get away with tackling me.." You:"haha your mad because a GIRL tackled you!!" I said while getting up. Ryan:"haha dude you got tackled by a girl!?" Lindsey:"Chaz to" We all laughed except for Justin and Chaz. Justin:"They took us by suprise" He said. You:"haha so your saying your ready now?" Justin:"Yup" I tackled him. Justin:"Tell no one about this!!" You:"haha I am so tweeting this when I get back home"...Home...I miss home so much. NIGHT TIME::Let's watch a scary movie. Said chaz. You:"UHm no" Lindsey:"Sammies terreified of scary movies" Justin:"Aww don't worry Sammie i'll protect you" He put his arm around me. You:"not..a..chance beaver" Chaz:"well anyone up for truth or dare?" He smiled evily...Oh god

-Hana

Part 9-Justin..you saved me

I didn't know what to do. I was terrified. "Nice wolf" I said while slowly backing up but that just made it growl even more. "Please don't hurt me" I wispered. The wolf started moving towards me. "SOMEONE PLEASE HELP ME!" I started to cry. The wolf started coming even closer,barking,growling. Then Justin hoped infront of me. "Sammie go back to the cottage,the way I told you to go" he said while starring at the wolf. I sniffled. "but what about you?!" Justin:"I'll be fine just go!" The dog started barking even more. Justin:"Sammie go now!!" Justin slowly picks up at stick. You:"Justin come with me just run! Come on please!" I don't know what came over me at that moment. Justin was just so sweet and I...I don't know..Justin:"Sammie we cant out run this thing,go please hurry!" I looked at Justin again and then ran back to the cottage. JUSTINS POV::I heard sammie screaming and ran followed it..I spotted her infront of a wolf and demanded she go back. I couldn't let this thing hurt her. "Come on boy..you want food,you got it" I stepped back,but that only mad the wolf more angry..which I loved. "come on a little more" I wiggled the stick a bit. That ticks wolves off when you mess with them. He came at me and I felt a sharp pain in my left arm. "AGGGH!!!!" He held on and then I hit it in the nose. "Ah" It ran off squealing. "damn wolf" I held my arm walking back to the cottage...YOUR POV::I got into the cottage and was still so worried about justin. I told everyone what happened and pattie was so worried! Pattie:"Justin!" I turned around and saw Justin walking through the kitchen but..there was blood...oh gosh! I joined everyone and ran over to Justin. I didn't know what to do or what to say..I just watched him get his arm wrapped up by my mom,she is a nurse. YM:"You should be fine now Justin,just dont use that arm to much ok?" Justin:"Thanks Annie" YM:"No problem :)" Pattie:"Justin I want you to go lay down,get lots of rest,youre not going out tomorrow" Justin:"Your making me stay in this place all day and were on an Island??' Pattie:"yes! now march mr." He walked to the room. I was left alone in the living room...I didn't know if I should go into the room or not..Its my fault that Justins arm is messed up...I sighed got up and walked into the room. Justins eyes focused on me amediately. "Hey" he smiled lightly. I stared at him,then his arm. Justin:"don't worry about my arm its no biggie" I sat next to him on the bed. and said nothing. Justin:"sammie?..Cat got your tonge? hah" You:"Justin I-Im so sorry..it's all my fault" I put my head down. Justin:"heyy" I lifted my head up with his finger. "It's not your fault,you didn't make the wolf bite me...did you? You didnt did you?" You:"Haha of course not" I looked into his eyes. They were.GORGEOUS! Justin:"Its not your fault again by the way" You:"why justin?" Justin:"We just went over this bec- You:"no..I mean why'd you save me?" He shrugged his shoulders. Justin:"I don't know..It's the right thing to do..I wasnt gonna let that thing kill you" I smiled to myself. You:"I thought you hated me." Justin:"I was kidding sammie..I always say things I dont mean especially to people I..." I looked at him confusingly. You:"People you??..." Justin:"People I..I like" He looked at me. I was shocked..This whole time he..he liked me..You:"wow uhm.." Justin:"And I know you dont like me" You:"Why do you say that?" Justin:"whatever blog you read about me must of made you hate me so much.." I looked down "yeah" I said. Justin:"Sammie..whatd it say?" You:"If i tell you will you promise to be honest with me?" I was serious. Justin:"1000% honest" I sighed. You:"The blog said..you basically treat girls like shit,if theyre not 'hot' then they just get an autograph maybe a pic and just yea...and much more" I continued telling him and at the end he wasnt shocked..at all. Justin:"Um..wow" I looked at him "so it is true..i knew it" I got up and headed for the door. Justin:"Sammie wait" He stood infront of me. "Thats not who I am anymore.." Sammie:"Could of fooled me! Your just like the rest of the other guys,believe it or not I actually was a fan of you until i found out your just like Jake! You just trick girls,you only look for the hottness in them,you treat them like they dont exist after you make them feel special!" Justin:"Who is jake?" I stopped and realized what i had just said. "Nobody" Justin:"sammie thats not even me!! You dont know what im going through right now,or what I even go through NOBODY does!!" You:"Dont pull that guilt trip on me!" Justin:"wow sammie I thought YOU were different,you know I thought youd be someone whod understand but you dont understand nothing!" You:"Me? me? I do understand more than you think! and I do know what youre like your just so UGH!!" Justin:"Just so what?!" You:"ugh I HATE YOU!!!" Pattie:"Hey hey hey what is going on in here?" she stands inbetween us both. You:"nothing" I folded my arms. Justin:"She thinks shes got everything down pack! she think she knows me!...I swear i cant wait to get off this island and get away from this bitch" Pattie:"Justin drew bieber!!! watch your language and apologize" I was hurt by what he said...I must of hurt him,but like that matters..He has hurt people before so he deserves to see what it feels like. Justin:"sorry" He mummbled..Pattie:"Now i want you both to go to sleep,and settle this tomorrow" she walks out and turns off this lights. I walked past justin bumping into him and got in bed. Justin got into bed also behind me...it was silent. JUSTINS POV::I cant believe she is acting like this after I saved her life. I felt kinda bad about calling her a bitch,I shouldnv said that at all it was out of line...But she just thinks she knows everything about me but she DOESNT!. YOUR POV:3 hours later. I woke up to the sounds of thunder. It was 3am and I was terrefied. I turned around to see if Justin was awake..just my luck he wasnt. I scooted back when I heard an even loud thump on the roof. Justin wrapped his arms around me and snuggled up against me. He was sleeping but I didnt care...I felt safe and soon fell asleep-------

-Hana

    - DATO:
  • 12.12.2011
  • - KLOKKA:
  • 20:07
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 3

Part 8-Alone in the forrest...oh crap

JUSTINS POV:I sighed. The thought of Sammie and Ryan...Together just bothered me and I don't know why or how. I mean.I JUST met this girl but yet it seems like we have known eachother our whole lives. Shes insanely beautiful,great at pranks,smart,funny and she makes me laugh. What guy wouldn't want her? And pft,Damn Ryan always gets girls..Just for one thing and I would know,He tells me everything. I try to act like him because you know well, Ryan and Chaz are like that and they're my friends. But way off point here...I know I haven't been the 'sweet heart' like everyone makes me out to be but hey,I am willing to change for Sammie...Maybe...yes I definately am.YOUR POV::No..Ryan I don't think we should be doing this we just met and it just doesn't feel right. Im sorry. I looked at him. Ryan:"Oh it's cool,I uhm shouldnv kissed you anyways,youre right" You:"friends?" Ryan:"Of course" He smiled and left. All I thought about was Justin...His face when he saw me and Ryan kissing..but why did I feel so bad I mean its not like we were dating or anything...Lindsey:"SAMMIE" She clapped her hands infront of my face. I jumped. You:"WHAT?!" Lindsey:"Dude I've been calling you for hours! Get dressed we are all going out to look for a way to get off this island" I got up. "Ok" I got dressed and met up with everyone outside of the cottage. "where's justin?" Justin:"here" He said while walking up the hill. He seemed sad..Like...not..Justin. I brushed it off. YM:"Okay,let's split up,search for anything or anyone that you think will help us off this Island..kids you all go that way" She points to the right of the cottage..it looked creepy over there..ugh. "And casey your coming with us" She said. Casey:"What?! No why!?" YM:"We don't need you distracting Justin lets go" She gestered her hands for her to go with them. Casey:"UGGH" fml" YD:"What'd you say young lady?" Casey:"yaay lets go searching?..." We all went out seperate ways and what do you know,not a thing in site. I sighed. Chaz:"We have been searching forever!! Let's take a brake..hey lindsey you single?" He nodded his head and winked at her. Lindsey:"Uhm yes I am,but don't get your hopes up lover boy,im not interested in 14 year olds" Ryan:"Oooohhhh hha" Chaz:"shutup ryan! im 15 for yo info!" (HAHA) Everyone had walked off except for me and justin. It was silent. And yet VERY awkward..You:"So uhm..wh-where do we go now?" Justin:"Don't know" He looks around."Where'd ryan chaz and lindsey go? He said. You:"I don't know,one minute they were here then the next they were gone" He nodded his head. We continued looking but found nothing. And it was getting really dark and I hate, I mean HATE being in the woods when it was dark..If you seen friday the 13th then you'd know why. "Justin?" I looked around but could barely see anything. I got nervous,scared and I just wanted to scream. "Justinnn?" I whined. Then hands came around my waist. "omg!" I gasped. Justin:"Shh,calm down it's only me" I was soo relieved it was Justin...Waiiit...Oh god now is NOT the time to day dream Sammie..Not.The.Time. Justin:"Sammie?! Snap out of it" You:"Sorry geez" Justin:"Come on the cabin is this way" He started to walk the opposite direction of me..wrong. You:"No,its.that way Justin" I pointed to the left. Justin:"No sammie...this way,come on!" You:"I know what I'm talking about justin!!" Justin:"You know what Sammie,you go THAT way,I'm not going to sit out here and argue with you about this" He walked off and I was now alone..shivering my ass off and scared to death!! i started walking the way..the RIGHT way back to the cottage. It was so quiet,cold,dark..smooky and much more. I started to hear noises..I turned around instantly "hello?" I said nerviously.."Justin? ...Ryan?..Anybody?" I looked all around and saw nothing. I walked fasted until I stumbled apon a wolf.....

-Hana

    - DATO:
  • 12.12.2011
  • - KLOKKA:
  • 12:10
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 2

Part 7-Kissing

Chaz:"who got shot?!?" he says while bursting through the door. You:"omg!" I put my towel back on. "Do ANY of you canadian boys know how to knock?!" Chaz:"dayummm! girl..what size cup are you?" (LMFAO)You:"UGH" i threw a pillow at him. "get out!" Chaz:"You dont know?" he said while leaving...Have to spend how ever long on this island with them. I layed down in the bed. It was pretty comfortable. Well moment ruined when Justin walks out. Justin:"uh sammie look im realllllly sorry ab- You:"Forget it..turn off the light i'd like to get atleast some rest!" Justin:"okay" he said while turning off the light. He hoped in the bed causing me to move all over the place. You:"dude was that really neccesary??" Justin:"yup!" He gets under the covers. "night!" he says..I ignored him. Justin:"pft fine.." 30 MINS LATER::Justin would not stop tossing and turning. You:"ugggh! Side,stomach,back just choose one already!" Justin:"fiesty!" I closed my eyes and I was soon asleep. JUSTINS POV::Ugh I couldn't sleep at all. I looked at sammie while she was sleeping. I then slowly put my arm around her waist..yup I choose my side:D MORNING:YOUR POV:I woke up in a great mood,until I remembered I am stuck on an Island. I sighed. I tried to move but I noticed justins arm around me. "oh..my..god" I wanted to scream get the hell off of me but he looked so cute sleeping...wait Sammie what the heck are you saying?! Get him off of you!.."Justin" I wispered..He did nothing. I easily got out of his grip. Chaz:"ooh la la" he said in a girls voice. You:"ah!" I jumped! "dont scare me like that!" Chaz:"haha sorrrrry..wassup with you and justin?" You:"um nothing?" Chaz:"uh huh..sure..you so love him" You:"WHAT ew no i dont!!" Chaz:"haha see your so defensive about it!" You:"and your point is?" i said while walking past him. Chaz:"it is" He says while following me. "when your defensive about things that means your hiding something. You:"Not true,get your facts straight" I opened the fridge and got some orange juice. Chaz:"They are straight and you know it." JUSTINS POV::I woke up and was excited to see sammie but she wasnt infront of me.I got up and dragged myself to the kitchen when I heard sammie and chaz's conversation. Chaz:"So you like justin!" please say yes please say yes. I wispered. You:"NO" She said while taking a sip of her orange juice..That is one lucky cup. Chaz:"So you like Ryan" Chaz's face was now covered in orange juice. YOUR POV::I spit orange juice all over chaz when he said that. "Omg im so sorry!" I grabbed a rag. Chaz:"haha its cool..so you DO like him" I wiped his face. "not!" .."and why do you care?" Chaz:"I dont Im just nosey. He licked his lips. Chaz:"mmm good juice" Justin:"morning peeps!" Out walks justin without a shirt on. holyshit he has a niiice body! I tried my very best not to stare but my eyes kept trailing over to him. Justin:"chaz" he wispered and pointed at me looking at him. Chaz:"HEY" I jumped. You:"w-what?!" Justin:"dang baby I know im sexy but you don't have to stare" You:"I wasnt looking at you" Justin:"uh huh" He squirts wip cream into his mouth. you:"wip cream for breakfast? wow..." Justin:"yup" he looks at the bottle. "want some?" He sprayed it all over me! You:"AHH OMFG!!!" Justin&Chaz:"hahahaha" They high 5 eachother. You:"You.Are.DEAD" I walked towards him but Chaz stood infront of me. Chaz:"haha no haha violence.haha you look soo hilarious!!" I wiped some of the wip cream off of my face and put some on Chaz's face. You:"How funny is it now?!" I walked back to my room and slammed the door" JUSTINS POV::haha. That was sick! Pattie:"Justin! What happened here?" She says while looking at the floor. Justin:"uh..the can slipped..Out of my hand" Pattie:"Justin.." She narrowed her eyes at him. Justin:"I uh..yoo scooter wassup!?" Scooter yawns, "tired" he said. "Im just glad you dont have nothing to do for the next two weeks..Hopefully we will be off this island before than" Justin:"yeah..." truth is, if we get off this Island,no more sammie :( YOUR POV:Justin fucking bieber! Ugh I hate him! I tried to get all of the wip cream off of my face. Ryan:"It helps if you dab lightly" I turned around and saw ryan leaning against the wall. You:"thanks" I smiled lightly. Ryan:"Justin?" You:"yup" I was not really into Ryan like that. He was more of a bestfriend to me...Like a big brother. Ryan:"haha your still not doing it right" He walked over to me and grabbed the rag. You:"and im guessing your going to show me? haha" Ryan:"Exactly" He said while wiping my face. Then his eyes caught mines. He started to lean in closer and closer. You:"Ryan I- He kissed me. JUSTINS POV::Fine mom I will go apologize! I walked into Sammie and mines room and was shocked. There ryan was..kissing the girl of my dreams. I cleared my throat. YOUR POV::I didnt back away,Ryan was a really good kisser btw haha. I heard someone clearing their throat,we stopped and there was justin..He seemed hurt. Justin:"I uhm...sorry" He walked out of the room...JUSTINS POV::I walked outside all the way down to the ocean. I couldnt believe what I just saw..Me and sammie are not even dating and I feel like she just ripped my heart out..Damn.."That should be me feeling your kiss" I sighed.....

-Hana

    - DATO:
  • 11.12.2011
  • - KLOKKA:
  • 16:22
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 2

Part 6-AHHH!!

JUSTINS POV::I sighed and went back into the house. "Why does every girl go for him..I mean whats he got that I dont?!" I sat down and sighed. Wait what am I saying? im justin bieber! I can have any girl I want..Im not falling for her..pft...not at all...YOUR POV::Haha yes I am! Ryan:"Your not related to 50 cent!!" You:"okay I lied haha" Ryan:"I knew it!" Pattie:"kids come and eat!" Me and ryan got up and walked back to the house. Justin was already at the table, but looked kind of sad..he is just acting as usual. Pattie:"have a seat next to justin sammie,ryan your on the other side of sammie" She said while setting the table. we all set down and it was very wierd but I dont know why. YM:"alright bow your heads" Pattie:"dear god,we thanku for us finding this place on such late notice,and we pray that we get off this island. But thanku for putting us on here anyways because we met some great people. amen :)" We all smiled and ate. After we finished eating me and justin had to do this dishes..yippee ..not. Justin:"Your doing it wrong" You:"Now im not" Justin:"you are..let me do it" He tried to grab the plate out of my hand. You:"no ive been doing dishes since i was 12 i think i know more than someone who travels the world 24/7" Justin:"Uhm hello i was a regular kid b4 ya know." You:"ha ok now let go!" Justin:"NO you let go" we pulled so hard and the plate ended up falling and braking. Justin:"great see what u did!?" You:"me? me? it was YOUR fault!!" I said while picking up glasses,then I suddenly felt water dripping on my head..I froze. You:"oh my god you did NOT just do that!!" Justin:"haha did what?..oh this?" he threw more water at me. You:"uggh!" we started having a water fight! you:"i HATE you!!" Justin:"hate you to" and he walked to the room. You:"where do you think your going?!" I said while grabbing his arm. Justin:"um bed?" You:"ha no your not,your going to help me clean this up!!" Justin:"haha that was funny" he began to walk off again so I stood infront of him. You:"your going to help me clean this up mud boy!!" Justin:"or what?? baby doll?" I was shocked at what he called me..You:"who? where did u- Justin:"you get to know a person very well while talking to their sisters..wait more like making out with their sisters" I dont know why but I was kind of hurt when he said he made out with my sister...Pft no i dont care he can make out with whoever he wants to make out with. You:"lindsey?!?! whatd she tell u?!" Justin:"haha who said it was lindsey?" You:"u know what,forget it just help me clean this stuff up!" Justin:"hmm fine..only bcuz Im a nice guy" You:"ha keep telling yourself that" I said while cleaning up. He stared at me. You:"what are you starring at" Justin:"Im still trying to find out" You:"oh ha ha..good one.havent heard that one before..." 1 HOUR LATER: We finally finished cleaning and i decided to take a shower. JUSTINS POV::Hurry up sammie i gotta get in there to! You:"be patient dummy!" Justin:"ugh shes been in their forever!! everyones sleep now..im gonna be the last one to go to sleep ugh! i banged on the door again "HURRY UP" I heard the shower go off "thank god" I opened the door and there she was..he body was glisening(LMFAO) From the water. YOUR POV::I got out the shower but sure nough justin opened the door,and just stared at me. You:"AHHH!! GET OUT!!!!!" Justin:"I uh..im uh" he stuttered while still starring. I hurried up and wrapped my towel around me and walked out of the bathroom. Justin:"I uh..sorry" He shut the door. JUSTINS POV::"wow" YOUR POV:"ugh!! he is such a jerk off!

-Hana

    - DATO:
  • 08.12.2011
  • - KLOKKA:
  • 21:28
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 2

Part 5-Grosss!!

The begginning of my new life in hell! I said while walking into the kitchen. I sighed "Mom are we ever going to make it home?" YM:"I dont know honey..we'll just have to kick back here until someone finds us" I heard noises outside. we all did actually. "whats that?" said Casey..You:"I dont know" I walked outside and saw two people coming from under the plane. "OMG!! everyone theres two guys still alive!!! We all ran over to them and i knew they looked famailar! Pattie:"Ryan?! chaz?! what are u guys doing here? how'd you- Chaz:"we snuck on the plane" Pattie:"you did what?!" Ryan:"To uhh..bring you a mothers day gift pattie..y-youve been so great for the last years we just Chaz:"wanted to uh thanku for being their for you know...justin..us..buying me food and what..not." He nerviously smiled. Pattie:"justinnn" she looks at him. Justin:"h-hey mommy..you look beautiful today..ha ha..ha ha. JUSTINS POV::dude i soo forgot ryan and chaz snuck on the plane! I wanted them to go so bad but mom nor scooter would let them. YOUR POV::Great..more Canadian boys...just what I needed. Chaz:"woah someones got an attitude" You:"woah someones about to get in trouuble" Pattie:"I want all three of you in that house right now. ryan and chaz,your gonna have to sleep on the couches. Chaz:"cool beans with me..but id rather sleep with that hotter over there" He points to lindsey. Lindsey:"ha what are u? 13? no i dont think so. Chaz:"HEY i'll have you know I just turned 15 yesterdy! Lindsey:"and im 17..too young hun" she walked off. Ryan:"soo..who are all these people?" Justin:"well that was lindsey,thats casey,annie,jim,and this is samWEE" You:"its sammie douce bag!" Ryan:"Ohh..you just got told! im guessing you dont know who he is?!" You:"Um yes i know who he is but im not a fan." I walked to my room.Ryan&Chaz:damn! how u been handling THAT one?! Justin:"loootts of pranking bro LOTS of it" Casey:"haha yeh like sammie pushed him in the mud and sent him out in the water while he was sleeping ahah you had to- Justin was giving her a shut the hell up look. Casey:"yeah im just gonna goo" Ryan and chaz were cracking up! Ryan:"hahah dude haha SHE did all of that to you? ahahah EPIC!" YOUR POV::I hoped out of the cottage window. This place could be pretty relaxing at times but it could get boring. I took my shirt off and shorts(had a bathin suit underneath lol) and let the sun hit me.."I could get use to this haha." I started to hear noises. "Ugh JUSTIN if its you again im not gonna fall for it!" ???:"ha its not justin. I turned around and saw Ryan behind me shirtless. You:"Oh yeah ryan.what are you doing here?" Ryan:"eh thought id come walk out here get some fresh air" he sat next to me. It was silent for a few mins. I always took ryan as the quiet one out of him justin and chaz. After a few mins. me and ryan started to talk,laugh and enjoy ourselves. It was the first time i have actually laughed since ive been here. Ryan:"Haha yeah thats crazy" You:"haha no its not!! just bcuz us girls have our - Ryan:"dont say it!!" You:"haha what ou- Ryan:"sammie dont! ha that word is gross" You:"what word? oh yo mean. He covered my mouth with his hand. You:"mmm"" Ryan:"If i let go,promise not to say it? I shook my head yes,and he let go. You:"PERIOD! hahahah" Ryan:"uggh! gross word" You:"haha oh you likeeey it haha" Me and ryan were laughing so hard we ended up falling onto our backs. Ryan:Its already night time damn. You:"I know right!" Ryan:"well time flies when your having a good time haha" You:"haha yeah" JUSTINS POV ::I was looking for ryan and sammie but couldnt find them anywhere. But then I heard laughter...I sat there listening to them laugh..have a great time. First time ive seen her laugh since we've been here but you know what the sucky part is?...she is laughing but im not causing that laughter

-Hana

    - DATO:
  • 07.12.2011
  • - KLOKKA:
  • 09:01
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 2

Part 4-Day 2 on this damn Island...

JUSTINS POV::I ran as quickly as I could. Sammie looked pretty pissed like she was gonna murder me...LITERALLY. I hid behind a tree but I could still hear her calling me. You:"JUSTIN DREW FUCKING BEAVER!!! come out RIGHT NOW!!!" YOUR POV::You have to come out sometime beaver!! I sat down on the rock. Ugh I couldnt BELIEVE this! I wiped that taste out of my mouth,or atleast tried to.blehh! ...It had been 2 hours and justin still hasnt come out..I sighed. Justtiinnn come out come out whereever you are. JUSTINS POV::I was NOT coming out!! She was going to KILL me. It started to get dark so I fell asleep ona board that I found. YOUR POV::I was tired of waiting so I snuck around this huge tree and well what do you know...There he was sleeping like a baby. I then got the perfect idea...I dragged the board out to the water and watched him float off. "haha sweet dreams bieber!" NEXT MORNING!! JUSTINS POV::I woke up and felt wierd things on my face..it actually felt kinda good "Oh yeah baby,right there you sure do know how t- My eyes were fully open now "AHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH!!!!!!!" I sat up and fell in water! YOUR POV::The sound of justins scream woke me up haha ahh, music to my ears! Justin:"ahhhhhhhhhhhh!!!!! mom!!!!!" Everyone including me ran out and there justin was swimming back to shore haha. Justin:"ughhhh!!!!" He tried to get the water out of his ears. Pattie:"justin drew bieber!! what happened?" She said while running to him. Justin:"I dont know i fell asleep on th- his eyes trailed over to me and he paused. "You" he said while glarring at me. You:"haha me what? its not my fault you LOOOVVEEEE the water THAT much bieber" Pattie:"Listen justin we found all of our sucases go get changed" Justin:"alright" He walked past me with THAT face like the "Your so gonna pay for this face" I just smiled. JUSTINS POV::Ugh I cant believe this girl!! she so effed up my hair!! I changed and thank god i found my comb. After i was done I went back over to everyone who was just sitting around. "whats going on? Casey:"nada..wanna go take a walk?" she said in a flirty tone. Casey was cute I guess...but not my type. Besides I was having way too much fun with Sammie right now. "Uh no thanks" I started to walk to mine and sammies parents but then I heard noise in the woods...sounded like..music. Is.is that a guitar? I walked around in the woods following that the sounds. I then saw Sammie sitting on a rock playing...or atleast trying to play the guitair. You:"ugh why cant i get this? Justin:"Bcuz you have your hands on the wrong cords,at the same time" YOUR POV::Ugh why cant i get this?" Justin:"Bcuz you have your hands on the wrong cords,at the same time" I looked up and saw justin..He was dry now haha. "Um yeah..so u got dried off I see?haha" Justin:"This means war I hope you know that!" You:"haha watever beaver" I said while walking off. JUSTINS POV::Something was different about this girl she was...she was real. Not like other girls ive met. She doesnt wear make-up at all she is just naturally beautiful. but i couldnt tell her that, I gotta make her think I hate her to..we are having way too much fun with these fights. YOUR POV::I was pretty bored after a while...Ugh "when are we getting off this island?" Lindsey:"i dont know but it better be soon..hey do u think justins cute?" You:"uh noo." I gave her a strange look. Was she serious? I knew my sister and I knew her plans with guys. lay hard to get..They always go for her tho. shes the "hot" one and im just...Samme. I sighed at my thoughts completely ignoring lindsey. Lindsey:"hello earth to sammie? gessh your always day dreaming!" Pattie:"hey guys! we found a cottage!! We all ran over to where they found it at. This place had EVERYTHING. Kitchen,food,FRESH water,about 4 bathrooms and 6 bedrooms,living room,dinning room and more! We all ran around this place it was HUGE!! YM:"okay for living wise,me,jim(your dad), will have a room. pattie and scooter will share one room. lindsey and casey will share one,sean wants his own,dan and ryan youll share one and. You:"NO, dont say it!!"..she better not say it!!!! YM:"You and justin will share a room" You:"NO! how come he can share one with sean?!" Sean:"baby girl I dont share" He walks off to his room. Ugh!!!! Living under the same roof with this kid is ahhh!!!! I looked over at justin who was smiling and waving at me. Ugh!!!! I wanna die now!! We all brought our stuff into the rooms. Im suprised this place still looks so nice, i wonder if someone lives here. I sighed and set on the bed..I miss home. Justin:"wuddupp roomeeeyy" he sat next to me and gave me a huggee bear hug. You:"ugh get off of me,now i gotta burn my cloths" I said while standing up. Justin:"hey theres only one bed" he winks. You:"okay listen beave,you sleep on the FAR right of me close to the wall,dont touch,dont breath on me,dont look at me and dont even THING about trying to cuddling with me. Justin:"damn are we gonna have ANY fun baby?" he says while laying back on the bed. You:"ugh perv" Justin:"but! you know you like it" he slapped my ass. I was shocked. You:"DUDE!!! gross!" Justin:"haha this is only the begginning baby''

-Hana

    - DATO:
  • 02.12.2011
  • - KLOKKA:
  • 18:04
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 6

Part 3-WAR!

YOUR POV::I thought I'd give mr.beaver a taste of his own medicine. haha. I gotta give myself props for that. It was already night time and our parents including pattie and scooter and the crew were still fixing up shelter. Meanwhile Justin,me,casey,lindsey and sean were looking for food. Justin:"heyy samWEE I thought we'd go fishing together" You:"its SAMMIE and I dont think so mud boy! I punch walked pass him. Justin:"That was SO not funny,you got me in trouble" You:"then my life is complete" I smiled and walked to the water. JUSTINS POV::I needed to get this girl back by tonite..I had to think of a prank that needs to be EPIC.! "Yo dan!" I called him over. dan:"wassup?" Justin:"Nothing,I need your help..you see that girl over there?" I pointed to samme. Dan:"yeah sammie,shes cool what about her?" Justin:"uh yea anyways..I need to prank her! got any ideas?"Dan:"were stuck on an island..no food..nothing at all. and your tryna prank people?" Justin:"Hey what else am I gonna do? besides gotta make the best out of things right? Dan laughed and walked away. I sighed. Guess Im on my own...oh well..im a beast anyways! chyeaahh! YOUR POV::Hey look we can fish!! :D everyone ran over and saw all of the fish in the ocean! We all cheered and tried to catch them. I noticed Justin looked wayyy to suspicious. But I ignored it,im pretty sure he knew better than to mess with me after what I did to him haha. Casey:"hey i got one!!" she held up a very small fish. "yeah so now we have dinner for YOU not us" I said while contiuing looking for fish. I reached down and slowly picked one up "I got one I go- Then just bumped me and it fell. Justin:"oops..my bad" he laughed and walked to the side. Ugh I hate him sooo much AFter 20 mins. of looking scooter and my dad finally got to huge fish for everyone,we found wood and suprisinling were able to start a fire! Everyone was sitting around the fire eating..It was okay I guess..JUSTINS POV::I had the PERFECT plan for Sammie! She is so gonna regret that mud crap! I went over and sat next to her. "Hey sam" I said while smiling. You:"Its sammie,nobody calls me that bieber" Justin:"and nobody calls me bieber" You:"uh YEAH they do!" Justin:"uh NO they dont" he imitated my voice. You:"What do u want?" Justin:"look i know we havent gotten along since we've been here but I am willing to make it up to you:) I found this can. It has some fresh water in it :) You:Okay I was DYING for some fresh water,The ocean water was gross,but I didnt know if I should trust him..."I dont know.This could be one of your pranks!" Justin:"nahh..just a truse" He smiled. I took the can and drank what I THOUGHT was water. You:ahh! I spit it out! "what the fuck is this?!?!?!" Justin:"A little thing I'd like to call revenge. He winked at me and smiled. I felt like I was going to puke!! UGHH "BEAVER I AM GOING TO HURT YOU IF ITS THE LAST THING I DO!!!" Justin:"oh shit!!" he ran as fast as he could--------------

-Hana

    - DATO:
  • 30.11.2011
  • - KLOKKA:
  • 18:49
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 3

Part 2-He is so..UUGGH!!

JUSTIN POV::I didnt understand why this girl hated me so much! Hell,we havent even known eacother for 10 mins. and shes already slapping me. YOUR POV::Ugh,fucking Justin bieber! He is such a jerk! I walked through the woods mumbling things to myself, while looking for "shelter" Ugh. God I gotta get off this Island QUICK! Casey:"Hey sis!" she said with a huge smile on her face. You:"What are you smiling for?" I asked with a confused epression. Casey:"Bcuz JUSTIN BIEBER is on this Island with us! AH I hope we never get found! eepp! You:"Ugh,well I hope we do. I dont wanna spend another second with that kid. Casey:"Why do you hate him so much?" I stared at her like she had just asked me what was 1 times 1. "Are u serious?" I asked. Casey:"uh yaah..Everytime someone mentions him,or turns on his music ur like uggh its beaver" You:"Well if you read/knew what I knew than you would understand. I walked away. I couldnt show her that blog,no matter how much I wanted to so she could stop talking about him,But it would crush her. She like LOVES him to death. I sighed. I guess I should probably put on some act for her..nahh. JUSTIN POV::I was walking through the woods when

I spotted Sammie and Caseys convo. Casey::"Why do you hate him so much?" I stared at her like she had just asked me what was 1 times 1. "Are u serious?" I asked. Casey:"uh yaah..Everytime someone mentions him,or turns on his music ur like uggh its beaver" You:"Well if you read/knew what I knew than you would understand. I stood their listening and wondering the same thing. What could she have possibly read about me that was sooo tragic? eh,I'll find out later. Sammie was alone,and I knew what time it was PRANKING time. An evil smirk came across my face. I snuck behind a huge tree and started making animal noises. YOUR POV::As I was walking through the woods I heard strange noises. I amediately stood up straight and looked around. "hello?" I said with fear.."is anyone there?" I heard the noises again! "Casey if thats you,this is NOT funny" I was walking towards a branch when I sensed someone was running behind me. I turned around but no one was there. I sighed...It's probably nothing. I headed back to looking when Justin jumped out from behind a tree. screaming BOO! I screamed louder than ever! "AHH!! you ass hole,You almost gave me a heart attack!!" Justin:"hahhahahaha, you should of seen your face hahahah that was EPIC!" He starts to memic my faces. I glared at him. You:"youre such a loser" Justin:"haha oh come on,you know that was funny" You:"Oh really? Do I look like I am laughing?" He stared at me. Justin:"weeelll if you parted your lips and made sounds come out your mouth then you'd look like it" I had to stop my self from laughing,I had to admit he was pretty funny. Wait sammie what are you saying? Get ahold of yourself. "Yeah sure" I started walking away,but the also thought of a plan when I spotted a puddle of mud. I turned to justin but he was already in my face. "oh gosh!!" I jerked back. "Havent u heard of personal space bieber?! geez" justin:"Hmm yep,but I dont follow those rules shawty" He winks at me. You:"Uh yea im sure" Wierd kid..."Hey come here for a sec" I gestered my hands for him to come closer to me. Justin:"for what?" You:"closer" I said seductively. Justins eyes widened when he heard my voice. When he was close enough I stood infront of the puddle making sure he couldnt see it. "Soo..I hear your a great kisser" Justin:"uh huhhh annndd?" He smiled. You:"and kiss me" Once he started to lean in i Moved to the side and let him fall face forward into the mud. JUSTIN POV::Dude kissing already?! damn Im starting to like this place :D I leaned in and sure nough..she pranked me I was COVERED in mud! "fuck!! my hair!!" what the hell sammie?! You:"haha. Oh come on you know that was funny" I copied his voice. Justin:"ugh! your gonna pay for this Sammie!" YOUR POV::Haha. Oh come on you know that was funny! I coped his voice. Justin:"Ugh! Your gonna pay for this sam!" I continued laughing! His face was HILARIOUS!! If only I had my phone! "haha taste the mud bieber! " I said like the skittles commercial "hahaha buhh byeee" I skipped off back to my family. That was the most fun ive had since ive been here haha. JUSTINS POV::god damn! I dragged myself out of the mud. "damn!! ugh..she is gonna pay for this,nobody pranks the bieber and gets away with it...mommy!! wheres my comb?" I ran over to my mom and the crew who was also looking for shelter with sammie and her family. Pattie:"oh my gash,what did u do?"Justin:"NO its not what i did its what SHE did" YOUR POV::I smiled innocently "Me? I did no such thing,I told you that mud was NOT chocolate!" Justin:"ugh yo- Pattie:"Justin,dont blame this on sammie,its like when you were 3 you ran into that puddle of mud naked,thinking it was chocolate. Everyone laughed. Justin:"MOM! really?!" Pattie:"Really! Now go by the ocean and get cleaned up for dinner...whatever dinner is" Justin:"ugh!" I wlked down to the ocean. I cannot BELIEVE she did this,and then blammed it on me. Now THIS means war sammie...it is SO on!!

-Hana

    - DATO:
  • 28.11.2011
  • - KLOKKA:
  • 13:20
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 1

Part 1-The plane crash

Your name is Sammie. You live in Arizona,your 15. You and your family(3 sisters mom,and dad) are going to Hawaii for Vacation. STORY TIME::The loud voice called us to board our plane. Mom:"sammie! stop day dreaming and get your bags" I shook out of the day dreaming. You:"sorry gessh" We all boarded the plane quickly. I was really looking forward for a vacation. But I had a wierd feeling that something interesting was going to happen. Dad:"sammie,u and Raven (your sister) sit in row D seats 13 and 14. I got our bags and sat them in the things over us. I was soo happy I had the window seats! JUSTINS POV::Ahh,first class..thats how I roll! I kicked my feet up as soon as we got onto the plane. Pattie:"justin feet down now" Justin:"ugh fine" Hawaii..theres gonna be hot girls,time to relax,the water,hot girls,food,hot girls an- I was interrupted by that lady on the loud speaker. LADY:"buckle up,we are about to take off" Justin:"8 hours..hmm what am i gonna do??" I got out my laptop and went onto twitter. I loved talking to my fans. One girl says "omg justin!! i lovee u..can u see this?" I replied "hm well im not blind soo..yeah :)" I waited for her reaction. Justin:"hahaha" Scooter:"whats funny?" Justin:"these girls reactions! shes like. I used a girls voice "omgomg justin replied ahhh" haha. epic!. I yawned. I should probably get some rest on this flight. But 2 weeks of no concerts,no work NOTHING but vacation..YEAH MAN!! YOUR POV::4 hours into the flight I was already bored,nothing to do. I got up to go to the bathroom,thats when the first class door was open. You:"is that?" I looked closely and thought i saw Justin Bieber...could it really be him?..."nahh" I said. I was a fan of justin bieber sorta...but not obsessed. I went into the bathroom when suddenly the plane started to shake. You:"whats going on?" i looked around nerviously and then the door opened. Lady:the planes going to crash! get into your seat and buckle up! I ran to my seat as fast as i could. JUSTINS POV::"where gonna die!! mom?!" Pattie:"im alright justin,hang on" she says while gripping her seat tighter then ever. Suddenly we started bumped onto the ground. bags,sucases lets just say EVERYTHING and EVERYONE was flying everywhere!! I didnt know what was gonna happen,but all i knew was i could say bye to my vacation..damn. 1 hour later we were all on the ground. I searched all around for my mom. But i couldnt find her,i got soo worried. Only people who wer left around me was scooter,dan,alfredo,sean k,and ryan g..but all i knew is i needed to find my mom and get off this island. YOUR POV::"I cannot believe this is happening!! my vacation is ruined" I said while walking up to my family. Annie(your mom) Lets just all be happy we are alive. Dad:yeah,are we the only ones who made it? He said while looking around? I then heard banging noises from behind me in the plane. You:"what is that?" i slowly walked over to the plane and then someone bust the window open,causing me to fall on my ass! "ouch!" Person:"im so sorry" You:"no its fine" i got up and went over to the lady. "here let me help u" I grabbed her hand and carefully pulled her out of the window. Person:"thanku so much" she says while looking around" You:"looking for someone? person:"yes my son,my name is pattie by the way" Casey(your sis,shes 13):"OMG" she screamed while running towards the lady. "your pattie..justin biebers mom: Pattie:"ha ya i am,but i cant find him or- Casey:"wait" she interrupted. JUSTIN BIEBER IS HERE?!?!? AHH! You:"i knew that was him" i wispered. Pattie:yeah but i cant find him. Justin:"MOM!" I turned around and sure nuff,there he was..the heart breaker,teen sensation. I was a fan of him till i read a blog about him,then he made my bad list. Pattie and justin hug and everyone starts to talk about how we are gonna get out of here. ScooteR:"how could it be we r the only ones who survived?" He says while examining the plane. Yourdad:(we willjust say h is name is..jim lol) Jim:"I think so,and i have no clue of how we're gonna get off this island..no cell reception. Justin:"my laptop has no recep..tion"he gets cut off when he notices my sister casey starring at him. Lindsey(ur big sis):ugh! its soo hot. Justin:"yes you are" he says while looking her up and down" You:I sat on a rock j ust watching everyone talk..I was what you called quiet alot of the time..JUSTINS POV::After all this talking,and trying to flirt with Lindsey,she didnt want me,strange..but i was bored out of my mind! plus i cant find my hair products ANYWHERE,ugh. I walked around looking for my bags when i noticed another girl sitting on a rock,i wondered if she was on the plane to. I walked over to her and said "hey" she then looked up,the sun struck her eyes,they were so beautiful,brown and just amazing! YOUR POV::I was sitting there day dreaming as usual,when justin came over to me. Justin"hey" I looked up and that damn sun was all up in my face. You:"um hey" I stood up. Justin:"were u on that plane?" You:"ya,thats my family" i said as i pointed to my family..and of course they were being embarrassing. I shook my head lightly and looked back at him. justin:"oh yeah my mom and my crew were talking with them." you:"yea i know,i helped ur mom out of the plane" Justin:"really?" his eye brows furrowed up. You:"haha yep" justin:"thanks so much" he said,then tightly hugged me. I didnt hug back,just stared with my eyes wide open. "uh..ur welcome" he then let go of me and said "uhm.ha sorry" It was silent for a moment. JUSTINS POV::I let go of her,hiding my red cheeks. But she never smiled...not once at all..did she know who I was?? YOUR POV::"uhm i should go" Justin:"wait" You:"yeah?" Justin:"i didnt catch your name" he flashed his bieber smile at me..not falling for it tho. You:"Im sammie" Justin:"beautiful name ;) ..im justin,but im sure you already knew that haha" You:"ha and there it is" I shook my head and walked off. Justin:"huh" he said while following me "there what is?" You:"the justin drew bieber that i hear sooo much about" He smiled like he was confident/proud about that. Justin:"wait" he shakes his head "what do u mean by that?" You:"nothing mr. sensation" I walked off again but he kept following me. Justin:"am i missing something here? ,whatd i ever do to you?" You:"Nothing,its just the way you are" Justin:"the way i am?..dude your acting like a bitch right now and we just met!" You:I turned to him in shock "what?!" ..I hated when people called me that. Justin:"You putting me down for now reason and u dont even know me!" You:"oh yeah i know u...the 16 year old pop star,gets all the girls,makes fun of the ugly ones,is just in all of this for the fame and trust me hun,i can go on and on,ive seen the blogs about u.EVEERYTHING" Justin:"wow,u belie- Annie:"sammie come on where gonna go look for shelter,looks like were gonna be staying here for a while" In my mind all i could say was great...spending the next few days possibly weeks with justin bieber..yippeee...not

 

Den blir bedre ettervert:D det er vert å lese jeg lover

Q:vil dere ha neste del i dag?

-Hana

    - DATO:
  • 26.11.2011
  • - KLOKKA:
  • 16:00
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 6

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 57

 Du ser opp på han. ''Jeg må fortelle deg noe Ellie!'' Svarte han plutselig. ''Jaja, du kan fortelle meg alt Justin og det vet du!'' Svarte du med et mykt blikk om munnen. ''Jeg.....................

''Jeg vil ha flere nydelige barn med deg! Jeg vet vi er unge, men du er en spesiell jente!'' Du gliser opp på Justin. Siden han var høyere enn deg så så du opp på han, noe du likte utrolig godt! ''Awwww, Justin det vil jeg også! Men jeg turte ikke spørre deg! '' Justin svarte deg ikke, men han ga deg et ømt og godt kyss på munn! Du tok fram en kontroll og skrudde på musikk! Det var masse forskjellige sanger. Du smurte Justin inn med såpe og han smurte deg inn med såpe! Vannet begynte å bli kaldt så dere bestemte dere for å gå opp. Justin ble igjen på badet, og du løp nesten inn på rommet kledde på deg utrolig fort! Du tekstet Pattie og spurte om hun ville bli med deg ut og kjøpe en liten gave til Justin. Siden det var den siste kvelden/natten uten Sadie og Jay. ''Jaja, møt meg nede i resepsjonen om 15 minutter! ;)'' Du tok på den en shorts og en hvit singlet. ''JUSTIN!!! Jeg går ut en tur sammen med Pattie og kommer tilbake om 2 timer!'' ''Javel peneste!'' Ropte Justin tilbake! Du tok på den noen hvite converse og lånte solbrillene til Justin. Du gikk mot heisen. Da du kom fram til heisen så du Pattie borti gangen! Hun sa hadet til moren din. ''Hei, jenta mi!'' Ropte Pattie da hun så deg! ''Hei Pattie!'' Du likte at Pattie kalte deg jenta si, fordi hun var som en mamma 2 for deg. ''Hvordan går det med Sadie og Jay?'' Spurte du i det dere gikk inn i heisen. ''Joda, de er så snille så, kommer til å savne de!'' Svarte hun mens hun lagde et lei seg fjes, men på tull. Da heisen stoppet opp og dere gikk ut, ble dere blennet av blitsene. ''Søren papparatzien og fansen til Justin har funnet ut at vi skal ut!'' Sa Pattie med en litt gretten stemme. Du skjønte egentlig hvorfor, det kunne være utrolig slitsomt og ikke ha nesten noe privatliv! Men hvordan visste de at vi skulle ut?

*Justin sitt synspunkt*
''JUSTIN!!! Jeg går ut en tur sammen med Pattie og kommer tilbake om 2 timer!'' Ropte Ellie fra soverommet. ''Javel peneste!'' Ropte jeg tilbake. Hmm, hva kan Ellie finne på nå da! Tenkte jeg for meg selv. ''Jaja, jeg får vel bare twitte litt ogsånn jeg da. Kanskje Ryan eller Chaz er på skype. Jeg gikk inn og twitted : Staying inside the hotel while gorgeous and my mom are on shopping! :) Can't wait to my wonderful wife comes home again! <3 #HYPED!!!'' Jeg svarte også på noen tweets belibere hadde tweeted til meg. Men vent nå litt, la meg pranke Ellie sin twitter. jeg gikk inn på twitteren hennes og fikk helt sjokk!
 
Hva tror du Justin så?
 
Kommer en til del utover kvelden! :) Unnskyld for så LANG ventetid! <3
 
- Ida Marie! :)

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 56

Du snur deg og der står selveste......

Usher. Du slår opp øynene og gliser utrolig mye. ''Hva er det Ellie?'' Spurte Justin deg, så han så nok at du så sånn på Usher. ''Ehh, nei det er ikkeno, bare lenge siden jeg har sett Usher vet du!'' Du elsket musikken til Usher, og var alltid like 'gal' når du så eller møtte han. ''Hey, bro!'' Ropte Justin etter han hadde lagt Jay i vognen igjen. ''Yo!'' Ropte Usher tilbake. Det var så rart og se 2 så 'voksne' men, eller Usher er jo voksen, men Justin er fortsatt ung. Usher kom bort og ga en klem til alle. Han hilste til og med på Sadie og Jay. Dere satte dere rundt bordet, for dere, eller du var ikke så sulten enda. Så når de andre gikk for å ta seg noe å spise satt du igjen og fiklet med Sadie og Jay. De andre kom etter en stund, og Justin hadde tatt med et glass med appelsinjuice til deg. Du spiste ikke noe under frokosten. De andre spiste å koste seg med maten. ''Hva er det Ellie?'' Spurte en bekymret, men også rolig Justin. ''Nei, det er ikke noe!'' Sa du og smilte et mykt smil mot Justin.
*Justin sine tanker*
Jeg så bort på Ellie, som nesten ikke drakk noe av appelsinjuicen jeg hadde tatt med til henne. Når jeg spurte henne om det var noe, sa hun at det ikke var noe, men jeg vet det er noe. Jaja, hun får nok noe annet å tenke på senere i dag når, vi skal kose oss. 
Slutt på Justin sine tanker.

 
De andre spiste ferdig, dere tok farvel med Sadie og Jay som skulle være med Pattie, Jermey og resten på shopping. Du synes det var litt deilig med litt 'fri', men du måtte også si at du savnet de. Dere hadde jo ikke vært med de på nesten en hel dag. Justin sa også hadet til Usher. Plutselig kjenner du hånden til Justin som tar tak i hånden din. Han lener seg mot deg og kysser deg ømt på leppene. ''Bli med opp, også henter vi jakkene våre og drar ut å handler vi å!'' Du hadde aldri trodd at Justin ville ta med deg å shoppe, men der tok du feil. Dere gikk inn i heisen, Justin holdt rundt deg med den ene armen mens han holdt deg i den andre. Du la hodet ditt på skulderen hans og han kysset deg på hodet. ''Elsker deg!'' Visket du inn i øret til Justin. Han svarte ikke, men sto med et stort smil om munnen. Heisen stoppet i etasjen deres, dere gikk ut av heisen og inn på rommet. ''Siden vi er her, skifter jeg fort jeg!'' Sa du mens du kysset Justin på leppene. ''Hvorfor det? Du trenger da ikke å skifte!'' Sa Justin, mens han så ut som et spørsmålstegn, noe du synes var søtt. Du gikk inn og tok på deg en stram bokse med en singlet og skjorte over. ''Ferdig!'' Sa du mens du kom ut i stuen, hvor Justin satt på Macbokken sin. ''Så bra!'' Ropte han nesten med en søt stemme. Dere gikk ut i heisen igjen. Når dere var nede var det masse papparazier utenfor, noe dere ikke likte. De spurte masse forskjellige spørsmål. Dere overså alle og satt dere inn i den svarte range roveren Justin hadde leid for shopping's 'dagen' deres.
 
Dere kom fram og det første Justin gjorde var å ta deg rundt livet. Dere gikk sammen inn på D&G. Justin handlet seg masse nytt tøy. ''Justin da! Du har jo snart mere tøy enn meg du!'' Sa du med en morsom stemme, som Justin begynte å le av. ''Ja, men du har mer undertøy og sko enn meg!'' Svarte Justin tilbake, med det største gliset han hadde om munnen sin. ''Haha, morsom du!'' Svarte du mens du dyttet i Justin på tull. Dere gikk nedover gatene på Hawaii helt til Justin tok med deg inn i en undertøys butikk. ''Justin da!'' Sa du i det dere gikk inn skyvedørene. Det så ut som dere var i undertøyshimmelen. Justin dro med deg inn på dameavdelingen og begynte å finne fram masse forskjellige sexye undertøy sett. Du begynte å gå rundt å lete selv etterhvert. Etterhvert kom Justin bort med en bh, som var alt for liten for deg. ''Tror du puppene mine får plass inne i den der du eller?!'' Spurte du han, mens du små lo. ''Unnskyld da, jeg vet da ikke hva slags størelse som passer deg!'' Svarte han mens han så ned på puppene dine. ''Justin da, slutt å stirr! Jeg bruker strl. 75DD'' ''Unnskyld meg for at kona mi, har verdens peneste kropp da!'' Du hadde store pupper/bryster siden du ammet + at du nesten bare la på deg på puppene/brystene når du først la på deg. Etterhvert kom han bort med en haug med sett. ''Her, nå skal vi inn i prøverommet.'' Justin tok tak i deg og dro med deg bort til prøverommene. Du gikk inn og i det du skulle ta av deg toppen kommer Justin inn. ''Justin, hva gjør du her?'' Spurte du mens du dultet bort i han på tull. ''Jeg skal se på min vakre kone skifte undertøy!'' Svarte han mens han bet seg i leppa og dro seg inntil deg. Du hadde ikke noe annet valg en å skifte mens Justin satt der inne, siden han nektet å gå ut. Du prøvde alle settene og endte med å kjøpe alle. Dere handlet masse mer før dere dro hjem til hotellet igjen. Dere gikk inn på rommet og det første du gjorde var å legge deg ned på sengen. 
Justin kom ut igjen etter en stund fra badet med et blikk du alltid kjente igjen. Justin var kåt, og det så du pa annsiktet hans hver gang! ''Ellie!'' Ropte Justin, mens han nesten løp mot deg for å løfte deg opp. Han tok tak i deg og løftet deg opp i de sterke armene sine. Han tok med deg inn på badet, hvor han hadde fikset masse stearinlys og boblebadet var fyllt med bobler og det duftet helt fantastisk der inne, men det var utrolig varmt der. ''Awww, så søt du er har du ordnet alt dette du a!'' Sa du mens du kysset han. Han begynte kysse deg og kle av deg. Dere satte dere oppi boblebadet. Du ovenfor Justin, med bena oppå bena hans. Han trakk seg nærmere deg og plutselig satt du nesten oppe på fanget hans. Han dro deg nærmere og nærmere seg selv. Du ser opp på han. ''Jeg må fortelle deg noe Ellie!'' Svarte han plutselig. ''Jaja, du kan fortelle meg alt Justin og det vet du!'' Svarte du med et mykt blikk om munnen. ''Jeg.....................
 
Unnskyld for at den kom så lenge etter, men har hvert ganske opptatt i det siste skjønner du.
Er syk nå, så valgte å skrive en lenger del!

 
-Ida Marie

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 55

Du så bort på skjermen og der sto det..........

 
'Pattie'. Jutsin tok opp telefonen og så ''hallo?''. Han snakket ikke så lenge med Pattie før han la på. Han bare smilte stort mot deg akurat som han hadde fått verdens fineste julegave dagen før. ''Hva er det Justin?!'' ''Mamma sa hun kunne passe på Sadie og Jay i en dag til, mens vi er her sånn at vi 2 får kost os sammen, men du må komme med morsmelk til dem i morgen eller gi dem det under frokosten!'' Du bare smilte og ''kastet'' deg over Justin. Dere så på klokken og den var utrolig mye så dere la dere til å sove. Du la deg under dynen, mens Justin pusset tennene sine, og ikke lenge etter kjente du Justin sine myke varme armer rundt deg. Du snudde deg rundt og kysset han ømt på leppen, før han koste deg på armen og du sovnet i armene til Justin.
Neste dag våknet dere av alarmen på Iphonen til Justin. Du tittet på klokken og den var 09.00 dere lå å dro dere i sengen i 5 minutter før dere sto opp. Du gikk med en gang bort til kofforten din og fant frem noen klær og gikk inn på badet og ordnet deg. Justin sto i dusjen når du kom inn på badet, men dere var jo gift og hadde 2 nydelige barn så du brydde deg ikke. Du så i speilet at Justin lette etter et håndkle, men han hadde glemt å legge fram så du tok fram et håndkle og ga det til Justin. Men det du ikke visste var at i det du skulle gi han håndkle tok han tak i deg og dro deg inn i dusjen. Du hadde på deg undertøy, morgenkåpe og tøffler. Så alt ble vått! ''Justin da, nå har jeg ingen morgenkåpe eller tøfler!'' Justin bare smilte og begynte og kysse deg nedover halsen. Han visste at du ikke kunne motsi det så dere sto i dusjen og kysset en stund. Du kjente Justin gikk nedover mot halsen din igjen, men han stoppet opp og lagde det store sugemerke på deg. Justin tittet deg inn i øynene før du begynte å kysse han nedover halsen før du lagde et større sugemerke på han. Dere gikk ut av dusjen og dere skiftet begge to. Dere tok på dere skoene deres og gikk hånd i hånd ned til resturangen. I dag skulle du og Justin en liten tur i byen for å shoppe. Dere møtte Pattie og resten av folkene ved bordet dere skulle sitte å spise. Du og Justin gikk rett bort til barnevognen og det første dere gjorde var å ta opp Sadie og Jay. Du la merke til noe anderledes ved Sadie. Du så opp på Justin, før dere begge så bort på Pattie. Hun bare sto der og smilte. Rett før hun åpner munnen hører dere en stemme bak dere. Du snur deg og der står selveste......

 

Unnskyld for at den kom så lenge etter, men ha sovet borte ogsånn! :)
Unnskyld for kort del, men er UTROLIG sliten og trøtt! :)

 
-Ida Marie

    - DATO:
  • 10.10.2011
  • - KLOKKA:
  • 00:01
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 7

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 54

 Du snudde deg rundt og der sto Justin og bet seg i leppa, han kom nærmere deg og hvisket deg noe i øret ''Ellie.........

 
''Ellie, jeg må bare si det! Jeg elsker rompa di!'' Du synes det var utrolig morsomt, men også kjempe søtt så du begynnte og le! ''Tnaww, så søt du er Justin!'' ''Jeg vet!'' Svarte Justin deg med en litt 'morsom' stemme! Dere koste dere videre ute, men det begynte å blåse utrolig mye etterhvert så dere gikk inn igjen! ''Så hva vil du gjøre?!'' Justin så på deg med et flørtende blikk, noe som du skjønte med en gang hva han mente. ''JUUUSTIN da!'' ''Hva?! Jeg er jo en gutt enda!'' Fniste han. Dere gikk tilbake til hotelrommet. ''Justin jeg går i dusjen, så ikke dusj før jeg er ferdig på badet! Ok?!'' Du ropte fra soverommet hvor du fant fram nytt undertøy og noen chille klær. Du tenkte du kunne ta en lang og varm dusj nå siden Sadie og Jay var fortsatt hos Pattie, Jermey, Jazzy og Jaxon. Du fant fram et nytt blonde undertøy i lyse blå og en onepiece med det amerikanske flagget på. Siden det var såppas sent på kvelden så skulle dere nok ikke ut noe mer. Du tok med deg tingene inn på badet og skrudde på vannet, mens du tok av deg sminken og resten av klærene. Du gikk inn i dusjen, men rett før du skulle ta sjampo i håret kjenner du noen armer rundt midjen din. Du skvatt litt, så Justin lo sin lille latter. ''Justin, hva gjør du her?!'' Spurte du med et 'morskt' annsikt mot han. ''Man må jo spare på miljøet en gang vel?'' Svarte han, mens han bet seg i leppa. ''Haha, du er så søt du!'' Dere ble 'ferdig' i dusjen, eller ikke du får du skulle shave deg på leggene og balsamere håret ditt. Justin gikk ut av dusjen, mens du var igjen. Du shavet deg ferdig på leggene og balsamerte håret. Når du var ferdig i dusjen så du at du hadde glemt bh'n din inne på soverommet. 

''Justin!!!'' Skrek du ut av baderomsdøren! ''Ja Ellie hva er det?'' ''Kan du hente den lyse blå blonde bh'n min som ligger på senga? Glemte den skjønner du!'' Sa du med en litt søt stemme. ''Ohhh, hva gjør du hvis jeg ikke kan da?'' Spurte han med en litt ertende stemme. ''Da går jeg uten bh!'' ''Javel da gidder jeg hvertfall ikke å hente den!'' Svare Justin med den ertende, men også veldig flørtende stemmen sin. Du bare lo og tok på deg onepiecen og gikk ut. Justin sine øyne satt klistret på deg idet du kom ut. ''Duuu, du skulle jo gå uten bh jo!'' ''Ja, jeg gjør det UNDER onepiecen!'' Svarte du med et lite trykk på under. justin reiste seg opp og du skjønnte fort hva han skulle gjøre. ''Ånei du!'' Sa du til justin med en litt 'streng' stemme. Justin bare gliste stort og begynte å løpe etter deg. Du løp alt du kunne inn på soverommet, tok tak i bh'n din og kastet deg under dyna i senga. Du tok på deg bh'n din utrolig sjapt, men Justin ville ha den av og da mener jeg VILLE. Dere tullet og hadde det utrolig gøy, helt til du så på klokka og den var 00.40. ''Justin, vi må hente Sadie og Jay!'' Sa du fort så Justin skvatt. ''Slapp av, de sover hos mamma og dem. Jeg snakket med mamma og de kommer innom med de imorgen før vi skal i dyrehagen og vannparken. ''Aww, du tenker på alt du!'' Sa du mens du strøk han gjennom håret. Dere lå å så på film til langt ut på natt. Justin lå på brystet ditt, mens du strøk han gjennom håret. Plutselig kjenner du hånden til Justin under onepiecen din og på brystet ditt. Du bare begynte å le og Justin kysset deg på munnen. Det gikk fort over til klining, før det pep i mobilen til Justin. Du så bort på skjermen og der sto det..........

(Haha, dette var 'flaut' å skrive! :P)
-Ida Marie

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 53

Justin løp nesten foran deg og sa at når du kom foran døren til rommet skulle du lukke igjen øynene og ikke se! Justin åpnet døren, tok vognen og sa at du skulle se! Du fikk helt sjokk for på sengen ligger det.........
En lilla pakke med en lapp oppå. Du ser nyskjerrig på Justin og går og leser lappen. Og på den står det ''Til min nydelige og vakre kone Ellie! Her er en lite ting jeg har hatt en god stund gjemt nå :) Hver gang du fryser og tar frem detteher vil jeg at du skal tenke på meg! <3 Det går ikke ann å få en bedre kone enn deg! Elsker deg Ellie oss 2 for evig og alltid klem din Justin <3'' Du leste 'brevet' med et smil om munnen din. ''Justin, så søt du er!'' Sa du og kysset han lett, men romantisk på leppene. ''Også må du åpne gaven da!'' Sa han med en utrolig glad stemme. Du pakket opp gaven og inni ligger det et nydelig myk lilla teppe med bokstavene/teksten ''Ellie + Justin = Verdens beste og søteste par med swag! <3 Us forever ever!'' Du fikk tårer i øynene og ga Justin en laaang og hard, men god klem. ''Det er ikke over enda!'' Sa plutselig Justin sånn helt uten videre. ''Hva mener du Justin?! Dette her er jo helt nydelig, du trenger ikke gjøre noe mer enn det, det hadde til og med holdt med bare et kort eller et kyss på kinnet!'' Sa du med en overaskende stemme. Justin bare lo av deg og tok barnevognen og gikk ut døren. ''Straks tilbake!'' Sa han med et stort glis rundt munnen.

Du satte deg ned foran tv'n før Justin kom inn døren. ''Er du klar?!'' Spurte Justin med en litt mystisk stemme. Du skvatt da Justin kom inn for du hadde ikke hørt han komme inn døren. ''Ææææ, du skremte meg!'' Nesten ropte du mens du nesten hoppet ut av sofaen. Justin bare lo den søte latteren sin før han tok deg i hånden og dro med deg ut i gangen. Dere gikk forbi heisen og lenger inn i den gangen på motsatt side av deres gang. Dere kom fram til en dør der det sto ''stairs'' '' Justin hva gjør vi her?'' ''Vent og se!'' Sa Justin med et stort glis og da mener jeg stort glis om munnen. Han løftet deg opp og bærte deg opp alle trappene. Rart han ikke blir tongpusten! Sa du til deg selv inne i hodet ditt. Når dere var på toppen av alle trappe trinnene satt Justin deg ned igjen, tok et skerf rundt øynene dine og tok hånden din. Du hørte han åpnet en dør, og før du visste ordet av det tok han deg i hånden og førte deg ut. Du skjente en liten bris i håret ditt i det du kom ut så du skjønnte det ganske fort egentlig. Dere gikk ikke langt, før han ba deg sette deg ned. Du skjente det myke teppet du nettop hadde fått av Justin rundt deg og en varm Justin under teppet med deg. Han tok av det du hadde foran øynene og du fikk sjokk når du så hvos fint det var.

Det var masse stearinlys, rolig musikk, flott utsikt og du hadde den vakreste og beste gutten sittene ved siden av deg mens han holdt rundt deg. Du var rett og slett målløs! ''WOW, dette er jo helt nydelig Justin!!!'' Sa du mens du så deg rundt. ''Alt for den beste jenta som finnes vettu!'' Svarte han med et 'stolt' smil, noe du synes var utrolig søtt. Justin tok fram en liten kurv og satt fram alkoholfri campagne, jordbær og masse andre bær, smeltet sjokolade og noen glass. Dere åpnet champagnen og Justin helte oppi to glass. Dere satt der og så utover nydelige Hawaii. Ettehvert kom 'Teach Me How To Dougie' sangen og Justin reiste deg fort opp som fikk deg til å skvette litt, og begynte å danse. ''Kom igjen bli med Ellie!'' Sa Justin til deg, mens han danset og du lo. ''Tror du jeg klarer det der eller?'' Spurte du med en leende stemme. Justin stoppet og gikk bort til CD spilleren og byttet sang. Nå kom 'I like big buts and I can not lie' sangen. Du begynte og le og reiste deg opp, og danset en morsom dans med rompa. Dere danset og lo. Etterhvert under sangen kjente du hånden til Justin på rompa di. Du snudde deg rundt og der sto Justin og bet seg i leppa, han kom nærmere deg og hvisket deg noe i øret ''Ellie.........

-Ida Marie
    - DATO:
  • 06.10.2011
  • - KLOKKA:
  • 17:55
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 6

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 52

Du begynte å le, men kysset han ømt på leppene! Det banket på døren, så du fikk Justin av deg for å gå og åpne døren! Når du åpnet døren fikk du helt sjokk, for der sto.........

 
Hele gjengen. Pattie, Jermey, Jazzy, Jaxon, faren din og moren din! ''Hva gjør dere her?!'' Roper du nesten ut. Alle står og smiler og sier i kor ''Vi skal være her i 3 dager vel! '' Du roper på Justin og han blir like overasket som deg! Dere avtaler at dere skal møte til midda nede i resturangen klokken 18.00. Sadie og  Jay sover enda så du bestemmer deg for å ta en dusj. ''Justin jeg går i dusjen!'' Roper du ut i stuen fra baderoms døren. Du får ikke noe svar så du tror det er greit. Du tar med deg et lilla undertøy sett inn på badet og badekåpen din! Du legger undertøyet på benken ved vasken, setter på radioen, skrur på dusjen og legger fram håndlker før du går i dusjen. Du går inn i dusjen og tar sjampo i håret ditt, mens du nynner til S&M - Rihanna. Du skylder ut sjampoen og balsamerer det. Du lar balsamen være i håret ditt, mens du shaver leggene dine. Du blir ferdig i dusjen, tar på deg undertøyet og badekåpen før du går ut. Justin er ikke i suiten så du tror han er ute en liten tur. Du hører Sadie og Jay begynne å gråte så du ammer dem begge, mens du ser på TV. Etter en stund med at du hadde matet dem, skiftet du bleie på dem begge og så på klokken, du fikk helt sjokk, for klokken var 16.00! Du la Sadie og Jay på teppet på gulvet mens du skiftet til noen finere klær og satt på rettetangen og krølltangen. Du sendte også en melding til Justin og spurte hvor han var, men alt du fikk til svar var ett '';)''. Du begynte å lure litt, men du måtte glemme det og fortsette med det du skulle gjøre! Det endte med at du krøllet håret ditt og tok på en lilla klassisk, men også litt spesiell kjole. Sadie fikk en liten lilla kjole hun og, mens Jay en liten søt svart bokse med en fin genser til. Du så på klokken og så at den var 17.45, så du pakket en stellerbag til Sadie og Jay og tok Iphonen din, lipglossen din og noen andre små ting i vesken før du la Sadie og Jay i vognen og trillet ned.

Turen med heisen virket utrolig lang, så når du var nede gikk du rett bort til resturangen. Nesten alle hadde kommet utenom Justin. Du begynte og lure veldig på hvor han kunne være. Du hilste på alle og dere satt dere rundt det store runde bordet dere hadde reservert. ''Pattie, du vet tilfeldigvis ikke hvor Justin er?!'' Spurte du Pattie, med et lite bekymret smil om munnen. ''Han er ute og ordner noe tror jeg, slapp av Ellie du kommer til å like det!'' Svarte Pattie med et nydelig smil. Kelneren kom bort og dere bestilte dere noe å drikke på ''Tror jeg tar en sprite jeg!'' Sa du med et lite smil til kelneren, du kunne jo ikke drikke alkohol siden du ammet 2 nydelige barn. Dere satt og snakket mens dere ventet på drikken. Rett før kelneren kom igjen kommer Justin inn døren med en nydelig dress. Han kom inn dørene med et stort og ''stolt'' smil om munnen sin, akurat som han har gjort noe utrolig. Han kommer bort til bordet, kysser Sadie og Jay som ligger i vognen før han setter seg ved siden av deg og tar deg i hånden. Du smiler til han og han smiler det nydelige smilet sitt tilbake. Kelneren kommer bort med glassene. Justin bestiller det samme som deg. Dere lo og stor koste dere. Du merket at Justin fotflørtet med deg ganske mye egentlig. Da kelneren kom bort igjen bestillte dere, Justin bestillte det samme til seg til deg, noe du synes er utrolig søtt. Mens dere ventet på maten begynte Sadie og Jay gråte, så du måtte mate dem. ''Justin, jeg går ut å mater Sadie og Jay jeg!'' Hvisket du inn i øret til Justin. Han smilte til deg og spurte ''Vil du jeg skal være med og holde deg med selskap kona mi?!'' ''Du trenger ikke, hvis du heller vil sitte her, men hadde vært fint!'' Svarte du med en glad stemme. ''Skal bare ut og mate 2 sultne nydelige barn jeg!'' Sa du til alle rundt bordet. De smilte til deg og sa ''Jaja, selvfølgelig sånne søte barn trenger også mat!'' Du lo bare en liten latter mens du tok i vognen og gikk ut mot sofaene i den lille ''stuen'' nede ved resepsjonen. Justin kom rett ved siden av deg og gikk og holdt deg på rompa! Du begynnte å le, men Justin bare smilte flørtende til deg. ''Kan man få en bedre ektemann enn han?!'' Tenkte du. 

Dere satt dere ned og du matet begge 2 samtidig, mens du hadde et teppe over dem, for du ville ikke akurat at du skulle vise alt til mange folk som du ikke skjente eller visste hvem var. Du fikk mange blikk, men det skjønnte du godt, for du hadde nettop fyllt 18 år, hadde 2 nydelige barn og en super ektemann! Sadie og Jay ble ferdig med å spise så Justin hjalp deg med å legge dem i vognen. Du ''kledde'' på deg igjen og reiste deg opp, men Justin dro deg ned på fanget sitt og kysset deg lenge, romantisk og ømt. Når dere slapp kysset smilte dere til hverandre. Han tok deg i hånden og visket deg i øret ''Har en overaskelse til deg etterpå!'' Du smilte bare stort til han, nå kunne du ikke vente!! Dere gikk inn til de andre som enda ikke hadde fått maten, men den kom ikke lenge etter dere hadde kommet inn! Dere spiste og koste dere alle sammen. Alle spiste biff og stor koste seg! Sadie og Jay gråt nesten ikke og Justin flørtet med deg nesten hele tiden. Da dere var ferdig med å spise betalte dere og gikk mot heisen. Dere gikk inn i heisen og når dere var oppe i etasjen deres, kjente du at du ikke kunne vente til du fikk vite hva det var. Justin løp nesten foran deg og sa at når du kom foran døren til rommet skulle du lukke igjen øynene og ikke se! Justin åpnet døren, tok vognen og sa at du skulle se! Du fikk helt sjokk for på sengen ligger det.........
 
-Ida Marie
    - DATO:
  • 05.10.2011
  • - KLOKKA:
  • 20:30
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 6

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 51

2 biler har krasjet!!! Bli inne i bilen, mens jeg går ut og sjekker hvordan det står til med folkene, og spør om de trenger hjelp! '' Du ser bekymret opp på Justin, som ser like bekymret ut som deg! Du ser ut av frontruten og ser det ryker fra begge bilene og store skader på bilene! Du tar Justin i hånden og klemmer den hardt! Han ser på deg og sier '' Ellie, slapp av dette ordner seg! '' Du smiler et lite mykt smil til Justin, før du snur deg igjen og ser ut ruten etter sjåføren. Du ser han ved den ene grønne bilen, han snakker med noen, tar opp telefonen son og tar den intill øret sitt! Det tar ikke lang tid før sykebiler, politibiler og brannvesen er på plass! Sjåføren kommer tilbake og setter seg i bilen igjen! Han begynner og fortellle om det han hadde snakket med den mannen om, og alle hadde på seg bilbelte så det var ingen kjempe allvorlige skader! Sjåføren starter limosinen igjen og dere er på vei til hotellet! Du ser ned på Jay og Sadie som begge ligger og sover søtt, før du ser opp på Justin! Han ser ut av vinduet og du ser at han tenker på noe! '' Er det noe galt Justin?! '' Spør du Justin med en rolig, men også bekymret stemme. Han ser deg inn i øynene og sier '' Neinei, alt bra med meg, jeg bare lurer sånn på hvordan hotellet ser ut! '' med et stort smil om munnen sin. Du bøyer deg mot han og kysser han på leppene! 


Da dere hadde kjørt i litt over 2 timer kommer dere fram til et nydelig hotel, rett ved stranden! Dere gikk inn med Sadie og Jay i hver deres hånd mens dere holder hverandre i hendene! Når dere kommer inn blir du helt stum! Det var marmor gulv, lyse vegger og alt så veldig durt ut! Dere gikk bort til resepsjonskranken og fikk romm nøkkelen deres! Dere gikk inn i heisen og når dere kom fram til 6 etasje var det en lang koridor, men ikke så mange dører du trodde det skulle være! Dere gikk til nesten det borteste rommet og åpnet døren! Du trodde ikke det du så med dine egne øyne! Justin fniste litt av deg, han hadde tudeligvis sett utrykket ditt. '' Hva er det?! '' Spurte du med en liten latter. '' Kona mi, har tydeligvis ikke hvert på et 5 stjerners hotel før! '' Ler Justin med sin søte latter! '' Jeg har jo det, men bare ikke et så fint et + at sjekk DEN utsikten! '' Sa du med litt ekstra ''trykk'' på den! Dere satt barnesetene ned og kledde av Sadie og Jay før dere la dem på et teppe på gulvet! Det banket på døren, så du åpnet opp og der sto det en mann med en unniform med bagasjen deres! 

Dere pakket ut av koffertene og fikset barne sengene! Sadie og Jay begynte å gråte og du skjønte fort at de var sultne! Du ammet dem begge, mens du så på Justin spille på xboxen dere hadde på rommet! Du lo hver gang han døde for han var ikke akurat glad da han ble drept! Etter du var ferdig med å amme Sadie og Jay ble du med å spille med Justin! Du var utrolig dårlig i spillet så du ble drept mange ganger. Plutselig skrudde Justin av spillet og smilte et stort flørtende blikk mot deg! ''Ey, hva var det godt for?! '' Spurte du Justin, med en litt barnslig stemme! Du snudde deg og så Justin smile stort mot deg og skjønnte med en gang hva han tenkte på! '' Ånei du! Vi kan ikke kose oss mitt på dagen din lille gris! '' Sa du mens du dyttet litt i Justin! Du så han fikk et litt skuffet blikk, men før du fikk reist deg opp kastet Justin seg oppå deg og begynte å kile deg! Du prøvde å være allvorlig, men klarte det ikke! '' JUSTIIN, SLUTT DU VET JEG ER UTROLIG KILEN!!!!!!! '' Ropte du men han sluttet ikke, men fortsatte, før han sluttet og kile deg for å si noe '' Jeg lover og slutte hvis du kysser meg! '' Sa han med et flørtende blikk mot deg. Du begynte å le, men kysset han ømt på leppene! Det banket på døren, så du fikk Justin av deg for å gå og åpne døren! Når du åpnet døren fikk du helt sjokk, for der sto.........

-Ida Marie (Hun er ikke med på bloggen, men siden Maja ble syk så skal hun avslutte historien! Du finner bloggen hennes 
her )

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 50

Du våkner i sengen alene. Justin er ikke der, og du kan ikke se Jay og Sadie i sengen sin.  Du står opp og går rundt i huset for å lete etter Justin og tvillingene. Du kan ikke finne de noe sted, og du blir beskymret. Du finner telefonen som ligger i den brune vesken din og ringer Justin. Det tar lang tid før du kommer til Justin's telefonsvarer. Du blir irritert og sur på samme tid, men for å ikke bli for sint , tar du deg en varm og deilig dusj. Når du har vært i dusjen, kler du på deg og går ut. Du skal til å finne jakken og gå ut, akkuratt når noen kommer inn. Det er Justin og Pattie som kommer med Jay og Sadie. Du kler av deg jakken først og så spør du irritert om hvor han har vært. "Vi har fikset pass til Jay og Sadie. Vi skal jo til Hawai snart." , svarer han og smiler glad. Han kommer bort og kysser deg på kinnet. Du smiler litt flau for å ikke ha tenkt på det selv. Du tar Jay og kler av han ytterklærene. Justin gjør det samme med Sadie. Pattie setter på TV og setter seg i sofaen. "Justin Bieber og konen drar til Hawai om noen dager sammen med tvillingunge sine." Du ble irritert over at noen allerede hadde funnet det ut. Justin sier ingenting, men du ser at han er sint. Du går opp på rommet og skal til å ta frem en koffert og begynne å pakke til Hawai, men da ser du at det er tomt i skapet og det står tre store kofferter ved døren inn til badet. Du roper ned til Justin og spør om han har pakket allerede. Han svarer ja, og du smiler til han. Han smiler tilbake. 

Tre dager senere; 

Dere sitter i bilen på vei til privatflyet deres. Du gleder deg skikkelig, og så er det jo første ferien sammen med tvillingene, så det blir ekstra spesielt. Dere setter dere i flyet og legger Jay og Sadie i en egen flyseng. De sovner med en gang, så du og Justin får kost dere på flyet imens. Dere ser på en romantisk film, som får deg til å tenke enda mer på hva som skjedde med deg og Justin og Catelinn, for det er akkuratt det filmen handler om. Du ser at Justin tenker på det samme, så du skrur av TV og legger hode på skulderen hans, og sovner resten av flyturen. Dere lander i på en flyplass i Hawai. Dere tar hver sin unge og kler på de noen tynne sommerklær før dere går ut av flyet. Med en gang dere kommer ut , står det en haug med papparazzi og fans. De skriker og stiller masse spørsmål, men dere ignorerer dem. Dere setter dere i en limo som kjører dere til hotellet dere skal bo på. Plutselig hører du bråbremsing og metall som krasjer sammen. Du spør sjåføren hva som skjer og han svarer.....

-Maja

    - DATO:
  • 22.09.2011
  • - KLOKKA:
  • 17:39
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 7

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 49

Opp oppkjørselen kjører Justin inn en helt splitter ny lyseblå ferrari bil ! Du holder på å besvime av glede, men greier å holde deg oppegående.  Bak han og bilen kommer hele familien din, og du som trodde de ikke skulle komme hjem før om noen dager ! Du gikk ut og hoppet rundt halsen på Justin og klemte han så hardt at han fikk vondt. Du satte deg i bilden og trykket på tuteren på rattet. Du lo av glede, og var sikker på at munnen kom til å gå ut av ledd, så mye som du smilte. Du gikk ut av bilen og kysset Justin og takket han hele tiden. Du greide ikke annet enn å si takk. Han smilte og lo fordi du var så glad og hyper over å ha fått en ny bil, og at hele familien var her. Du gikk bort til Jazzy og Jaxson og ga de begge en klem. "Du ved at jeg glad i deg, saaant ?" sa Jazzy imens du klemte hun. Det var noe av det søteste du hadde hørt, og du kysset hun på skinnet. "Er du det?" spurte du henne. "Jaaa" , lo hun og klemte deg. Hun rekte fram en gave , der det sto ' Til Ellie, Fra Jazmine, Jaxson, Jeremy og Pattie. ' . Du smilte og skulle til å åpne gaven , når det plutselig kom grinelyder fra stuen. Du hadde glemt av Jay og Sadie, og fortet deg inn. Alle de andre kom etter  og Justin parkere bilen. Dere gikk inn og satte dere i sofaen. Du tok opp Jay og Sadie og ga de til Jeremy og Patti , som holdt de mens du åpnet gaven fra Justin's familie. Når du fikk se hva det var , skjønte du ikke helt hva det var egentlig. Det tok tid å skjønne det, men når du forsto det ble du skikkelig glad. Det var flybiletter og hotellpass. Det var flybilletter til Haway. To barnebilletter og to voksen. Du gliste og ga en takkeklem til alle sammen. Gaven var spleiset på av alle sammen, og du ble skikkelig fornøyd. "Du vet hvor vi skal nå, ikke sant , Justin?" Spurte du han og smilte. Han så på deg, så til Jay og så til Sadie. Han tok Sadie og løftet hun i luften og latet som det var hun som ropte "Jaaaaa, huurraa, vi skal på ferie, vi skal på ferie!" Du lo og kom bort å kysset han. "Jeg har hørt det er veldig pene damer i hawai, så du burde nok passe på Justin" , sa Jeremy advarende til deg. Du lo og Justin ble småirritert på faren sin. Det var helt stille i rommet, utenom Jazzy som forklarte Jaxson hvordan med skulle være mot tanten sin, og Jay og Sadie som lagre gurgle lyder. Siden det ikke virket som om noen av de andre skulle bryte stillheten, gjorde du det selv. "Desverre , jeg viste jo ikke at dere skulle komme, så jeg har ikke bakt noen kake eller noe sånt" , sa du usikkert til de andre. "Ååh, herregud Ellie, tror du ikke jeg har tenkt på det" , sa Justin og gikk tydelig vis for å hente noe. Pattie gikk etter for å hjelpe, og to minutter etterpå kommer de med mat og kake. Resten av kvelden spiset dere god mat og kake og kosete dere. 

-Maja

    - DATO:
  • 20.09.2011
  • - KLOKKA:
  • 17:11
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 4

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 48

"æææææ,ææææ". "Shmells, ungene dine gråter" sier Justin irritert og legger hodet under puten. Du dytter til han småsurt. "Det er ikke bare mine. Kom og hjelp meg med å kle på de og gjøre de klar til mat. "Jah."svarer han gretten og dytter av seg dynen, gnir seg i øynene og reiser seg. Dere tar hver sin unge og legger de på sengen og bytter bleier og tar på de nye klær. "ååh, foresten, gratulerer med dagen" , sier Justin. Du skjønner ikke hva han snakker om å prøver å tenke på hvilken dag det er. Justin ser at du ikke fårstår det, så han sier ivrig at du har bursdag. "Du er 18, Shmells!" sier han med et stort glis og iver (ivrighet). Du husker det, når han sier det. "Jah, det er det, sier du og smiler litt". Og jeg har planer for dagen, sier han og tar deg mot seg og kysser deg. Kysset varer lenge og du føler at du er i himmelen. Du vil ikke at dette skal slutte, men dere blir avbrutt av at Jay og Sadie begynner å 'snakke'. Du smiler og ser opp på Justin som ser med skinnende øyne på de. "De er skikkelig lik deg nå for tiden" , sier du og holder rundt Justin. Justin smiler stolt og tar opp Sadie og kysser på på nesen. Hun begynner å grine og Justin gir hun til deg. Du tar hun imot og tar hun med ned og setter deg for å amme hun. To minutter etter kommer Justin med Jay ,som også vil ha mat. Du sitter å ammer dem, og beundrer dem , mens Justin går ut en tur. Du regner med at han skulle ut for å ta en liten dukkert i bassenget. Det ringer på og du blir nøtt til å slutte å amme Jay og Sadie for å åpne døren. De begynner heldigvis ikke å grine, så du tenker de er mett. Du legger de i en lekegrind og går for å åpne døren. Du begynner å undre på hvem det kan være, fordi de har kommet gjennom den låste porten. Du blir beskymret, men åpner døren langsomt. Det du får se gjør deg helt blendet. Du kan ikke tro det. Du greier ikke å tro det. Du skjønner egentlig ikke hva som skjer, men du skjønner at det skjer noe uvirkelig.

-Maja

    - DATO:
  • 19.09.2011
  • - KLOKKA:
  • 16:24
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 5

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 47

Justin ser rett fram og bråbremser, så dere blir slengt fremover, men beltene stopper dere fra å bli slengt i vinduet. Foran dere er det en bil som kommer inn fra høyre helt plutselig. Du hører at Jay våkner og at Sadie gurgler. Du ser i speilet, bare for å være sikker på at de har det bra. Du smiler litt usikkert og Justin begynner å kjøre igjen. "Det var heldigvis, det, Justin" , sier du til Justin , bare for å ha noe å si. "Ja, vi hadde sikkert vært skadet om det ikke var fro deg" , sier han stolt av deg. Du smiler flørtende mot han og stryker på honden. Når dere kommer dere til huset deres, venter dere utenfor en stund. "Tenkt, Justin. Vi er 17 og 18 år og har to barn og et hus sammen" gliser du. "Jeg hadde aldri trodd det om meg selv når jeg var mindre. Jeg hadde trodd jeg skulle gått på skolen nå" Sier du tenkende. "Jah" Svarer Justin og smiler. Han går ut av bilen og tar ut bilsete der Sadie ligger. Du gjør det Samme med Jay og dere låser dere inn i stuen. Du setter stolen til Jay ned på gulvet og tar av han beltet og de varme klærene. Du kiler han på magen og der kommer hans første smil, han også. "Juustin, nå gjør Jay det ogsåå " roper du til Justin sin har lagt Sadie i sofaen. Han løfter opp Sadie og kommer for å se. Han gliser og gir deg Sadie. Du tar hun i mot og går ut i stuen og setter deg i sofaen der du begynner å amme Sadie som gråter etter mat. Justin sitter fortsatt og koser med Jay på gulvet i yttergangen. Han kommer inn i stuen med Jay i hendene. "Jeg syntes vi burde gå til fotograf og få familiebilder", sier Justin og kiler Jay på magen. Jay småsmiler litt før han begynner å grine. "Jeg tror han vil ha mat", sier Justin usikkert. "Ja, det vil han nok, sier du og tar han og legger han ved Siden av Sadie og så ammer du de begge to. "Men, Ja, Justin, det burde vi gjøre", smiler du til Justin. Justin smiler flørtende tilbake og så går han inn på kjøkkenet for å finne noe mat. "Vil du ha noe å spise, elskling" , spør han deg mens han holder på å lage mat til seg selv. "Ja takk, du. Kan du lage et ostesmørbrød til meg ", spør du han snilt. "Det skal bli, dronning" ler han og blunker til deg. Du ler du også. Plutselig kommer du på at dere har glemt å fortelle de andre som er bortreist at dere er kommet hjem. Du strekker deg etter telefonen, og får så vidt tak i den, uten at Jay eller Sadie skal miste maten sin. Du trykker nummeret til moren din først og legger telefonen mot øret. "Hei mamma. Vi er hjemme igjen, nå." , sier du til hun. "Justin også?" spør hun ivrig. "Ja, vi er blitt venner igjen" , sier du glad. "Åh, så bra, for den gutten liker jeg". Du ler og dere snakker sammen en stund før du sier du må ringe de andre å fortelle at dere er kommet hjem. "Det er greit det, vennen min. Jeg kommer hjem igjen om tre dager. Akuratt nå er jeg i ... øhm, ja, i california for å .. for å møte noen gamle venner.", svarer hun med usikker stemme. Du blir nysgjerrig på hvorfor hun stammet sånn i slutten, men bryr deg ikke mer om det. Du legger på og ringer Pattie. "Hei, vi er hjemme igjen nå", sier du. "Jeg ve, jeg mener, så Fint. Vi kommer ikke hjem før om en uke, for vi er hos Justin's besteforeldre. Men jeg må legge på nå, vi må gå ut å leke med ungene" små-ler Pattie og du hører at Jermy hvisker noe til hun. Du leggger på. Du føler på deg at det er noe som fåregår, men du kan ikke skjønne hva. Du legger ungene i sengen sin. Akkuratt når du har lagt Jay og Sadie i sengen for å få de til å sove for kvelden, kommer Justin med maten. Du begynner å spise og Justin står å stirrer på deg. Du ser rart på han og spør hva det er. "Ikke noe" svarer han og smiler. Han kysser deg på pannen og begynner å spise. Dere sitter lenge utover kvelden i sofaen og bare koser. "Jeg begynner å bli trøtt" sier du til Justin og reiser deg for å gå på badet og gjøre deg for klar for kvelden. Justin følger etter deg og klapser deg på rompa på vet oppver trappen for å få deg til å gå fortere. Du ler og dytter Justin med foten. Dere gjør dere klar for kvelden og legger dere for kvelden. "God natt, Justin", sier du og legger hodet ditt mot brystet hans. "Natta , søta" svarer han flørtende. Han stryker deg over håret. "Gled deg til i morgen, shmells."(?)Han begynner å synge en sang. En sang du aldri har hørt før. En sang som handler om akkuratt det som nettopp har skjedd de siste dagene. Du lurer litt på hva han mente med

-Maja

    - DATO:
  • 18.09.2011
  • - KLOKKA:
  • 20:36
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 4

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 46

Dere begynner å pakke tingene. Når du tenker på at du skal hjem, får du sommerfugler i magen. Du har snart ligget på sykehuset i en uke, og nå skal du hjem. Du drømmer litt mens du pakker klærene dine i en koffert. Jay begynner å grine og Justin går bort og løfter han opp i armene sine. Du ser stolt på han. Han har endelig blitt mer moden, tenker du og smiler. Du går bort til han å kysser Jay, før du går bort til Sadie og tar hun opp. Dere legger de i hver sin bilstol, som Jermy hadde kjøpt i forrige uke til dem. Dere skal til å gå ut av rommet, men da hører dere noe utenfor rommet. Dere går bort til vinduet , og der står det en haug med folk. De skriker på Justin Bieber og når de ser dere , hyler de bare. Du ler litt, av glede. "Jeg tror du har fått tilbake fansen din", smiler du til Justin. Det blir stille en stund. "Ja.." , svarer han ulykkelig etter en god stund. Han setter seg i sengen, og du går bort å setter deg ved siden av. "Hva er det med deg, Justin?" Spør du beskymret. "Jeg.. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om det er dette jeg vil. Jeg vet ikke om jeg vil slutte med dette nå. Jeg vil være en vandlig tenåring, men uansett om jeg slutter å synge eller ikke, blir jeg aldri normal. Jeg vet ikke om jeg vil oppdra barna mine som en nesten vandlig tenåring, eller fortsette. Jeg vet fans vil bli skuffet, men de må forstå at familien er viktigst." , svarer han med noen tårer i øynene. Du tar hånden din under haken på han, og holder den sånn at han må se deg i øynene. "Justin, vi har snakket om dette tusen ganger. Jeg vil ikke begynne å krangle igjen, men.. " du slutter av midt i setningen. "men hva"? , spør Justin. "Jeg vet ikke" sier du legger hodet mot skulderen hans. "Men uansett hva du gjør, vil jeg støtte deg" , Justin ser på deg og kysser deg på munnen. "Takk, vennen" Smiler han. Dere sitter en stund i sengen, før du bryter stillheten. "Kom, nå må vi dra hjem. Jay og Sadie skal ha mat snart, og jeg vil ikke amme de i bilen." , fniser du og klemmer Justin før du går bort til Sadie som sitter på runde, skinnende brune øyne og sittrer på deg. Du tar hun i fingeren og smiler, og hun smiler tilbake. "Ååh, Justin, Sadie SMILER" , roper du og vinker for å få han til å komme og se. Han kommer, og gliser når han får se Sadies første smil. "aaww, så søøtt " ler dere i kor. Du tar tak i håndtaket på Sadie's bilstol og løfter hun opp, mens Justin tar tak i Jay's bilstol. "Jay sover" , sier han med en rolig stemme , bare for å si noe mens dere gikk gjennom korridoren. Dere skriver dere ut av sykehuset og går til bilen. Dere setter fast Jay og Sadie i bilen og setter dere inn selv. Dere kjører gjennom noen mørke tunneller (?) og Justin tuller litt med å kjøre litt fortere enn fartsgrensen. Du ler når Justin svinger frem og tilbake med rattet og bilen skingler. "JUUUUSSSTTIIIN" , skriiiker du og peker rett fram !! 

-Maja

    - DATO:
  • 17.09.2011
  • - KLOKKA:
  • 13:03
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 5

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 45

Fra Ellie's synspunkt..

Utenfor står det kjempemange papparazzi med svære kameraer og små notatblokker. De blender dere med blits og skriver alt det går ant , for hvert sekund. Du føler deg sint og stresset, sammtidig som du tenker det er litt bra de er der. Nå kommer det ut i media at Justin har ordnet opp med familien. Kanskje fansen slutter å være sur på han, og støtter han igjen. Du ser opp på Justin, som er nesten er hode høyere enn deg selv. Du ser på han at han er sur, men du kniper han i hånden for å si "Det går greit". Han ser på deg med et "Unnskyld" blikk. Du smiler til han og klemmer han hardt. Papparazziene begynner å spørre Justin og deg om en mange ting, men de snakker i munnen på hverandre alle sammen. Justin småroper et "Vær stille, folkens!" og alle stopper å snakke. Plutselig kommer en dame som dytter seg frem mellom folkemengden og stopper rett foran fjeset ditt. "Har du tenkt på det, Ellie?" Spør hun. Du ser rart på hun, og skjønner ikke hva hun snakker om. "Om modelljobben jeg spurte deg om for lenge siden. Du husker tilbake, og ser på Justin. Han snakker med en annen papparzzi , så du får ikke kontakt med han. Du ser på Jay og Sadie som ligger og sover. Du tenker deg litt om før du svarer "Nei, jeg skal oppdra barna mine som en hjemmemor. Jeg skal ikke ha noe modelljobb. Takk, men neitakk". Du ser at damen blir sur. "Neivel, du er uansett ikke pen nok til det", svarer hun surt. Alle de andre papparazziene blir stille og alle ser mot dere. Justin kommer bort og ser sint på damen. Selv han hadde hørt hva hun sa, selv om han var opptatt med sitt.  De andre papparazziene begynner å skrive ned det som nettopp hadde skjedd. "Du sier ikke sånt om kona mi. Hun er pen nok til modell, og hun ville sikkert takket ja om vi ikke hadde viktigere ting å gjøre. Vi må oppdra våre søte barn, og ingen skal si at Ellie ikke er pen nok til det, når hun er det. Hun er pen nok til å gifte seg med Justin Bieber" svarer han. Hun ser teit på han før hun løper nedover korridoren og ut av sykehuset. Alle begynner å spørre om hva Justin syntes om at hun snakket så stygt. Han skal til å svare, da dere hører noen gråtelyder bak dere. Alle snur seg mot Jay og Sadie. Du går bort til dem og løfter de opp. Justin tar fra deg Sadie og tar de med til papparazziene. Papparazziene tar noen bilder før Justin lukker døren. "På tide å dra hjem", smiler han og kysser deg på kinnet. 

-Maja (Er ikke med på bloggen, hun skriver bare historien. Dere finner bloggen hennes her)

    - DATO:
  • 16.09.2011
  • - KLOKKA:
  • 19:25
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 5

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 44

Nå fortsetter vi med fortsettelsen av historien, det er Maja som skriver den! Ikke Malin.

Husker du ikke hva som skjedde i forje del? Les den her

Du tok av deg solbrillene og legger hodet konfortabelt mot vinduet. Det kommer en person som setter seg ved plassen ved siden av deg. Du snur hodet litt nysgjerrig på hvem som setter seg. Du ser ikke ansiktet, men du ser at det er en jente som ligner veldig på Ellie. Du blir lei deg og tenker på Ellie. " Vi tar av om 10 minutter", Sies det over høytalerene. Du begynner å angre litt på reisen. Hva om Ellie blir mer sint om du reiser. Hva med Jay og Sadie? Du visste moren din og moren til Ellie ville passe på de, men det føltes ikke riktig å reise nå. Du følt deg feig som skulle reise vekk fra problemene. Problemer skal fikses, ikke med  å reise vekk fra dem og håpe at det ville gå bra. Du tar på deg solbrillene og reiser deg. Du skal ikke til Chaz og Ryan. Du skal hjem, hjem til familien din, hjem til ungene dine. Når du tenkte på det siste, føltes det litt rart inni deg. Ungene dine. Du har unger. Søte små unger, som er dine, og Ellie sine. Du prøver å løpe gjennom den trange flykorridoren, løper  ut av flyet og løper til bilen din som står parket på parkerinsplassen rett uten for døren. Du setter deg inn i bilen og tar opp telefonen for å ringe til Pattie. "Hei mamma. Jeg reiser ikke alikavel. Jeg har problemer jeg må fikse", sier du og føler deg stolt over deg selv. "Endelig tar du ansvar Justin. Jeg har ventet på denne dagen lenge. Kom til sykehuset med en gang og fiks problemene dine" , sier hun med en stolt stemme. Du legger på og legger telefonen i lommen. Du vrir nøkkelen og motoren starter. 
Du kjører fort men forsiktig gjennom parkeringsplassen og du har sommerfugler i magen. Hva om Ellie vil at du skal reise. Du vil ikke tenke på det. Du skal greie å få hun til å elske deg igjen, om du så må be på dine knær i 6000 år. Du elsker hun veldig høyt. Du tenker litt på det mens du kjører til sykehuset der Ellie , Jay og Sadie er. Du elsker Ellie. Du elsker hun høyere enn du noen gang har elsket noen andre. Du kjenner at dette er jenta som har en stor makt over deg. Hun kan få deg til å gjøre hva som helst, bare det gjør henne glad. Du gleder deg til å komme til sykehuset og kysse Jay og Sadie. Og du gleder deg til å snakke med Ellie. Det eneste som kan gå galt nå, er at hun hiver deg ut av sykehusrommet, sånn som sist.

Du går ut av bilen og småløper inn i sykehuset. "Jeg skal besøke Ellie Bieber" , sier du til damen i resepsjonen. "Rom nummer 148, Mr.Bieber", svarer hun. Du løper gjennom korridorene og leiter etter en dør med nummeret 148 på. Når du endelig finner det stopper du litt. Hva om hun fortsatt er skikkelig sint. Eller bare sint fordi du hadde tenkt å reise. Du trykker ned hondtaket og går sakte inn i rommet. 
I sengen ligger Ellie og sover. Du får et lite Desjavu fra når hun var i koma. Du ser etter Jay og Sadie. De ligger på andre siden av rommet. Du går bort til de og tar de i honden. "Jeg lover dere, pappa skal fikse dette. Vi skal være en lykkelig famile for alltid, når mamma våkner. Da skal vi dra hjem igjen, og være en liten og glad familie, for alltid. Ingen skal krangle mer" , sier du til tvillingene og kysser de på hver sin panne. 
Du går bort til Ellie og setter deg ved sengen. Du tar hun i honden og kniper den forsiktig. Ellie's øyne blir slått opp og honden røsker hun til seg med en gang hun ser at det er du som holdt hun. Hun snur hodet og har et sint ansiktsuttykk. "Ellie. Jeg vet jeg har gjort noe galt. Og jeg vet at du har en god grunn til å være sint på meg. Men hør, jeg elsker deg, av hele mitt hjerte. Jeg skulle egentlig reise til Canada, for å la deg få litt tid, men jeg følte meg feig som skulle til å reise vekk fra problemene. Jeg vil fikse dette. Jeg vil at vi skal være en lykkelig familie. Fansen min betyr ikke noe akkuratt nå" , du følte deg rar når du sa det siste, men det var sant. Ellie, Jay og Sadie var mye viktigere. "Fansen er uansett sur på meg, og jeg har ødelagt alt, og det er min egen feil. Men det er en ting jeg ikke vil ødelegge. Familien min. Deg, Jay og Sadie. Jeg elsker dere, og jeg vil gjøre alt for dere", legger du til. Ellie snudde seg litt og så på deg med tårer i øynene. "Justin....Je..Jeg elsker deg" , stammer hun og slår seg rundt halsen din. Hun gråter inn mot genseren din, og den blir tårevåt , men det bryr du deg ikke om. Du klemmer hardt rundt Ellie og hvisker et unnskyld inn i øret hennes. "Jeg vet det ikke var deg, og jeg vet du var full, men lov meg at du ikke skal gjøre noe lignende igjen", sier Ellie alvorlig mens hun stirrer inn i øynene dine. "Jeg lover" hvisker du, lukker øynene og kysser hun ømt på munnen. Hun gjengjelder kysset og legger hendene rundt deg. Plutselig hører dere blits og mange folk som snakker utenfor døren. Begge to ser mot døren. Den er vidåpen og utenfor står......

-Skrevet av Maja (Hun er ikke med på bloggen, hun skriver bare historien)

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 43

Hun trengte sikkert bare litt tid, noe du skulle gi henne. Du hadde dratt hjem og satt nå i sofaen og så på tv. Det var ingenting som var interessant å se på, men hva skulle du gjøre? Spille edderkabal og sjakk på nettet? Du var alene, fordi alle de andre hadde dratt til sykehuset for å besøke Ellie. Du følte heller ikke for å gå ut, så du ble inne. Hvis du gikk gjennom kanallisten på tv'en så fant du helt sikkert ett eller annet du kunne se på. 

Du kom over en nyhetskanal hvor du så og hørte navnet ditt. "Tenåringsstjernen Justin Bieber har ødelagt alt, sier kilden. Han mister fans, han mister venner og holder nå på å miste kona si. Han lyver for fansen sin, som sier de har fått nok av all lyvingen. I begynnelsen av karrieren sin sa han at fansen var hans andre familie og at han alltid kom til å si sannheten, men ting har visst forandret se-" du slo av. Du orket ikke høre på det. 

Du gikk ut av stuen, ned den hvite trappen med lilla tepper og inn på soverommet. Du så deg rundt, bildet over sengen av deg og Ellie, klærne hennes, sengen.. Alt minnet deg om henne. Hele huset minnet deg om henne. Du kunne ikke bli her, du skulle gi henne tid, og hvis alt minnet deg om henne ville du ikke klart deg og ville dratt rett tilbake til sykehuset. Det kunne ikke skje, du måtte ikke besøke henne for tidlig, da visste du at det aldri kom til å bli bra igjen. Så for å gi henne tid, måtte du reise bort. Du gikk bort til skapet, fant fram en bag og begynte å pakke.

Du sto i stuen med baggen i ene armen og telefonen i den andre. "Hei mamma. Ehm, jeg reiser bort en stund. Jeg må bare bort her ifra for å gi henne litt tid. Ok?" sa du. "Ja, hvor skal du dra?" spurte hun. "Tror jeg drar til Canada, besøker Chaz, Ryan og familien der oppe. Håper det er ok" spurte du og håpet på at hun kom til å si ja. "Ja, ok. Vi ringer deg hvis det skjer noe og jeg sier ifra når Ellie får dra hjem igjen. Kos deg da!" sa hun og la på. Du sto midt på gulvet og bare så ut i luften. Skulle du dra? Eller skulle du bli her? Hvem skulle passe Jay og Sadie? Foreldrene dine? Hun sa det var ok.. 

Du bestemte deg for å dra. Du måtte bort, så du gikk ut i bilen, startet den og kjørte til flyplassen. Du prøvde å ikke få så mye oppmerksomhet, du hadde på deg en stor hettegenser, caps, joggebukse og vans sko. Du hadde hette på hodet og solbriller, for at folk ikke skulle kjenne deg igjen. Og det funket, heldigvis. Nå satt du på flyet, og du kjente frihetsfølelsen over hele kroppen. Du skulle bort fra Atlanta, bort fra alt stresset og alt maset du måtte ha taklet de siste ukene. Du håpte bare at på den tiden du kom til å vere borte, ville få Ellie til å savne deg, og du håpet at hun ville ha deg tilbake når du kom hjem. 

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 42

1 1/2 uke senere..

Klokken var 16:35 og alle de andre var hjemme, mens du satt ved siden av Ellie. De andre hadde dratt hjem de siste dagene, men du hadde vert her på sykehuset hele tiden. Du ville ikke forlate sykehuset før du kunne ta med deg Ellie hjem igjen. Du satt å så på henne og lekte med det brune lange håret hennes. "Kan du ikke våkne snart?" mumlet du. "Jeg savner å høre stemmen din" la du til. Det eneste du ville akkurat nå var at hun skulle våkne. Du følte du hadde ventet i en eeevighet, selv om det bare hadde gått 1 1/2 uke. Du brydde deg ikke om noen andre, bare henne. Hun var alt for deg. Du hadde et bilde i hodet der hun våknet, så at du satt der, for å så gi deg et smil. Men sånn ble det ikke..

Hånden hennes bevegde seg. Hun vridde litt på hodet sitt, så gikk øynene opp. Jeg tror det var veldig lyst for henne for hun myste med øynene. Så så hun bort på deg.. "GÅ UT!" ropte hun. Jeg kjipte meg.. Det var ikke sånn det skulle bli. "Hva? Jeg vil være her med deg. Jeg er kjempe glad for at du er våken!" sa du. "Alt dette er DIN feil! GÅ UT! Jeg vil ikke ha deg her. Jeg vil ikke se deg. Ring mamma" sa hun og snudde seg bort. Du var sjokkert. Du viste det var din feil, du viste at du hadde gjort alt dette, du viste at hun var sur på deg, men du ble fortsatt sjokkert. Du viste ikke helt hvorfor, kansje bildet du hadde i hodet? Men du gjorde som hun sa.. Du gikk ut og ringte moren hennes og sa hun var våken. 

Du gikk ut av døren, ut på parkeringsplassen, og fikk flashback fra da du og Ellie sprang rundt utenfor sykehuset på Bahamas. Det regnet og dere sprang rundt som noen små unger.. Du smilte litt for deg selv, men smilet forsvant fort. Hva skulle du gjøre? Du så ingen fremtid uten Ellie.. Du hadde alt en tenåring kunne drømme om, penger, berømmelse.. Men du manglet en ting, en ting du aldri kom til å få tilbake. Eller, sånn som det så ut nå, kom du aldri til å få det tilbake. Det var nemlig kjærlighet. Den personen som betydde mest for deg ville ikke se deg. Du hatet livet ditt. Du hadde ingenting å leve for.. Alt falt sammen. 

Sorry for kort del.. Kommer kanske (!) en del til senere idag

-Malin

    - DATO:
  • 29.08.2011
  • - KLOKKA:
  • 13:05
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 8

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 41

"Jeg hørte du var på sykehuset. Går det bra med deg?!" sa Selena. "Gå ut!" sa du og ble med henne ut i gangen. "Det er Ellie, det er ikke meg. Dra! Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre, du har ødelagt nok allerede" sa du. "Hva mener du?" spurte hun litt forvirret. "Jeg trodde alt var bra mellom oss" la hun til. "Oss? Det er ikke noe oss. Det har aldri vert noe 'oss'. Jeg vil ikke være med på det mer. Nå må du gå, hade!" sa du og skubbet henne forsiktig mot utgangen. Hun sto å stirret på deg i noen sekunder før hun plutselig ropte til deg. "HVA? Er det på grunn av Ellie? Kan du ikke gjøre noe for deg selv, for en gangs skyld? Må du alltid gjøre som hun sier?!" Hun virket litt sur, sikkert på grunn av at hun ikke kom til å få all den oppmerksomheten hun trodde hun kom til å få. "Bare gå!" ropte du tilbake, og hun gikk. 

Etter noen minutter gikk du inn igjen på rommet, og alle stirret på deg. "Hva?" spurte du. "Hva var all ropingen? Hva skjer?" spurte Pattie. Du hadde ikke fortalt henne det.. Hun viste ikke at du holdt på med Selena på grunn av dette PR-stuntet. Hva skulle du si? "Det var ingenting" smilte du og gikk å satt deg på en av stolene. Du var supertrøtt, siden du ikke hadde sovet på lenge. Øynene dine lukket seg og du sovnet. 

"Justin. Juustin" hørte du noen si. Du åpnet øynene og så Pattie ved siden av deg. "Hva er det? Har hun våknet?!" spurte du i panikk. "Nei, jeg bare lurte på om du ville ha litt mat" sa hun. "Hva er klokken?" Den er halv 12. Du har sovet siden 5-6 tiden i går kveld" lo hun. Du var forvirret. Hadde jeg sovet så lenge? "Ehm... Ja" sa du. "Ok, vi kommer tilbake snart" sa hun og gikk ut sammen med Jeremy. Nå så du Jess, Chris, Sadie, Jay, Jaxon og Jazmyn også. Når kom de? "Hei, Justin!" sa Jazmyn og løp bort til deg og ga deg en klem. "Hei Jazzyy" smilte du. Det var lenge siden du hadde sett tvillingene, så du gikk bort til dem og kysset dem begge i pannen. 

Du satt på rommet resten av dagen. Du koste med tvillingene, lekte med Jaxon og Jazmyn og snakket med de andre. Samtidig var spørsmålet du tenkte mest på 'Når kom Ellie til å våkne?'. Men du prøvde å ta en dag av gangen og håpe på det beste.

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 40

Nå viste du de var på vei. Du gledet deg til å bare gi en eller annen en klem og si skikkelig unnskyld til moren og faren din. Du fikk vondt inni deg med tanke på hvor mye det du sa hadde såret dem. Du angret utrolig mye, og nå måtte du bare vise det. Og det kunne du gjøre med en gang, for nå kom de inn døren. "Hei! Hva har skjedd?!" sa Pattie i panikk. "Det har vert en ulykke.." sa du. "Hva mener du? Hva mente du med at hun var i koma?" spurte hun. Du flyttet deg til siden, og der lå hun. Helt stille på sengen. "Hva skjedde?! Kommer hun til å bli bra igjen?" sa Pattie og løp bort til sengen, etterfulgt av Jeremy og moren hennes. Chris og Jess var ikke med.. De måtte sikkert bli igjen på sykehuset og passe på Jazmyn, Jaxon og tvillingene. Du håpte det ikke ble for mye for dem, samtidig som du var utrolig glad for at de andre var her. "Jeg vet ikke akkurat hva som skjedde. Når jeg kom frem lå hun på bakken, helt livløs. Så kom ambulansen, de kjørte henne hit og nå har de stabilisert henne. Men hun er i koma og de vet ikke når hun kommer til å våkne opp. Mer vet jeg ikke" sa du og kjente tårene presse på igjen. Du prøvde å holde de tilbake, men du klarte det ikke lenge. Du brøt ut i gråt og Pattie ga deg en stor klem. Nå hadde du sjangsen. 

"Unnskyld mamma. Jeg mente ingenting av det jeg sa! Jeg vet ikke hvorfor jeg sa det, det bare kom ut. Jeg er virkelig lei meg" Du så på henne, og du så at hun fortsatt var litt sint og såret for det du sa tidligere. Men nå smilte hun ihvertfall. "Jeg godtar unnskyldningen. Du hadde vel bare en dårlig dag" sa hun og holdt rundt deg. "Jeg går og snakker med legen" sa Jeremy og gikk ut sammen med Ellie's mor. Du og Pattie satt dere ned på stolene ved siden av sengen og bare så på henne. 

"Jeg håper hun våkner snart" mumlet du. "Ja, jeg også. Men hva skjedde egentlig? Vi hørte ikke mer fra henne etter at hun dro fra sykehuset og skulle finne deg" spurte Pattie. Du ville ikke si det, du angret sann og alt du følte var skam og skyld. Du viste det du gjorde var galt, du ville ikke høre det fra noen andre. Du ville ordne opp i dette sammen med Ellie, alene. Men du måtte vel si det.. 

"Dette er vanskelig å si... Og jeg angrer veldig på det jeg gjorde. Men jeg gjorde noe som gjorde at hun kansje aldri vil se meg igjen, hun hater meg" sa du og kjente at tårene rant nedover kinnene dine. "Du husker jeg fortalte deg om det Ryan gjorde mot henne?" la du til og så ned mot gulvet. "Ja?" sa Pattie og rynket pannen. "Jeg..... Når hun kom hjem var jeg ikke meg selv. Jeg gjorde noe jeg aldri skulle gjort. Jeg hadde aldri såret henne med vilje, det vet du vel?" spurte du og så opp på henne. "Ja, du elsker henne. Jeg vet du aldri ville såret henne med vilje og det med Selena var vel bare en feil, som du aldri kommer til å gjøre igjen" sa hun og smilte et halvhjertig smil til deg. "Ja, jeg elsker henne. Av hele mitt hjerte, hun er hjertet mitt. Men det jeg gjorde... Jeg har ødelagt alt" sa du og la ansiktet ditt i hendene. "Hva mener du med at du har ødelagt alt? Dette med Selena kan vi snakke om" sa Pattie og virket litt forvirret. "Jeg.. Det som Ryan gjorde.. Jeg prøvde å gjøre det samme. Jeg voldtok henne nesten!" sa du. Du hatet det ordet. Du og voldtok hører ikke sammen. "Hva?!" sa Pattie og var fullstendig sjokkert. "Nå hater hun meg.. Hun dro fra huset, tok bilen og kjørte bort. Jeg fulgte etter henne, og når jeg kom frem til bilen hennes så lå hun der... Helt livløs. Jeg ville bare forklare.. Det var derfor jeg fulgte etter henne. Jeg hater meg selv for dette... Virkelig"...

Du kunne nesten se at Pattie's kjeve falt ned i gulvet, så sjokkert var hun. Og du klandret henne ikke. Det var forferdelig, og du selv kunne heller ikke forstå at du kunne gjøre noe sånt. Plutselig ble døren åpnet og begge snudde seg. "Hva gjør du her?!" sa du...

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 39

Du hadde vert ute på gangen og ventet en god stund nå, og du begynte å bli veldig bekymret for hva det var som tok så lang tid. Plutselig ble døren åpnet og legen kom ut. "Mr. Bieber?" Du hoppet opp av stolen og gikk rett bort til ham. "Ja? Hva skjer? Hva tok så lang tid? Er hun ok?" sa du. "Vi har stabilisert henne. Men hun er i koma og må ha hjelp til å puste. Vil du gå inn til henne?" sa legen. Du ble lettet. Du hadde ikke mistet henne, hun var her fortsatt. Og nå ventet du bare på at hun skulle våkne. Du skulle bli her helt til da, uansett om det tok dager, uker. Måneder. Du ville ikke forlate henne. 

Du gikk inn, og synet av henne sjokkerte deg. Du fikk flashback fra første gang du så henne. Da hun hadde kutt, sår og blåmerker over hele kroppen etter at Ryan skadet henne. Da du fant henne på veien etter at du, uten med vilje, sprutet vann på henne. Du husker hvor redd hun var ham, hvor mye hun hatet ham og hun ville ikke se ham igjen. Og nå hadde du gjort det samme mot henne. Vil hun aldri se deg igjen? Hva vil hun gjøre og si når hun våkner og ser at du er der? 

Du gikk bort til sengen og satt deg ned på den hvite stolen som sto vedsiden av. Du hadde ikke tenkt på de andre før nå, kansje du burde ringe dem og si at dere var her. Og si hva som hadde skjedd? Du skulle gjøre det, men du trengte litt tid sammen med henne først. Du hadde vondt i hodet av alle tankene, følelsene og synet som slo deg i ansiktet når du gikk inn døren. Du måtte få det ut, på en eller annen måte. 

"Ellie.. Jeg vet du sannsynligvis ikke kan høre dette. Men alt jeg kommer til å si nå kommer rett fra hjertet og jeg mener alt. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte, og ville ALDRI såret deg med vilje. Jeg trodde ikke dette med Selena skulle lage så mye problemer, og jeg er lei meg for at jeg løy til deg. Jeg skal aldri lyve til deg igjen, jeg lover. Jeg skal ikke ha noe med Selena å gjøre, hun lager bare mer problemer mellom oss. Jeg skal være her for deg, Sadie, Jay og resten av familien. Jeg skal ikke gjøre noe som risikerer forholdet vårt. Jeg vil aldri miste deg. Ellie, vær så snill å våkn opp" sa du gråtende. 

Etter noen minutter følte du deg litt bedre, du hadde fått sagt det du ville si og du hadde ikke så vondt i hodet lenger. Du hadde også fått den tiden du trengte alene med Ellie. Så kansje det var på tide å ringe de andre? Du tok opp mobilen, skrev inn nummeret og ringte. "Hei, pappa. Jeg vil først si at jeg er utrolig lei meg for hva jeg sa. Jeg mente ingenting av det. Jeg er glad i dere begge! Unnskyld" sa du. "Det er okey, vi er glade i deg også! Kom hjem, så kan vi snakke mer om det" sa han. "Ehm, jeg kan ikke" sa du, og fikk tårer i øynene. "Hvorfor ikke? Hvor er du?" spurte han. "Jeg er på sykehuset. Ellie........ hun er i koma" du begynte å gråte. "Er hun? Hva har skjedd?! Vi kommer med en gang!" sa Jeremy og la på...

Litt dårlig del.. Men er litt kjedelig nå når Ellie er i koma. hehe

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 38

Fortsettelse på The Atlanta Hood! Mange som ville jeg skulle skrive fortsettelse, så da gjør jeg det. Det er fortsatt fra Justin's synspunkt. 

Du løp bort til henne mens tårene dine rant nedover kinnene dine. Det var blod over alt, i ansiktet hennes, armene hennes. Hun pustet ikke, og du fikk panikk. Du skrek rundt deg "GJØR NOE DA!". Men det var ingenting de kunne gjøre annet enn å vente på ambulansen. Du følte skam, skyld og ikke minst bekymring. Du kunne ikke miste henne. Hun var alt for deg, men det verste var at noe som dette måtte skje for at du skulle innse det. Hvorfor var du så jævlig dum at du startet dette med Selena? Hun betyr ingenting. Berømmelsen betyr ingenting. Pengene betyr ingenting. Det eneste som betyr noe var familien. Ellie, Sadie, Jay, og alle de andre. Og alt det du sa til moren og faren din.. Du angret. Kansje det var Selena som gjorde dette mot deg. Du viste ikke hva det var, men fra nå av skulle du ikke ha noe med Selena å gjøre. Det hadde du bestemt deg for, og det var kansje det beste. 

Etter noen minutter kom ambulansen. Alt skjedde så fort, hun hadde ikke puls og tilstanden hennes var alvorlig. Det var det eneste du fikk med deg på vei inn i ambulansen og på vei mot sykehuset. De hadde prøvd flere ganger i ambulansen å få liv i henne, men det funket ikke. Du kjente at øynene dine brant og svei av alle tårene. Det var som om hjertet ditt ble revet ut av brystet. Alt dette var din feil. Bare din feil. Hun lå der helt bevistløs, hun pustet ikke, hun hadde ikke hjerterytme. Tiden gikk og det var snart over. De kunne ikke gjøre noe mer, de ga snart opp. De mente det ikke var sjangs. Hun var borte.

Du la ansiktet ditt i hendene og brøt ut i gråt. Du tenkte på alt fra himmel og jord. Om barna, kjendisstatusen din, om hvordan du skulle klare deg. Resten av familien. Hvordan skulle du ta vare på Sadie og Jay? Du var artist, verdens største tenåringstjerne. Du jobbet mye, og selv om du ville tilbringe tid sammen med dem, var det ikke alltid du kunne. Hvordan skulle de klare seg? Vokse opp uten mor må være helt jævlig. De kommer ikke til å få kjenne sin egen mor? Ellie får ikke sett dem vokse opp. Alt gikk i nedover bakke. Livet ditt var helt på bunn akkurat nå. Ellie var den som holdt deg oppe. Som alltid sa de rette ordene. Vi passet på hverandre, og nå hadde du ødelagt alt på grunn av et dumt PR stunt. Så ble tankene dine avbrutt av en lyd. En slags pipe lyd, og du så opp og lurte på hva det var. 

"Hva skjer?" spurte du. "Hun er i live! Vi har fått hjertepuls!" sa de. Omg tenkte du. Hvordan var det mulig? De hadde prøvd flere ganger å få liv i henne, men ingenting funket. Og nå plutselig startet hjertet å slå igjen? Du kunne ikke tro det. "Vi har hjerterytme, men hun er fortsatt bevistløs og er trolig i koma. Vi finner ut mer info senere" sa han ene mannen. 

Da vi kom frem til sykehuset løp de nesten med henne. Alt gikk så fort her også, men du forsto det. Et liv var i fare, og de måtte gjøre noe raskt. Du løp etter dem og prøvde å holde følge. De tok henne med inn på et rom som var fullt med maskiner og apperater. Du viste ikke hva halvparten av dette var engang.. "Unnskyld, men du må vente utenfor" sa en av sykepleierne og tok meg med ut, stengte døren og sa jeg måtte bli her inntil videre. Du sto i gangen og viste ingenting. Hva skjedde? Kom hun til å bli bra igjen? Hvordan skjedde dette? Krasjet hun? Hva er grunnen til at hun er skadet? Du sto igjen med så mange spørsmål at du ikke viste hva du skulle spørre om først. Du gikk bort til en av sykepleierne og spurte om hva som skjedde, men hun sa bare at hun ikke viste noe som helst. Og at jeg bare måtte vente. 

Du ventet, ventet, ventet og ventet. Det føltes som en evighet. Du viste ikke hvor du skulle gjøre av deg. Du ville gjøre noe, du ville hjelpe, men det var ingenting du kunne gjøre....

Blir ikke så lange deler som det var. Blir heller litt korte og flere deler fremover! Var faktisk litt gøy å skrive fortsettelse. Haha. Håper dere likte det da, og at det ikke var helt rævva. 

-Malin

Fortsettelse på historien?

Tumblr_lp37x7psmh1qet1yko1_500_large
♥

Vi har fått mange kommentarer om at historien ikke kan ende sånn osv.. Så hvis dere virkelig vil, så kan jeg (Malin) skrive fortsettelse. Jeg kan ikke love dere at det blir så jævlig bra, for jeg har aldri skrevet en sånn historie før. Men jeg skal prøve så godt jeg kan! Kommer and på hvor mange som vil jeg skal gjøre det. Hvis det bare er noen få, så blir det ikke. Så er bare å kommentere hvis DU vil jeg skal skrive fortsettelse!

Skal jeg skrive fortsettelse eller ikke? 

-Malin

Bieberlovestory Sesong 2: The Atlanta Hood - Alle delene

Part 1; http://jdbnorge.blogg.no/1308920259_bieberlovestory_the_a.html

Part 2; http://jdbnorge.blogg.no/1309189320_bieberlovestory_the_a.html

Part 3; http://jdbnorge.blogg.no/1309289610_part_3_the_atlanta_ho.html

Part 4; http://jdbnorge.blogg.no/1309356239_bieberlovestory_the_a.html

Part 5; http://jdbnorge.blogg.no/1309455258_bieberlovestory_the_a.html

Part 6; http://jdbnorge.blogg.no/1309531800_bieberlovestory_the_a.html

Part 7; http://jdbnorge.blogg.no/1309609989_bieberlovestory_the_a.html

Part 8; http://jdbnorge.blogg.no/1309620303_bieberlovestory_the_a.html

Part 9; http://jdbnorge.blogg.no/1309694716_bieberlovestory_the_a.html

Part 10; http://jdbnorge.blogg.no/1309892187_bieberlovestory_the_a.html

Part 11; http://jdbnorge.blogg.no/1309984343_bieberlovestory_the_a.html

Part 12; http://jdbnorge.blogg.no/1310068905_bieberlovestory_the_a.html

Part 13; http://jdbnorge.blogg.no/1310224121_bieberlovestory_the_a.html

Part 14; http://jdbnorge.blogg.no/1310495711_bieberlovestory_the_a.html

Part 15; http://jdbnorge.blogg.no/1310585300_4_siste_avsnitt.html

Part 16; http://jdbnorge.blogg.no/1310628698_bieberlovestory_the_a.html

Part 17; http://jdbnorge.blogg.no/1310750127_bieberlovestory_the_a.html

Part 18; http://jdbnorge.blogg.no/1310846755_bieberlovestory_the_a.html

Part 19; http://jdbnorge.blogg.no/1310898783_bieberlovestory_the_a.html

Part 20; http://jdbnorge.blogg.no/1310911883_bieberlovestory_the_a.html

Part 21; http://jdbnorge.blogg.no/1310921553_bieberlovestory_the_a.html

Part 22; http://jdbnorge.blogg.no/1310917687_bieberlovestory_the_a.html

Part 23; http://jdbnorge.blogg.no/1311019865_bieberlovestory_the_a.html

Part 24; http://jdbnorge.blogg.no/1311030283_19jul2011.html

Part 25; http://jdbnorge.blogg.no/1311273015_bieberlovestory_the_a.html

Part 26; http://jdbnorge.blogg.no/1311281174_bieberlovestory_the_a.html

Part 27; http://jdbnorge.blogg.no/1311504321_the_atlanta_hooddel_2.html

Part 28; http://jdbnorge.blogg.no/1311683102_bieberlovestory_the_a.html

Part 29; http://jdbnorge.blogg.no/1312119209_bieberlovestory_the_a.html

Part 30; http://jdbnorge.blogg.no/1312143326_bieberlovestory_the_a.html

Part 31; http://jdbnorge.blogg.no/1312572066_bieberlovestory_the_a.html

Part 32; http://jdbnorge.blogg.no/1312670361_bieberlovestorythe_at.html

Part 33; http://jdbnorge.blogg.no/1312832830_bieberlovestory_the_a.html

Part 34; http://jdbnorge.blogg.no/1312919567_bieberlovestory_the_a.html

Part 35; http://jdbnorge.blogg.no/1313157755_bieberlovestory_the_a.html

Part 36; http://jdbnorge.blogg.no/1313403738_15aug2011.html

Part 37; http://jdbnorge.blogg.no/1313436150_bieberlovestory_the_a.html

Part 38; http://jdbnorge.blogg.no/1313582486_bieberlovestory_the_a.html

Part 39; http://jdbnorge.blogg.no/1313666479_bieberlovestory_the_a.html

Part 40; http://jdbnorge.blogg.no/1313750548_bieberlovestory_the_a.html

Part 41; http://jdbnorge.blogg.no/1314353179_bieberlovestory_the_a.html

Part 42; http://jdbnorge.blogg.no/1314615915_bieberlovestory_the_a.html

Part 43; http://jdbnorge.blogg.no/1314643206_bieberlovestory_the_a.html

Part 44; http://jdbnorge.blogg.no/1316111077_bieberlovestory_the_a.html

Part 45; http://jdbnorge.blogg.no/1316193906_bieberlovestory_the_a.html

Part 46; http://jdbnorge.blogg.no/1316257437_bieberlovestory_the_a.html

Part 47; http://jdbnorge.blogg.no/1316370973_bieberlovestory_the_a.html

Part 48; http://jdbnorge.blogg.no/1316370998_bieberlovestory_the_a.html

Part 49; http://jdbnorge.blogg.no/1316525274_bieberlovestory_the_a.html

Part 50; http://jdbnorge.blogg.no/1316705804_bls.html

    - DATO:
  • 16.08.2011
  • - KLOKKA:
  • 14:58
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 8

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 37

Fra Justin's synspunkt

Alt var uskarpt. En veldig rotete og stresset uskarphet. Du vet når du snurrer rundt og rundt og plutselig stopper? Når du får den ubalanserte følelsen og øynene dine prøver å forstå hva du ser.... det var den samme følelsen. Men dobbel så ille. Alkoholen skulle gjøre at du følte deg bedre. Du skulle drikke alt bort og ikke føle deg verre. Men her var du, sinnet kom gjennom kroppen din og hodet var alle andre steder utenom med deg. "Kontroll Justin. Bevis at du fortsatt har det. Bare gjør det. Bevis det. KONTROLL!" ropte stemmen i hodet ditt og la trykk på ordet kontroll. 

"RYANNNN SLUTT!" skrek hun plutselig og skubbet deg, så du datt bakover. Hodet ditt traff gulvet og du lå der og stirret i taket i noen sekunder, så forsvant uskarpheten og du reiste deg opp. Det skjedde så fort. Som om kakket hadde gjort at alkoholen hadde blitt erstattet med fornuft. På samme tid var det noen som knipset fingrene sine foran ansiktet ditt, men så innså du at hun hadde slått deg i ansiktet. Hun hadde fått en kort avstand fra deg og løpt bort til sofaen så raskt hun kunne. Du så ikke bort på henne, men du viste hun gråt i stillhet. Hva gjør du når noen gråter? Spesielt hvis du var grunnen til at den personen gråt? Fordi 'unnskyld' var ikke nok. Ingenting var nok. Det var ingen ord. Ingen i det hele tatt. Ingenting du kunne si eller gjøre for å gjøre alt bedre. Du hadde tatt feil avgjørelser før, men dette? "Hva faen skjedde?" utbrøt du, og så ned på hendene dine i sjokk. Dette var hendene som holdt rundt henne etter hun hadde blit voldt- Du stoppet og svelgte. Du klarte ikke si ordet. Ikke etter at DU prøvde å gjøre akkurat det samme. Hva om hun ikke hadde skubbet deg? Hva hadde skjedd da? Ville du fortsatt gjennom skrikene og gråten hennes? Ville du fortsatt til hun var forslått og blødende? Ville du fortsatt til stemmen i hodet ditt lo av hvor hjelpeløs hun var? Den morsome delen var, at ingen av de delene var kontroll. Det var det motsatte. Du mistet kontrollen med en gang du begynte å drikke, så den var borte før du i det hele tatt fikk bevise at du hadde den. "Jeg mistet kontrollen" mumlet du og svarte deg selv. Du forventet ikke at hun skulle svare, for deg var det bare en samtale mellom deg og sinnet ditt.  "Du er akkurat som ham" forsatte stemmen å si, men du viste du ikke var det. Og tanken av at Ellie tenkte det om deg gjorde deg psykisk syk. Du mente ikke å såre henne. Men ham? Han ville ødelegge henne, bevisst. 

 Du prøvde å stenge minnene ute, men jo mer du prøvde å stenge de ute, jo raskere fant de veien inn i tankene dine. Håndleddene hennes var bundet til sengen, med et grønn farget tau som matchet sengetrekket hun lå vedsiden av. I løpet av sekunder var du ved sengen og løsnet tauene og så armene hennes dette hjelpeløse ned, som om hun ikke hadde følelse i dem. Du dro kroppen hennes opp i fanget ditt,  og holdt rundt henne for å fortelle henne at du var der. Du rynket pannen og bet deg i leppen og husket hvor ubrukelig du følte deg når du satt der og holdt henne i armene dine. Det verste hadde allerede skjedd. Og du failet med å være der. "Jeg mente ikke å gjøre det. Du vet at jeg ikke ville skadet deg med vilje" utbrøt du, mens du hadde et bilde av henne i hodet. Hun lå i armene dine dekket i blod. Litt teit å si det etter det du nettopp prøvde å gjøre, men du var ærlig. Du har aldri ment å faktisk skade henne. Aldri. "Det var alkoholen. Jeg sverger" Øynene dine fylte seg opp, fordi du viste dette var slutten. Det endelige bristepunktet. Når dere kranglet var det noen i hodet ditt som sa at dere kunne snakke om det dagen etter på, men dette..... dette var annerledes. Du hadde mistet henne.

De fleste her i verden er bare blinde for hva de har foran dem. Og vet du hva som er veldig rart? Da klokken treffer 11:11 eller øyeblikket før du blåser ut lysene på en bursdagskake, eller når du ser et stjerneskudd...... Du får et ønske, bare ett. Et ønske hvor du kan ønske deg alt i verden, ikke sant? Vet du hva de fleste gjør? De bruker det opp på ting de tror de trenger. De trenger ikke penger. De trenger ikke berømmelse. De trenger ikke å være noen andre. Det de trenger er å sette pris på det de har. Noe du skulle gjort før, så kansje du ikke hadde vert her og ønsket å gå tilbake til 13 april 2008, morgenen du signerte kontrakt med Def Jam. Hvis du viste det du vet nå, ville du revet arket i to rett foran LA Reid. Ingenting av dette var verdt noe lenger. Folk antok at du hadde det perfekte liv, men det perfekte livet for deg var det livet de hadde. Å oppleve ting en normal person gjør. Som å gå på kjøpesenteret uten å måtte stenge hele senteret. Eller å kjøre på en segway ned gaten uten å bli angrepet. Eller å dra å besøke besteforeldrene dine og tilbringe tid med familien uten å ha en hau med fremmede som venter utenfor. Det er bare dumme små ting. Dumme ting som normale folk tar for gitt. Og hvorfor kunne ikke du ha det sånn? På grunn av de to små stripene av fiber som sitter i halsen din. Derfor. Dette er prisen for å ha talent. Talent som fikk deg til å ville være et null. 

"Ønsker du noen ganger at du aldri hadde møtt meg?" spurte du plutselig, mens en annen tåre trillet ned kinnet ditt. Uansett hva hun sa, så viste du at hun hadde det. Men du er glad for at du møtte henne. Selv etter alt dere har vert gjennom. Du er glad for at du møtte noen som kjente deg bedre enn deg selv. Noen som viste hva du tenkte, uten å måtte se på deg. Din beste venn. Den personen du elsket mer enn noe annet. Mer en berømmelsen, mer enn pengene. Du ville gitt opp livet ditt for henne. Så..... hva holdt du på med? Hvorfor i all verden gikk du rundt med Selena når alt du ville ha var rett foran deg? Hjertet ditt slo raskere og raskere når tankene dine ble sattsammen igjen som et puslespill. Ellie. Hun hadde rett likevell. 

"Uavhengig av alt, du vet at jeg elsker deg av hele mitt hjerte, ikke sant?" mumlet du. Det ene spørsmålet du desperat ville ha et svar på, men hun sa fortsatt ikke et eneste ord. Du så opp, og håpte du fikk se henne inn i øynene så hun kunne se hvor lei deg du var, men hjertet ditt stoppet. Hun strekte en arm mot hustelefonen mens hun så på deg i panikk, noe som ga deg panikk. Uten å engang tenke, prøvde du å stoppe henne i å nå telefonen. Du brydde deg ikke om hvem hun skulle ringe. Hun kunne ringe hvem hun ville, selv om hun ville ringe politiet. Det er ok. Det er det du fortjener. Men før hun gjorde det, ville du ha en sjangse til å forklare alt du hadde tenkt på. Du ville si til henne at hun hadde rett, du hadde feil og at du aldri ville at alt dette skulle skje. Så var telefonen bare hennes. Du var ikke sikker på at å ta på henne for å få tak i den var en god ide eller ikke, men hva annet valg hadde du? "Gi meg telefonen" ropte du og kjempet for å få tak i den. Hun hadde et sterkt grep rundt den og hun kjempet mot deg sterkere enn forventet. "Bare gi meg en sjangse til å forklare!" fikk du ut mellom de tunge åndedragene, men hun sluttet ikke. Hun ble bare sterkere. "Du trenger ikke gjøre dette! Vær så snill. Jeg ber deg, la meg få forklare!" Og så hørte du endelig stemmen hennes. "HOLD KJEFT. BARE HOLD KJEFT. HOLD KJEFT. HOLD KJEFT. HOLD KJEFT" Det var det siste du hørte før alt ble helt svart.

-

"Du vet at du klarer dette" smilte moren din vedsiden av deg. Du kikket bort på henne, så tilbake på folkemengden. De var her for å se deg. Din første konsert på din aller første turnè. En utsolgt konsert. "Jeg vet det" smilte du tilbake. På utsiden var du rolig. Men på innsiden sprengte hjertet ditt praktisk talt snart ut av brystet. Du ville dette mer enn noe annet og å tenke at alt skjedde nå, var en tanke som nesten fikk deg til å gråte. "HARTFORD. ER DERE KLARE?!" ropte Tay James. Folkemengden brøt plutselig ut i et vilt oppstyr mens du strammet borrelåsen på de lilla supraene dine. "Er du klar?" smilte moren din, med tårer i øynene. "Så klar jeg kan bli" gliste du og ga henne en klem. Du lot henne gå, fant veien ned rampen og under scenen og prøvde å håndtere energien som praktisk talt oste fra deg. Alle lysene var av og gulvet over deg ble dekt med røyk. Bare noen sekunder til, det var det. Sekunder. Så var scenen din. Nå ventet du bare på at lyset på maskinen som skulle løfte deg opp skulle bli grønt. "HARTFORD. JEG SA.... ER. DERE . KLARE?" Folkemengden ble helt ville, og skrek høyere enn sist. Så BAM... Lyset ble grønt og du begynte å bevege deg oppover. "Jeg elsker deg Justin" ropte moren din. Du hørte det så vidt på grunn av skrikene, men du snudde deg og klarte å vinke til henne før hun ikke kunne se deg lenger. De grønne laserene gikk tvers gjennom rommet og alt du kunne høre var "Justin, Justin, Justin". Du smilte for deg selv, vel vitende om at dette var øyeblikket du hadde jobbet så hardt for. Mens du sto der ble sølvballen rundt deg løftet opp, som var stikkordet til at Love Me skulle spilles av, men den ville ikke starte. Luften ble fylt med ingenting annet enn stillhet. Du så opp for å se hva som foregikk, så stoppet hjertet ditt. Du så ut på en tom arena. 

En bølge av panikk og forvirring kom over deg. Hvor var alle sammen? De var her nettopp. Du hørte dem skrike navnet ditt. Hvert eneste sete var opptatt, konserten var utsolgt. Tay James snakket nettopp til dem. Øynene dine lette etter ham, men han var ikke der. "Han er ikke her" sa en stemme under deg. Du viste hvem det var, så du så ned i den retningen stemmen kom fra. "Hva mener du med at han ikke er her? Jeg hørte ham, han var her nettopp og snakket med fansen. Hvor ble han av? Og hvo-" Du ble stille når du så Ellie, for hun sto ikke alene. "Han dro. Fansen din også" svarte hun i en kjedelig tone, uten følelser. "De dro? Hvor?" spurte du, men du konsentrerte deg ikke. Fokuset ditt var på de to barna som sto på hver side av henne og så opp på deg. Jenta til venstre, som var helt lik Ellie, følte seg truet så hun tok tak i Ellie's bein og gjemte ansiktet sitt. Gutten fortsatte å stirre opp på deg med et trist ansikt. Jo mer du stirret, jo mer freaka du ut fordi det var som å se på deg selv. Samme nese, samme hår og han hadde til og med på seg små lilla supra sko. "Vis pappa plakaten du lagde Jay" foreslo Ellie og skjøv ham litt frem. Du merket ikke en gang at han holdt noe før han holdt det opp. "Les det Sadie" smilte Ellie til henne, så så hun opp på deg og smilet forsvant. Den lille jenta nølte og ville bli ved Ellie's ben, men til slutt, lente hun seg fremover og leste det som sto på plakaten. "Bieber's #1 fans! Vi elsker deg pappa" leste hun høyt, med den lilla søte stemmen hennes. Hun så på deg, men ansiktet hennes var trist. 

"Ok. På tide å gå nå. Kom igjen" sa Ellie plutselig, og fulgte barna til midtgangen. På tide å gå? Hva snakket hun om? "Vent. Hva mener du med at det er på tide å gå?" sa du i panikk. Du hadde ingen anelse om hva som foregikk, hun kunne ikke gå. Du måtte ha svar. "Åh ja, det er en ting til" svarte hun, fortsatt i den samme kjedelige tonen. Hun så bort på barna og nikket, så så de opp på deg. Sadie holdt i en side av plakaten, og Jay i den andre, så rev de det i to. Du svelget. Hvorfor rev de den i to? Hva skjedde? "Si hadet til pappa. Det er siste gangen dere kommer til å se ham" sa hun, men ingen av dem sa hadet. Alle snudde seg og gikk mot utgangen, hånd i hånd, og forlot den ødelagde plakaten på gulvet. "VENT. HVOR SKAL DERE?" ropte du desperat. "Hvor alle andre dro Justin... bort fra deg" svarte hun ved utgangen. "VENT. DU KAN IKKE DRA. STOPP. VÆR SÅ SNILL" skrek du, med en klump i halsen. "Du har bare deg selv å klandre. Du gjorde dette" så forsvant de. "VÆR SÅ SNILL" gråt du. Men det var ingen vits, de var borte. 

"Mamma, hva skal jeg gjøre?" sa du i panikk og så deg rundt, hun var ikke der. "Mamma?" Du var alene. Det var ikke sånn det skulle skje. Tusen av fans skulle forlate arenaet etter å ha opplevd den beste kvelden i livene deres, de skulle ikke ende sånn som dette. "MAMMAAAAA" skrek du i frustrasjon med tårer som trillet nedpver kinnene dine. Du viste hun ikke kom til å svare, med det var det som såret deg mest. Der var ingen. Du så ut i arenaen og så uendelig med tomme seter. De faktum at tusen av dem var tomme betydde ingenting. Tusen fans betyr ingenting nå når du har mistet de tre personene som var dine aller største fans. I sinne rev du av deg hodemikrofonen og kastet den i gulvet. Hvis dette var prisen for å miste familien din, så glem det. Glem det. "Hadet" sa en stemme høyt, men forsiktet ved utgangen. Det fikk deg til å hoppe fordi du trodde du var alene, men stemmen fylte hjertet ditt fordi du viste hvem det var. "Mamma, vent" hulket du. "Jeg elsker deg Justin" svarte hun i en kjedelig seriøst tone, veldig annerledes enn den stolte tonen hun hadde tidligere. Hvorfor fortsatte folk å si det? Hvorfor fortsatte de å si at de elsket deg, og så dra? Hvis de elsket deg hadde de blitt. De hadde blitt her hvor du er. "Jeg trenger deg mamma, ikke dra" hvisket du gjennom tårene dine. Du trodde ikke hun hadde hørt det du sa, men hun stoppet og snudde seg rett før hun skulle til å gå ut utgangen. "Du vet aldri hva du har, før du mister det" svarte hun og tok en siste kikk på deg. Det var en løgn. Ikke bare for deg, men for de fleste. Sannheten er at alle vet hva de har, de tror bare ikke at de vil miste det. Men Never say never ikke sant? Fordi du hadde nettopp mistet alt. "NEI MAMMA. VÆR SÅ SNILL!" sa du i panikk, og fulgte etter henne. Du var ikke klar for å miste de som var der for deg, uansett hva. Hun lukket døren, og alle lysene ble slått av, og du snublet fordi du ikke så hvor du gikk. Du traff bakken hardt, du slo hodet ditt i noe, og alt ble svart. 

-

En bølge av smerte kom gjennom hodet ditt mens du kom til deg selv igjen, og tvang deg til å slippe ut et stønn. Du kunne føle blodet rant ned på siden av hodet ditt og ned på kinnet ditt. Du ble irritert for det var sikkert i håret og gjorde det flatt og stygt. Etter du klarte å åpne øynene, fordi de føltes så tunge, var det første du så en uskarp figur. Du så et langt brunt hår, så du viste hvem det var. "Ellie?" ropte du, men hun kom aldri bort til deg. Du var ikke på konsert, du var i din egen stue. Hva foregikk? Smerten ble verre når du reiste deg opp og du vred deg i smerte. "Jeg håper det gjør vondt" mumlet hun, uten følelser i stemmen. Når hun sa det, innså du hvorfor hun ikke kom bort til deg. På grunn av det du gjorde. Eller, det du prøvde å gjøre. Hun bevegde seg mot døren, og du fikk panikk. Du hadde ikke fått sjangsen til å forklare alt ennå. "Ellie, vent" ropte du, men hun ignorerte deg. Du kom aldri til å la henne gå uten å fått sjangsen til å forklare først, så med mye kamp kom du deg opp og fulgte etter henne.

Du skammet deg når hun begynte å løpe raskere, hvordan kunne hun være så  redd deg? Det var da intensiteten av hva du prøvde å gjøre virkelig slo deg. Du klandret henne ikke for å ikke ville være nær deg. Hun satt seg inn i en bil, som gjorde det litt forvirret i begynnelsen fordi du ikke viste hvem det var sin, men det sto 'BREEZY' på skiltet, så det gjorde det tydelig at det var Chris sin. Du hadde så mye panikk at du mistet bil nøklene dine flere gangen før du endelig fikk nøklene i tenningen. Du måtte følge etter henne. Innen du hadde startet bilen, hadde hun allerede komt ut av portet og kjørte på noen paparazzier på veien. Du trodde de ville hassle deg etter det, men du tok feil. 

"Justin, hvordan er Selena?" 
"Justin, Justin,  en kilde har sagt at Ellie er bipolar. Er det sant?" 
"Justin, her borte. Skal du skille deg?"
"Justin, hvem får eneansvaret for barna når dere har skilt dere?"  

Justin der, og Justin her. Som igler, de prøver å suge enhver mulig informasjon ut av deg. Når skulle de innse at det de gjorde ikke var ok? Du burde vere vant til det nå, men den siste kommentaren plaget deg virkelig. Hvem får eneansvaret for barna? Du hadde ikke engang hatt sjangsen til å tenke på dem, du forsto bare hvorfor Ellie ikke ville se deg. Men hva om hun har bestemt seg og ikke vil ha deg nær dem? Alt dette, bare fordi du ville ha mer penger og mer berømmelse. Så mye for kontroll. "FLYTT DEREEE" sa du. De flyttet seg og forsto at noe var galt, men de fortsatte å ta bilder mens du gasset på. Du tok igjen bilen hennes og sørget for at du var like bak. Akkurat langt nok bak til at hun ikke så at det var deg så hun fikk panikk og følte behov til å kjøre raskere. Du hadde ingen anelse om hvor hun skulle, men uansett hvor det var, så måtte du være den første personen som kom bort til henen etter hun hadde gått ut av bilen. Hun ville ikke se deg, men du måtte prøve. 

Du slo i rattet av sinne etter at et av lysene ble rødt, rett etter hun hadde kjørt forbi og tvang deg til å stoppe. Når du er i et rush, hvorfor er det mange flere ting som bestemmer seg for å komme i veien? Du tråkket på pedalen når lyset ble grønt og kjørte i samme retning som henne. Akkurat når du har kommet forbi en 'sperring' kommer en annen i veien. Det var en bil gå, rett rundt hjørnet. Hvorfor er det alltid problemer på de travleste veiene? Typisk. Hun kunne ikke kommet langt, hun var trolig i bilkøen. Du kunne ikke kjøre frem til henne, det eneste alternativet var å gå. Kansje hvis du var inne i bilen med henne, kom hun til å høre på deg. Så uten å tenke hoppet du ut av bilen. Det var galskap. Men samma det. Du brydde deg ikke om det, du brydde ikke om at folk ville se på deg som en galning, alt du brydde deg om var Ellie. Du gikk på fortauet og lette etter bilen hennes. Men selv etter at du hadde gått et stykke, fant du ikke bilen. Selfølgelig glemte du at du ikke ble sett på som en normal person, så folk ropte ut av vinduene sine etter de så at du var Justin Bieber, men du stoppet ikke for dem. Du var 100% sikker på at hun kjørte denne veien, så hvor var hun? Du så opp en gang til og var klar til å snu, men så så du et skilt det sto 'BR33ZY' på. Lettelse oversvømte deg når du løp mot bilen hennes, vitende om at du fortsatt hadde en sjanse til å snakke med henne. 

Når du kom nærmere , oppdaget du en liten folkemengde vedsiden av bilen hennes. Kan hun ikke gå noen steder uten å bli forfulgt bare fordi hun er gift med deg? "Ok, hun er kona mi. La henne være ifre-" Du ble avbrutt av ansikts uttrykkene deres. "Justin, det har skjedd -" sa en fremmed. Du så bak henne og så en kropp som lå på bakken... Nei........

Dette var siste del! Nå døde altså Ellie....

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 36

Var noen som lurte på hva bipolar var. Så bipolar er en psykiatrisk diagnose som beskriver en gruppe stemningslidelser definert ved tilstedeværelsen av en eller flere episoder med unormalt forhøyet energinivå og stemningsleie, og en eller flere depressive episoder. 

Du gikk bort fra hjørnet av veggen du hadde lent deg mot, og forsto ikke helt hva han mente med det han nettopp sa. Han tror du er bipolar fordi han tok en dum avgjørelse og fordi du reagerte på det? Det er urettferdig. Du hadde humørsvingninger fordi du, for ikke så lenge siden, fødde to barn. Så han kan ikke legge skylden på deg. Det er hans feil også. Kansje du kunne håndtert noen situasjoner annerledes av og til, men han er den som bestemte seg for å lyve. Og alle vet at sannheten kommer ut til slutt og han hadde jo ingenting å miste. Siden han ser på deg og tvillingene som 'ingenting'. 

"Ellie?" sa han høyt, som fikk deg til å blinke flere ganger mens du raskt kom ut av tankene dine. Du hadde blitt hengt opp i å analysere alt, at du ikke la merke til at han kom rundt hjørnet. Du var nær ham, men det var et gap mellom dere. Ikke et stort gap, akkurat bredt nok til at noen kunne stå mellom dere. Han sa ingenting, han bare sto der og ventet på at du skulle si noe. Det var rart, for når du så inn i øynene hans så du ikke Justin lenger. Du så noen som dømte deg. Som han sto der og tenkte at du var gal. Jenta med psykiske problemer. Alt hadde falt fra hverandre, og alt du trengte var en klem fra ham. En klem for å fortelle deg at alt kom til å gå bra, men på grunn av omstendighetene - kunne du ikke. Og det gjorde vondt. På en måte som at hjertet ditt verket for ham, selv om du hatet ham akkurat nå. Det var alt for mye.

"Hørte du noe av det?" Mener du den delen hvor du sa at jeg var bipolar. Ja. "Hørte hva?" løy du. Ting var allerede dårlige. Du orket ikke å legge til flere problemer, dette kunne du håndtere senere. "Glem det" mumlet han, så gikk han rett forbi deg som om du ikke var der. Siden når ble han så....... fjern? Hvis du spolte tilbake tiden var det bare regnbuer og smil. På en måte. Det var etter Jasmine kom tilbake med Sadie. Men uansett. Du hadde tvillinger og en som ikke kunne vente med å hoppe inn i rollen som pappa. Og ikke for å nevne en som trengte deg like mye som du trengte ham. Dere var hverandres oksygen. Hvis han bevegde seg, bevegde du deg. I disse dager er du heldig hvis du får et smil ut av ham. "Kommer du eller ikke?" ropte han fra enden av korridoren, men han ga deg ikke en sjangse til å svare. Han snudde seg og fortsatte å gå, så du fulgte etter ham på avstand. Innen du kom tilbake på Jazzy's rom satt han allerede i en stol og så missfornøyd ut. Med tanke på all ropingen var du ikke overrasket. 

"Hvordan kunne du være så dum? Tenkte du ikke på fansen din? Nei, vent litt. Tenkte du ikke på Ellie? Du har ansvar. Jeg kan ikke tro at du i det hele tatt vurderte dette" ropte Pattie. Du gikk bort til Jazmyn og satt deg ned vedsiden av sengen hennes og prøvde å distrahere henne fra alt som foregikk. Det var ingen tvil i hva han ble skreket til for. Det var tydelig. "Åh gå bort mamma. Ikke fortell meg hvordan jeg skal leve MITT liv. Jeg er en helgen i forhold til deg. Du var den som drakk og tok dop" Kjeven din datt i gulvet av vantro. Rommet ble stille og alle så bort på Pattie og ventet på reaksjonen hennes. "Jeg var full en gang" fniste Jazmyn, uvitende om spenningen som hadde myrdet alle tegn på glede i rommet. "Jeg tror jeg skal ta ut tvillingene. Jess og Chris, bli med meg" sa moren din i et rush før Pattie eksploderte i raseri. "Si unnskyld" sa hun gjennom sammenbitte tenner, men Justin ignorerte henne. Isteden fiklet han med snøringen på hettegenseren hans. "Justin, si unnskyld til moren din" sa Jeremy. "Nei. Hun kan ikke si hvordan jeg skal leve livet mitt når hun rotet til sitt eget liv" Du kunne se på Pattie at hun var sint. Men hva kunne hun gjøre? Den lille gutten hennes var 17 nå, snart 18. Han er gift og har sine egne barn. Hun kan ikke gi ham husarrest i hans eget hus med kinorom, spillerom og svømmebasseng. Hun kan ikke ta ting fra ham, siden det er han som har kjøpt og betalt for det. Og hun kan ikke avlyse show, for da blir fansen skuffet. Så egentlig, så hadde hun mistet all kontroll over ham. "BIEBER, si unnskyld til mamma nå. BIEBER, gjør det!" ropte Jazzy. Hun forsto ikke hele konseptet av hva som foregikk, men hun så at Pattie var lei seg og det likte hun ikke. Jaxon brydde seg egentlig ikke noe om ropingen, han satt vedsiden av Jazmyn og prøvde å få beina sine inn i munnen, noe som fikk deg til å le. "Justin, slutt. Si unnskyld til moren din. Hun fortjente ikke det der" krevde Jeremy, men Pattie hadde stormet ut av rommet innen da. "La meg være ifred pappa. Jeg trenger ikke dette fra deg også. Jeg er 17. Gammel nok til å ta mine egne avgjørelser" Ja, vell dine avgjørelser er dumme. "Avgjørelsene dine er dumme!" ropte Jeremy, som om han leste tankene dine. "Sier han som slo opp med kjærsten sin fordi han ikke klarte å ta ansvar. Fra det jeg har hørt, klarte du ikke ta vare på deg selv en gang. Så du forlot mamma så hun måtte gjøre alt alene. Veldig mandig av deg pappa. Mine avgjørelser er dumme? Som far som sønn da. Eneste forskjellen er at jeg aldri kommer til å gjøre det mot Sadie og Jay" ropte han tilbake. Hva faen skjedde? Hvor kom alt dette fra? Dette var ikke Justin. Justin ville aldri sagt noe sånt til foreldrene. "Jeg vet ikke hva som skjer med deg akkurat nå, men du må endre holdning. Hvis det er dette Selena gjør med deg, så må du ende det nå. Det skulle ikke startet i det hele tatt. Du er SÅ nær med å presse oss for hardt. Du er kansje Justin Bieber tenårings sensasjonen, men vi godtar ikke at du oppfører deg sånn som dette" ropte Jeremy før han tok Jaxon og gikk ut av rommet. 

Du ga Jazzy mobilen din og noen hodetelefoner så hun kunne lytte på musikk, isteden for å høre på at du og Justin snakket. "Hva var det?" spurte du ham, etter hun hadde valgt en sang. Han hadde fått alle til å forlate rommet på grunn av humøret hans. Og for å ikke nevne det faktum at han såret følelsene til Pattie og Jeremy også. "Alt du nettopp sa til moren og faren din! Gå å si unnsk-" Han avbrøt deg. "Ikke fortell meg hva jeg skal gjøre. Dette er din feil" Ja, for tross alt var det du som bestemte deg for å date noen for et PR stunt. Jepp. Det var deg. "Vet du hva, jeg trenger ikke dette fra noen akkurat nå. Spesielt ikke fra deg" sa han og reiste seg opp. Han gikk bort til Jazzy, kysset henne på pannen, der hun ikke hadde sydd, og sa hadet. Hun hørte ham ikke fordi hun hørte på Chris Brown - Yeah x3 , så han vinket isteden. "Hadet BIEBER" ropte hun høyt, og slengte hodet fra side til side. Noe hun ikke burde gjøre på grunn av skaden, men hun så glad ut. "Hvor skal du?" spurte du, men han ignorerte deg og forsvant ut døren.

"Hva er det med ham?" spurte doktoren som kom inn i rommet og pekte i retningen Justin gikk. "Han har vert dum mot mamma og pappa!" svarte Jazmyn før du fikk svare. Legen så på deg og du trakk på skuldrene. "Og hvordan har favoritt pasienten min det?" spurte han henne og skiftet samtale emne. Hun smilte og man så at hun var fornøyd med å være favoritt pasienten hans. "Jeg kommer bare til å ta dette lyset foran øynene dine, okey? Det vil ikke gjøre vondt, men det jeg vil du skal gjøre er å følge det med øynene dine. Hvis du gjør det for meg, skal du få en is. Og vi har de beste isene" smilte han. Hun gjorde akkurat det han sa hun skulle gjøre og ga uttrykk av at hun ville ha isen sin med en gang. Dette er den Jazmyn som ikke klarer å sitte stille. "Bra jobba!" Han ga henne en is og tok deg med til andre delen av rommet. "Vi kommer til å ha henne her over natten, reaksjonen hennes er tregere en vanlig, som viser tegn på hjernerystelse. Det er ikke noe alvorlig, men bare for å være sikre. Vi vil holde et øye med henne" informerte han deg. "Takk" smilte du, så forlot han rommet. 

"Hvor er mamma og pappa?" Spurte Jazzy, la merke til det lange fraværet. Det hadde gått ca. en time og en halv siden de dro på grunn av Justin's latterlige humør. Men de kunne ikke ha kommet langt. Mer til poenget, hvor var Justin? Du hadde håpet til nå at han hadde tatt seg sammen litt og kommet tilbake for å si unnskyld, men det var ikke noe tegn til han. "Han er ikke her" Sa Jess plutselig, ut døren. "Bra, fordi jeg vil ikke snakke med han." Svarte Pattie, mens hun gikk gjennom døren. Hun ble fulgt av Jeremy, moren din som holdt Jay og Chris som holdt Sadie. "Hvor har dere vert?" spurte du, du var glad for at de var tilbake fordi nå kunne du gå å finne Justin. "Vi gikk ned på kafèen for å kjøpe oss en kaffi. Vi hadde tenkt å komme opp igjen etter 10-20 minutter, men så kom en gruppe fans av Justin som spurte om vi ville sette oss ned sammen med dem. Vi ville ikke være uhøflige og si nei. Pluss at vi ga Justin tid til å roe seg ned" forklarte Jeremy. "Unnskyld meg, det var mine fans" lo Chris og stilte seg opp foran Jeremy. "Den ene jenta viste ikke engang hvem du var, ja. mhm... Jeg må si at det var Justin's fans" lo Jeremy tilbake. "Samma det. Det var fordi de var unge. Jeg får de på klubbene, ikke på sykehusene" svarte Chris og smilte. "Er du ok Pattie?" spurte du henne, og ignorerte Chris og Jeremy's lille diskusjon. "Ja, jeg er bare bekymret for ham. Han har aldri snakket sånn til meg" Du var bekymret også. Han var ikke i riktig sinnstilstand til å være noen steder, unntatt med deg. Da kunne du i det minste holde et øye med ham. "Never say never" lo Chris, så ble han stille og forsto at dette ikke var riktig tidspunkt til å si det. "Gå og finn ham Ellie. Snakk litt fornuft i ham. Du er den eneste han lytter til" Ikke nå lenger. Ting har forandret seg. Han har forandret seg. "Men han har dratt. Jeg tror han har tatt bilen" svarte du. "Ta min" foreslo Chris, og holdt nøklene sine foran deg. Hva skulle du gjøre? Sitte å vente på at han skulle komme når han var klar? Eller dra til ham og prøve å ordne opp i dette? "Gå. Gå. Vi skal passe tvillingene" sa moren din. Så du kysset begge to i pannen og gikk ut av rommet.

Du kjørte hjem fordi fordi du visste at han var der. Det var den eneste plassen han faktisk fikk privatliv fra verden. Han er sikkert i studio, heller sitt hjerte for å lage musikk, fordi det er hans flyktning fra virkeligheten. For ikke så lenge siden, var han din flyktning fra virkeligheten. Nå, er han grunnen til at du vil flykte. Men så mye som du hatet han for øyeblikket, hadde Pattie rett. Noen måtte snakke mening inn i han. Du hadde ingen anelse på hva du skulle si, fordi hva annet kunne du si? Du hadde allerede prøvd nummerløse anledninger for å prøve og få han til å se at hans valg var feil. Så hva ville være annerledes denne gangen? Men du måtte prøve. Men det var bare hvis du kunne komme deg inn i huset. Papparazziene, som vanlig, stengte for porten som om de var en flokk av dyr. Det burde ikke være akseptabelt for fremmede å stå utenfor huset ditt å ta bilder. I den virkelige verden, så ville det bli sett på som førfølgere ikke sant? Men i kjendis verden, så er disse greiene tatt på som "jobb". Det er ikke riktig. Og slå til vinduet på bilen mens de roper alle slags tull og irrelevante? ting. om deg eller familien din? Det er trakkasering, er det ikke? Men nei, det har lov til å gjøre det. De ropte ting om Selena og Justin, Justin og deg, tvillingene, alt. Du prøvde å ikke bry deg, men det er vanskelig når det er alt du kan høre. De sto til og med foran bilen, nektet å flytte seg. De hoppet nesten ut av veien da når du ikke stoppet å kjøre og nesten traff dem. Men de fortjente det. Du følte litt mer fred når porten lukket seg bak deg og du så Justin's bil i oppkjørselen. Så han var her, som du gjettet.

Du åpnet døra og ropte etter han, men han svarte ikke. Mens du lagde deg vei gjennom stua, kunne du høre lyden av glass som klinget sammen. Hva skjedde? Så var det et stort smell. "Justin?" ropte du, så hørte du at han lo. Han var ikke i stua. Han var på kjøkkenet. "Ellie. Du er hjemme!" Skrek han, utydelig med ordene. Du så på bordet for å så se endeløse flasker med vodka og whiskey linjet opp og halvfulle. Han drakk og mistet et glass på gulvet. "Kom å få deg litt! Det får deg til å glemme alt." Sa han utydelig. "Hvor mange har du hatt?" Spurte du. "Bare to eller tre glass." Men han løy. "På ansiktsutrykket hans kunne du se at han hadde drukket mer, mye mer. mer som to eller tre flasker. "Jeg tror du har fått i deg nok" Foreslo du, du prøvde å ta flasken fra hånden hans, men han slo hånden din bort ganske hardt. "Stopp å drikke Justin." Men han ville ikke høre. han skjøt ned det som var i glassen ned i munnen hans. "Hvorfor tror du, du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre?" Sa han gjennom sammenbitte tenner, mens han kom opp i ansiktet på deg. Du prøvde å bevege deg unna men han bare bevegde seg nærmere. "Jeg bare syns du skal slutte å drikke. Det vil ikke hjelpe noenting" Han begynte å le. "Jeg gjør hva faen jeg vil. Jeg svarer ikke til noen. Spesielt deg. Du har lagd nok trøbbel idag. Jeg mista flyet på grunn av deg" åh, stakkars han som ikke fikk sett Selena. "Bra. Kanskje nå vil du innse at det var en dum ting å gjøre uansett." Du burde kanskje ikke si ting som dette fordi drinken gjorde han aggresiv, men du bare kunne ikke noe for det. Han kan ikke bare fortsette å si at det er din feil når det ikke er det. "Du tror du kan kontrollere livet mitt? Jeg tror ikke det. Hva gjør du for meg? Jeg har gitt deg alt, fortsatt er du her og prøver å kontrollere meg." Sa han utydlig. "Vel, du skal ikke kontrollere meg lenger." Så tok han tak i armen din og dro deg nærmere han. "Slipp meg Justin. Helt klart jeg kan ikke snakke med deg når du er full. Så jeg kommer tilbake senere når du er edru." Forklarte du mens du dro deg fra han og gikk. "og forresten lillesøsteren din har det bra forresten. takk for at du spurte." Jo mer du snakket med han, jo sintere ble han. Du kunne se det i øynene på han at han ikke var han selv, så du bestemmte deg for å gå før det ble verre. Men han blokkerte døren så du ikke kunne gå ut. "Du skal ingensteder" Ugh, han gjorde seg selv til en dust. "Flytt deg. Nå." Kommanderte du. "Få meg til" Så du prøvde å dytte han ut av veien men han tok tak i deg og dyttet deg hardt i gulvet. Han skremte deg, men du ville ikke vise det. "Hva faen er galt med deg?" Ropte du. Han tok en slurk fra flasken, også kastet flaske på gulvet veldig nært deg også låste deg ned på gulvet. "VIl du se kontroll? Jeg skal vise deg" Så begynte han å kysse nakken din. Du fikk panikk og for første gang på 2 og et halvt år, når han tok på deg var det ekkelt. "Kom deg vekk fra meg." Du prøvde å dytte han men han var for sterk. Hendene hans gikk lavere og lavere. Du prøvde å sparke men ingenting skjedde...

-Malin og Aarani

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 35

En annen løgn. En annen dum unødvendig løgn som skapte problemer. Hvordan kan en topp student, som praktisktalt var på samme nivå som Einstein, forsatt ikke se problemene han skaper? Hvem hadde skylden? Scooter, som fikk ideen inn i hodet hans? Justin, som gikk videre med den? Eller deg selv, for å ikke være nok. Hvis du var nok for ham, hvorfor var du da i denne situasjonen? Hvorfor føler du at du konkurrerer med noe du ikke kan vinne over? Alt han vil ha, er alt hun er. Mer publisitet? Hun kan gi ham det, du kan ikke. Mer berømmelse? Hun kan gi ham det, du kan ikke. Mer penger? Hun kan gi ham det, du kan ikke. Hun er vakker, du er.... deg. Selv om hele greia var planlagt fikk du en bølge av panikk over deg. Hva om han faller for henne? Hun syntes å ha fått hendene på hver annen stor stjerne her i verden. Så hvem kan si at hun ikke kommer til å gjøre det denne gangen? Hva om hun viser seg å¨være alt han alltid har drømt om? Hva om han innser at han går glipp av ting? Hva om han innser at han giftet seg for ung, og fikk barn i en for ung alder? Hva om...

"Ellie?" mumlet Justin og knipset fingrene foran ansiktet på deg for å få oppmerksomheten din. "Er du ok? Du ser litt bekymret ut?" Du svelgte på tankene du hadde og selv om du hørte ham, valgte du å ignorere ham. Det var som om du kunne se deg selv forlate huset etter at du hadde slått opp med ham, og jo mer du tenkte på det, jo raskere slo hjertet ditt. "Du skal ikke til Canada" sa du pluselig. Det var enten panikk eller sinne, du var ikke helt sikker, men det føltest godt å la ham få vite at du viste om det. "Hæ? Hva snakker du om?" sa han og rynket pannen mens han lekte at han var forvirret. "SLUTT Å LYV. Bare slutt. Jeg er lei av det" svarte du, uten å skrike, men stemmen din var høyere enn før. "Ellie, hva snakker du o-" Du avbrøt ham. "Jeg vet alt Justin. Om deg. Om henne" Nå hadde du reist deg, fordi du var for sint til å sitte. "Jeg vet ikke hva du snakker o-" Du avbrøt ham igjen. "SLUTT. Slutt å lek uskyldig" Du gikk inn på stuen og tok tak i fjernkontrollen. "DU vet hva du gjør. JEG vet hva du gjør. Og HELE VERDEN er FORVIRRET av det du gjør" ropte du og slo på tv'en for å finne nyhetskanalen så du kunne bevise poenget ditt.

"Tenårings-stjernen Justin Bieber ble sett sammen med Wizards of Waverly Place stjernen Selena Gomez. Det berømte tenåringsparet kysset på en fest arrangert av Bieber i hans eget hjem i Atlanta, Georgia. Er han en bedrager? Er 'Jellie' litt utstabilt? Bli her på kanalen for hele historien. Jeg er Bruce Nolang fra iWitness News" 

Stillheten i rommet etter du slo av tven nølte i et par minutter før han bestemte seg for å bryte den. "Hvordan fant du det ut?" mumlet han og nektet å se på deg. "Så hvor skal du, siden du ikke skal til Canada?" spurte du, og ignorerte spørsmålet hans. "Jeg mente ikke å såre deg me-" Du avbrøt ham. "HVOR SKAL DU?" Han  svelget, så så han opp på deg, men han sa ingenting. Han skulle en plass sammen med Selena, det var tydelig. Men du ville høre ham si det. "Spytt det ut. Hvor skal du?" sa du. Han bevegde seg og skulle gå mot deg, men du skrek og sa han skulle bli der han var. Du ville ikke at han skulle ta på deg, nå når du var så sint. Hvis han hadde komt bort hadde du sannsynligvis slått han i ansiktet. Det var ikke før nå du innså hvor sint du faktisk var. "Hva skjer?" ropte moren din som kom løpende fra hagen, etterfulgt av Pattie. "Ingenting. Gå ut igjen" svarte Justin, mens han fortsatt så på deg. "INGENTING?! Så dette er ingenting?" ropte du. I øyekroken din så du at Pattie hvisket noe til moren din, så gikk hun mot tvillingene. "La dem være" sa du. "Men de burde ikke være rundt dette" svarte hun. "Sett dem ifra deg. De skal være her" hun så bort på Pattie, så gikk hun mot tvillingene igjen. "Det er mine barn. IKKE DINE. Du tar dem ikke" skrek du og løp mot kjøkkenet. Justin tok tak i deg før du i det hele tatt nådde kjøkkenet, og nektet å la deg gå. Moren din tok raskt tvillingene og gikk ut i hagen, så stengte hun døren. Du var så frustrert, du brøt ut i gråt mens du kjempet i Justin's grep. Det var dine barn, hva gir dem rett til å ta dem når de vil? Alt bare eksploderte og du hadde ikke kontroll på noe som helst. 

"Ro deg ned" Ba Justin deg om mens du sparket han, dytta han med alubuen din og gjorde hva som helst for å prøve å komme ut av grepet hans, men ingenting av det funka. Han holdt deg tett og jo mer du slet, jo mer rasende følte du deg. "Jeg skjønner det ikke, for 10 minutter siden var du helt ok. Se på deg nå. Og du sier du ikke er hormonell?" Der kommer han igjen med det ordet. "Jeg er ikke hormonell. Du er bare en en jævla idiot som juger." Spyttet du, mens du slenget deg selv rundt. "Jeg beklager, jeg mente ikke å juge. Men-" Du stoppet han. "Men hva? Pengene og berømmelsen var så mye mer tiltalende enn kona og barna dine?" Han holdt deg enda tettere inntil seg så du ikke hadde noe annet valg enn å høre på han. "Jeg er bare 17. Jeg kommer til å gjøre feil. Jeg trenger å leve livet Ellie." Strike? en. Akkurat som du trodde. Så med andre ord, var det bare en høflig måte på å si at han ønsket at han aldri giftet seg med deg eller hadde barn så ung. Han ville leve livet. "Vel, unnskyld oss for å komme i veien Mr berømte hore." du skulte? sarkastisk. "Du kom ikke i veien. Du bare roet det ned, Mrs hormonell." Hjertet ditt sank ned til brystet og du stoppet å slite i gripet hans for et øyeblikk. Hvorfor følte du plutselig 50 bagger av skyld på skuldrene dine? "Vent, jeg mente det ikke." mumlet han, mens han merket endringen av tvanghet. "Vel, jeg håper du har en bra tid med Selena hvor enn du skal. Du sender meg postkort ikke sant?" Du lo sarkastisk. Han dyttet deg fra han i frustrasjon. Du skulle til å dytte han tilbake, men det var et høyt dunk utenfor etterfulgt av høye skrik.

"Hva skjer?" Ropte Justin etter at dere begge hadde løpt utenfor. Men før noen svarte, kunne du se Jazzy ligge på gulvet i et basseng av blod. Du fryste på stedet, uten å vite hvor du skulle putte deg selv eller hva du skulle gjøre. Jeremy knelte ved siden av henne, han gråt og fikk alt blodet hennes over hele han, men han brydde seg ikke. Jess hadde hånda hennes over munnen, mens hun bare stirret på gulvet mens hun skviste Chris sin hånd. 
"Er hun ok? Hva skjedd? Vi må få henne til sykehuset!" Du fikk panikk, mens du gikk bakover bort fra hennes lille kropp på gulvet. Du kunne i bære tanken på hvor vondy hun hadde det. Justin sto fryst på stedet, han klarte ikke snakke eller bevege på seg. "Ambulansen vil komme snart. Ikke rør henne." Informerte Pattie alle sammen om. "Mamma? Hva skjedde?" Buste det ut av deg, mens du løp bort til henne og tvillingene. "Hun skulle til å løpe inn for å hente Justin fordi han kom ikke tilbake til bassenget, men hun glei og falt i noens glass." Forklarte hun. "Herregud." Du kvakk, mens du så tilbake på den lille kroppen hennes på gulvet. Hun rørte seg ikke. men helt sikkert kom hun til å bli ok? "Men hun kommer til å bli ok, ikke sant?" Du var bekymret, du tok tak i hver av tvillingene sine små hender i hver side på hånden din. Hvis noe NOENGANG skjedde med disse to, visste du ikke hva du hadde gjort. Jermemy så livredd ut. 

Noen få minutter senere, paramedisinske? folk kom rasende gjennom bak døren, etterfulgt av to til som helt fullstendig dyttet Justin ut av veien. Du så ikke mye av det de gjorde, alt var hektisk. Tankene dine klarte ikke kontrollere seg og så mye skjedde på engang du følte deg helt hjelpeløs. "Jeremy og Pattie, begge dere to går inn i ambulansen og vi følger etter. Alt kommer til å bli bra." Forklarte moren din. Jazmyn's kropp ble borte inn i huset sammen med faren hennes, Pattie og de paramedisinske?. "Jeg kan ikke tro hva som akkurat skjedde. Jeg tar med dere alle til sykehuset. Kom igjen." Tilbudte Chris, mens han gikk tilbake inn i huset, så du tok opp tvillingene and fulgte etter. Justin var borte, så du ba dem om å gå i forveien og at du ville komme etter i bilen hans. "Hvis noe skjer før vi kommer oss dit, la oss få vite det!" Spurte du Jess om. "Skal vi gjøre" også dro de. 

Mens du lette etter Justin i huset, kunne du ikke annet enn å føle som om du var en del av å skylde på for det som skjedde med Jazmyn. Hvis du ikke hadde bestemt deg for å krangle så hadde Justin gått tilbake ut i bassenget og hun hadde hatt det fint. Ikke ligge i en ambulanse på vei til sykehuset. "Justin, vi må ta bilen din nå fordi alle har dratt. Du kan gå inn og jeg venter i bilen med tw-" Du var halvparten på setningen da du åpnet døren til soverommet ditt, men stoppet med engang du så Justin. "Ehmm, hva gjør du?" Spurte udu forvirret, mens du så på han brette et par bukser men så stappe dem inn i en rotete lilla koffert. "Pakker." Svarte han, han så ikke engang på deg. Pakker? "Hva mener du med at du pakker? Vi må komme oss til sykehuset for Jazzy." Forklarte du. "Jeg drar ikke. Jeg har ikke tid. Flyet mitt drar om noen par timer." Hans fly? Er han egentlig seriøs med livet hans nå?  "Du så akkurat lillesøteren din ligge i bassenget fult av hennes eget blod også ble tatt til sykehuset med hast og du bryr deg mer om å miste flyet flyet ditt for å se Selena? Du kan ikke engang være seriøs nå." Du rynket pannen i vantro. "Bare gi henne ett kyss fra meg." Svarte han, for å få deg til å holde kjeft. Du kunne ikke engang fatte hva som akkurat kom ut av munnen hans. Dette var ikke engang om deg eller tvillingene lenger, det var hans lillesøster. FAMILIE. "Du skal gi henne et kyss fordi DU skal dra dit." Skrek du. "Jeg har ikke tid til dette, jeg må dra. Kom deg ut av veien min." Ordret han deg om. "Nei. Du skal til sykehuset." Det var ingen vei du skulle la han dra noe sted. "Kom deg ut av veien min. NÅ." Spyttet han gjennom sammenbitte tenner. "Nei." Han droppet kofferten sin og prøvde å få deg til å flytte deg fra døren. Dere begge endte opp i en tett kamp igjen, mer voldelig enn sist gang. Han hadde aldri intenst prøvd å skade deg de 3 siste årene dere hadde vært sammen, så når en searing? smerte skjøt gjennom hånden din, du var sjokkert når du så på fingeren din. Den var så stygg og hoven, du så ut som fyren fra Scary Move som sier 'Ta min sterke hånd' "Jeg mente ikke å gjøre det. Hvis du bare hadde gått bort fra veien min." Glefset han. Det gjorde så vondt at du slet med å snakke, så du bare gikk ut av rommet men du holdt hånden din. "Kom deg i bilen. Ser ut som jeg må komme nå." Han sukket. Åh, jaH, fordi søsteren din lå i bassenget dekket av hennes eget blod ikke var en god nok grunn til å dra før? Du endret tankene dine om at han skulle komme, men du hadde ikke noe valg nå, det var ikke som om du kunne kjøre. 

Bilturen var super merkelig. Han var veldig sint for at du fikk han til å komme fordi grepet hans på rattet fikk knoklene hans til å bli hvite. Pluss papparazziene utenfor huset deres ropte ting om Selena og deg som ikke hjalp. "Noen ganger skjønner jeg deg ikke." Sa han plutselig, brøt stillheten. HAN forstår ikke DEG? Sa han virkelig akkurat det? "I et minutt er du glad og i neste skriker du i ansiktet på meg eller noen andres. Dine humør svingninger gir meg whiplash?."  Du hadde vært litt av et emosjonelt vrak i det siste, men det er mye som har skjedd. mye av det var hans skyld. "Din mor er bekymret over deg. Til og med Jess sa at du ikke har vært deg selv i det siste." Din mor? Jess? Siden når begynte han å snakke til dem om din velferd. Han er for opptatt medå lage planer med homez?. "Og tror det eller ei, jeg er faktisk bekymret over deg." Hvorfor tar han oppmerksomhet bort fra hva han har gjort? Han er til å skylde på. "Jeg har det fint. Du er problemet." Glefset du. "Du har det ikke bra da. Måten du skrek til moren din idag fordi hun tok tvillingene ut i hagen sjokka meg. Det var derfor jeg tok tak i deg. Så brøt du ut i tårer. Hvorfor? Hun tok dem med ut så de ikke var rundt ropingen. Og det er ikke bare idag heller. Det er tider der du er super glad, som om du var midpunktet i partyet, men så neste dag var du ulykkelig og oppførte deg rart." Det kunne ha vært noe med fakta at du akkurat hadde tatt han av at han løy også ble du full. "Hva er poenget ditt?" Du rynket pannen. "Jeg tror...Jeg....Du er..." Men så stoppet han. "Du tror hva?" Men han ville ikke spytte det ut. Du kunne ikke brydd deg mindre hva han tenkte, så du snakket ikke igjen før dere kom til sykehuset. 

"Herregud, det er Justin Bieber!" Ropte en jente fra andre siden av parkeringsplassen, mens dere begge var på vei inn på sykehuset. Alle Bieber fans burde vært med i OL eller noe fordi du kunne sverge på at de løp så fort til Justin, de kunne gitt Usain Bolt et løp for pengene hans. Hun var helt på andre siden av parkeringsplassen et sekund, så den neste tingen du kunne vite var at hun var rett foran han og freaka helt ut fordi hun sto ansikt til ansikt med tenårings popsensasjonen Justin Drew Bieber. "Herregud, HERREGUD. Jeg har vært en fan av deg helt siden, FOR ALLTID. Vildu signere gipsen min pliz?" Spurte hun han, mellom dype tunge pust. Gips, hvilken gips? du kunne ikke se noen gips før du så på beinet hennes. "Men du var....Også du.... med gips.... Gjorde ikke det vondt?" Spurte du i vantro, du bare stirret på henne. Hun hadde en brekt fot, men løp så fort så hun ikke skulle miste sjangsen for å snakke med Justin. Det er helt vilt. "Det gjør litt vondt." Sa hun tilbake, så snudde hun seg tilbake til Justin. "Herregud, er det Sadie? hun er bedårende." kurret hun. "Jah, vil du holde henne mes jeg signerer gipsen din?" Det så ut som om jenta skulle besvime, men nikket på hodet hennes så ivrig du trodde nakken hennes skulle glefse eller noe. Han byttet pennes hennes mot Sadie og bøyde seg ned for å signere gipsen . "Kjære.....................?" Så såg han opp på henne for å få navnet hennes. "Åh, Emily." hun gliste. "Fint navn for en pen jente." Han blunket, og forårsaket så hun nesten falt over. Du var ganske redd for Sadie's sikkerhet. "Kjære Emily, som en fan av meg, betyr du hele verden for meg. Tusen takk fra bunnen av hjerte mitt for all støtten. Jeg setter pris på det og jeg setter pris på deg. Elsker deg! Justin Bieber xo" sa han, mens han leste det for seg selv, så tegnet han en strek mann. "Hva er det?" spurte du mens du tiltet hodet ditt til høyre. "Det er meg. Duh." Han lo, han fikk Emily til å le også. Hun ga Sadie tilbake til han, også ga han en klem. "Jeg bare har et raskt spørsmål før du går. Hvis du er ute med Ellie, hvorfor er du da over alt på nyheten med Selena? Hva skjer?" Spurte hun, i en sånn uskyldig tone av stemme som du kunne fortelle at fikk Justin til å føle seg urolig. "Jah Justin, hva skjer?" Du spurte også, mens du hevet begge øyebrynene dine. "Vel, greia er Emily. Industrien er ikke så enkel som folk tror. og media vrir på ting for å folk til å tro noe som egentlig ikke eks-" Hun stoppet han. "Så du dater ikke Selena?" Han fikk panikk, men det er hans egen skyld. Han ville ikke juge til henne, men uansett hva han sier ville ha løyet uansett. Hvis han sier ja, ville han løyet fordi de dater ikke. men hvis han sier nei, så hadde han også løyet fordi bildene sier noe annet. "Egentlig Emily, juger han for å få mer populæritet." Du smilte. "Nei, han gjør ikke det. Du gjør vel ikke det Justin?" Spurte hun med et smil som sakte ble borte. Han glante på deg, men du brydde deg ikke. Folk kom til å spørre umiddelbart. 

Han stod der i stillhet, uten å kunne svare henne. Hun tok lokket av pennen hennes å startet å skrible over alt Justin hadde skrevet. "Hva gjør du?" Spurte han forvirret. "Skribler ut alt du skrev fordi ingenting av det er sant. 'Som en fan av meg, betyr du alt for meg?' Hvis dine fans betyr alt for deg, så hvorfor juger du til oss da?" Svarte hun. "Jeg ser opp til deg fordi du er en god person. Jeg trodde ikke det var om berømmelsen. Jeg gjetter det endret deg. Jeg vil alltid støtte deg Justin, men du burde ikke juge til oss." også gikk hun sin vei. "Hvorfor måtte du si det?" Glefset han, etter at jenta hadde gått. "Hun har rett og du VET hun har. Din egen FAN uttrykte akkurat hvor skuffet hun var over deg.  Din egen jævla fan. Er ikke det et klart tegn på at du burde stoppe nå før halve verden er skuffet over deg?" Spurte du. Han ignorerte hvert ord du sa mens du gikk opp mot Jazzy's rom, men du skulle ikke la dette gå. 

"Ewwwwwyyyyy!" Ropte hun helt glad fra hennes store seng som fikk henne til å se liten ut. "Jazzy?" Du smilte, mens du ga Jay til moren din og løp bort til henne. Ansiktet hennes var fullt av kutt med tørka blod overalt og svarte sting stakk ut på noen av stedene, men ingenting mer, hun så ut som glade blubbly? selv. "Sykepleier sa at jeg var en heks Ewwwy!" Ropte hun, mens hun dro et seriøst ansikt. "Neeei, sykepleieren sa du hadde sting." Jermemy rettet på henne mens han lo.  "Du ser fortsatt vakker ut Jazzy." Du smilte. Men hun viste ikke oppmerksomhet. Hun prøvde å blåse en malteser? i lufta med leppene sine. "Hun ser ok ut, men hvordan har hun det?" Spurte du Jeremy, som så ut som han hadde mye mer innhold. "Hun slo hodet og ble bevissløs, men det kom seg tilbake i ambulansen, Og hun hadde 10 sting i ansiktet. Jeg bare håper det ikke lager arr. Hva skjedde med fingeren din?" Han rynket pannen. Du kunne ikke komme på en unnskyldning raskt nok og det var ikke noe poeng i å juge, så du fortlate sannheten. "Justin gjorde det, lang historie." forklarte du, mens du ga en nervøs latter. "Apropo Justin.... Justin hva er dette jeg hører om deg og Selena?" Spurte han, mens han snudde seg mot Justin. "Jeg håper det ikke er sant." Pattie var enig. "Start med å forklare gutt." Kommanderte moren din. "Nei, Ellie må fiske fingeren sub, vi kommer tilbake snart." Svarte han, mens dyttet deg mot døren. "Fingeren min kommer til å bli fin. Forklar til familien din hva du har gjort." Beordret du han om, mens du dyttet han fra deg med den andre hånden din. "Så er det sant?" Spurte Pattie, mens hun ristet på hodet. "Du trenger ikke mer populæritet. Jeg skjønner det ikke. Er du dum eller noe?" Spurte moren din han om. Han ble sur og gikk ut av rommet, så du fulgte etter han. "Ellie, vent. Hvordan føler du deg?" Spurte moren din med et bekymret ansikt. "Jah, er du okei?" Spurte Jess også. "Fint, takk, hade." Svarte du, også gikk ut av rommet. 

Du kunne høre han, men ikke se han, så du følgte retningen av stemmen hans. Han snakket med en doktor rundt hjørnet, så du gikk saktere og hørte på samtalen deres. "Og hva er symptomene?" Spurte han. "Humør svingniger, energi, tenking og adferd. De føles kanskje optimistiske, men så kan bytte å ofte komme til anger, surring ut og plukkende kamper. En bipolr? episode kan bli utløst av hva som helst. Personen må opprettholde normal stress leveler og monitere? stemingenen dems" Forklarte doktoren. Bipolar? Hvorfor spørr han doktoren om bipolar? Til han selv? Fordi at han helt klart ser ut til å bytte stemning. "Kanskje jeg høres frekk ut hvis jeg spørr, men vurderer din hektiske livsstil, er det deg som trenger hjelo Mr Bieber?" Spurte doktoren. Ja, han gjør. Mental hjelp. "Nei det er ikke meg, det er min kone."

- Malin og Aarani

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 34

Del 35 er slettet. Jenta som kyssa han på kinnet var Selena. Dette er neste dag.

Du vet den følelsen når du vokner opp om morgenen? Etter du åpner øynene, og i det første sekundet er alt perfekt. Nå det som skjedde igår ikke er i tankene dine. Eller at planen for dagen ikke betyr noe. Morgendagen eksisterer ikke. Alt er glemt. Ingen problemer, og ingenting plager deg. Bare ren lykke. Så BAM. Virkeligheten treffer deg rett i ansiktet. Og det lille sekunder var over før du idet hele tatt følte det..

Det var det du så når du så bort på ham. Virkeligheten. Problemet var her fortsatt fordi du ikke klarte å si det rett ut. Du hadde det på tungen, så hvorfor klarte du det ikke? Det ville gjort det enklere, men nei. Rommet var stille, han pustet tungt og det var det eneste du hørte. Men det var som tankene dine ropte, og for å være ærlig da du deg selv hodepine. Eller så var det fordi du drakk for mange shots igår kveld. I motsetning til deg så han ganske fornøyd ut, der han lå. Som han ikke hadde omsorg i verden. Hans virkelig het. Som er alle andres drøm. Hvor mange 17 åringer trenger ikke å tenke på at de ikke har råd til å betale regninger resten av livet? Men hva er penger hvis det betyr å såre de du elsker? De som alltid er der og støtter deg, elsker deg, som er der i både oppturer og nedturer. Hvorfor skal disse menneskene konkurrere mot berømmelsen og muligheten til å få det du vil ha, bare med å knipse med fingrene? Det er umulig. Vel, de sier at penger ikke kan kjøpe deg lykkelig. Du lurte bare på hvor lang tid det tok før Justin innså det.

"Skal du stirre på meg i hele dag, eller komme hit  å ligge sammen med meg?" spurte han plutselig, med en litt croaky stemme. Det gjorde at du hoppet litt fordi du ikke viste at han var våken. Hjertet ditt slo raskere og du følte at en bølge av panikk kom over deg. Du var ikke forberedt på å snakke med ham ennå, du tenkte fortsatt på hvordan du skulle håndtere dette. "Jeg skal mate tvillingene" svarte du i en kjedelig tone, og prøvde å komme deg ut av sengen. Han tok tak i armen din, dro deg bak og holdt godt rundt deg. Du hadde ikke noe annet valg enn å ligge der sammen med ham. "Hva gjør du? Jeg må mate tvilli-" han avbrøt deg. "Ikke bekymre deg, mamma kan ta seg av det. Bare ligg her sammen med meg" Tvillingene var vårt ansvar, ikke Patties. Det faktum at Justin tror at han bare kan ta ansvaret over på Pattie fordi han vil ligge litt lenger i sengen er veldig uansvarlig. "Det er våre barn. Ikke Patties" svarte du og la ekstra trykk på 'våre' og prøvde å komme løs fra grepet hans. "Vent litt. Kansje dette hørest dumt ut, men jeg savner deg" Han fikk hjertet ditt til å smelte, det var det ingen tvil om. Det hørtest ikke dumt ut i det hele tatt, du viste akkurat hva han mente. Her lå du i armene hans, men samtidig var du mile vis borte. Du kunne ikke bare fatte hans beslutninger, det var som om dere var på hver sin side. Han så ikke konsekvensene, og du led av dem. "Synd" svarte du og skubbet ham bort for å så gå ut av sengen. 

"Du vet det, gjør du ikke?" sa han i panikk. Du frøs umiddelbart på stedet med ryggen mot ham. Hva skal du si? Hva skal du gjøre? Fordi du hadde ikke forventet at han skulle komme ut og si det på den måten. "Ja, jeg vet det" sukket du. "Jeg ville ikke dra idag, jeg ville dra på torsdag. Men Ryan og Chaz forsatte å mase før de dro, jeg kunne ikke si nei" forklarte han. Ryan og Chaz? Hva i helvette snakket han om? Hva har det å gjøre med ham og Selena? "Vent, hva?" sa du forvirret og snudde deg. "Jeg vet du ikke vil jeg skal dra. Jeg så ansikts uttrykket ditt når jeg sa jeg skulle dra, men det er bestevennene mine" Dette ga ingen mening, snakket han en gang om Selena? "Hva snakker du om?" sa du og rynket pannen. "Canada" mumlet han og innså at det ikke var det du snakket om. "Jeg drar idag. Du vet, Ryan og Chaz. Jeg skulle si det til deg men.. Hva trodde du jeg snakket om?" spurte han. SELENA, SELENA, SELENA! Det var på vei ut munnen din. Si det Ellie. Bare si det. "Ingenting" åh, du failet. "Er du sikker? For det ser ut som noe plager deg?" Ja, det er deg. "Nei, jeg er ok... vent. Skal du til Canada? Idag?" Hvis han tror han bare kan stå opp og reise hvor han vil må han tenke om igjen. "Ja, for å slappe av litt" Slappe av? Hvorfor? Han har ikke nettopp født to tvillinger! "Men hva med m- Vet du hva, jeg bryr meg ikke, dette er ikke engang om meg. Det er om Sadie og Jay. Det er deres første uke ute i verden, og du skal dra til Canada?" sa du. "Vell, du kommer jo ikke til å være alene. Din mor, mamma og pappa er her og kan hjelpe deg hvis du trenger hjelp til noe. Jeg skal kjøpe noe fint til deg når jeg er der" smilte han, som om å kjøpe noe til deg ville få problemet til å forsvinne. Det begynner han igjen, penger, penger, penger. "Jeg vil ikke at du skal kjøpe meg noe. Jeg vil du skal være her sammen med meg. Oss. Hvor du burde være. Du kan ikke bare dra hvor du vil lenger, Justin. Du har mer ansvar nå. Du har ba-" han avbrøt deg. "Du er kona mi. Ikke moren min. Jeg er 17 år Ellie, jeg klarer å ta mine egne avgjørelser. 

Å storme ut av rommet og smelle igjen døren var det beste du kunne gjøre for å få ut sinnet. Hvis du ikke hadde gjort det hadde du sikkert sagt noe du hadde angret på. Hva er det med ham? Hvorfor er alle avgjørelsene han tar så dumme? Og hvorfor ser han ikke dumheten? Hvorfor kunne ikke Ryan og Chaz blitt her så han kunne slappet av her, på den måten kom du ikke til å føle deg så ensom fordi han fortsatt var i landet. Men Canada er så...... dumt. Du sa dumt i hodet ditt så mange ganger at det ikke hørtest ut som et skikkelig ord. "Jeg ville latt deg dra hvis du ville det!" ropte Justin bak deg og peste litt som om han hadde løpt ut av rommet for å nå deg igjen. "Jeg ville ikke vert så dum at jeg reiste uansett! Og takk for tillatelsen, ikke at jeg trengte det" ropte du tilbake og gikk opp den hvite trappen med lilla tepper. "Okey, da drar jeg på torsdag. Så jeg kan tilbringe litt tid med deg" svarte han og var allerede vedsiden av deg og gikk i ditt tempo. "Det har ikke noe med når du drar. Det er ikke poenget. Poenget er at du ikke burde dra i det hele tatt. Det er på tide å vokse opp" svarte du og gikk litt raskere. Du var foran han og gikk ned korridoren mot kjøkkenet. "Hvorfor han du ikke la me-" du avbrøt han. "Gjør hva du vil. Jeg bryr meg ikke" selvom du brydde deg.. Du håpet bare at når han så hvor sint du var ville han forandre mening om å dra. "Hvorfor gjør du en så stor greie ut av dette? Det er to dager. Vi kommer til å være sammen resten av livet" ropte han. Akkurat nå gikk han deg på nervene, du var på nippet til å fortelle ham at du ønsket at han skulle forlate deg. Men du klarte å holde tilbake på en eller annen måte. "Vet du hva. Drit i det. Jeg drar. Hvis du ikke hadde vert en sånn hormonell bitch så hadde jeg ikke dratt. Kom tilbake til meg når du er ute av dette humøret" ropte han i det dere gikk inn på kjøkkenet. 

"SSSSSSSSSSSSHHHHHHHH!" hvisket Pattie høyt, for å fortelle at Justin måtte være stille. Hun vugget Sadie frem og tilbake i det rosa baby setet oppe på bordet og din mor gjor det samme med Jay. Jeg er IKKE hormonell! Du er bare egoistisk" ropte tilbake og ignorerte Pattie. "Jeg tar dem bort fra bråket" sa moren din til henne og tok med seg baby setene og gikk. "Nei, la dem være her, jeg v-" Hun avbrøt deg. "Det er for mye bråk her, de skal opp på mitt rom. Du kan se dem når du er ferdig å krangle med Justin" Du ble provosert av at folk sa du ikke kunne se dine egne barn. Hva som om du ropte. Det verste som kunne skje var at de våknet. Du kom ikke akkurat til å drepe dem. De var dine, og du ville se dem når du ville. Ikke når andre sier du kan. "Se hva du gjorde!" sa du. "Jeg? Hvordan er dette mi feil? Du er den som er urimelig om å la meg dra!" glefset Justin tilbake. "Har dere mer av denne frokostblandingen? Smaker som himmelen i en boks" spurte Chris Brown som kom ut av det blå. "I det øverste skapet" svarte du, så gikk du tilbake til krangelen med Justin. "Jeg er ikke urimelig. Du er bare dum. Dette er ikke et eventyr Justin" Chris tok boksen med frokostblanding, tok opp i en ny bolle og satt seg ned og spiste som om det var popcorn og så på at dere kranglet. "Hva skjer her?" sukket Pattie. Hun er en kvinne. Og du var ganske sikker på at hun ville være på din side siden hun fikk Justin på din alder. 

"Justin skal dra til Canada i to dager for å være sammen med Ryan og Chaz" forklarte du raskt før Justin hadde sjangs til å si noe selv. "Canada? Hvorfor kan ikke Ryan og Chaz komme ned hit?" spurte hun og så på Justin. "Fordi de ville jeg skulle dra! De er bestevennene mine, jeg ser dem veldig sjeldent.." sa han. "Men du har mer ansvar nå Justin. Du kan ikke bare dra" Du ville gitt Pattie en high five akkurat nå hvis du ikke hadde vert så opptatt med å stirre på Justin og ga ham det 'det var det jeg sa' ansikts uttrykket. Han viste hva du gjorde, så han nektet å se på deg. "Jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg er 17" sa han. "Du kan ikke la Ellie være her alene med to nyfødte tvillinger. Jeg husker når faren din forlot meg. Det var ikke lett Justin, jeg slet. Du må være her for henne" Og Pattie Elizabeth Mallette du vinner her i livet. "Og jeg vil være her for henne.... når jeg kommer tilbake. Jeg skal bare være borte i to dager. Ikke et helt år!" stresset han. "Det betyr ingenting, hva hadde du følt hvis jeg bare dro?" la du til. "Jeg hadde elsket det, da hadde jeg sluppet å høre på at du forteller meg hva jeg kan gjøre og ikke" smilte han sarkastisk. "Oh my god, får du en gratis leke sammen med denne frokostblandingen også? Jeg må få meg noen bokser av dette når jeg kommer hjem. Den spinner OG lyser?! Dette er swag. Dette er bare seriøst swag" sa Chris plutselig, og fikk dere alle tre til å snu dere og se på ham. Han smilte et awkward smil, tok med seg bollen sin og gikk ut av kjøkkenet. 

"Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre Justin, men jeg synes ikke du burde dra" sa Pattie og ble den første som brøt stillheten etter at Chris forlot rommet. "Vell, jeg kommer til å dra" sa han og trakk på skuldrene. "Du kan ikke d-" Chris avbrøt deg. "Justin ayo, du er på nyhetene" ropte han fra stuen. "Hva er det denne gangen? En annen hårklipp?" lo Pattie, men når du så bort på Justin så du at han fikk panikk. Han løp inn på stuen og slo av tv'en raskere enn Usain Bolt på en runde i OL. "Woah, bro. Hva gjør du? Jeg så på det!" klagde Chris, og reiste seg for å få Justin ut av veien. "Uh... nei. Jeg har sett det allerede... Det var ingenting. Bare en ny hårklipp, som mamma sa" lo han nervøst. "Nei, det var deg. Her, på festen igår" svarte Chris. "Nei, det var det ikke" sa Justin fast, men Chris ga seg ikke. "Dude, jeg så det nettopp. Det var på festen. Du og Ellie sto og kysset i hjørnet" HA! Det var ikke deg. Det var ham som den løgneren han er. "La oss se på det" foreslo du og satt deg ned på sofaen. Du viste hva det var, du ville bare se hvor langt Justin ville gå før han ville stoppe deg fra å se det. "Nei, la oss gjøre noe annet" foreslo han og dro ut stikkontakten. "Neh, jeg vil se på tv" svarte du og gjorde deg komfortabel på sofaen vedsiden av Chris. "Ja, kom igjen Justin. La oss se det!" lo Pattie. Det var som hun bare ville se det på gøy, hun viste ikke at det var en grunn til at du ville se det. Men sannheten er, at du ikke ville se det. Du ville ikke se det igjen. Men hvordan skulle du ellers fortelle Justin at du viste det? Fordi du klarte ikke å si det rett ut. 

"Å herrigud, dere. Dere må høre dette" skrek moren din, og kom løpende inn på kjøkkenet med Sadie og Jay i babysetene deres. "Høre hva? Hva har skjedd? Er de ok?" sa du og løp til kjøkkenet, etterfulgt av Pattie, Justin og Chris. "Ja, ja, ja de er ok. Bare hør. Det er hysterisk morsomt" forklarte moren din. Det ble helt stille menst dere ventet på lyden moren din snakket om. "Hva skal vi hør-" Moren din avbrøt Chris. "Shhhhh! Bare vent" Så hørte dere en liten lyd. En liten bølge av lykke traff deg når du lyttet til Sadie og Jay som hikket for første gang. Justin grep hånden din og klemte den, mens han smilte som en gal. Det var bare hikke, men det var et spesielt øyeblikk. Spesielle øyeblikk, som Justin ville gå glipp av hvis han reiste til Canada. Du så bort på ham, og han stirret på tvillingene. "Aww, de er nesten like søte som meg" lo Chris og fiklet med armene deres. Lyden var den søteste du noen gang hadde hørt! Sadie hikket, så hikket Jay, så var det Sadie igjen. Det irriterte deg litt at du ikke var den første som hørte det. Vert moren deres og alt det, fordi Justin var for opptatt med å være egoistisk og hvis det ikke hadde vert for ham, ville det vert du som hadde hørt det først. "Du vet at det er øyeblikk som dette du kommer til å gå glipp av hvis du drar" hvisket du, mens han fortsatt holdt deg i hånden. "Jeg vet det" sukket han, og så bort på tv'en igjen. Så ut som om han var glad for distraksjonen denne gangen, men verden vet det allerede. Det er bare et tidsspørsmål før familien får vite om det. Han kan ikke holde det skjult for alltid.  

Han gjorde en ganske god jobb ved og holde det for deg selv for resten av dagen. Han overbeviste alle å ha en pool dag. Selv om det var januar og ikke varmt i det hele tatt. Men det gjorde ingenting fordi han hadde kjøpt en high tech maskin som varmer bassenget opp innen en halv time. Hva Justin Bieber ønsker,får Justin Bieber, så det var egentlig en stor jacuzzi. Alle var i den, bortsett fra deg. Du var ute etter tvillingene, men Justin kom for å sjekke om deg hvert 10. minutt eller noe sånt. "Bieber KOM TILBAKE!"ropte Jazmyn etter at han kom ut av bassenget for å gjøre en av sine regelmessig helsesjekk. "La meg ta et bilde av deg med dem."smilte han,og tokk ut mobilen sin. Han sukket, når han så noe på telefonen hans som om han ikke ønsket å se. "Dette kommer til å bli min nye bakgrunn, så smiiiiil!" Du satt på et falskt smil og så sukket også. "Jeg snakker fortsatt ikke med deg."sa du. "Jeg vet. Men jeg elsker deg, vet du det?"svarte han, og ser rett inn i øynene dine. Hvis han elsket deg så mye ville han ikke ha gått til Canada. "JUSSSTTTIINNNNNNNNN!" Jazmyn ropte igjen, utålmodig og ventet på sin bror for å komme tilbake til bassenget. "Tror jeg må gå å se etter lille terror. Jeg kommer tilbake om 10 minutter." lo Han,og slippet telefonen hans på bordet, og forsvant ut av bakdøra.

Du tokk mibilen hans med en gang, og vurderer at du kun har 10 minutter til han er tilbake igjen. Du Ser gjennom innboksen hand, du kan se massevis av folk som spør hva i helvete som foregikk. De var forvirret om hvorfor han var over nyhetene med Selena når han er gift med deg. Å ganske overraskene, var det en fra Jasmine Villegas. En fin en, som forsvarer deg.

"Du burde ikke ha gjort dette mot Ellie. Hvordan kunne du være så dum? Jeg trodde du ville ha skiftet mening og så forstand. Hun fortjener ikke deg."

Wow. Dette kom fra jenta som absolutt hatet deg så lenge siden du ble så forelsket i Justin og hun ville ha gjort alt for å være sammen med ham. Hjertet ditt sank etter hvert som du skjønte at dette var det. Verden visste om det. Og det var ingenting du kunne gjøre. Resten av meldingene var ganske mye det samme. Det var noen fra gutter du ikke kjente som sa til Justin "get some" det plaget deg, men sda du så en melding fra Chaz.

"Hey, bro.Kan du kommer ned en annen gang? Jeg må studere og sånt. Plus det er Gemmas bursdag på torsdag, og jeg lovet at jeg skulle ta henne ut. Hva med uka etter?"

Justin sa at han skulle senere i dag, ikke torsdag du tenkte til deg selv, og sukker på telefonen.

"Hva med i dag bro?" tekst du tilbake, og legger til "yo" for å høres mer ut som det var faktisk Justin.

"I dag? Hva med det?" spurte Chaz og selvsagt hørtes forvirret ut.

"Bro, jeg trodde jeg skulle komme i dag ...... bro." Den ekstra Bro på slutten var meningsløst, men jaja.

"Nei, du var ment å komme på torsdag." Svarte han.

Du hørte Jazmyn rope etter Justin som betydde at han forlot bassenget for å komme å sjekke på deg igjen, du plasserte telefonen tilbake raskt hvor han droppet den."er Du okay?"Spurte han og klapper seg ned med et håndkle og tokk telefon hans."Ja. Raskt spørsmål .... Vet Chaz at du kommer i dag?"spurte du.Han stoppet for et øyeblikk."Ja selvfølgelig gjør han" ....

-malin og hana

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 33

"Hva er greia med alt det knuste glasset?" spurte Justin, rynket pannen og så ned på gulvet. Hvordan skulle du vite det? Du hadde vert sammen med ham hele tiden. "Jeg vet ikke. Hvorfor spørr du ikke bare glasset?" svarte du sarkastisk. Det var ikke meningen at det skulle komme ut så spydig som det gjorde, men han kunne ikke si noe om det uansett. Du svarte bare på samme måte som han gjorde da du spurte om Selena. Han rullet på øynene og du så han ikke var fornøyd med svaret ditt. "Det var et enkelt spørsmål som krevde et enkelt svar. Du trengte ikke svare sånn" sa han. "Å, så spørsmålet mitt i bilen var så komplisert at du måtte begynne å forsvare deg, og ikke gi meg ett enkelt svar?" spurte du. Det var ikke en god tid for å krangle, og du ville ikke diskutere med ham. Men med mangel på søvn og mye hormoner kunne du ikke kontrollere humøret ditt, så alt irriterte deg. "Å hold kjæft og ikke være så hormonell". Han viste du hatet at han sa det, som sikkert var grunnen til at han sa det. Og hvis du hadde hatt nok energi hadde han fått en fullverdig reaksjon, men alt du fikk ut var et sukk. Du var så sliten at det var uvirkelig. "Hvorfor er stuedøren lukket?" spurte du og snudde deg mot ham etter du hadde lagt merket til at døren var stengt, den som alltid var åpen. "Jeg vet ikke. Hvorfor spørr du ikke døra?" sa han i en veldig dårlig imitasjon av deg. "Hvorfor må du være så jævlig umoden? Et enkelt spørsmål, krever et enkelt svar!" sa du, og brukte hans setning mot ham. "Hold kjæft, du kommer til å vekke tvillingene. Bare åpne døren. Gå og legg deg, og forhåpentligvis våkner du opp og ikke er en jævla bitch" hvisket han høyt. I et øyeblikk mens dere kranglet glemte du at du faktisk holdt Sadie. Å huske at du var mor, var en litt rar følelse. Du ignorerte kommentaren hans om at du var en bitch, tok i døren og skulle til å opne døren da du hørte et dunk bak døren. 

"OVERRASKELSEEEE!" ropte stemmer i forskjellige toner og folk kom hoppende frem fra hver møbel som sto i stuen. Det slo deg i ansiktet, som vinden når en bil kjører forbi deg ekstra fort. Du hadde ingen aning om hva som foregikk, og du hadde ikke forventet dette idet hele tatt. "Gratulerer , Shmells" skrek moren din i spenning og kom styrtende mot deg og tok Sadie. Du så deg rundt, og du innså at det var en gratulasjonsfest fordi det var ballonger, bannere og gaver var stablet helt opp til taket i hjørnet. "Takk" smilte du, og prøve å late som du var glad. "Å, jeg er så stolt av dere!" strålte Pattie, og gikk bort til Justin for å ta Jay. Du så på ham på en desperat måte, og du ville vite hvorfor alle var her. Du ville ikke være utakknemlig, men du hadde trodd at den som ordnet dette ville vite at du ville være sliten når kom hjem. Han trakk på skuldrene, og før du viste ordet av det var han borte i mengden. Moren din hadde tatt Sadie, Pattie hadde tatt Jay, og her sto du ensom i et rom fullt av  folk. Du likte det ikke, men du måtte smile til de som gratulerte deg og du gikk litt rundt. 

Du dro deg selv til kjøkkenet og bort fra festen for å tømme tankene i et øyeblikk. Men der fant du Jazmyn på bordet som sang og danset til baby mens Jeremy filmet henne. "Ohhh, hva har vi her? Den neste berømte Bieber?" lo du og poket ryggen hennes så hun skulle snu seg. "Nei, hun er full" svarte Jeremy. Full? Hun er rundt 3. Hun kan ikke være full. Du var ganske sikker på at det var ulovlig. "Hva mener du med at hun er full? Hvor var du når hun fikk tak i alkohol?" lo du. "Vell, vi satt to glass med champagne ved døren som du og Justin skulle få når der-" du avbrøt ham. "Å, så hun fant dem og drakk dem" sa du og prøvde å ikke le. "Ja, tror det" svarte Jeremy. Jazzy snudde seg mot deg og sang til deg som du var One Less Lonely Girl jenta eller noe. "Jazzy, hva har du drukket? Gi meg litt!" lo du. Hun smilte, men ville ikke stoppe å synge Baby, som sakte ble til One Time. Du prøve å fortelle henne at det var feil tekst, men hun sa det var en remix som fikk deg til å le enda mer. "Jeg skal gå å legge henne nå, så hun sover av seg rusen. Ser deg snart" sa Jeremy og tok Jazmyn ned fra bordet. "Jeg er ikke ferdig!" ropte hun. "Du skal aldri drikke igjen, lille dame. Ikke før du er 25" lo Jeremy. "Pappa?" sa hun med et seriøst ansikt. "Ja?" svarte Jeremy. "Never Say Never". Så begynte hun å synge Never Say Never. Du kunne ikke gjøre annet enn å le. Hun kom definitivt til å bli berømt når hun blir eldre. Jeremy så ikke den morsome siden av det og sa at du måtte si god natt til henne. "God natt Jazzy, la oss håpe at du ikke opplever din første bakrus i en alder av 3. Glad i deg. Gi meg et kyss" lo du. Hun kysset deg god natt og de gikk opp. Selv om det var dag og sakte nærmet seg kveld ( og du mente sakte, som om tiden sto stille ) så viste hun det ikke. Hun var for full. Mer full enn deg - på din egen fest!

Du sto alene på kjøkkenet og ser Pattie og moren din i folkemengden som går rundt og viser frem tvillingene. Du ville ikke at de skulle bli flyttet rundt og bli tatt på. De var babyene dine, nyfødte, ren hud og det føltes galt å se på at de bli flyttet rundt og at andre enn deg holdt dem. Kansje du bare var egoistisk. Du ville ha dem for deg selv, men du måtte forstå at de var spente over å se dem og du kunne ikke bare be alle om å dra. Selv om du ville det. "Vil du jeg skal fortelle alle at de må dra?" spurte en person vedsiden av deg. Du så bort fra mengden og bort på personen, så tilbake på folkemengden. "Hva gjør du her?" spurte du. "Justin sa alt var bra mellom oss, så jeg ville komme å gratulere deg" svarte han. "Du gjorde det på sykehuset, Drake. Hva er den ekte grunnen?" spurte du. Du var lei av all bråket han har med seg hver gang han er sammen med deg. "Okey, hør. Jeg kom for å si unnskyld til deg faktisk. Og håpte vi kunne glemme alt som har skjedd. Justin har, så jeg syns vi burde det også" forklarte han. Du svarte ikke, du bare nikket og fulgte fortsatt med på Jay og Sadie i folkemengden. "Så... vil du jeg skal fortelle de at de må dra?" spurte han igjen. "Nei. Jo. Vell, nei.... men ja" Du lo av hvor dumt svaret ditt hørtes ut. "Du ser sliten ut. Gå å legg deg og sov i et par timer, jeg er sikker på at alle er her når du kommer tilbake. Jeg skal sørge for at ting ser bra ut her nede" tilbød han. Du ble fristet til å ta tilbudet, men du ville ikke være uhøflig. Det var en fest for deg, tross alt. Hvor uhøflig ville det vert om du bare gikk og la deg. Men før du fikk svare kom Justin ut av det blå. "Hey bro" Han smilte til Drake og ga han en gutte klem hvor de 'klemmer' og slår hverandre på ryggen. "Kan jeg låne kona mi i et øyeblikk?" lo han og dro deg bort før du fikk si noe. "Hvorfor snakket du med ham?" spurte han med en liten irritert tone i stemmen. "Han kom bort og begynte å snakke med meg. Uansett, hvorfor sier du det sånn? Jeg trodde alt var ok mellom dere?" svarte du litt forvirret. "Vell, jeg sa til han at det var det. Men jeg vil fortsatt ikke at du snakker til ham. Ikke alene hvertfall. Bare sørg for at det ikke skjer igjen" forklarte han. "Ja ok, samma det! Kan vi si til alle at de må d-" du ble avbrutt og skubbet til siden av to gutter med verdens hotteste aksent. "JUUSTIIIN!" ropte den ene. "Hva skjer taper?" sa den andre gutten og slo Justin i armen. "OMG Ryan. Chaz?! " strålte Justin. "Vi måtte komme å gratulere deg! Og møte våre nye gudbarn!" svarte Chaz. Sist du møtte Ryan og Chaz var i bryllupet ditt der de drakk og sang Tippin' On My Dick. "Så hvor er Ellie?" spurte Ryan. "Jeg er her" annonserte du og presset deg frem til dem. "Hei! Gratulerer" smilte de. Noen hostet bak dem. "Oh yeah, Justin.. Ellie. Dette er kjærsten min Gemma. Gemma, dette er Justin og Ellie" sa Chaz og la armen sin rundt en pen brunette. Hun var lavere enn han, kledd i en topp med katter på. Rart, men hun var pen. Og du kunne se at Chaz elsket henne på måten han så på henne. "Hei" sa hun i en engelsk aksent. "Oh yeah, dette er kjærsten min Sophie" introduserte Ryan og skjøv frem en blond jente og la hånden sin rundt midjen hennes. Hun var litt lavere enn han, veldig pen og de så veldig bra ut sammen. Hun begynte å snakke, men noe på den andre siden av rommet fanget blikket ditt.

Det var en mann som bare gikk rundt, han holdt noe, men du så ikke hva det var. "Hun er bare litt sliten. Er du ikke Ellie?" sa Justin. Du hørte hva han sa, men du var for opptatt med å følge med på hva han mannen gjorde. "Ellie? ELLIE?" sa han og stilte seg opp foran deg. "Ja" svarte du, og latet som om du hørte på hva de sa. Justin gjorde at du ikke så mannen lenger idet han kom foran deg. Han så ikke kjent ut, og han passet ikke inn på festen. Kansje han ikke skulle være her. "Justin, jeg tror det er pappz her" sa du bekymret. "Nei, det er de ikke" svarte Justin og fortsatte å snakke med Chaz, Ryan, Sophie og Gemma. "Justin, jeg tror virkelig at de er her" sa du i panikk. Det var en fyr med et kamera, du ville ikke at bilder av barna dine skulle komme ut. "Kansje jeg kan komme til Canada en gang denne uken. Jeg har en konsert på onsdag, så kansje tirsdag?" Han ga deg ikke oppmerksomhet. "Hva med tvillingene?" sa du og rynket pannen. Tenkte han seriøst at han bare kunne forlate deg her alene med tvillingene? Men han svarte deg ikke, han bare fortsatte å tulle med guttene. Hva er poenget med å stå der og snakke hvis ingen hørte på deg? Så du gikk bort, og som du trodde, la han ikke merke til det. 

Du vevde din vei ut og inn av mengden, du stoppet hvert 5 sekund for å smile å takke folk som sa gratulerer til deg. Du tror du klarte å overbevise alle sammen at du var okei, vel de sa ikke noe om hvordan du så ut, så du må ha. Enten det eller så ville de være høffelige og ikke nevne faktum at du så ut som et vrak. Du prøvde fortsatt å lete etter den rampete fyren. men han hadde forvunnet av syne. Du kunne fortsatt se moren din og Pattie som paraderte tvillingene rundt som om de var noe slags trofee og for å være ærlig, alle hadde en god tid bortsett fra deg. Var det virkelig for egoistisk å ville likke i senga med de to tvillingene dine? Justin så utslitt ut også. Men han er brukt til å samle opp energi fra ingensteds. Du er ikke. "Ellie, du ser forferdelig ut." Sa Jess,  hun hoppet ut fra ingesteds. Jess sa det alltid som det var, men du var takknemlig for det. Selfølgelig om hun kunne se det, så kunne alle andre se det også. Du smilte og sukket. Hun visste at noe var galt, bestevenner gjør alltid sånn for å spare henne å spørre, du bare slapp det ut of fortalte det til henne. "Justin er en idiot og jeg tror det er en fyr her som prøver å ta bilder av tvillingene." Hun nikket. "Den ekle fyren som holdt noe men du kunne ikke se hva? Jah, jeg så han også. Han snakket til Justin."

"Snakke med Justin? Om hva?" Spurte du. "Drikk dette først, så skal jeg fortelle deg det." Hun smilte. Det var et shot glass fylt opp til kanten av en lilla væske. Du pleide egentlig aldri å drikke, men du trengte å få energien din opp og starte med å nyte deg selv. Så uten å engang spørre hva det var, tippet du hodet dit bakover mens du førte glasset til leppene dine og vred seg som du svelget den sure væsken som forlot en smak av druer og vodka på tungen din. "Ferdig. Nå fortell meg." Du lo. "Vel, jeg fikk ikke med meg hele samtalen fordi jeg bare gikk forbi. Men fyren spurte Justin hvor Selena var." Du så tilbake på punktet hvor Justin var for fem minutter siden mens han snakket med Ryand og Chaz, men han var borte. Du kunne føle  at noe ikke var riktig og Jess følte det også. "Og Selena er her. Jeg så henne. Gå og finn han fordi jeg liker ikke lyden av dette." Sa hun med et seriøst ansikt. Heller ikke deg. du nektet å tro at han ville løyet til deg, men du gikk avgårde for å finne han uansett, etter å ha tatt en til drue vodka shot, bare for å litt av mot til å konfrontere han. "Hey Ellie, gratulerer jente!" Ropte Chris Brown mens han kom mot deg. Han klemte deg og poket deg og sa 'yummy mummy' Det hørtes ut som han var mer spent over at du var en mor enn det du var selv. "Takk Chris, men jeg ha-" Han stoppet deg.  "Så jeg er gid forelder sant? Fordi hvilke liv vil disse barna ha hvis jeg ikke er inn i det? Så sant, de trenger noen som meg. Og kanskje Sadie kommer til å få et par HOTTE venner når hun er eldre. Fordi du vet, jeg ville stoppet å tulle rundt ved den tid og vil velge å bosette meg, vil elske mammaen. Men hun er tatt." Han lo, men han kløp skinnet ditt lekefullt. "Ehh, Unndskyld bror men jeg har allerede tatt gud forelder plassen." Buste Chaz ut med fra ingensteds. "Denne fyren?" Chris rynket pannen. 

 

"Jah, meg. Hva er det med det?"

"Dude, du ser ut som en skilpadde. Sadie's venner borte vil ha øye godteri. Og la oss innse det, jeg er sexy. 
De kommer til å være som OMG er din gudforelder  Chris Brown?!"

"Men Ellie har kjent meg lenger. Pluss de vil ikke bry seg om meg. Sadie har Justin Bieber for en pappa."

"Men Ellie syns jeg er mer sexy."

"Det er ingenting spessielt med deg."

Jeg har fått jenter av dusinvis siden jeg var 15 med mine hits Exuse me miss og Run it. bror.
Du er her med en jente som er utkledd som en katt. Derfor vinner jeg." Chris lo. 

Chaz hadde ingen respons til det, så i stedet fikk han Chris i en headlock, og de begynte å lekeslåss. Du begynte sakte med sikkert og gå bort i stillhet, i tilfelle de skulle begynne å spør om hvem av dem som skulle være gudfar igjen. Sannheten var, ingen av dem kom til å bli det. Du lo for deg selv mens du gikk ut og inn av folkemengden, og prøvde å finne Justin. Og det tok ikke lang tid før du fant ham. Han lente seg inntil veggen, der han står i hjørnet. Det så ut som han ikke ønsket å være der. Kanskje du får et øyenblikk alene sammen med ham så du kunne spør han om den fyren. Idet du gikk bort til ham, hadde du øynene dine plassert på ham, og akkurat da du skulle rope ut navnet hans for å få oppmerksomheten hans, kom det en jente bort til han og gav ham et rask kyss på kinnet. Hun snudde seg og så i en bestemt retning for å muligens finne noe, så du fulgte blikket og øynene hennes, og endte opp med å se på en mystiske og rampete fyren du hadde sett tidligere. Han tok bilder av dem, men senket kameraet slik at ingen skulle legge merke til det?

Info; Hvis noen vil være med i en 'BieberToNorway' video send bilde av deg selv med et norskeflagg, twitternavn og tekst hvis dere vil. Til denne eposten; belieber4ever@hotmail.no. Det er ikke vi som lager denne videoen, og sorry for at jeg så dette så sent! Håper dere ikke er ferdig med den. haha (fikk dette på formspring for 3 uker siden)

-Malin, Aarani og Lene

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 32

for et sekund trodde du at du drømte.Den Justin som stirra på deg foran døren var ikke den Justin du viste,Hans høyre øye var formørket med ulike nyanser av lilla og en liten nyanse av rødt som om han hadde blitt slått. Hans perfekte lepper var hovne og kuttet, imitere den lille røde nyansen fra øyet hans.Små sorte sting kom ut fra huden hans over venstre øyenbryn, det så ut som huden holder sammen men hadde blitt splittet i to. Blodet som hadde sivet inn og ut av stingene var tørk,som hadde blitt til en mørk rød, så mørkt at ved første øyekast trodde du at det var svart. Det gjorde deg ubehagelig å se på ham, så mye at det skremte deg tvang deg. Det var bare for mye å ta inn for å tro at han hadde  vært i en minnegudstjeneste.

''Justin...hva i helvette skjedde?Går det bra?Hvem gjorde det??!''panikkte du,og løpte bort til han.''Hvordan har mine lille barn det?''kurret han,og gikk rett forbi deg til barnesengene.''Justin?''men han ignonerte deg igjen.''Jeg håper dere ikke lot mamma sove hele natten''kuret han mer,og lente seg over Sadies barneseng og stryka på kinnet hennes.Hvorfor ignonerte han deg?Du hadde ikke sett han i natt,så du kunne ikke ha gjort noe gærent.''Vell,jeg er bare glad for at du er i live og er her nå.''sukket du,og puttet armen rundt hoftene hans fra bak.Han bevegde på seg så armene dine falt av hoftene hans og fortsatte med å leke med Jay og Sadie.Hva i verden har du gjort mot han sonn at han skal være sonn mot deg?''Jus-''han avbrøt deg.''HVA!?''og ropte det høyeste han kunne men fortsatt så snudde han seg ikke.Den høye lyden hans skremte deg,som fikk deg til å skvette litt og ta et skritt tilbake.Du følte deg som en eggeskall rundt han,og var nervøs for å snakke igjen i tilfelle han bet hodet ditt av.Men hva som helst som plaget han plagde deg,så du må vite hva som skjedde.Og det eneste måten å finne ut på er å spørre,''Hva skjedde i går kveld?''spurte du,mens du snakket til baken  hans for han ville ikke snu seg.Rommet var fult med stillehet fordi han ikke ville svare deg.Dette er latterlig,hvordan kan du hjelpe han når han ignonerer deg og du prøver å være der for han?''okay,vet du hva glem det.Du kunne ha bare sagt at jeg skulle la deg være i fred Justin.Du trenger ikke å faen meg å ignonere meg!''sa du,du var ikke sur bare frustrert.Etter din lille utbrudd,forventet du at han skulle svare men fortsatt...stillhet''Og vet du hva,du kunne ha hatt anstendihet til å snu deg for jeg snakker til deg!''glefset du.Han tok noen dype pust og plutselig snudde seg mot deg.Når du så ansiktet hans igjen,ønsket du litt at du ikke spurte han om å snu seg fordi det knuste hjertet ditt.

Begge øynene hans var hovne og denne gangen var de røde,ikke pågrunn av at han hadde blitt slått i ansiktet...men frodi han grein.To tårer droppet nedover kinnene hans og la igjen våte merker samtidig som de hadde kamp om å nå enden av ansiktet hans.Hva enn som skjedde,hadde kuttet han dypt.Virkelig dypt.Og det gjorde vondt å se han sonn.Du tok tak i gensern din og tørket kinnet hans,som ikke gjorde noe forskjell fordi i det du tok bort hånden ble det fylt med tårer igjen,''Justin,hva hv-''han avbrøt deg,men ingen ord kom ut denne gangen.Han falt ned foran deg før du kunne negang bli ferdig med setningen.Tårene hans falt ned fortere,pusten hans ble tungere  og når han falt,tok han med deg også.Du restet ryggen på enden av Sadies seng med beina dine strukket ut foran deg mens han krøllet opp ved siden av deg,og hvilte hodet hans i brystet ditt hvor du hadde håret ditt.Han kvalte påå,og var ikke klar til å snakke så du stoppet med å spørre han og bare holdte han i armene dine.

''Det er over.Alt er over.''sa han plutselig mumlene etter 32 minutter med stillhet.Han bevegde ikke på seg når han sa det,han hadde fortsatt hodet på brystet ditt,men du brydde deg ikke...Du var bare glad for at han endelig snakker.''hva er alt over?''svarte du,og running your fingers gjennom håret hans.Du følte at han tok en dyp pust,det kilte brystet ditt og varmet deg.''Karieren min.Ali jeg har jobbed så hart for.Livet mitt.Jeg kommer til å miste alt .''Okei så noe av det han sier gir ikke mening noen ganger men dette...dette er bare crazy.Hvordan kunne karieren hans være over?Han er Justin Bieber,folk elsker han for stemmen hans helt til den lille fregnen ved munden hans.Men fortsatt så er han her og sier at karieren hans er over?Right.''Ikke vær dum.Fansen din vil alltid vøre der for deg,du vet det.''sa du,og prøvde og overbevise han.''Nei de vil ikke.''utbrøt han og gikk bort fra deg.''Jo de vill,alle vet at du har den beste fansen i ver-''han avbrøt deg''nei ingen vil være ved meg etter at hun forteller alle.''henne?Hva i verden er det han snakker om?''jeg tror det er på tide at du snakker ut om hva som skjedde i går natt fordi jeg skjønner virkelig ikke hva du snakker om.Jeg kommer ikke la dette gå.Så du kan like godt bare fortelle meg nå...fra starten.''sa du bestemt,og så inn i øynene hans.Han viste at du hadde rett,så han hadde ingen vei med å ignonere dette.''Bare lov meg at du vil være på min side.Ikke dra fra meg.Når hun forteller alle,kommer jeg til å trenge deg mer en annet.''hvisket han.''jeg lover.''du smilte nervøst,og ventet på å få høre om hva som skjedde..

"Så jeg gikk til Beadles huset som du vet tydeligvis for Caitlins minnesmerke ting. Jeg trodde det skulle bare være noen få av familie og venner der som en liten møte opp du vet. Men viser seg, Sandi hadde invitert flere personer , mange flere folk. Det var mer som en fest, ikke et minnesmerke. Jeg kjente ikke halvparten av folket der så jeg forsøkte bare å holde meg for meg selv. Sandi presset på meg til å ta en drink fordi hun trodde at jeg ikke hadde en god tid - som jeg ikke haddde fordi jeg savnet deg, og jeg følte meg ukomfortabel Men uansett,for å ha henne bort fra meg drakk jeg en do førte til jeg ble beruset og etter det introduserte hun meg til en av Caitlins. venner - Chloe ". Forklarte han.

Hjertet ditt falt da han sa navnet Chloe fordi du visste hva som var i ferd med å komme. Han var utro mot deg,det var tydelig. Hvorfor ellers ville han love deg å ikke forlate ham? Og det var tydelig at Sandi intensjoner var å sette ham opp med noen andre mens du var ikke rundt fordi hun hatet deg så mye. "Jeg har ikke vært utro mot deg." sa han raskt,etter å ha sett utseendet på ansiktet ditt. "Oh ..." sukket du i lettelse. "Så hva skjedde da?"

"Etter at Sandi dro, gikk jeg bort fra Chloe for å gå og snakke med Christian.Fordi jeg hadde drukki så mye, jeg gikk opp trappen til badet fordi nede var det kø. Og da jeg kom opp på toppen av trappen,dukket Chloe opp og dro meg inn til Christians rom. Vi gjorde ikke noe, vi satt faktisk på sengen hans og snakket i omtrent en time. Jeg fortalte henne om deg og tvillingene også snakket vii om minner vi hadde med Caitlin for en stund.Så ut av ingenting kysset hun meg.Jeg dyttet henne vekk, men hun fortsatte med å si "Jeg vet at du vil." Jeg fortalte henne om å gå av og da ble hun sur fordi jeg avviste henne. Hun sa at jeg ledet til henne, men jeg sverger på våre babyer liv at jeg ikke gjorde det Ellie. jeg skulle forlate rommet, men da begynte hun å gi seg selv kinesiske brannskader. Jeg var sonn woah hva faen gjør du, så begynte hun  å skrike for ingen grunn. Hun trakk meg nærmere henne så hunhadde ryggen mot Christians vegg. Så slo hun til meg og knuste en flaske i hodet mitt som er grunnen til at jeg har sting. Uansett, jeg er ikke sikker på hva som skjedde etter det fordi jeg tror jeg besvimte, men når jeg våknet var jeg på gulvet og Sandi var i rommet. Jeg spurte henne om hva i helvete som hadde skjedd, og hun spurte meg om jeg hadde voldtatt Chloe, fordi det var hva Chloe hadde fortalt henne. Sandi la Chloe sov i Caitlins rom for natten fordi hun hadde fortalt Sandi at hun ikke ønsket å møte foreldrene. Jeg hadde ikke voldtatt henne Ellie Jeg sverger. Du vet jeg ville aldri gjøre noe sånt. jeg ville ikke. Hun kommer til å fortelle alle og så det er det, livet mitt er ødelagt. Hva skal jeg gjøre? " Han fikk panikk.
 
kjeven din falt i gulvet av sjokk over hva han nettopp fortalte deg. Selvfølgelig trodde du ham, som en selvfølge. Det har aldri engang krysset tankene dine at han skulle lyve fordi du vet Justin innsiden og ut. Du vet hvordan hjernen hans fungerer, og du vet hva han tenker så det hele var bare sykt latterlig. Hvordan kunne dette Chloe jenta være så ond og synes det er greit å bare ødelegge livet hans slik at alle fordi han avviste henne. Mer til poenget, hvorfor skulle noen lyve om å bli voldtatt? Det var det som plaget deg mest. Det traff en nerve og brakte deg  tilbake noen minner som du ikke alltid vil huske igjen, men det tingen om å bli voldtatt, kan du prøve og blokkere det ut så mye du vil, men det vil alltid komme tilbake og hjemsøke deg. Selv de minste tingene skremmer deg noen ganger, som når Justin griper deg uventet. Selvfølgelig gjør han det forsiktig og med kjærlighet, men noen ganger gir det deg flashback av når Ryan tok tak i deg. Du har aldri fortalt Justin om dette fordi du lot det bare ligge...så vanskelig som det, men det går aldri bort.

"Det kommer til å gå greit, jeg skal ordne dette. Men for i dag, bare la det ligge, ok?" spurte du og kysset hans vakre panne. "Hvordan har du tenkt til å ordne dette? Du kan ikke. Hun kommer til å fortelle alle. Politiet vil ikke tro meg fordi jeg var full og det faktum at hun lagde merker på armene for at det skal se ut som om jeg gjorde det. Jeg kommer til å miste alt. Ingen kom-"Du avbrøt ham. "Justin, jeg lover at jeg skal ordne dette." Og du skal holde deg til ditt ord, fordi  henne som lyver og  livet ditt er bare utrolig. Justin sa at hun var fremdeles hos Sandi, så det var hvor du skulle. "Uansett, er denne Chloe jente eller mann? For hun slår som en. Har du sett  blåmerke på øyet? Har du ikke lært  å forsvare deg selv?" lo du. Han lo også, og deretter satt fingrene opp på det og begynte å massere det. "Jeg var full, jeg var heldig til å kunne stå uten hjelp . Uansett, hvis noen spør så sier jeg bare at Chuck Norris gjorde det. Sånn at Jeg høres ut som en bad ass."smilte han som fikk deg til å føl så mye bedre, som om han jublet og slappet av litt ... til den Justin du kjente.

Det Banket på døren som forårsaker begge å dukke opp fra gulvet og sitte på sengen å se normal ut."Ahh, Mr Bieber ... Du er tilbake."smilte legem, også falt den når han så Justins ansikt."Du bør se den andre fyren." lo Justin ."Kom deg i trøbbel?"lo legen."Noe sånt."svarte Justin,og ser på deg.Du klemte hånden til å la ham vite at det skal gå bra, som det var - håpet du."Uansett, jeg kom bare for å informere dere begge at du er fri for å dra senere i kveld. Vi må bare har et par mer medisinske henvendelser om tvillingene, men det bør ikke ta for lang tid, så hvis du ønsker så begyn å pak bortting, det er greit. "forklarte Legen og forlot."Yessss, vi kan endelig komme ut av dette stedet."Du sukket lykkelig."Hva er dette?"holdt Justin opp visittkortet som Mr Styles ga deg."Å,Mr Styles kom tidligere og tilbød meg en modell jobb. Han var en av de fotografene som kom til huset vårt i fjor tilbake i Bahamas for å ta bilder. Du vet, dagen etter at meteorregn tingen."forklarte du."Han ville at du skal bli modell?"spurte Justin sukkene."Ja ... Hvorfor? Er jeg ikke vakker nok?"Du lo fordi måten han sa det på fikk det til å høres ut som om det var merkelig."Du er den vakreste jenta på jorden. Og det vet du. Jeg bare lurer fordi det høres merkelig ut. Du vet ikke hva denne karen gjør."Forklarte han."Å nei, jeg... Han viste meg noen bilder av Demi og alle andre han har jobbet med. Det er legit.Ikke bekymer deg. Han viste meg en fin vildet av Beyonce i en lilla kjole."ertet du."Jeg vet, den ene hvor hun er plassert på en stol og kjolen klemmer kroppen hennes så det viser an fin figur og hennes a-" Du avbrøt ham."Ok, det er nok. Ro deg ned."lo du.Du forventet ike t han viste hvilket bilder han snakker om, men du antar at du burde ha lært nå ikke å teste ham når det kommer til Beyonce."Skal vi begynne å pakke opp da?"foreslo han.Du var enig, og startet med alle tingene på sengen og bordet mens han begynte med alle de tingene som var på gulvet og ved barnesengene.Du la merke til bilnøklene hans på senga fra når du skulle ryddet opp.Mens han pakket opp, kunne du gå til Sandis hus og sortere Chloe ut.Han vil ikke engang la merke til at du er borte."Øhh Justin, jeg skal gå å spørre sykepleieren noe. Jeg kommer tilbake om et sekund."sa du og gikk mot døren, mens du holdt nøklene i en bestemt måte slik at de ikke ville skrangle."Du har sykepleier-knappen, du kan bare trykke på det så kommer de.Du Sparer med å gå og finne henne."foreslo han."Umm, nei. Jeg vil heller finne henne. Jeg trenger å snakke med henne om noe. Det er jente greie o-" Han avbrøt deg ."Ew okay, bare gå før du gir meg for mye informasjon som jeg ikke vil høre!"Du lo og forlot rommet, og gikk til parkeringsplassen.

Når du dro til the Beadles sitt hus, var du på en måte nervøs. Du hadde ingen anelse på hva du skulle si eller gjøre, men du måtte fikse dette. Justin hjalp deg alltid, nå ar det på tide å hjelpe han. Det kom til å bli vanskelig å motstå å kaste en flaske på Chloe's hode, men for Justin skyld holdte du sinnet på side.Det var Christian som åpnet døren,som du ikke forventet men du forvenntet null høøflighet og det var akkuratt hva du fikk.''can jeg ha et ord med moren din?''spurte du høfflig for å vise at du var meer modig.''Hun er i kjøkkenet.''mumlet han,og tok bort armen og ga deg retning til kjøkkenet for han gadd ikke å vise deg.Han gikk motsatt retning og forsvant fra korridoren.Du gikk mot retningen han viste deg,og passerte bilder av Caitlin og han,eventuelt kom du fram til kjøkkenet og fant Sandi og Chloe sitte sammen ved bordet og ler.''Hva i helvette er det du gjør her?'hisset Sandi i hennes Atlanta akksent.''Chloe kan vi snakke sammen privat plis?''spurte du henne,og ignonerer Sandi helt.Hun så på Sandi og Sandi nikket,og forlot rommer.Hun ble igjen sittende mens du sto i det andre enden av rommet.

When you pulled up to the Beadles house, you were kind of nervous. You had no idea what you were going to say or do, but you needed to fix this. Justin always has your back, it's time to have his. It was going to be hard to resist smashing a bottle around Chloes head, but for Justins benefit you tried to keep the anger at bay. It was Christian that answered the door, which you wasn't expecting but you did expect zero politeness from him and thats exactly what you got. "Can I please have a word with your mum?" You asked politely to show him that you were more mature. "Shes in the kitchen." He mumbled, extending his arm and pointing to the direction of where you should go because he sure as heck wasn't going to show you the way. He actually went the complete opposite direction and disappeared into a corridor. You walked the way he showed you, passing endless amounts of pictures of Caitlin and him. She looked beautiful, it's no surprise as to why Justin dated her. You continued walking and eventually, you came to the kitchen to find Sandi and Chloe sitting a white table laughing. "What the heck are you doing here?" Sandi hissed in her little Atlanta accent. "Chloe can i have a word in private please?" You asked her, ignoring Sandi completely. She looked at Sandi and Sandi nodded, then left the room. She stayed seated and you stayed standing from across the room.

"Hvordan kan du være sammen med en voldtekstmann?" Spyttet Chloe i avsky. Hun var pen, veldig pen, Langt blondt bølgete hår, store blå øyne, fine klær, det er bare en skam at hun er så dum. "Okay, vet du hva.... jeg kom hit uten å ha noen anelse på hva jeg skulle si men jeg skal ikke la deg sitte her og lyve." utbrøt du. "Jeg juger ikke. Han voldtok meg og snart vil hele verden vite det." sa hun voldsomt. "Åh, virkelig..... han voldtok deg? Så fortell meg noe, så hvorfor sitter du her påkledd med høy helte sko og en kjole? Med håret ditt og sminken din ferdig? hæh?" Spurte du. Hun rynket pannen som om det du sa var irrelevant. "Hvorfor vil du at hele skal vite?" Spurte du igjen. Hun rynket pannen, igjen. "Hvorfor lo og smilte alle dere når jeg gikk inn?" du fortsatte å skyte spørsmål på henne, mens du ikke ga henne en sjangse til å svare. "Vet du hvordan det føles å være et voldteksts offer?" spurte du, mens du nå ga henne en sjangse til å svare denne gangen men hun svarte ikke fordi hun ikke visste hva hun skulle svare. "Vel, jeg skal fortelle deg hva det føles som. Det føles som selvmord. Fordi det er den eneste måten du noengang vil glemme at du har blitt voldtatt. Å dø, så du ikke er levende når du tenker på det. Og noen begår selvmord fordi de ikke kan håndtere det. De kan ikke håndtere fakta at det spiser deg opp på innsiden. Og du sitter her påkledd i heler og en kjole helt perfekt med sminken din på..... noe som er morsomt vet du, fordi jeg følte meg ikke pen. Jeg følte meg skitten og møkkete. Jeg ville vært på badet i flere timer og skrubbet skinnet mitt helt til jeg hadde begynnt å blø for å prøve og føle bare bitte litt ren. Men ingen mengder dusj eller bad kan vaske bort voldtekt." forklarte du sint. Hun sai kke noe, hun ikke ikke engang se deg inn i øynene.

"Så.... forklar meg hvorfor vil du at verden skal vite det også? Fordi jeg ville ikke det. Jeg ville ikke at noen skulle vite det. Jeg følte meg så skamfull. Som om det var min feil på en måte. Jeg ville ikke at min egen mor skulle vite det. enn å si hele verden. Jeg bare låser meg inne på soverommet dag ut og dag inn. Snakker ikke. Spiser ikke, Sover ikke. Gjør ingenting fordi jeg var redd og syk i magen. Men her er du, og venter på at hele verden skal vite det? Og smiler og ler... vel, jeg er ganske sikker på at noe sånt ikke eksistere etter at jeg ble voldtatt. Fordi du kan ikke føle og tenke som du pleide. Du kan ikke føle deg normal. Du føler deg så utstøtt. og minnene blir aldri borte, de er alltid der. Permantent begravd i hodet ditt. Du vet noen ganger så kan jeg fortsatt ikke sove. Jeg ville våknet opp svett og i panikk. Og jeg klarer det ikke når folk tar på meg, til og med Justin og familen min. Frykten er der spiser det på deg uansett hva du gjør. Og når jeg snakker med folk, er jeg ikke alltid der fordi jeg ser eller hører noe som alltid vil ta meg tilbake til den natten. Jeg holder det sammen fordi hvis ikke.... betyr det at han vant. Og jeg vil ikke tillate det. du lærer å putte på et modig ansikt, ikke fordi du har lyst. Men fordi du må. Bare for å føle at du er normal igjen. Men du vil alltid føle at du ikke er det, uansett hvor mye du prøver og overbevise deg selv at du har overvunnet alt. du ALDRI gjør. Men du ville ikke vite noe om dette fordi du har aldri blitt voldtatt Chloe." Hun holdt seg for ørene med hendene sine og ba deg om å stoppe å snakke. Hun visste at hun hadde rett, du kunne se det i øynene hennes men hun ville ikke innrømme det. "Er alt okei her inne?" Spurte Sandi, mens hun kom fra i døren. "Bra, takk." Smilte du sarkastisk selv om du visste at hun spurte Chloe og ikke deg. "Jah, faktisk Sandi.... Kan jeg snakke med deg vær så snill i gangen?" Spurte Chloe, mens hun reiste seg opp fra stolenog ble borte i gangen med Sandi, mens de forlot deg på kjøkkenet alene. De var borte en stund, så du bestemmte deg for å reise. Hvorfor stokke rundt? Du hadde sagt alt du ville si. Forhåpentligvis ville Chloe komme til sansene hennes. Som enhver vanlig person villet, så du gikk den korridoren mens du prøvde å finne døren. Du stoppet med engang du hørte en flokk hviske fra rundt et hjørne.

"Jeg vil ikke ha mer penger Sandi. Jeg vil ikke ha noe fordi jeg klarer ikke dette. Jeg vet ikke hvorfor jeg var enig med det første. Hun bare utslapp hjertet sitt ut til meg der inne. Du vet hun faktisk ble voldtatt?! Har du noen anelse om hvor vanskelig dette er, og dyttet henne over kanten, hvis jeg gikk gjennom med dette?" Sa Chloe. "Hva mener du med at du ikke kan gjøre det? Jeg bryr meg ikke om henne, min datter mistet live på grunn av den bortskjemte lille bitchen. Hun fortjener dette." glefset Sandi tilbake. "Jeg er lei meg, jeg tenkte meg ikke om ordentlig. Finn noen andre til å gjøre den skitne jobben din. Jeg juger ikke mer. Jeg vet du hater henne, men Justin er uskyldig og hun fortjener ikke det heller." svarte Chloe tilbake. Du hørte døren smalt igjen også ble det stille. BINGO! Så dette var Sandi's ide? Du burde ha visst det. Du gikk rundt hjørne for å finne Sandi stående der mens hun knyttet nevene. "Aw, hvor gikk Chloe? Funka ikke noen's plan om å få meg og Justin til å slå opp? Jeg burde rapportere deg til politiet fordi du er syk og forvridd. Men du er ikke vert tiden min." Du lo. Hun likte ikke fakta at du hadde din egen vei, faktisk så kunne du sverge på at du så damp komme ut fra hjørne av ørene hennes og horn vokse opp fra hodet hennes. "Kom deg ut av huset mitt." Skrek hun. "Med glede" smilte du og gikk ut....

 -Hana & Aarani

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 31

"Mrs Bieber? Mrs Bieber er du våken?" hvisket en stemme og du våknet plutselig. "DET VAR IKKE MEG OG SOKKENE HANS ER NED I BUKSENE PÅ HAM" ropte du utydelig. "Unnskyld meg?" spurte personen litt forvirret. "Oh ingenting" sa du, like forvirret som den personen. Du åpnet øynene akkurat i tide til å se en mann som rynket pannen mot deg, men du måtte myse øynene fordi det var så skarpt lys. "Hvordan føler du deg idag, Mrs Bieber?" spurte mannen. Det var tydelig nå at det var doktoren og du fortalte han at 'sokkene hans var ned i buksene på ham' , hva nå enn det betyr. Kansje fødselen har forårsaket at drømmene dine tryller frem rare og irrelevante spørsmål. "Ehm, jeg føler meg bedre, takk" svarte du. "Vel det er bra. Og bare for å informere deg så har sykepleierne matet, badet og tatt vare på Sadie og Jay" sa han. Det irriterte deg litt at alle disse andre skulle gjøre dette når du egentlig skal gjøre det, men du ville ikke være utakknemlig fordi sykepleierne har vert fantastiske. Men du er moren. Hvordan skal du lære å gjøre det hvis du ikke får sjangsen til å prøve? "Hvorfor gjorde de det?" spurte du, og prøvde å holde irritasjonen i sjakk. "Fordi du sov. De ville ikke vekke deg fordi du var så sliten, og Mr Bieber var ikke her heller. Uansett, jeg må gå, kan ikke komme forsent til møtet mitt. Jeg kommer tilbake senere for å se hvordan det går. Og du har en besøkende" svarte han og åpnet døren. 

Du tok tak i iPhonen din i panikk for å sørge for at legen hadde sett rett. Den kunne ikke være 15:00 fordi du bare hadde sovnet i et par timer eller noe, tenkte du helt til du så 14:57 oppe i høyre hjørne. Justin hadde vert lenger borte en 'et par timer' og hadde ikke sendt sms, ringt... ingenting. Hvor i helvette var han? Du prøvde å ringe ham, men det gikk videre til mobilsvar hver gang. "Hei, dette er Justin, beklager for at jeg ikke kan ta tlf akkurat nå, men legg igjen en beskjed og jeg kan komme tilbake til deg når jeg kan. Paayceee" I et sekund ble du distrahert av stemmen hans og du fikk en nervøs bølge over deg som fikk deg til å glemme det du skulle si. Det kom en pipelyd for å fortelle deg at du kunne spille inn en beskjed, men du la på med en gang. "Hvor er han?" sa du høyt for deg selv.

"Jeg vet ikke, men jeg er glad jeg fant deg. Dette sykehuset er digert... Jeg gikk meg nesten vill" sa en myk stemme, som fikk deg til å hoppe. Du så raskt opp for å se hvem som var inne på rommet sammen med deg, mens hjertet ditt gikk fortere og fortere av lyden av stemmen. Det var en gutt. Fin, fint hår, ung. Han hadde jeans og en vanlig topp på med et stort profesjonelt kamera hengende rundt halsen. Uansett hvor bra han ser ut, hvis han jobber som paparazzie kan han dra seg ut. "Hvordan kom du deg inn her?! Paparazzier får ikke komme inn. Ta bilder og jeg sverger på at jeg kommer til å drepe deg! VAKTEEER!" ropte du ut i et rush. "Nei nei nei, shhh. Jeg er ikke en paparazzi! Vær så snill, hør på meg. Du kan til og med holde kameraet mitt!" ba han, og la kameraet sitt på enden av sengen din i et forsøk på å holde deg rolig. "Hvordan vet jeg at du ikke tar hemmelige opptak så du får de første bildene av barna mine?" spurte du. "Barn? Jeg viste ikke engang at du hadde fått barn Mrs Bieber. Jeg beklager, jeg trodde det var Justin som var her på sykehuset etter i går" svarte han rolig. Hvorfor skulle Justin vert på sykehus etter igår kveld? Han gir ikke mening. "Hva mener du med at du trodde det var Just- Vent litt... Hvem er du? Du har ikke engang sagt hva du heter" sa du rett ut. "Åh unnskyld Mrs Bieber, jeg er Mr Styles" svarte han og ga deg et smil du kunne dødd for. Vell helllooo Mr du har Styles. Du spilte rolig, men du sto der med et blankt ansikt mens han strakk hånden sin mot deg for å håndhilse. Du ville ikke være uhøflig, men hvordan kunne du vite hvem denne random fyren var? Og hvordan vet han hvem du er? "Jeg er Mr Styles, du vet. Jeg fotograferer modeller" fortsatte han og trakk til seg hånden igjen siden du nektet å håndhilse. Du hadde forsatt ikke en anelse om hvem han var og jeg tror ansikts uttrykket ditt beviste det. "Jeg var hjemme hos deg ifjor, på Bahamas" Var han inne i huset ditt? Vær så snill, hvis denne fyren hadde vert i huset ditt hadde du vert den første som hadde husket det. Han ga fortsatt ingen mening og jo lenger han var i rommet, jo mer mistenksom virket han. "Sorry, jeg henger ikke med" la du til. "Ifjor, kvelden det var en meteor dusj sa Justin at alle paparazziene skulle komme tilbake dagen etterpå fordi de avbrøt dere ute i hagen.... Henger du med så langt?" Du nikket når du husket at du hvilte hodet ditt på Justin's bryst, du hørte på hjerteslagene hans mens han strøk fingrene sine gjennom håret ditt. "Vell, jeg og assistenten min kom tilbake dagen etterpå og vi tok noen bilder av deg og Justin. Før vi dro ga assistenten min deg kortet vårt og sa at du burde prøve modell yrket... Husker du?" spurte han. Du prøvde å huske det og da husket du at en dame ga deg et kort og du husket at du var overrasket fordi du aldri trodde du hadde passet som modell. "Åh ja, jeg husker det nå. Jeg la kortet ned i vesken min og har ikke sett det siden. Sorry" unnskylte du deg og ga han et halvhjertig smil. "Det er ok, men nå er jeg her og ønsker og gi deg noen modelloppdrag" 

Du.... modell? HA! som om! La oss innse det, en gulrot er mer attraktiv enn deg. Du lo høyt ved tanken på at en gulrot ville vert mer attraktiv og Mr Styles ga deg et merkelig ansikts uttrykk. "Kan jeg spørre hvorfor du ler?" spurte han. "Vell, jeg prøver ikke å vere morsom, men du tilbyr MEG et modelloppdrag? Jeg mener... se på meg" lo du. "Jeg er seriøs. Det er ikke mange som har vert gjennom en fødsel og ser så bra ut som deg. Looken du har.. det er sjeldent Mrs Bieber" svarte han 100% seriøst. 'Har stil' og synes du er vakker? Score. Men seriøst, er han full? "Ja, jeg er sjelden" lo du. "Jeg er seriøs, jeg har jobbet med mange store navn, men jeg tror du har mer potensiale enn noen av dem" smilte han. "Store navn... yeah... hvem?" spurte du nyskjerrig og lurte på om han var så stor som han gjør seg ut. Han strekte seg mot kameraet sitt på enden av sengen din, og du trodde du skulle miste grepet igjen, men du var for nyskjerrig. Du ville vite hvem de store navnene var. 

Han trykte på en knapp og linsen gikk opp med en teknisk lyd. "Min siste photoshoot var for to dager siden, med Demetria Lovato, mer kjent som Dem-" du avbrøt han. "Demi, yeah, hun var brudepike i bryllupet mitt. Hun er nydelig og veldig talentfull" informerte du ham tilfeldig, som om det ikke var noe big deal. Han viste deg skjermen på kameraet og viste deg noen bilder av henne. Hun var nydelig! men.... når var hun ikke det? "Og dette er Bey-" du avbrøt ham og så hvem det var før han i det hele tatt fikk fullført setningen sin. "Beyonce, omg. Så du er stor. Kjempe bra bilder" gispet du og stirret på bildene av B som satt på en elegant stol i en lilla kjole. Hvis bare Justin hadde sett disse. Vent, Justin?! "Hva mente du med at du trodde Justin var på sykehus?" ropte du ut når du husket hva han sa tidligere. "Ehm.. jeg må gå. Men her er kortet mitt, ring meg imorgen" Og før du viste ordet av det hadde han gått ut døren. En av tvillingene rørte på seg når døren small igjen, men det ble helt stille igjen rett etterpå. Hvordan var det mulig å savne to små mennesker som lå rett ved siden av deg? Du ville de skulle våkne så du kunne være mamma Bieber, men du hadde hørt at å vekke en sovende baby ikke var en god ide. Som sugde, fordi du virkelig savnet dem. "Hvor er faren deres? Huh. Hvor er han?" hvisket du til dem og strøk Jay på kinnet. "Jeg er her" sa Justin bak deg. Du snudde deg og var glad for at han var der, helt til du så ansiktet hans...

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 30

"Sandi? Kristen? Hei. Hva gjør dere her?"Spurte Justin overrasket. Ahh, det var der du hadde sett gutten før ... det var Christian. Christian Beadles. Du hadde sett ham en gang på sykehuset i Bahamas, men hvorfor var de her? De begge gikk opp til Justin og klemte ham, men ga ikke engang oppmerksomhet til deg som bare satt på senga. Sandi, som du antok var Christians mor, var veldig pen og så veldig ung ut. Hun så ikke ut som den gjennomsnittlige mammane, faktisk ved første øyekast så hun ut som en tenåring i grå skinny jeans og hæler. Christian, som var sønnen hennes hadde det samme håret som Justins men hans var litt lenger,og Han var veldig søt.

"Så hvorfor kom dere hit? Ikke at jeg ikke vil se dere, men hva skjer?"Spurte Justin dem igjen etter at han hadde klemte dem. Sandi ga ham en urolig smil og Christian stirret bare på gulvet, som om tankene hans var et annet sted. "Så hvor er de da? Du vet ... tvillingene."Spurte  Sandi og ignorte Justins spørsmå og så seg rundt. Hun så i din retning, men fortsatte med å se forbi på deg som om du ikke var der engang. Hvorfor ville hun ikke si hei? Det er bare manere,du vet .. å være høflig.Kanskje du burde si hei eller noe fordi for hvert sekund som gikk, følte du deg mer og mer ubehagelig. Justin så deg rynke så i stedet for å fortelle Sandi hvor tvillingene var, introduserte han deg. "Å vent, du har ikke møtt Ellie ennå. Ellie ... Sandi Beadles ... Sandi ... Ellie, min kone."Sa han, med armen ut i din retning, så hun ville se enn å ha noe annet valg enn å se. Hun nølte et øyeblikk og så på deg, og gir deg en halv hjertet smil. "Hey." mumlet du, til hennes uanstrengt smil. Hun sa ikke noe tilbake, hun bare svingte kroppen sin tilbake rundt å se på tvers av rommet for babyiene. "Christian Jeg tror du har allerede møtt El-" Han avbrøt Justin. "Ja." sa han og så på deg,med et trist ansikt, der etter umiddelbart så han vekk.

Hva er det som skjer? Hvorfor er de så frekk mot deg?Det er ikke som du har gjort noe galt mot dem. Det var de som kom inn og var uvitende mot deg, du hadde rett til å si noe. "Aww, Christian komm over og se på disse to små søtisene."kurret Sandi i hennes Atlanta aksent, ved barnesengene. Christian shuffelet over som han ble fortalt og smilte da han så dem begge. "vkkre ikke sant?"skrøt  Justin,og ser på deg, mens han snakket til Beadlesene. "Ja de er, hva er navnene dems?"spurte Sandi mens hun fikklet med Sadies fingre. "Sadie og Jay."sa Justin strålene. Det irriterte deg at de rørte tvillingene, ikke i en fryktelig irritert måte, men som en morlig irritert måte. Du ville bare holde dem begge og bruke all tiden du kunne med dem, men folk fortsatte med å komme ut og gjøre det vanskelig å gjøre det. Det er som når du er barn og får et nytt leketøy.Og du ønsker å være den eneste som leker med den, men alle vennene dine ønsker å prøve det også. Det var fustrerene, men du kommer neppe til å fortelle besøkende om å  la deg være i fred.

"Du har ikke tenkt til å kunne håndtere disse to bro. Husker du hva som skjedde da vi fortalte deg og Caitlin å passe på Shawty?"sa Christian og prøvde å  ikke le. Rommet ble stille og så plutselig,begynte alle tre av dem å le mens du satt der awkwardly på sengen."Hvem er Shawty?"spør du,og prøver å bli involvert i samtalen.Verken Sandi eller Christian gadd å svare deg,det var Justin som fortalte deg at det var deres hund. "Da vi kom hjem, hadde han hoppet opp også falt på toppen av Caitlin."lo Sandi av Justin,mens hun sliter med å puste. Du hadde absolutt ingen anelse hva hun snakket om for å være ærlig,det hørtes ikke morsomt ut engang, men de holdt på å gråte av latter. Kanskje det var bare hormonene dine, men det virket som om at Sandi nevne Caitlin var mer nødvendig enn å irritere deg. Ingen ønsker å høre om deres ektemenn døde ex kjæreste som hadde så mange problemer, men her var Sandi og snakket om de gode tidene, fra hvorda det hørtes ut som var det for å få Justin til å savne henne eller noe. Så hvis hun prøvde å irritere deg, så grattis til henne for hun greide det.

"vil dere ha en drink? Kanskje kaffe eller cola eller noe?"tilbød Justin dem. "Ja, jeg tar en kaffe og en sukker,Christian vil gli med deg."svarte Sandi smilende. "Gå med ham? Hvorfor trenger jeg å gå me-" Hun avbrøt Christian. "Fordi, du  kan ikke velge uten å se alternativene foran deg." Han ga henne et merkelig blikk. "Nei jeg vil ikke, pluss jeg hadde en dr-" Hun avbrøt ham ihjen."Bare gå,du har ikke sett Justin i et år. Så gå å snak og gjøre hva gutter gjør eller hva som helst." Sa hun og stirret på ham. Hvorfor var hun så vedvarende for ham å gå? Du ville ikke engang Justin skulle gå for da betyr det at du vil være alene med Sandi og det vil bare være awkwardness "Vil du ha noe Shmells?"spurte Justin da han gikk mot døren. Du tenkte over det, du var tørst, men du ønsket ikke zt han skulle bruke lengere tid så su sa nei, i håp at han ville være tilbake raskere. Han forlot rommet med Christian, poket tungen ut gjennom vinduet og så forsvant han...og forlater deg alene med den oh-så-høflig fru Beadles.

"Shmells? Er vel ikke det bare så bedårene. NOT!" spyttet hun gjennom betene tenner,og avbrøt stillheten. Oh gosh, here we go tenkte du. Det var nå tydelig på hvorfor hun ønsket Christian å gå med Justin, så ingen av dem ville være rundt for å høre hva som var i ferd med å komme ut. "Unnskyld meg?" Du sukket, som  var rettferdig for du kunne ha gjort det så mye verre. "Jeg ventet et år på dette øyeblikket, vil du vite hvorfor? Fordi jeg var ikke sikker på om jeg kunne kontrollere mine handlinger med å ikke drepe deg når jeg så deg. Men hei, vi er på et sykehus slik at hvis noe skjer .. . er du på rett sted. "Glefset hun,og knuger nevnene hennes. Hjertet ditt begynte å banke fordi hvis noe skjedde, ville ingen være her for å se det. Du var redd, men du lat det ikke vise. "Å, så du truer meg nå?"lo du, som fikk henne til å bli enda mer sintere.''dattern min ville fortsatt vært i live hvis det ikke var for deg! Og vet du hva, hun ville trolig fortsatt være med Justin. La meg gjette,han kaster de samme linjene på deg som han gjorde mot henne.'' Du er så vakker "eller" jeg vil alltid elske deg ", og forteller deg at dere vil alltid være sammen? Eller kjøper deg en kjede som har navnet ditt og navnet hans kombinert som'Jaitlin'.''spyttet hun sint.Du holdt Jellie kjeden, det gikk på nervene dine når hun sa det. Du visste ikke at han ga Caitlin også en. Men igjen, nektet du å la den vise. "Du tar FEIL! Jeg prøvde å hjelpe henne på brua. Jeg tilbød meg hånden, men hun ville ikke ta den. Det var hennes egen beslutning om å slippe taket. Ikke min."

Hun begynte å passere bort og tilbake som om hun tenkte på hva hun skal gjøre. Hvor lang tid tar det for å få tak i en damn kaffe? Du trengte Justin, nå. "Jeg vet ikke hva han ser i deg. Caitlin var mye vakrere enn du noensinne vil bli. Han elsket henne. Men på grunn av deg kan han ikke engang huske at det var for ett år siden i dag at hun døde. Min vakkre jente. Har du noen anelse om hvordan det føles? VELL GJØR DU? "skrek hun,og kom mot deg og gripet armen din med én hånd og deretter en klump av håret med den andre. Neglene hennes sunket dypt inn i huden din,så hardt at du kunne føle blod dryppe nedover armen."GÅ AV MEG" skrek du og prøvde å få ut bort hendene hennes,men du var for svak, så du kunne ikke få henne av deg. Hun dro hodet ditt bakover og puttet ansiktet hennes nær deg. "Jeg skal få deg til å lide for hva du har gjort. Jeg skal drepe deg akkurat nå. Som du drepte henne."hvisket hun gjennom betene tenner. Du prøvde å skrike, men ingenting kom ut. "Og dette, hva er dette.'Du og inspirasjonen Ellie, du gjør meg til en bedre person Ellie, jeg elsker deg Ellie. Ellie dette og Ellie det "imitrete hun med en dum stemme mens hun peker på brevet fra Ebony."Du drepte Caitlin fordi du visste at Justin elsket henne mer. Innrøm det. "Sa hun. Du prøvde å la være av hva hun sier, fordi vel,dattern  hennes døde. Uansett hvem det var, det er vanskelig for enhver mor å akseptere det. Hun var fortsatt lei seg så hun trengte å skylde på noen, så du antar at du er noen.Du forstår at hun er opprørt,for når du trodde du hadde mistet Sadie,var verden i ferd med å avslutte så bare Gud vet hvordan Sandi føler. Så uansett hva hun sa til deg gikk det inn i det ene øret og ut i det andre. "Det er derfor han var utro mot deg me henne. Oh yeah, det er sant. Jeg vet. Så hvordan kan du muligens tro at han elsker deg mer når han stadig kom tilbake for Caitlin? Jeg skal fortelle deg hvorfor, fordi hun var den ene. Ikke deg. Henne. "flirte hun. På det eksakte øyeblikket, var det som om du så på Caitlin. Hun flirte nøyaktig deet samme måten når du ventet i stuen.Når du hadde Justins skjorte i hendene, og tårer rant mens du så henne og Justin gå gjennom døren toppløs, hånd i hånd den dagen han var utro mot deg. Sandi ga slipp på håret ditt når hun så øynene dine fylle opp med tårer, og dyttet hodet ditt hardt vekk og snudde ryggen til deg. "Ett år siden i dag døde hun, og Justin har ikke nevnt noe om det siden vi kom hit. "mumlet hun."fordi han ikke elsket henne så høyt vell? "blefseet du. Hun snudde seg og stirret på deg som hun skulle til å slå deg i ansiktet, men før det  ...kom Justin og Christian tilbake før hun kunne.

"Her er kaffen,og en sukker."smilte Justin mens han  passerer henne et gult papir med kopp. "Takk"svarte hun,hun var så rolig at det var vanskelig å tro. For et sekund siden ønsket hun å drepe deg. Du la raskt armene bak ryggen slik at Justin ikke spør hvor all blodet kom fra,Justin satt seg ved siden av deg på senga. "Så hvordan har dere det?" sa Han til Sandi og Christian. "Ting har vært ganske tøffe denne uken for å være ærlig."forklarte Sandi, og gir deg et ondt blikk. "Å, hvordan deet?"spurte Justin som minnet Sandi nok en gang at han hadde glemt at det var Caitlins ett års jubileum. "Du har ikke fortalt ham?" spurte hun Christian sukkene. "Kom igjen mamma, det er ikke noe slags ting man kan bare si emd engang." Svarte han."Fortelle meg hva?"spurte Justin forvirret. Du satt der stille,uten og bevege deg engang samtidig som de startet og forklare. "Vi kom ikke bare for å se tvillingene Justin,vi kom for å se hvordan du hadde det?" sa Sandi . "For å se hvordan jeg har det? Hva mener du? Jeg har det helt fint. Hvorfor skulle ikke jeg være? Faktisk har jeg aldri vært lykkeligere." smilte han mens han så deg. HOLD KJEFT JUSTIN.Ropte du i hodet ditt,han gjorde situasjonen verre uvitene ved hvert ord som kom ut av munden hans "Fordi idag er det ett år siden Caitlin døde."svarte hun.

Justins ansikt falt for et øyeblikk og ut av hjørnet av øyet ditt, kunne du se Sandi. Som om hun var glad på hans elendighet for sin døde datter(?). "Jeg er så så lei for det, jeg har nettopp hatt tvillingene og vært opptatt med arbeid og alt annet. Jeg skulle ha husket det. Jeg er virkelig lei meg" mumlet han."Ikke bekymmer deg om det, vi alle har fortsatte med livet. Jeg forstår. Men hei, vil du komme tilbake til huset? Vi skal møtes opp sammen med familier og nære venner. Jeg tror du fortjener å være der. " Spurte hun. Han så på deg og du så tilbake inn i øynene hans i håp om at han ville se at du ikke vil at han skal gå. "Jeg kan ikke gå, jeg har tvillinger å se etter og jeg kan ikke la-" Hun avbrøt ham. "Jeg er sikker på at Ellie ville bry seg om du blir borte for et par timer.Gjør du Ellie? Nei Se. Så du bør komme!"oppmuntret hunham, uten å gi deg sjanse til å svare. "Ja kom Justin,jeg er sikker på at Caitlin vil at du skal være der. Gjør det for henne." maste Christian. "Ok fint, jeg kommer."sa Justin. "Perfekt, vi vil være i bilen."smilte Sandi smilte, og forlot rommet med Christian følgende bak.

"Justin je-" Han avbrøt deg. "Jeg må gå Ellie, Christian har rett ... Caitlin ville ha meg der."Når han sa det, traff det deg i nervene, som om du og tvillingene var mindre viktig. "Men jeg trenger deg her. Vi trenger deg her."utbrøt Du,og ser på barnesengene. "Jeg vil bare være borte et par timer." svarte han,og  kysset panne din. Han sa farvel til tvillingene, og deretter dro...

Q:skjønte dere noe?

-Hana

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 29

''Var ikke natten i Bahamas nok?'' sa Justin plutselig,noe som fikk deg til å skyve Drake bort fra deg med en gang. ''Justin...bro...jeg var ba-'' Justin avbrøt han ''Bare...kysser henne for andre gang. Det er kona mi. Du vet, jenta som nettopp føda mine to barn'' du følte deg awkward som bare satt der uten å si noe,og bare stirrer på tvillingene dine, de er på det andre siden av rommet. Du håpet på at dette ville bare blåse over. Du trengte ikke dette, ikke nå. Utmettelse spiste deg bort, huden din var blek og du så ut som du hadde blitt dratt ut gjennom en busk baklengs.og å se dem krangle akkuratt nå hjalp ikke stemningen du var i.

''Je-jeg vet, jeg kom hit for å unnskyld... for natten ...i Bahamas'' stammet Drake. ''Si unnskyld? Ved å kysse henne igjen?'' glefset Justin ''Han kysset meg ikke'' utbrøt du tilfeldig. HVORFOR I HELVETE SA DU DET?! ''Hva mener du at han ikke kysset deg? Ellie... Jeg så det med mine egne øyner når jeg kom inn!'' Sa Justin, overrasket over hva du nettopp sa. Du var også overrasket. Hvorfor ville du lyve til Justin? Det ville bare oppbygge utrengt drama. Selvsagt tenkte du ikke klart. ''Umm, han gjorde det ikke. Han kyssa meg ikke. Nei. Han var umm...'' surret du, og så på Drake i et forsøk for at han skulle gjøre ferdig setningen og redde dere begge to. ''Jeg var... jeg sorterte kjedet hennes. Ja. Det hele var flokete, du vet... Jellien. Ja... Jeg drev bare å vridde det tilbake for henne. Jeg kunne ikke nå det fra stolen,så jeg lente meg fram... Og det var når du kom inn. Og da du kom inn snudde jeg meg, og så hørte jeg du kom i-'' du avbrøt han. ''Okay Drake, han trenger ikke livshistorien din. Slutt å snakk'' lo du nervøst. ''Du holdt på med kjedet hennes?'' Spurte Justin Drake sukkende. ''Yeah. Jeg gjorde det, ikke sant? Ellie fortell han det'' oppfordret Drake deg, mens han så på deg. Oh perfekt, å lyve en gang var ille nok, men en andre gang? Det var et kyss på kinnet, er det så big deal og lyve for? Du debatterte i hodet ditt i et sekund og kom til konklusjonen at det var din ide, så det var bare å følge den. Du ville ha sett ut som en idiot hvis du byttet historie nå. ''Ja, han drev med kjedet mitt'' Løy du, og ser inn i øynene til Justin.

"Oh. Okay. Vell, i så fall... beklager bro" Justin slo til Drake svakt med knoken. Han unnskyldte seg? "Nei, hør bro... jeg burde be om unnskyldning" svarte Drake. YEAH! Pokker så sint bør du være!ropte tenkene. "Hva?jeg gjorde i Bahamas var uakseptabelt, uansett om jeg var full eller ikke. Det jeg gjorde var galt og jeg vet det." fortsatte han. Oh jadda jadda jadda,du ønsket at Justin ville bare fortelle ham å dra så du ikke trenger å føle deg skyldig eller klossete. Du hadde panikk, du svettet nesten over, på grunn av denne lille, hvite løgnen, det brant på leppene. Justin gikk tilbake og bet seg i leppene som om han tenkte over situasjonen - om han ville tilgi Drake eller ikke. "Det er greit mann, vi alle gjør dumme ting når vi er fulle, glem det. Vi bare later som det ikke skjedde" Sa han smilende. "Ja, later som om det ikke skjedde" gjentokk Drake.og Ser på engsteligheten din. "Aww, er vel ikke dette herlig." sukket du,og hevet øyenbrynene, og deretter slipper dem umiddelbart. "Hva er galt med deg?" spurte Justin, men før du kunne svare på spørsmålet, begynte en av tvillingene å røre på seg og begynte å gråte. Helt uten grunn skyndte du deg opp og stormet bort til sengene, og lurte på hva som hadde skjedde med din lille prinsesse Sadie.

kroppen Hennes bevegde seg, som hun gjorde det med vilje for å få oppmerksomhet, så du plukket henne opp og vugget henne i armene dine.I det du rørte henne, stoppet hun å gråte,det var beroligende å vite at hun bare ville ha hennes mamma."Hun er vakker ikkes sant?"strålte Justin. Sa han til og gikk litt bort for å la Drake se, men han drev allerede og stirret på deg, dypt inne, fordi han flyttet ikke seg engang. Du følte deg awkward med øynene på deg, men Sadie gjorde at du glemte alt annet som om det var bare deg og henne. Det sjokkerte deg hver gang du så på henne, som om du hadde glemt hvor vakker hun var. "Vil du holde henne?" Justin spurte Drake. "Nei, bro. Det er greit ærlig i-" Du avbrøt ham. "Jeg er sikker på at han har ting å gjøre." sier du i et forsøk for å holde Sadie i armene, men Justin hadde allerede tatt henne fra deg før du kunne engang bli ferdig med setningen. Det var vanskelig å si nei til ham, var han bare så glad.Han var en av de stolte fedrene som bare ønsket å vise fram barna sinne,du kan ikke klandre ham for de er vakkre, men nå var det ikke det riktige øyeblikket for Drake å være her,."Sørg for å holde hodet rett. Nei, ikke sånn. opp litt mer ... Hun ser ukomfortabel la meg ba-" Justin avbrøt deg . "Ells, chill. Han har det." Du gikk tilbake, og la hendene oppå hverandre,mens du bet leppene og så på mens Drake kurret over henne.Det banket på døren, og legen gikk inn, i sin hvite frakk.. "Mr Bieber, det er folk nede i resepsjonen som venter  å se deg som hevder det er svært viktig og at jeg hvis jeg ikke kommer tilbake uten deg så er livet mitt i spill..." informerte han Justin og ler nervøst. "Vel ... vil du sette livet ditt i spill?"spurte Justin leende. "nei!"svarte Legen umiddelbart. "Ja da får jeg vel bli med deg."lo Justin litt mer. "Det gjør ikke noe om jeg går i fem minutter for å se hvem som venter på meg gjør du? Jeg vil være tilbake før du aner det."Hvisket han og kysset deg på kinnet akkurat der Drake kysset deg. "Nei,... det går bra."varer du, og venter på ham for å forlate rommet slik at du kan tørke  skyld av kinnet ditt. Da døren lukket seg bak dem begge, endret humøret ditt på et sekund.

"Gi meg Sadie" krevde du uten å vente på et svar, og bare tokk henne ut av armene. "Hun er veldig vakker, akkurat som moren hennes." Svarte han. "Hvis han finner ut at vi løy da blir det. Bam. Enden''. utblurt du, og forsiktig bobbing Sadie opp og ned."Woah, vent et sekund .... vi? Du var den som løy i første omgang!" sa han. "Du var den ene .. som kysset meg!" ropte du, men ble mer roligere mot slutten av setningen for du husket at det var babyer i rommet. Du gikk frem og tilbake, for å analysere situasjonen. Det var enkelt å bare holde kjeft og gå vidre, men du hatet løgner. Du hatet det når Justin løyet til deg, så hvorfor skulle det være greit hvis du gjorde det mot ham? Selv om det var bare ett lite kyss på kinnet.Vardet fremdeles en løgn."Vel, jeg ikke kommer til å be om unnskyldning for kysse deg, men, jeg for at du ikke sa sannheten til han! Du var den som så på meg og i utgangspunktet tvang meg til å lyve. Hvorfor løy du egentlig? Hvorfor lot du meg ikke ved å bare si at jeg kysset deg? " sa Han, og brøyt den pinlige stillheten. Du måtte tenke på det for et minutt fordi du ikke viste hvorfor du følte behov for å lyve.Kanskje det er fordi det ville ha gjøre stemningen bedre, kanskje fordi det ville ha vært mindre bråk eller kanskje du bare ikke kan bli plaget med kranglene, hvem vet. Men det var tydelig Drake trodde du dekket for ham som et tegn på hengivenhet. Som om du passet på ham.du gjorde det, bare innse det ... han er Drake. Den Aubrey Drake Graham . "Jeg vet ikke, jeg tror jeg kunne bare ikke bli plaget med kranglet." svarer du. Han så ned og et smil bredte seg over leppene. "Hvorfor smiler su"?  spurte du, fordi det virket som en merkelig tid for å være smilende, hvertfall over situasjonen. "Ingen grunn, jeg bare ... Never mind." mumlet han. "Right ... vel .. uansett, du må fortelle Justin." forklart du  "å fortelle meg hva?"sa Justin, og kom tilbake gjennom døra. Du så på Drake i panikk og så tilbake på Justin. "Fortelle meg hva?"spurte  Justinigjen, og ser på dere begge. "Fortelle deg at ..." Drake så på deg, så Sadie, deretter tilbake til Justin. "Fortelle deg at jeg skulle gå ."Hjertet ditt bremset tilbake til det opprinnelige tempoet som du nikket i enighet med Drake. "Ok, vel hør ... vi bør møtes på studio på noen punkt. Bare send meg en tekst ok?" spurte justin retorisk.Drake nikket til ham, og så på deg og deretter til venstre.



"Jeg har savnet deg" Han sa han Pouting leppene ut som en invitasjon for deg å kysse ham. Du kysset ham, men bare for et sekund fordi du fortsatt hadde Sadie i armene dine. "Så, hvem var nede i resepsjonen?" Du spurte, prøver å glemme alt om Drake. "Å bare noen fans, jeg ikke engang vet hvordan de kom inn her. Noen av dem er gale jeg sverger, men jeg ga dem et par autografer og bilder for dedikasjon deres for å se meg. De spurte hvor du var og spurte meg å gi deg dette. " Han svarte, passerer du en stor hvit konvolutt. "Hva er det?" Du spurte da han passerte den til deg. "Vel, jeg gjetter det er et brev på grunn av den store hvite papiret konvolutt men hvem vet ... det kunne være en bombe." Han lo spydig. Det var hyggelig å se ham smile etter alt som hadde skjedd de siste par dagene. Det alltid gjorde du føler deg trygg, og bare det litt nervøs, som du likte fordi den fortelle deg at dine følelser for ham forble den samme som den første dagen du møtte. Du holdt Sadie i en arm og slo ham med konvolutten lekende med den andre armen. "Kan du ta henne mens jeg leser dette så du?" Du spurte og han løftet henne fra deg, og etterlater en kald vind fra der hun hadde varmet armen opp. Han gikk og satte henne tilbake i sengen og plukket opp den lille gutten som undersøkte konvolutten.

På forsiden var navnet ditt i hovedstedene med fancy vipper, som det var håndskrevet med de mest presisjon og det ble understreket pent tre ganger. Hva kunne Justins fans muligens skrive til deg bortsett fra hat mail for å stjele deres mann? Så du var litt nervøs da du rev ​​bakre del åpen for å lese hva som var inni.

"Ellie,

My Name er Ebony, jeg er 18 år gammel og jeg er fra Georgia Atlanta. Jeg husker en natt i soverommet mitt, februar 2009 var jeg bare rote rundt på youtube da jeg kom over en video av KidRauhl. Det var Justin synge en Ne-Yo sang og jeg husker ser på det å tenke wow, har denne gutten noe spesielt. Tre år senere, har min mening ikke endret - og det vil aldri.

Jeg var nylig på konserten hans her i Atlanta på Philips Arena, Front Row med en gjeng av mine venner. Lysene gikk ut og Justin begynte å synge en gang, men da Jasmine løp på scenen.Alle var forvirret og ingen visste hva som foregikk, men jeg kunne fortelle at hun skaper problemer (det ville ikke være første gang) og deretter musikken kuttet ut. Dvs da du tok mikrofonen og begynte å forklare historien din. Jeg husker ordene dine perfekt ...

"Im egentlig ikke sikker på hvordan dette kommer til å gå ned. Jeg slags nervøs. Så, jeg Ellie, men dere prolly allerede vet det. Jasmine Hooke-jeg mener .. Villegas, var riktig. Vi har noe åfortelle deg og jeg virkelig virkelig virkelig håpe det endrer ikke din mening om Justin fordi han ikke fortjener det. Han jobber utrolig hardt for dere, hardere enn du faktisk tror .. og han elsker hver eneste en av dere står her kveld med hele sitt hjerte. Alt han gjør, er for hver enkelt som noen gang har kjøpt en sang eller et album, som en måte å si takk for å tillate ham å leve sin drøm. Dere er så lojale mot ham, og han kjenner og setter pris på det, tro meg. Hvilket bare betyr at du fortjener å få vite ting jeg gjette. Men før jeg sier det .. Jeg vil bare klare opp et par ting før noen kaster en dom på meg. im ikke med ham for hans penger eller berømmelse, eller livsstil. Første gang vi møttes, hadde jeg faktisk bare våknet opp i en sykehusseng. Jeg hadde kutt over hele ansiktet mitt, var håret mitt et rot og jeg bare så forferdelig. Jeg hadde ikke engang at han skulle være der. Knapt glamorøse jeg vil si. Men jeg ikke se Justin dere så, så jeg en annen side av ham. Im ikke skryte, og jeg i hvertfall ikke ta sin kjærlighet for gitt og Im ikke ut til å gjøre dere sjalu eller stoppe deg fra å ha dine drømmer og hva ikke, dvs ikke hva im om. Jeg vet ikke hvorfor eller hvordan .. men jeg gjøre ham lykkelig. Og hvis du virkelig elsket ham så mye, ville du være glad for ham også. Teknisk sett er det ikke bare et toveis forhold mellom meg og ham. jeg må dele ham med millioner av andre jenter, pratically verden. Hvilken im fint med, fordi dvs hvor mye jeg elsker ham. Jeg vil heller dele ham med resten av verden, enn å ikke ha ham i det hele tatt. Vil dere heller se ham lykkelig? eller trist på grunn av dere? Så hva im prøver å si er at dette er det, er dette meg .. Ellie Bieber. bare en vanlig jente som har funnet noen hun kan ikke være uten. "

Jeg vet ikke om du husker meg, men jeg var viften ved fronten i den første raden. Jeg ropte til å oppfordre deg til å si hva du følte fordi i motsetning til enkelte andre fans av Justin, jeg virkelig beundrer deg. Du er forskjellig fra resten av jentene som Justin har vært med. God annerledes. Og etter alt du har vært gjennom, har du fortsatt klarer å smile og ha en le. Jeg så intervjuet du gjorde med pappz utenfor huset ditt når du sa Justin var en hallik, og det er ting som det, som gjør meg glad i deg. Du inspirerer meg til å bli en bedre person og jeg elsker det faktum at du ville gjerne dele Justin med millioner av jenter som ønsker ham. Jeg er så glad at han endelig har funnet en som deg, du er hva han trenger. Du er en sterk person for å kunne takle det som har skjedd med deg, vet jeg om det var meg, ville jeg ikke av vært i stand til å håndtere det ... spesielt med det hele å være i media som er en annen årsak til at jeg ser opp til deg. Du har kanskje ikke fans som Justin gjør, men du definitivt ha støtte der ute ...spesielt fra meg. Du er utrolig fantastisk og jeg vet at du vil behandle Justin bedre enn noen gang kunne. Gratulerer med tvillinger forresten, ja det var på nyhetene også, lol.

Så i utgangspunktet var dette brevet bare min måte å si takk for alt du har gjort for meg. Du kan ikke vite det eller føler det, men du fortjener all den støtte i verden, er noen som hater deg bare sjalu. Du er bra så ikke la noen fortelle deg annerledes. Jeg vil alltid være her for å støtte deg. Jeg elsker deg Ellie Victoria Bieber. :)

Kjærlighet Ebony xxx "

Etter å ha lest brevet, så deg på Justin over av barnesenger, som han stirret på tvillingene. "Hva gjorde det si?" Spurte han nysgjerrig. Du ville svare, men du kunne ikke, du bare raskt skummet brevet igjen. Du husker vifte som ropte, var hun den grunnen du selv sa hva du gjorde på scenen den kvelden. Og nå her hun forteller deg at du er en inspirasjon. En fremmed, som sa at du gjør dem til en bedre person. Er dette på ordentlig? Du hadde en merkelig følelse, slags ubeskrivelig. Glede og forvirring på samme tid. Justin merket at noe foregikk så han tok brevet fra hånden din og raskt lese den. "Din første bit av fanpost. Hun er rett om, vet du, med alt hun sa. Så hvordan føles det?" Han smilte. Du kunne ikke svare ham fordi du ikke engang kjenner. "Vel jeg hadde ikke ventet det, thats for sure. Jeg forventet å se drapstrusler eller et bilde av meg og deg med ansiktet mitt utbrent eller noe gale fra en fan." Du lo sjokkert."Hei! Ikke alle mine fans er gale du kjenner. Det er varer de, som Ebony for eksempel." Han sa flicking brevet og lo. "Hun er min fan faktisk" Du lo, forsiktig skyve ham. "Nei du har rett, hun er din fan, og det er langt flere mennesker som elsker deg så godt. Så bli vant til det." Han smilte, trekker du i så ansiktet var rett opp til hans. "Du er vakker, vet du det?" Han spurte, vippe hodet til høyre aldri så svakt. "Jeg ser ut som freakin 'walking dead." Du spøkte, men han ble 100% seriøse med hans ansiktsuttrykk ikke engang å endre en bit. "Jeg er stolt av deg." Han smilte, ser rett inn i øynene. Han flyttet fremover og du flyttet frem til å kysse, men like leppene var i ferd med å ta ... den lille gutten begynte å lage morsomme lyder. Du både lo fordi det er helt ødelagt for øyeblikket, så Justin bare raskt hakket deg på leppene og deretter gikk over til sprinkelseng med deg følgende bak.

"Du vet, vi trenger fortsatt å nevne ham." Du fortalte Justin som var lener seg over på siden av sin sprinkelseng fanget hans lille hånden. "Jeg vet, noen ideer?" Spurte han. Du trodde for ett sekund, men ingenting kom til sinnet. Pluss at du heter Sadie så det var bare rettferdig Justin fikk navnet gutten så lenge det var rimelig åpenbart. Knowing Justin, vil han sannsynligvis vil kalle det Justin Jr, Jason Born eller han vil finne en måte å gjøre det Beyonce relatert. Uansett, er det ikke skjer. Du ønsker ikke at barnet blir mobbet på skolen. "Umm, jeg vet ikke. Du velger, oppkalt jeg Sadie så det er bare rettferdig at du får DIBS på hans navn, men det må være rimelig." Du advare ham. Han trakk en tenkning ansikt og deretter gikk for å åpne munnen for å foreslå et navn, men du skjøt ham ned andre han flyttet. "Ikke Justin Jr" Han rynket pannen, som gjorde deg til å le. Han gikk for å si et annet navn og igjen, skjøt du ham ned. "Ikke Jason Born." Han rynket pannen igjen og trakk et ansikt som for å si Jesus kvinne, hvordan du selv vet hva jeg skulle si, som igjen gjorde deg til å le. Så for tredje gang gikk han til å foreslå et annet navn, og som forventet skjøt du ham ned. "Og nei, det kan ikke være noe Beyonce beslektet. Glem det." Og denne gangen har han frowned alvor som om du hadde virkelig vondt hans antydning om noe Beyonce relatert. "Hva skjedde med å la meg velge et navn?" Han lo og dro en annen tenkning ansiktet. "Ok, hva med Jay?" Han sa, med et nysgjerrig ansikt. Jay? Hmmmm.Kom til å tenke over det, hadde Jay en veldig fint navn. Jay. Jay Bieber. Det enda hørtes bra ut. "Ja, Jay. Jeg liker det. Jay Bieber." Du nikker godkjenning. "Fornavn etternavn, er Han Jay Bieber ... alltid i forbikjøringsfeltet. Jay Bieber, sjekk den i th-" Du utrydde ham av. "Ok, Shawty Mane ... roe ned på rap foran." Du lo, men han bare ignorerte deg, og fortsatte på rap tungetale.

Mens han var rapping, satt du i fornøyelsespark bare tenke deg selv at dette var det. Din familie. Justin, du, Sadie og Jay. Den slags må du litt å gjøre deg rive opp, men det faktum at du var nærmere med Justin nå enn du noen gang ble gjort deg lykkelig."Hvorfor gråter du fool" Justin sier i en morsom stemme legger armene rundt deg. "Er det hormoner? Fordi hvis det er jeg ikke kan håndtere din emosjonelle berg-og dalbaner av glede trist å sint og tilbake igjen. Skal jeg bare dra nå med en heldig flykte?"Han lo og sa: 'flykte' som Dory fra Finding Nemo. "Jeg er. Ikke. Vesen. Hormonelle." Du ler, slapping ham lekent. Han øste deg opp i armene, tok deg over til sengen og la deg ned så du var behagelig. "Du trenger litt hvile!" Han krevde. Men du ikke ønsker å hvile, du var så glade. "Jeg ønsker ikke å hvile." Du sutre. Før Justin kunne svare banket det på døren. Det var en blond kvinne og en gutt med Justins hår som så veldig kjent ...

De to første avsnittene er oversatt av Hana, resten er oversatt på google translate.

Vi har skrevet en del ganger at det tar utrolig lang tid å oversette (som du ser, så er denne delen utrolig(!!) lang!). Og da har vi fått kommentarer om at vi bare kan bruke google translate og kopiere der ifra. Så det har vi gjort her, og da ser dere hvordan det blir. Det er mye feil og ikke alltid like lett å forstå hva som skjer og hva som blir sagt. 

Vil dere at vi skal oversette skikkelig (da må dere vente litt lenger) eller bruke google translate? 

- Hana og Malin (Lene/skrivefeil)

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 28

"Hun våkner!"sa en kjent stemme i spenning.Du visste ikke hvem det var fordi du hadde øynene lukket, men du følte at noe skjedde fordi du hadde en stor Scurry av fotspor som fulgte den kjente stemmen.Du følte en hånd gripe din tett samtidig som du bevegde på deg og begynt å åpne øynene.Det varJustins- selvsagt, men hva skjer?"Ellie,Ellie kjære...Kan du høre meg?"Sa en annen stemme, men det var dempet og trist."Hysj,ikke hast henne med spørsmåerl!"hvisket Justin til de som prøvde å snakke til deg.Du visste ikke hvor du var eller hva som hadde skjedd,så følelsen av ukjent ble langsomt og tæret deg for hvert sekund lengere sekund.Su holdt øynene lukket."Er hun ok?Jeg trodde du sa at hun skulle våkne?"spurte en annen stemme i desperasjon."Kan alle bare være stillef or et sekund!"utbrøt Justin.

De sterke lysene brant øynene dine ogfikk degtil å squinte en stund før du kunne se noen farger eller figurer.Du kan lukte Justins parfyme, som beroliget deg litt, men du var fortsatt forvirret."Justin?"spurte du, vel vitende om at han var nær sonn at han kunne trøste deg gjennom hva som foregikk."Jeg er her baby.Jeg er her."svarte han,og legger armene rundt deg mens han kysser på toppen av hodet ditt."Hei du lille monsteret, kom over hit.Slutt å spis Ellies druer!Jazmyn...Jeg sa stopp!"Så snart du hørte noen si Jazmyn, frøs kroppen din og tankene flashet tilbake til det sekunde du trappet foten i intensivavdeling."Ellie?Hva er galt?"spurte Justin etter at du følte kroppen din frøs.Du kunne høre ham snakke,men du var ikke i det øye blikket med ham.Du så øynene dine passere navne skiltene...Ba,Be,Bi..og deretter Bieber.Fingrene dine rørte boksen samtidig som du stirret på sønnen din.Lukten av rommet, lydene og demp stemningen var der, fikk deg til å føle at du var tilbake i det eksakte øyeblikket."Hva skjer?Hva er galt med henne?"sa en annen stemme samtidig som du gikk til høyre,du huske den spennende følelsen i hjerte ditt som du var i ferd med å se den lille jenta for første gang.

                                 ENGELSK
 

"I Don't know! Ellie.. Ellie.. Answer me." Justin panicked. Your finger slides up the clear incubator and your heart drops to the floor. You remember shes not there. "Shes gone." You mumble to Justin, with tears in your eyes. "What do you mean? Whose gone?" He replies in a confused tone. "Justin what the hell is she talking about? Why is she staring at the floor. Something is wrong. Whats happened?" A voice asks. "I don't know" He snaps. "Looking for this?" Jasmine says, turning around with your beautiful little girl in her arms. You gasp and put your hand to your mouth, exactly like you did back in the moment. You remember now, she took her. You tried stopping her but you collapsed. Shes got your baby.'Jjeg vet ikke! Ellie...Ellie....svar meg.

                                          GOOGLE TRANSLATE

 

"HUN ER IKKE OVER HER. HUN ER BORTE. Jeg så det. Jeg SÅ ALT. JUSTIN vi må gjøre noe-" Han kuttet deg av. "Ellie. Høre på meg. HUN ER OVER DET. Vår lille jente er fin. RO DEG NED!" Han utbrøt, innpakning armene rundt deg igjen og stryket håret ditt. "Ellie, tvillingene er fine. Jeg lover deg. Og jeg er så stolt av deg." Din mor sa. "Mamma?" Du gråt, med tårer i øynene og holdt armene utHun ga deg den største klem, dyttet Justin ut i veien, men du brydde deg ikke. Hun gråt og du gråt i hverandres armer. En mødre klem er alt du trenger noen ganger. Det minner deg om dagene da du var yngre og hun ville klemme deg. Du skulle få den følelsen av safeness, som ingenting kan skade du

''De er vakkre Ellie,seriøst...jeg har gjort så mye fantastiske ting i livet men ingenting sammenlignes med dette''sukket han,og forstyrret stillheten i rommet.''hun tokk henne Justin,jeg vet at hun gjorde det.''utbrøt du,og prøvde å få han til og tro på deg.''Oh nei ikke dette igjen,Ellie se her jeg vet ikke om det er hormonene eller hva som helst me-''du avbrøt han.''Jeg er ikke hormonell!!''blefset du-''suree ser sonn ut.''lo han.Var det noe poeng i å forklare om hva som skjedde?Han kom ikke til å tro deg,han tror bare at du er hrmonell.Typisk gutt.''hvorfor tar du meg ikke seriøs?''du sukket.''Forrdi se....''svarte han og gikk over til den rosa barnesengen.Hjertet ditt banket fort,som om su var redd.For i hodet ditt,trodde du på at den var tom.Han gikk tilbake til over deg ag plasserte den rosa teppen i armene dine,men du lukket øynene for du var for redd til å se.''Ellie,det er Sadie.Jeg lover.Se på henne,Hun har leppene dine.''kurret Justin,som egenklig ikke snakket til deg men awww-et på Babyien i armene dine

Du åpnet øynene forsiktig,halv åpne,Med hjertet ditt som banket fort for i tilfelle det ikke var henne.Men i det sekundet du åpnet øynene og så på henne,det var obvisielt at det var din.Det var Sadie.Lille Sadie Bieber.Justin var rett,hu hadde dine lepper.Hun var så vakker og skjør.Liten og søt.Det er morsomt en så liten ting lagde så mye kjælighet fra no where,bare spenningen fra sømenne.Klar for å dusje henne.Du så for deg aldri noe så vakkert kunne leve,men fortsatt her er en defnisjon av perfekt rett i armene dine.''Jasmine var rett.''smilte du.og så på henne.''Jasmine?sant om hva?''spurte Justin forrvirret.''Hun sa at hun hadde din nese og øyner.Og hun gjør det.''svarer du.''Du må stoppe dette Ellie.Jasmine gikk fra sukehuset timevis''forklarte han.Du tenkte på alt dere har vært gjennom sammen...vile han tro på deg noe seriøst som dette,men nei.Han var ikke der,han viste ikke hva som skjedde.Du trodde du mista Sadie,men det eneste du ville vite var at hvorfor hun var ider.Hvorfor hadde hun ikke forsvunnet?''jeg skal til badet.brb for noen minutter.Prøv og ikke gå noen sted denne gange,yeh?''lo han,og poket tunga og deretter forlot rommet.

Du åpnet forsiktig øynene og med en gang du så henne viste du at det var Sadie. Lille Sadie Bieber. Justin hadde rett, hun hadde dine lepper. Hun var så vakker og skjør. Liten og søt. Du hadde aldri trodd noe så vakkert eksisterte, men her var definisjonen av en perfekt i armene dine. "Jasmine hadde rett" smilte du og så på henne. "Jasmine? Rett om hva?" spurte Justin forvirret. "Hun sa at hun hadde din nese og øyne. Og det har hun" svarte du. "Du må slutte med dette. Jasmine forlot sykehuset for flere timer siden" forklarte han. Du trodde at etter alt dere hadde vert gjennom..... ville han tro på deg, men nei. Han var ikke der, han viste ikke hva som skjedde. Du trodde du hadde mistet Sadie, men det eneste du ville vite var hvorfor du ikke gjorde det. Hvorfor hadde hun ikke forsvunnet? "Jeg skal på do, kommer tilbake om noen minutter. Prøv å ikke gå noen steder denne gangen da" lo han, og forlot rommet.

Det lille mennesket i armene dine fortærte oppmerksomheten din og kjærligheten i den grad at det var umulig å ta øynene bort fra henne. Hun var nydelig, fra topp til tå. Du glemte nesten at du hadde en annen nydelig baby også, helt til han begynte å gråte forsiktig. "Ooh, hva er det med broren din? Skal vi gå å finne det ut?" sa du til Sadie, som var litt dumt siden hun ikke kunne svare, men du følte behov for å snakke med henne. Så hun blir vant til stemmen din. Du fiklet med teppet hennes og la det rundt henne så hun skulle være konfortabel når du reiste deg og da datt det noe hvitt ut av teppet og ned på gulvet. Du gikk forbi det og la Sadie i krybben, fant ut hva som var galt med den lille gutten din og tok det opp på vei tilbake til sengen. Det var et stykke papir med navnet ditt på fremsiden.

"Ellie,

Jeg tenkte på alt du sa, og du hadde rett. Jeg ønsker at Justin skal være lykkelig og hvis han er fornøyd med deg, da er jeg lykkelig. Jeg satte Sadie tilbake i intensivavdelingen og deretter sa jeg til sykepleieren at du ville ha de på rommet ditt. Hva tenkte jeg på når jeg tok henne? Er vel kjærligheten som gjør deg gal. Hun er vakker forresten, jeg kan fortelle at hun kommer til å knuse hjerter i fremtiden. Bare sørg for at broren er der og kicker ass når en gutt gir henne trøbbel!

Jeg er virkelig lei meg for alt bryet jeg forårsaket, jeg kan se nå at det jeg gjorde var feil. Men lov meg en ting - at du vil elske Justin og behandle ham så godt at han aldri vil bli ulykkelig? fordi jeg elsker han og ville gitt han verden om jeg kunne, men du er alt han vil ha. Og jeg har endelig akseptert det. Ha det gøy med tvillingene og, jeg vet ikke. Kansje jeg ser deg igjen eller... kansje ikke. Men jeg er virkelig lei meg.

- Jasmine V x"

Du satt på sengen og holdt brevet i hendene. Du hadde ikke ventet dette i det hele tatt. Hun sa unnskyld og at hun aksepterte det faktum at Justin ikke vil ha henne. Drømte du eller skjedde dette virkelig?! Hun er ikke typen som gir opp og som ikke får hva hun vil ha, hun stopper ikke før hun vinner. Hvorfor er denne situasjonen annerledes. Skulle du tro på det, eller bare kaste det bort? Før du kunne gjøre en avgjørelse, åpnet døren seg og du krøllet brevet og la det under puten din. "Hva tok deg så lang tid Justin?" spurte du og slo og fiklet med puten så det så ut som du fiffet dem opp. "Jeg vet ikke hva som tar Justin så lang tid, jeg håpet faktisk at han skulle være her" sa en stemme. Du snudde deg umiddelbart og så Drake i døråpningen med blomser og en boks med sjokolade innpakket i en rosa sløyfe. "Hva gjør du her?! Du vet Justin vil drepe deg hvis han ser deg" sa du seriøst. "Åh, hei til deg også!" lo han. "Drake, jeg er seriøs. Det er best om du bare drar". Han ignorerte det du sa og gikk bort til deg. "Jeg kom bare for å gratulere deg og gi deg disse" smilte han."Det passer ikke så bra akkurat nå" svarte du og prøvde å få ham til å dra. Men hey, hvis de ble en krangel så var de vertfall på rett plass. "Aw, koman Ells. Ikke vær sånn. Jeg kom for å si unnskyld til han også. Du vet, å drepe to fugler med en stein" smilte han. Du ønsket at han kunne stoppe å smile. Det er alt han gjør og det vinner over deg. For smilet hans er nydelig. Som er grunnen til at han må gå. "Bare beklag en annen gang. Ikke nå. Jeg setter pris på blomstene, takk. Men vær så snill" sa du på en mest hyggelig måte. "Okey" smilte han igjen og kysset deg på kinnet, og akkurat da kom Justin inn gjennom døren....

hana,mona,lene og malin(hahahha mange)

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 27

Tårene brenner i øynene dine samtidig som du stirrer inn i inkubatoren der den lille jenta skal være. Hun burde være her ved siden av hennes bror, innpakket i rosa teppe som hadde blitt presset til hver side,noen hadde tatt henne. Hun burde ha vært knyttet til alle disse ødelagte ledningene slik at hun kan bli sterkere og sunnere. Men hun var ikke. Noen har fått henne, det er innlysende. Men hvem?

"Jeg advarte deg om å ta ham fra meg, Ellie." Sa en kjent stemme som tokk oppmerksomheten din. "Jeg advarte deg, og jeg fortalte dere begge at jeg ville gjøre livet deres til helvete." Du så opp for å se hvem det var, for å finne Jasmine som stod over den andre siden av rommet. "ser du etter dette?" flirte hun og bevegede armene, for å avsløre at hun holder en liten baby. Du dekket munnen med hendene og prøvde å ikke gråte når du skjønte at hun holdt Sadie. Du ville skrike og rope, men du kunne ikke,ordene kom ikke heller ut. Hjertet slo fortere enn du noensinne hadde opplevd, der var hun. Din lille jenta i armene til noen andre før hun kunne møte hennes egen mor. "Hva gjør du?"utbrøt du,og gikk mot henne for å få barnet vekk fra henne. "Ah ah ah, jeg ville ikke komme nærmere hvis jeg var deg. ett mer skritt  kan jeg bare tilfeldigvis slippe henne eller jeg vet ikke, bare forsvinne ut av døra."svarte hun, og setter en hånd på døren som svar bak henne. Du stoppet på stedet, og var i panikk og usikker på hva du skal gjøre. Alle de andre babyene lagt stille i sine kuvøser, uskadd og uvitende om at de delte et rom med barnet til en  av de mest berømte tenåringen på planeten.

"Bare gi meg henne." ba du med armene ut, cringing på hvert sekund som gikk fordi det var ett sekund lenger hun hadde babyen i armene. "Nei, hvorfor skulle jeg?" glefset hun gjennom betene tenner. "Fordi jeg er ikke sikker på om hun er trygg å være ute i inkubatoren. Så bare vær så snill, gi henne til meg."ba du, og gikk fremover igjen .. desperat etter å kjenne på en liten touch av jente. "BLI!"skrek Jasmine,og forstyrret freden som fylte rommet. Hvorfor gjorde hun dette? Hva hadde du gjort som var så  ille at hun skille bringe barn i dette? Justin valgte deg, men hun straffer deg fordi han ikke elsker henne. Det er ikke rettferdig. Det siste tingen du ønsket å være var hyggelig, men du var ikke i posisjon til å være frekk for jenta de sitt liv var i fare. "Jasmine, hva vil du jeg skal gjøre? Jeg skal gjøre det. Uansett hva det er, bare fortell meg. Du kan få alt du vil. Bare gi meg Sadie please. Jeg ber deg." Du hulket på stedet. "Sadie huh? Nice navn. Hei der Sadie. Du har din fars nese og øyne. Ja, du gjør det. Han er den beste faren. Så ikke gå å gi ham en hard tid når du er eldre. Han vil behandler deg som en prinsesse ingen tvil. "mumlet Jasmine, med tårer i øynene.

For et sekund, synted du faktisk synd på henne. Du vil aldri egentlig visste hva det var som å elske noen som ikke elsker deg tilbake. Sikker på at Jasmine ble en tispe på utsiden, men på innsiden når hennes vakter er nede, hun er sårbar og myk. Akkurat som noen jente. "Faren din kommer til å elske deg så mye at ingen gutt noensinne vil være god nok for deg, vet du det? Gutter som faren din er vanskelig å finne, så når du finner en som får deg til å le og gjør at du føler deg spesiell... ikke la ham gå. "fortsatte hum med tårer som fyllet opp øynene mer og mer. Hun var så dypt forelsket i Justin at hun var villig til å gå langt for å få ham. Det var ikke fordi hun var ond eller vridd, hun var bare en jente med kjærlighet. De sier kjærligheten får deg til å gjøre de villeste tingene, og du kunne se det nå. Det hele ga mening. Og hvis noen skulle vite om å være forelsket og å gjøre gale ting - det var deg. Du ble med en gutt som drev deg til å overdose på piller,var utro mot deg flerr ganger, og prøvde å drepe deg ved å kjøre utenfor et fjell kant. Så når du sier det sånn,høres det sprøtt. Crazy som helvete. Men han får deg til å le, og han gjør at du føler deg spesiell, som om du er den eneste jenta i verden. Han får deg til å føle deg vakker, selv når du er iført svette og er uten sminke. Så hvis hun føler for Justin på måten du gjør, er det forståelig hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Du ville gå i langt for å holde Justin nå som du vet hvordan hans kjærlighet føles. Så var du ikke sint på henne, ikke i det hele tatt.

"Jasmine,jeg forstår."sier du rolig,og ber til Gud at alt dette ender godt. "Har du noen gang elsket noen som ikke elsker deg tilbake?"blefset hun. "Nei, men jeg fortså-" Hun avbrøt deg. "Så hvordan kan du muligens forstå å vite hvordan det føles å se den du elsker med noen andre?"blefset  Hun, deretter vugga Sadie forsiktig fra side til side. "Jeg fortjener ikke dette Jasmine.Ikke Justin heller. Jeg forstår at du elsker ham. Jeg skjønner det. Men hvis du virkelig elsker ham så mye som du sier at du gjør, så ville du bare la ham være lykkelig. Fordi han er glad, han er noinert for to Grammy-priser, og han er far til tvillinger. Vil du virkelig være den som tar lykken fra ham? Hvis du elsker noen, gjør du alt du kan gi i din makt for å gjøre dem lykkelige . Jeg vet at du såret og opprørt. Og jeg vet det er ikke lett å se ham med meg, men er ikke hans behov mer viktig enn din egen? "spør dunervøst.

Hun så ned på Sadie og trakk en halv hearted smil,hun visste at du hadde rett, men hun bare innrømmet det . "Jeg er sjalu på deg,du vet.Jeg har vært det siden det øyeblikket vi møttes."Sa hun, og så på deg. Øynene dine føltes awkward, du viste ikke hvor du skulle se på  så du så på Sadie. "Sjalu på meg? Hvorfor?"spurte du forvirret. Hun var sangeren,hun var den pene med gutter over alt på henne,hun hadde penger og berømmelse. Så hvorfor skulle hun være sjalu på deg? "Fordi jeg bare visste at vi en dag skulle ende opp der vi er nå. Jeg kunne fortelle på måten Justin så på deg at du var den ene. Han så aldri på meg sånn. Jeg var bare litt moro,du vet. Ingenting alvorlig, bare jenta han turnerte med .. der for å holde ham fornøyd, mens på veien. Du har alt jeg noensinne ville med ham. ekteskapet, huset, barna. Jeg ville ha alt. Hvordan gjorde du det? " Spurte hun, med en merkelig tone. "Hva mener du hvordan gjorde jeg det?" svarte du forvirret. "Hvordan fikk du ham til å elske deg med hver eneste bit av hjertet hans? Hva gjorde du? Jeg forstår ikke. Og ikke ta dette på feil måte, men du er en nobody. Hva er så spesielt med deg?" Spurte hun oppriktig nysgjerrig. "Jeg vet ikke, vi kan ikke hjelpe hvem vi forelsker oss i.Jeg våknet på sykehuset og han var der ved sengen min.Jeg Visste jeg at jeg skulle ende opp med å gifte meg med ham og få barn med han? Nei . Nei jeg gjorde ikke det. Akkurat som deg som ikke vet hvem der ute som venter på deg. "svarte du,og tar et lite skritt fremover, og prøver å ikke bli lagt merke til. "Ikke kom nærmere!" Utbrøt hun plutselig etter å ha sett deg gå videre. "Men Jasmine,hun er min. Hun trenger moren sin.Bare gi henne til meg."glefset du. Du mente ikke å glefse, men det var frustrerende at datteren din som du ikke hadde møtt ennå, var i samme rom, men det var ingenting du kunne gjøre. "Ikke snakk til meg sånn, tror du virkelig du er i en posisjon til å gjøre det? Fordi jeg mente det jeg sa ... Jeg vil bare forlate. Og du vil aldri se henne igjen."Ropte hun.

Hjertet ditt stoppet når du hørte ordene 'aldri se henne igjen ".Akkurat når du tror du nærmer deg det, smuldrer det hele ned foran deg."Bare gi henne til meg!"Skrek du.Hun knaste i huden rundt nesen og trakk Sadie tettere til brystet."Hva gjør du?"Skrek du,du så henne åpne døren."Jasmine, NEI. IKKE. JASMINE?"Skrek du samtidig som din datter forlot rommet i armene hennes.På en eller annen måte klarte å gå ut av døren raskt,du løp helt til du kollapset på gulvet i smerte.Dette kunne ikke skje.Ikke nå, ikke etter at du var så nær å komme til henne.Hvorfor kunne du ikke bare være rolig, så kanskje du ville ha Sadie i armene dine ...

-Hana

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 26

''Damen forlot så fort som mulig etter at jeg fortalte henne at hun ikke kunne få tilgang til rommet uten bevis får at hun er familiemedlem.Så barna dine er trygge ,jeg forsikrer deg om at Mr og Mrs Bieber''informerte legen til dere.Du sukket i lettelse for et sekund,så du for deg det værste.Du burde ikke tenke negativt,men etter alt...hvem kan klandre deg?Mens legen og Justin fortsatte å snakke,sank du inn i en dype tanker mens du druknet fra stemmene ut til de ble dempet,som når du hører lyder under vannet.Lyden av legen si''ung dame''fortsatt å ekkoe i hodet ditt,og tenkte på om det var Jasmine som var hjerteløs nokk til å gå ned i så dype nivåer.Hun var en komålett tipse,men har hun virkelig guts for å ha gjore noe sånt?Tanken av det hele fikk hjertet ditt til å slå i et unormalt tempo,du hadde nettopp gått gjennom den verste opplevelsen av å ikke vite om barna dine var ok eller ikke og nå skjedde alt igjen.Ubevisstelig hadde du knytttet fistsen din.Ikke i sinne,men i frykt og panikk ved tanken av noen berøre barna dine. Justin begynte å rope plutselig av smerte,til du innså at du holdt hånden hans så hardt at du hadde presset på hånden hans...neglen din var gravd inn i håndflaten hans og fikk det til å blød.

''Jeg skal skaffe deg en plaster Mr.Bieber''buste legen ut litt for entuasiastisk med mer ineresse for Justin,enn det han hadde om deg som ligger i sykehussengen.Vel det er vell typisk,selv situasjoner som involverer om deg på randen av døden blir fremdeles skygget av Justin.Legen drev og letet med hans hvite uniform,og prøver å finne et plaster  for verdens mest populære tennåring.Det var ganske morsomt å se en voksen mann som dette for normalt var det tenåringsjenter som kaster deg over Justin.''er vanntett okay?Oh,og det er lilla for jeg vet at du like lilla.Du like lilla ikkesant?Hvis du ikke gjør det kan jeg finne en annan farge.Hva med blå?nei?du ønsker lille?''buste legen ut og passerer Justin en håndfull av lilla plaster fra den skjelvende hånden hans.''dude,chill.Lilla er greit,takk''Smilte Justin.Det ville ikke overraske deg hvis legen veltet og besvime rett der og da pågrunn av Justins smil var til å død av,men i stedet nikket han bare....og skuffende nokk besvimte han.

''Hva er det med deg?''spurte Justin rarene.Du så på mens han satt på plasteren på håndflaten hans,og gjemte den lille dråpen av blod som ikke egenklig trengte plaster,mens du tenket på et svar.''Han sa at noen prøvde å gå til barna,bryr du deg ikke engang?''spurte du,uten og svare på spørsmåle hans direkte.Legen forlot rommet stille,og viste at dere måtte snakke i privat.''vell jeg var,men så sa han at de var trygge.Du har ingenting å bekymre deg for.Du hørte han si at de kan ikke gå inn før de har bevis på at de er i familien,så slapp av''beroliget han deg og kysset deg på pannen.En del av deg ville tro på han men det var alltid noe på baksiden av hodet ditt som sier at du skal holde opp tankene for andre ting også.Var det Jasmine eller ikke?Spørsmålene brente på leppene dine samtidig som du lurte på om å spørre Justin eller ikke.''tror du det er Jasmine?''spurte du,du måtte ha bustet det ut ellers ville du ikke ha spurt.''jeg vet ikke,men du kan ikke bare skylde på henne.Det kunne ha vært hvem som helst''svarte han,Sukkene.Han hadde rett,det kunne ha vært hvem som helst.Kansje en crazy stalker fan som fant ut at du var i labour tidlig.Du ville ikke putte t\det i past at believers fant ut alt som skjedde i livet til Justin...faktum,de fant ut alt kansje noen av dem var flinke nokk til  å jobbe for MI5.''kansje det er en av mine stalker fans.''lo Justin og leste tankene dine.Du lo og la til et lite hjertet smil,for du var ikke sikker på hva du burde tenke.Alt  var et rot.

''Jeg skal gå å hente en drikke,vul du ha drink?''spurte Justin og gikk av sengen når ordene'vil du ha cola'kom ut av munden hans,var det som om du reiste tilbake for 2 år siden,når han spurte deg om du ville ha cola,mens du lå i sykehusetsengen og hadde nettopp møtt han.''vell vil du?''spurte han igjen,mens du var i en dyp dagdrøm.Du kunne se han bruke den lilla jakken han brukte,håret hans var litt overvokst men alt annet det samme.''hallo...earth to Ellie?!''sa han og hevet stemmen litt med en liten frustrasjon.Du ville ha en drink,men dagdrømmen ble alt for myndiggjøre så du kunne ikke svare.Du fikk sommerfugler i magen din samtidig som du husket at han snakket med deg helt til tidelig om morgnen,det er morsomt at han gir deg fortsatt sommerfugler etter alt det er 2 år senere.''Du tenker på den første dagen vi møttes,ikke sant?For jeg kan også se det.Håret ditt var et rot,du hadde kutt og blåmerker på ansiktet ditt og du så ut som en død menneske''sa han og var helt seriøst,og stod foran døra.Oh wow,får en jente til å føle seg spesiell?Men før du kunne fortesette...fortsatt han å snakke''Men jeg ville ikke ha byttet den dagen for verden.Det var perfekt,du ga meg sommerfugler med engang du snakka til meg''du kunne ikke hjelpe enn å smile som en idiot.Han viste alltid hva han skulle si for å holde ddeg søtt(?).''jeg vil ha vann''sa da,og så på han dra fra rommet.Når han gikk forbi vinduet poket han tunga si og ble borte.

Du hadde hodet ditt på puten og stirra på den hvite veggen,du huska hva som skjedde for 2 år siden før Justin kom tilbake med drinken.Det fikk deg til å panikke litt,og fikk deg til å puste fortere enn til vanlig.Men det var som forventet,Ryan prøvde å kvele deg...det ville skremt hvem som helst.Og hvis Justin ikke hadde kommet tilbake,ville du ikke ha vært her akkuratt nå.Du løftet og ansiktet ditt litt opp for å forsikre at ingen andre var i rommet,men det blokkerte ikke all ropinga som ekkoa i hodet ditt.''Oi get the fuck av henne''ropte Justin samtidig som han gikk gjennom døra.Ryan var bare ropte mishandling og deretter Justin slo ham.Du lukket øynene bare vente til minnet falmet, noe som skjedde raskere enn du trodde,du hørte lyden av en baby gråte. Du åpnet øynene igjen for å lokalisere hvor lyden kom fra, du å se en jente gå forbi vinduet ditt med en bunt av tepper i armene som var i bevegelse. Hun var forsiktig bobbing armene opp og ned, prøver å Hysj babyen som ikke hadde noen intensjoner om å være stille. Hun så utmattet, men måten hun kurret over det gjort deg så sjalu. Sjalu at du ikke hadde holdt babyiene dine som hun, sjalu at du ikke hadde vært oppe hele natten beroligende barna dine som hun hadde vært, sjalu at hun hadde dette lille mennesket som tilhørte armene hennes mens du ikke viste engang hvordan dine så ut.Idet eksakte øyeblikket, tok en sterk følelse over deg, forteller deg at bør gå å se dem, at du trenger det, en følelse av at du bare ikke kan ignorere. Og før du kunne engang tenke på det, var du ute av rommet og nedover korridoren.

Smerten fra midjen nedover var nesten uutholdelig å gå, men denne følelsen var din motivasjon for å holde deg gående. Du fulgte skiltene på veggene til du nådde intensivavdeling,legen sa at du ikke kan gå inn før du beviser at du er et familiemedlem, men døra var åpen .. gratis for alle å gå inn av utseende av det.,du gikk gjennom døren for å se hundre inkubatorer alle tidelte i rader. Rommet var så stille og mellow, alt du kunne høre var bittesmå hjertet overvåker forsiktig pipelyd som babyer i rommet prøvde å overleve med.Følelsen du hadde ble sterkere jo nærmere du gikk når du gikk forbi alle kuvøsene som hadde etternavn som begynner med A. Du ga ikke oppmerksomhet til hvor du gikk, du var for opptatt med å se på de lille babyene inni den store klare boksene. Noen var små, så små at de kunne passe inn i en av Justins capser. Men de var alle vakre små ting, så søte faktisk at de ikke virker ekte. Du passerte "Ba", så passerte du "Be", til du kom fram til Bi" ... på en måte,var du redd for å se, bare i tilfelle noe var galt. Hvorfor var denne følelsen som forteller deg til å se dem nå? Du så navnet 'Bieber .. gutt "du begynte å gråte. Det var galt å gjøre dette uten Justin men dette var det på tide å se en av dine små mirakler for første gang.

Øynene fulgte opp den store boksen, og gir deg en full innsikt av kroppen ligge der inne beveger med den minste bit. Dette var ham, din mini Justin. Etter seks måneders ventetid,fikk  du endelig møte ham. Du plasserte hånden på boksen, men kunne fortsatt ikke røre han,han hadde ledninger festet på ham overalt, men han var vakker. Vakrere enn noe du noensinne hadde sett. Det var din baby der inne, din lille menneske. Han hadde nøyaktig samme nese og lepper som Justins, de var så like at det fikk deg til æ gråte.gladtprer selvsagt, men det var bare ett av disse øyeblikkene som ikke kan settes ord på. Hendene hans var så liten, så Dinky og søt .. samme med føttene. Han var perfekt, mer perfekt enn du hadde forestilt seg ham å være. Du har aldri forstått mødre på tv når de ville snakke om den ubetingede kjærlighet til sine barn, men nå treffer det deg i ansiktet som en murstein. Ingen jente vil noensinne elske ham like mye som du kommer til å gjøre, og du vill aldri la noe såre ham. Han var din sønn, og nå er han den viktigste gutten i livet ditt.

Du gikk til høyre og så ned på navneskiltet før du så i den neste boksen.'Bieber ..Kvinne "var skrevet på den i rosa skrift.This is it,du får endelig møte din lille jente ..mini deg.Den som vil knuse hjerter, fordi hun er bundet til å være vakker.Øynene følger opp den store klare boksen for å se noe annet enn ødelagt ledninger.Hjertet ditt går inn overbelastning for du  skjønner ikke hvorfor er hun ikke der?.Hvor er hun?HVOR ER Sadie!?

-Hana

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 25

Justin sto og stirret på deg i vantro, du dro ut slangene fra halsen din og nesen din og ignorerte at det gjorde vondt. "Hvem lyver?" sa Jasmine og stakk hodet inn gjennom døren for å finne ut hva alt dette bråket var om. "Du! Kom igjen... si det til ham. Fortell ham at du ikke er gravid Jasmine. Fordi du ikke er det. Jeg vet du ikke er det. Ikke tro på henne Justin, hun er ikke gravid. Hun prøver å vinne deg tilbake, alt er løgn og hun er ikke gravid" ropte du og brøt sammen i tårer.

Justin løp bort til deg og holdt rundt deg så hardt at du fikk problemer med å puste, men du brydde deg ikke... Du opplevde noe du ikke trodde du kom til å oppleve igjen, så han kunne klemme deg til du ble blå og du hadde ikke brydd deg. "Sshhh, Shmells, ro deg ned. Jeg er her, alt er ok. sshh" hvisket han og vugget deg frem og tilbake i et forsøk på å roe deg ned, men det funket ikke. "Justin, hun lyver. Hun er ikke grav-" han avbrøt deg. "Sshh, Ellie. Hva snakker du om? Hvordan vet du det? Jeg fant det ut for bare noen få timer siden. Hun er gravid Ells. Jeg er så lei meg" mumlet han, og holdt rundt deg igjen. "Det er hun IKKE! Hør på meg... Hun lyver! Hun skal fake en spontanabort" ropte du og skubbet han bort. "Nei, gjør jeg ikke, hvorfor sier du det? Du er bare sjalu fordi jeg er gravid" flirte Jasmine. "Ells, hun gjør ikke det. Noe måtte vert galt i hodet på noen som ville gjort noe sånt. Hun lyver ikke" sa han og prøvde fortsatt å roe deg ned. Hvorfor tror han ikke på deg? Det er ikke vanskelig å tro at Jasmine kunne funnet på noe som dette. Alle andre ville sett det, så hvorfor ser ikke Justin at hun lyver? Har han blitt så glad allerede for å bli far igjen, at det har blindet ham?

Du kunne se at Justin prøvde å ordne opp i dette inne i hodet hans, fordi han bet seg i leppa og så ned på gulvet. "Face it Justin, hun måtte vert i garderoben min når jeg fortalt deg det" flirte Jasmine. Garderoben? Det var det! "JEG VAR DET!" ropte du glad fordi at om et par minutter ville Jasmine bli ferska. "Hva mener du med at du var det? Du var ikke det. Det er en ting å lyve om at jeg ikke er gravid og nå hevder du at du var i MIN garderobe? Hvor langt skal du gå Ellie?" lo hun. "Ja, hva mener du med at du var der?" spurte Justin forvirret. "Jeg gikk inn, så hørte jeg henne og åpnet en dør, gikk inn og gjemte meg. Jeg hørte alt. Jeg hørte at du sa at du lå med henne og du løy til meg Justin. Jeg hørte du gikk med på å ha sex med henne en siste gang for at hun ikke skulle fortelle meg om forje gang. Og jeg hørte at hun fortalte deg at hun var gravid, du sa ingenting... du bare forlot rommet" forklarte du og så på Justin's øyne som nå var bredere enn vanlig. "Jeg hørte telefonsamtalen til bestevennen din der du forklarte at du skulle fortelle Justin at du var gravid, og så fake en spontanabort så han skulle synes synd på deg så han forlater meg. Jeg hørte at du snakket om at dere hadde sex på settet av baby, på biljardbordet. Og jeg hørte at du trodde denne planen ville funke" sa du og så bort på Jasmine som var helt rød. 

"Ells, jeg er så lei me-" du avbrøt ham med et kyss. Du døde etter å bare føle leppene hans helt siden du skjønte at du var i live. Å tenke at du aldri fikk kysse ham igjen gjorde dette kysset til det aller beste kysset du noensinne hadde hatt. "Hva var det for?" spurte han overrasket, fordi han trodde du kom til å være sint på ham. "Jeg elsker deg. Vet du det?" sa du, og flettet fingrene dine med hans. "Jeg trodde jeg aldri kom til å høre de ordene fra munnen din igjen" svarte han, og kysset hånden din. Før du fikk svare, kremtet noen.... Som fikk begge til å snu seg og en doktor sto i døren. 

"Ahh, Mrs. Bieber. Du er ok" utbrøt han i glede. "Ja" smilte du tilbake, så så du bort på Justin og skviste hånden hans. "Det er flott, men jeg kom bare for å fortelle dere at en ung dame kom inn på intensivavdelingen og spurte desperat etter hvor tvilligene lå".......

Sorry for at det ikke kom en del igår, fikk ikke tid! Og fikk ikke kontakt med noen av de andre.

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 24

 Ellies tanker...

Når du hørte lyden av bipinga,ble det registert i hoden at du var i live.Det måtte ha vært en hjerte monitor,du gjettet det pågrunn av at du har vært så mange ganger på sykehuset før,det var som om du var vant med den lyden.Du kunne fortsatt ikke se eller bevege på deg,men det var ingen smerter lenger,ikke i det hele tatt.Det var noe som gikk nedover halsen din og opp til nesa de,som var litt ukomfertabel ,men bortsett fra det...og vite at Justin ikke var alene fikk deg tiil å bli litt mer extra glad med hele situasjonen.Du prøvde å sette deg,men uansett hvor mange ganger du prøvde...ingenting skjedde.Det var rart fordi hjerenen din fortalte å bevege på deg,men lizm kroppen din ignonerte alle meldingene.Du kunne ikke sette deg,du kunne ikke snakke,du kunne ikke engang bevege på lille fingeren din.

Samtidig som du lo(ligge) i sengen og prøvde å bevege på forskjellige steder på kroppen,kom en rar følese som tokk over deg og forteller at du blir overvåket.Du viste ikke av hvem for du kunne ikke se men det fikk deg til å føle klosset og urolig.Et par sekunder senere,ble du avbrytet av en lyd fra døren åpnes,det disteaherte lyden av stillhet i rommet og etter det lukket døren seg.Hver så snill vær Justin,hversåsnill vær Justin!Du u var så desperat over at det skulle være han at det så ut som om det tokk timevis for personen og vise seg fram.''Hei Shmells''hvisket en stemme,og tar hånden din, og setter seg på sengen.Det var han,hans stemme det var som om han var sikkelig glad for å se deg,men fortsatt en ulykkelig tone var i den.Han var der,satt rett ved siden av deg og du kunne ikke engang bevege deg.Berøret av hånden hans sendte deg følelsemessig tilstand,som fikk det til å ønske å gråte pågrunn av at du ikke kunne snakke.Han hadde ingen anelse på at du kunne høre han,som fikk deg til å bli frustrert og villig til å skrike så høyt men selvom du hadde gjort det...ingen ville ha hørt en ting.

''Det er meg,Justin''sa han,etter en kort pause.Well done, sherlock!Lo du til deg selv.Du viste at det var han,han trengte ikke å si det engang,Du kunne gjenkjenne han frra millioner av mennesker bare av lyden til pusten hans,lukten av klærne hans,eller hvor soft huden hans er.Han var bare lett til å gjenkjenne.Samtidig som han holdte hånden din,følte du deg trygg han ved siden av deg,som om alt skullle odrne seg.Han hadde alltid 'dette' i han,selvom det er i værre tilstander.Som den tiden da dere var akkuratt til å hoppe ut av brua med deg i bilen.Du var redd,det reddeste tiden du noengang har vært men hvis du døde...hadde du død med han.Og selvom det høres crazy ut,roet det deg ned ved å vite at han var der med deg i den mest skremmende situasjonen.Han tokk en dyp pust,som om han skulle akkuratt til å si noe,som avbrøt tankene dine om brua.

"Jeg er så lei for alt. Jeg trodde jeg gjorde alle de rette tingene, men jeg innså nå at jeg ikke gjorde det. Hvis jeg kunne endret de siste månedene ville jeg gjort det. Jeg hadde vert sammen med deg hvert eneste sekund av dagen hvis jeg viste at dette kunne være mitt siste øyeblikk med deg"sa han,med en klump i halsen.Lyden av han som kjemper imot tårene knuste hjertet ditt.Gutter skal ikke gråte egenklig,de er ment til å holde det for seg selv og hjelpe jenta for hennes skyld.Og vite at han var så kuttet at han ikke greide engang og holde det sammen,fikk hjertet ditt til å synke.Han ville gråte pågrunn av deg,ligger i sykehuset-senga,du ville kysse han,og putte all lidelsen bort fra han...og la han vite at du kjempet imot med all du hadde og du var ikke klar til å gi opp enda."Jeg elsker deg, og jeg vet jeg gjorde noen dumme ting men jeg, fra bunnen av hjertet mitt... elsker deg med alt jeg har. Og når vi kommer ut herfra, skal jeg tilbringe hvert eneste sekund av dagen til å vise hvor mye jeg elsker deg. Så vær så snill, våkn opp. Jeg trenger deg. Jeg kan ikke oppdra våre barna alene.''når han sa ordet 'barn' ble du forvirret for et sekund,helt til du endelig huska det.Du var så inn på med å lure på om hvordan Justin vil håntere på hva som kommer til å skje,at du hadde glemt om dine 2 lille babier.Hva skjedde med dem?!greide de det?!Er de okay?!Har Justin sett dem?så mange svarer var til å bli svart.

''Ja, det er riktig... vår lille gutt og jente. De klarte seg. De er på intensivavdelingen. Jeg har ikke sett dem ennå, fordi jeg venter på deg, men jeg vet allerede at de er de vakreste barna. Jeg savner deg Ellie''sa han og klemte deg på hånden og plaserte den forsiktig på sengen,med fingrene dine fortsatt flettet sammen.Ordene han kyttet hjertet ditt dypt og du savnet han også selvom han var der...rett ved siden av deg.Inni deg,gråt du av lykkelighet.Du hadde to unger...to småe mirakler som du kunne ikke vente til å møte.Se for deg og være så begreiset,som å få riktig på alle tentamene dine,eller møte en person som inspirer deg mest i hele verden...men for noen grunn kan du ikke fortelle det til noen,og all begreisinga blir inne,og klar til å rope ut når som helst.Times that by million...og det var akkuratt sonn du følte det akkuratt nå.Bare hvis det var en måte og la han vite at du hører han,eller la han vite at du elsker han.Du prøvde med all din makt og røre på hånden,og pushe det så hardt,med all makten...du var desperart på å la han føle at du beveger på deg.Det føltes ut som om å pushe på en elefant i en oppoverbakke med all din kraft for å heve,men det ble paid off når hånden din lagde en liten rykk.Det var ikke mye,men du vet han følte det siden han beveget på seg litt også.Men han sa ikke noe,lyden av en dør åpnes var det eneste du hørte.

Justin? Er du ok? Jeg hørte du var på sykehuset!" sa en stemme du kjente igjen med en gang.Hva i helvette drev hun her?haddde hun ikke skapt nokk trøbbel allerede? "Jasmine? Hva faen gjør du her. Gå vekk!" hvisket han høyt og etter det lage noen skubbe lyder som han dyttet henne ut''Au, Justin hva gjør du! Slutt. Ikke dytt meg i min tilstand"stønnet hun.Jo Justin,dytt henne,og etter det slå henne,og etter det slipp henne ned på den damn brua.Og du ville ikke ha brydd deg engang.Hva er det hun snakker om anyway....hennes tilstand?Du husket hva du hørte bak døra i garderoben hennes...

slutt på Ellies tanker...for nå

-Hana

 

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 23

FRA JUSTIN'S SYNSPUNKT

Du slengte deg bak i en ukomfortabel grønn stol og sitter tålmodig og venter på nyheter som kan forandre livet ditt til det bedre, eller ende det på det værste. Så hjerteknust som du var, måtte du komponere selv, prøve å komme i den rette sinnstilstanden når hun kommer ut. HVIS hun kommer ut. Det var så vanskelig å forstå konseptet at det kunne vært den siste gangen du fikk kysse henne, siste gangen hun sa at hun elsker deg eller siste gangen hun ville si dårlige vitser som 'aldri si aldri'. Hvem gjør det på randen av døden? Kun henne. Og det er hvorfor, hvis hun ikke kommer ut av det rommet i live, det var det. Det var game over. Begynnelsen på slutten. 

"Mr. Bieber?... Mr. Bieber?" sa doktoren og ristet forsiktig i deg. "Huh? Hva? Jeg gjorde det ikke!" utbrøt du, og vekkes til liv i den grønne stolen du slengte deg bak i for ikke så lenge siden. "Nei, Mr. Bieber.. Du sovnet" lo han. Du sovnet? Det kunne du ikke ha gjort, det hadde bare gått ti minutt-. Oh nei, det hadde ikke gått 4 timer , ut ifra den store rundt klokken på veggen. Hvorfor vekte ingen deg? Det kunne vert avgjørende nyheter om Ellie. ELLIE? Hjertet ditt begynte å slå raskere når du husket hvorfor du var her. "Hva har skjedd med henne? Er hun ok? Er hun i live?! Er babyene ok? Hva foregår?" sa du, så fort at det nesten var umulig å forstå hva du sa. "Ro deg ned Mr. Bieber og ta plass" svarte doktoren og ignorerte hver eneste viktige spørsmål. Det irriterte deg når leger og sykepleiere brukte lang tid på å svare på spørsmål som du ikke har tålmodighet til å vente på. De ville ikke satt pris på å vente på nyhetene lenger enn nødvendig, hvis det var deres kone eller mann som lå på en sykehusseng, klar til å dø. 

"Ellie er i live, Mr. Bieber. Men hun er i et seriøst koma og vi vet ikke når hun våkner, og om hun våkner. Hun mistet en stor mengde blod og puster for tiden ved hjelp av en støtte maskin" sa han, i en seriøs tone. Det tok et sekund før du fikk registrere i tankene dine at hun var i live, men var halveis død. Så det var vanskelig å vite hvilke følelser du følte og skulle vise. "Og babyene?" spurte du nølende og ba til gud om at de skulle være ok. "De ble født 8 uker for tidlig, så de er ikke ferdig utviklet. De ligger nå på intensivavdelingen. Men de har det bra i øyeblikket"  Som en øyeblikkelig reakson klemte du doktoren som var glad for gleden din. "Gratulerer, vil du se dem?" spurte han, med et ivrig smil. Hjertet ditt sank når du tenkte på Ellie som lå i sykehussengen, ute av stand til å se hva dere begge hadde skapt. Det ville ikke vert riktig uten henne der. "Jeg vil se Ellie" sa du. "Okey, men bare en rask advarsel. Du liker kansje ikke hva du ser.. så ehm... forbered deg" advarte han og viste deg veien til hvor Ellie var. Når du kom til rommet så du gjennom glasset mellom persiennene og slo hånden over munnen. 

Der var hun. Hun bare lå der på sengen, livløs. Ledninger som var teipet til hver del av huden hennes. Slanger ned i halsen og opp i nesen. Ansiktet hennes, så blekt og drenert.... og manglet den rosenrøde fargen som vanligvis lyste henne opp når du så henne. Men tross alt dette, klarte det lange brune håret likevell å falle perfekt på plass, hvert eneste hårstrå.... som gjorde henne vakker mens hun lå der og kjempet om å holde seg i live. 

Hun fortjente ingenting av dette. Hva hun fortjener er verden, og du trodde det var det du hadde gitt henne. Nytt hus, nye biler, en annen familie, barn, men det viste seg at du tok feil... verden var DEG hele tiden. Det var den beste tingen om henne, hun var ikke etter berømmelse eller penger. Hun elsket deg for deg. Å finne en jente som henne igjen, er umulig. Så hvis hun var så fantastisk, hvorfor fortsatte du å være utro mot henne? Det er et spørsmål som fortsatte å surre rundt i tankene dine. En jente som det fortjener å bli overøst med kjærlighet og ingenting annet, men du har ikke gjort annet enn å skyve henne bort de siste fem månedene. Du hadde egentlig aldri forstått 'du vet aldri hva du har før du mister det' fordi du var Justin Bieber. Du fikk det du ville, når du ville, men det pinte deg at det var et problem du ikke kunne kontrolere. Og å være ute av kontroll for første gang skremte deg halvt ihel. 

Du åpnet døren, brutte stillheten i rommet og lukket døra forsiktig bak deg. Du var ikke helt sikker om du kom til å klare å handle dette, men du måtte gjøre det. Etter idag innså du at hvert øyeblikk med den du elsker er dyrebar, fordi alt kan skje og det er en sjanse at de faktisk kan bli borte før du i det hele tatt får sakt hade. ''Hei shmells'' hvisket du mens du tok hånda hennes stramt i din hånd og satte deg ved senga hennes. Det var en forferdelig stillhet i rommet, untatt for hjerte monitoren som pep med jevne mellomrom, og lyden av livsopprettholdene maskinen som blåser luft i lungene til Ellie. Du så på at brystet hennes reiste seg litt og så gikk ned igjen, før du begynte å snakke igjen. ''Det er meg, Justin.'' For en utrolig merklig ting å si.. hun kan ikke høre deg, men på en måte snakke fikk deg til å føre deg bedre. Og for mer du snakket, jo mer følte du at skuldrene dine ble lettere. Så her kom det. "Jeg er så lei for alt. Jeg trodde jeg gjorde alle de rette tingene, men jeg innså nå at jeg ikke gjorde det. Hvis jeg kunne endret de siste månedene ville jeg gjort det. Jeg hadde vert sammen med deg hvert eneste sekund av dagen hvis jeg viste at dette kunne være mitt siste øyeblikk med deg" sa du med en klump i halsen og kjempet mot tårene. "Jeg elsker deg, og jeg vet jeg gjorde noen dumme ting men jeg, fra bunnen av hjertet mitt... elsker deg med alt jeg har. Og når vi kommer ut herfra, skal jeg tilbringe hvert eneste sekund av dagen til å vise hvor mye jeg elsker deg. Så vær så snill, våkn opp. Jeg trenger deg. Jeg kan ikke oppdra våre barna alene.  Ja, det er riktig... vår lille gutt og jente. De klarte seg. De er på intensivavdelingen. Jeg har ikke sett dem ennå, fordi jeg venter på deg, men jeg vet allerede at de er de vakreste barna. Jeg savner deg Ellie" du klemte hånden hennes og kysset den og la den forsiktig tilbake på lakenet. Du ville blitt i dette rommet og ventet for alltid hvis det var det som måtte til for at hun skulle våkne, så lenge hun gjorde det. Du følte en svak bevegelse i hånden din, kansje det bare var rykninger, men likevell betydde det utrolig mye å vite at det fortsatt var litt liv i henne.

"Justin? Er du ok? Jeg hørte du var på sykehuset!" sa en stemme du kjente igjen med en gang. "Jasmine? Hva faen gjør du her. Gå vekk!" hvisket du høyt og skubbet henne bakover mot døren. "Au, Justin hva gjør du! Slutt. Ikke dytt meg i min tilstand" stønnet hun og skubbet deg bort. Hennes tilstand? Så traff det deg rett i ansiktet, som den gangen du gikk inn i svingdøren...

Den siste setningen var litt... lol. haha

-Malin og Ida

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 22

Smerten eksploderte, noe som resulterte i at hver eneste muskel i kroppen din strammet seg til du lå som en ball, innskrumpet på gulvet. Skrikene som tvang seg ut av munnen din, nådde så høye toner som du aldri hadde trodd at du kunne nå. Justin fikk panikk, og løp til deg så raskt at du ikke engang kunne se at han hadde beveget på seg. "Ellie?! Ellie, hva er det som skjer?! ELLIE?! HJELP! HUN ER SKADER! KAN NOEN HJELPE OSS? HJELP, NOEN.." ropte han, og la hodet og skuldrene dine på fanget sitt, og la deg tett inntil seg, idet du kjempet mot smertene. 

"JEG VET OM DEG OG JASMINE" skrek du, og tok tak i skjorten hans så nærme nakken hans som du kunne og ristet i det med frustrasjon og sinne.  var ikke det perfekte tidspunktet å si det til ham, men du måtte bare få det ut. "Hva?" sa han raskt og så forvirret ut. "Ikke... s-spill... dum... du... løy... og... og... n-nå..." du slet me å få ut ordene gjennom all pustingen idet smerten tok over. Han trakk et skamfullt ansikt. "Jeg er så le-" du avbrøt ham. "Spar... deg... Ju-" men du kunne ikke fullføre setningen fordi det kom flere skrik fra munnen din. 

Idet du så inn i øynene hans, kunne du se at han ville gjøre ALT for å bytte plass med deg akkurat nå, han var desperat etter å kunne hjelpe deg mer og mer, og det rev hjertet hans i to av å se deg med få mer og mer smerter for hvert sekund som gikk. "Justin? ELLIE? HVA HAR SKJEDD?! OH MY GOD! JEREMY, JEREMYYYYY KOM HIT!" skrek Pattie, holdt seg for munnen og sprang bort til dere begge som lå på gulvet. Du fikk enda mer panikk, fordi Pattie aldri sier 'oh my god', så du visste at nå er det noe galt som har skjedd. Du holdt deg på magen idet det kom en ny bølge med smeter. Du visste hva som skjedde, men du kunne ikke gjøre noe. Du følte deg ubrukelig, der du lå på bakken idet de små livene deres gled unna. Du kunne ikke miste dem, ikke nå. Ikke nå som alt gikk så bra. Hvorfor er det sånn at når en dårlig ting skjer, så er det som at det er maaange flere som er i vente, som om når en murstein faller, faller alle? Hva har du gjort for å fortjene alt dette? Justin gråt, vugget deg fram og tilbake idet du skrek mer og mer. Hver gang du så på ham, måtte du se bort. Selv etter alt du hadde funnet ut i dag, ville du at han skulle holde armene sine rundt deg. Du ville føle deg trygg og beskyttet. Du TRENGTE ham ved siden av deg, mer en noen annen gang!

Synet ditt ble uskarpt, alle som var rundt deg ble til fargeflekker som gikk fra venstre til høyre. Mens du slet med å holde øynene åpne så du at Justin gråt og ropte til deg. "Ellie? ELLIE?! Ikke gå fra meg. IKKE. Jeg kan ikke gjøre dette alene. Ikke, vær så snill. Ikke dra" ordene hans lagde dype kutt. Kansje han elsket deg alikavell, kansje det måtte noe sånt til for at du skulle innse at du har mye å miste, uansett hva som har skjedd. Han kan ha gjort alle de dumme tingene, men han er fortsatt Justin. Du elsket ham fortsatt. Og ingenting kom til å forandre det. "Ambulansen er her snart. Hold ut Shmells. Det kommer til å gå bra" skrek Justin og holdt rundt deg.

Energien din hadde forsvunnet, sammen med følelsen fra midjen og ned. Det føltes som all følelsen forsvant, og hjertet ditt slo saktere og saktere. Du følte at øynene dine lukket seg, og følelsen i den øverste delen av kroppen din forsvant. Det skremte deg, fordi du ikke kunne stoppe det som skjedde. "NEEEEI, ELLIE. NEI. VÅKN OPP. NÅ. ELLIEEE" ropte Justin ristet deg voldsomt. Det var merkelig, for du kunne høre helt perfekt, men du kunne ikke bevege deg så mye som du ønsket eller forsøkte å gjøre, kansje du var bevisstløs. "Jeg er så lei meg, for alt Ellie. Jeg lei meg for at jeg løy, jeg er lei meg for alt jeg har satt deg gjennom men vær så snill ikke gjør dette mot meg. Ikke" gråt han. "Hun puster fortsatt. Justin, det er ok. Ro deg ned" beroliget Pattie ham. "Ikke si at jeg må roe meg ned!" glefset han tilbake. Hun sa ingenting fordi hun forsto at han var redd, redd for å miste deg.

Så hørte du flere skritt og folk som ropte venstre, høyre midten med bekymring i stemmen. Jazmyn og Jaxon skrek, Jeremy og Pattie kunne ikke tro hva som foregikk og så var det Justin, som hvisket Never Let You Go tekster mykt inn i øret ditt mens du lå livløs i fanget hans. "Justin... Justin, du må slippe henne nå... ambulansen er her" sa Pattie. Han hørte tydeligvis ikke etter fordi du kunne fortsatt kjenne armene hans rundt deg. Tanken på at ham skulle slippe taket og forlate deg alene skremte deg. Men uansett hvor mye du prøvde å åpne øynene dine eller skrike... kom det ikke ut noe. "Justin, hør på meg! Hvis du vil hjelpe henne, MÅ du slippe henne. Nå" ba Pattie, og prøvde å snakke fornuft inn i ham. 

Ikke slipp meg, ikke slipp meg, ikke slipp meg! Skrek du inni deg, men det var for sent. Grepet hans hadde forsvunnet. Du fikk panikk fordi du ikke visste hvor han var, du trengte å høre han snakke, holde deg i hånden... noe... bare for å la deg vite at han ikke hadde dratt. Følelsen av å være i det ukjente, om det var siste gang du skulle føle berøringen hans eller høre stemmen hans torturerte deg. Det fikk deg til å svette, få panikk og hjertet ditt ble overbelastet. Det var menn og kvinner som snakket, men ingen Justin. "Hun er bevisstløs" sa en dame, som hadde to fingre på nakken din for å sjekke puls. "Ok på 3... løft henne oppå her... 1 .... 2..." og deretter på tre følte du at de løftet deg opp og la deg på noe hardt. "Hva skjer mamma, kommer Ellie til å bli ok? Jeg vil ikke at hun skal dø. Jeg er så glad i henne" gråt Jazmyn, som knuste hjertet ditt enda mer - hvis det var mulig. Du ville ikke at hun skulle se deg sånn, men uansett hvor mye du prøvde å sette deg opp og snakke med henne.. ingenting kom ut. Det var veldig frustrerende at du kunne høre dem, men de kunne ikke høre deg. "Jeg drar med henne. Jeg bryr meg ikke om konserten" sa Justin og du ble lettet av å høre at han var der. "La oss vite det med en gang dere får vite noe!" ropte Jeremy, så hørte du at dørene smalt igjen. 

Du hørte ikke noe på en stund, det var helt stille. Kansje du hadde blitt helt bevisstløs. Uansett hva som skjedde, så ville du at det skulle ende snart. Att smerten Justin føler skal ende, og smerten babyene må gå gjennom. Du brydde deg ikke om at du hadde vondt. Å sette deg selv først krysset aldri tankene dine, den eneste grunnen for at du lever var Justin. Hvis han var i smerte hadde du gjort alt for å stoppe det. Det er synd at han vurderte å sette deg gjennom så mye, så mye at det kom til et punkt hvor du ikke kunne gå lenger. Men du klarte å fortsette å elske ham med alle de ødelagde bitene av hjertet ditt. 

Plutselig traff lyden av hjul og metall ørene dine og deretter et skarpt lys som brant i øynene dine. "Hun våkner!" sa noen fort. "ELLIE? Ellie... kan du høre meg? ELLIE?" ropte Justin desperat etter å høre stemmen din. "Ja" sa du med mye innsats. Det gjorde vondt, men du klarte å si det bare for å la Justin's sinn til å hvile. Du følte at hjertet ditt sank og øynene dine ble tunge igjen, som om du skulle dette bort igjen, hvert øyeblikk. "Hjerteslagene hennes synker, vi må få henne til legen NÅ!" ropte en stemme. Alt var for hektisk til å forstå situasjonen fullt ut, men generelt visste du ikke om du skulle dø eller bli bevisstløs igjen. "HVA FOREGÅR?! KAN NOEN FORTELLE MEG DET!" ropte Justin og krevde et svar. Og han kom ikke til å holde kjeft før han fikk et. "Hun mister mye blod, vi må få ut babyene. Sorry, men det er ikke sikkert de overlever hvis vi ikke gjør dette nå!" sa stemmen. Å vite at du kunne dø hvert øyeblikk skremte deg ikke så mye som du trodde det skulle. Hva du egentlig tenkte på var at Justin kom til å være alene, du kunne ikke gjøre det, du kunne ikke forlate ham. "NEI, du må gjøre noe! Du kan ikke bare la henne dø. GJØR NOE!" skrek han og tok tak i hånden din. Med en gang han berørte deg tok du et tungt åndedrag og åpnet øynene dine. Øynene hans var røde og hovne, han var dekket i blod og han gråt fortsatt. "Hvis noe skjer kommer jeg aldri til å tilgi meg selv, aldri" ropte han og prøvde å komme så nær deg som mulig. "Aldri ... si  .... aldri" hvisket du. "Jeg elsker deg, med hele mitt hjerte. Jeg mener det, hvis du forlater meg der inne. Det er det" hvisket han tilbake og kysset pannen din. Du luktet parfymen hans når han lente seg over og det beroliget deg. Det er rart fordi du aldri forestilte deg de siste minuttene du skulle ha med de du elsker, kansje fordi ingen vet når det kommer til å skje. Du trodde aldri du kom til å ha 'dine siste minutter' med Justin. Det var noe du aldri trodde kom til å skje. Din plan var å bli gamle sammen, ikke å dø. Men her lå du og kom kansje til å dø, kansje det var siste gang du så inn i de store brune øynene hans..

-Lene og Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 21

"Jasmine, vent ... stopp. Jeg kan ikke gjøre dette. Gå bort. Stop! Jeg bare... Jeg kan ikke gjøre det" sa Justin og reiste seg opp og fikk deg til å ta hendene bort fra ørene og stoppet å gråte for et øyeblikk. "Men husk hva jeg sa, dette er hva du må gjøre for å bli kvitt meg. Hvis ikke vil je-" han avbrøt henne. "Jeg bryr meg ikke! Vær her. Gjør hva faen du vil. Jeg kan ikke gjøre dette mot Ellie. Ikke igjen. To feil gjør ikke et riktig" Hjertet ditt ble overbelastet når han sa nei til henne. Hvis han hadde gjort det samme sist gang hadde han ikke vert i denne situasjonen. 

"Jeg trodde vi skulle gjøre det i et øyeblikk der" mumlet Jasmine, med en liten skuffelse i stemmen. Justin svarte ikke, det hørtest ut som han gikk rundt. "Vent, hvor skal du?" sa Jasmine, det hørtest ut som hun ikke likte hvor han skulle så han gikk sikkert mot døren. "For å være med den personen som elsker meg for meg, ikke for berømmelsen" sa Justin, og lot henne knapt fullføre setningen sin. Han hadde rett om en ting, at du elsket ham for ham. Du hatet berømmelsen, absolutt foraktet den med hvert eneste bein i kroppen. Berømmelsen tiltrekker horer som Jasmine og forårsaket ingenting annet enn problemer siden du åpnet øynene dine på sykehuset for 2 år siden. Du har kjørt gjennom scenarier i hodet ditt mer enn en million ganger, lurt på hvordan livet hadde vert de siste 2 årene hvis han bare var en vanlig gutt. Det hadde vert en vanlig verden, langt ifra hvordan verden er nå. Folk får flott musikk av andres erfaringer av endeløse problemer, nok press til å føre til et sammenbrudd og lever under et mikroskop. Hver eneste beveglese blir overvåket. Er dette belønningen han får for å være dyktig? Ja, for det er det som skjer når berømmelsen får tak i deg.

"VENT! Du kan ikke gå!" ropte Jasmine når du hørte en dør åpne seg. "Hvorfor?" sa Justin forvirret. "Fordi" mumlet hun. "Jeg er ikke i humør til å leke dumme leker Jasmine, had-" Jasmine avbrøt han. "JEG ER GRAVID" du gispet og tok hånden over munnen for andre gang og kunne ikke tro hva du hørte. Du kunne ikke engang finne ord i hodet ditt, dette var bare for mye å ta inn samtidig. "Justiiinnn?" sa hun, og prøvde å få oppmerksomheten hans. Du prøvde å ikke forestille deg ansiktet hans og hva han følte. Hvordan kunne dette skje? En bølge av avsky, som hadde ligget i bunnen av magen din når du fant ut at han hadde ligget med henne skjøt opp og fikk deg til å ville spy. Tanken av han full med hendene hennes som berører den myke huden hans, tanken av leppene hans som møter hennes, tanken av det øyeblikket hvor hun gjør at han føler seg bra.... alt gjorde deg lydløs. 

Lyden av at døren small igjen fylte rommet og deretter forsvant på et øyeblikk. Hadde han forlatt rommet uten å si noe? Hadde hun forlatt rommet og latt han stå der helt alene og tenker på den uventede nyheten? Hadde begge gått? Du skulle til å gå ut døren for å finne det ut da du hørte Jasmine's stemme, som fikk deg til å bli der du var. "Hei, han er borte. Du skulle sett ansiktet hans når jeg sa jeg var gravid! Det er morsomt. Neei, jeg fortalte deg planen tidligere! Jeg sier jeg er gravid og s- Nei, tydeligvis er jeg ikke gravid. Jeg er ikke dum! Men ja, jeg sier jeg er gravid, så noen måneder senere... fake spontanabort. Han synes synd på meg og forlater idioten han er med nå" sa hun i en irritert tone når hun nevnte deg. 

Hjertet ditt gikk fra den forferdelige følelsen til å være mer lettet enn du noen gang hadde vert. Du hadde opplevd mer følelser bak denne døren enn du hadde i 2 hele år med Justin. Hun løy i et forsøk på å vinne ham tilbake. Hvem i sitt rette sinn, lyver om en spontanabort?! Hva slags syk forvridd person gjør det. Justin er sikkert skikkelig redd og har panikk og går gjennom helvette, mens hun sitter her og ler av det. Du ville finne ham og klemme ham og si at alt var bra, men det var det ikke. Det var langt ifra bra. Som knuste hjertet ditt. Du ville ikke kunne takle å ta på ham etter det som skjedde. Det var hardt nok å komme over det med Caitlin. Og nå har du bare ikke krefter til å gjøre det igjen. "Uansett, jeg må gå nå... Jeg har en sang å synge med Burnham. Jamino, luv yaah" sa hun og kysset ned telefonen. Du hørte at hun gikk litt rundt og så ble døren smelt igjen og det ble helt stille. 

Nå var sjangsen til å komme ut, så med all makt og mye støy klarte du å komme deg opp på føttene og åpne døren. Det tok ca et minutt og du følte deg litt svimmel av lyset, men når den friske luften traff lungene dine brøt du ut i gråt. Som du holdt ansiktet ditt i hendene dine fikk du blod på kinnet ditt, men du brydde deg ikke. Hjertet ditt verket for ham enda. Selv etter det som nettopp skjedde. Du hatet ham men du ville være i armene hans mer enn noe annet akkurat nå. Han skulle vert den som holdt deg i armene sine og sa at det kom til å gå bra. Men hva skjer hvis den personen du elsker er den viktigeste kilden til smerten din? Hva skal du gjøre? Du følte deg tapt, som en liten unge på et supermarked som har mistet moren sin. Følelsen av beskyttelse og trygghet rundt dem forsvinner og lar deg stå der alene med panikk. 

Du vaklet ut døren, tørket øynene med ermen og nektet å gråte lenger. Hvorfor skulle du? Du gjorde ikke dette, han gjorde det. Du gikk nedover korridoren. Du gjorde ikke hensyn til hvor du skulle, fordi du ikke viste hvor du skulle.. Du tenkte bare å komme så langt vekk fra det rommet som mulig. Du gikk rundt hjørnet med hodet ned og krasjet inn i noen. "Jeg er så lei meg, er du o-"  du stoppet å snakke med en gang du så det var Justin. 

"Ellie? Hva faen har skjedd med ansiktet ditt? Har du grått? Hva foregår? Jeg har prøvd å finne deg!" sa han mens du sakte gikk bak over. "Ikke ta på meg, ikke kom nær meg, ikke snakk til meg en gang" sa du gjennom sammenbitte tenner. Ansiktet hans falt og forvirring strømmet gjennom øynene hans. "Hva? Hva foregår?" spurte han og gikk fremover med armene ut. "Kom deg vekk fra meg. Nå" gjentok du. Når du gikk bakover litt til kjente du plutselig en skarp smerte i magen. Og en gang til, for hvert steg du tok, som fikk deg til å skrike ut i smerte. "Ellie, jeg vet ikke hva det er så du må fortelle det til meg!" han fikk panikk og gikk mot deg igjen. "Ikke.... bare.... stopp" gispet du og prøvde å få igjen pusten gjennom all smerten. Knærne dine kunne kollapse hvert øyeblikk, du følte det. Styrken din minket og hvert åndedrag ga deg en forferdelig smerte som du kjente i hver del av kroppen. Øyelokkene dine falt tungt på øynene dine, og før du vet ordet av det ligger du på gulvet og Justin roper etter hjelp...

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 20

Du spisset ørene med en gang du hørte Justin's stemme. Hvorfor var han her, i hennes garderobe? Av alle plasser han kan gå når han ikke må være på scenen, hvorfor gikk han ikke for å se deg? Eller familien? Hvorfor henne? Han oppfører seg som han ikke liker henne, men her er han og besøker henne som om det er ingenting. Det er morsomt for hvis det var du, som besøkte Drake's garderobe helt tilfeldig, etter alt som skjedde på festen.... hadde Justin hatt lyst  til å drepe deg. Men fordi han er Mr. Superstar er det helt greit. En del av deg ville gå ut døren å kreve en forklaring fra ham, men den andre delen fortalte deg at du burde bli der du var og finne ut svaret selv. Du debatterte i hodet dit i et par sekunder og kom frem til at du skulle bli der du var for å høre hva det lille møtet var om. Vell det, og fordi du ikke kunne reise deg opp uansett.... stor krampe i foten.

"Så, hva skjer?" sa Jasmine med den dumme, irriterende, 'jeg er så bortskjemt' stemmen. You felt like getting whatever you hit your head on and whacking her around in her face. Hvem vet, kansje det magisk kan gi henne ett annet talent enn å bare være en hore. "Jeg sverget på livet hennes at ingenting skjedde, har du ingen anelse om hvordan hun vil føle seg hvis hun finner ut at jeg løy igjen? Det vil knekke henne. Det er grunnen til at jeg betalte deg. For at du skulle holde kjeft. Kansje du burde holdt kjeft den natten og ikke fått meg full med vilje, da hadde jeg ikke vert i den posisjonen jeg er i nå" sa Justin sint.

Du slo hånden din over munnen din som en reaksjon, for å dempe sinnet og triste skrik som prøvde å tvinge seg ut. Dette skjedde ikke, ikke nå. Det kan ikke. Han sverget på livet ditt at ingenting skjedde. Han så deg inn i øynene... TO GANGER. Og sa du skulle slutte å være dum og bare stole på ham. Han gjorde at du følte deg skyldig for bare å spørre, selv om jeg hadde rett. Så gutten på telefonen, den personen hun hadde sex med på biljardbordet var han, alt var han. En klump i halsen din gjorde det vanskelig for deg og svelge, som du kjempet mot tårene. For bare 20 minutter siden, var alt perfekt. Og nå? Vell.. du trengte ikke en gang å høre resten av samtalen for å kjenne at dette var siste dråpen. 

"Hun trodde meg ikke uansett" svarte Jasmine og brydde seg ikke om noe av dette. "Det er ikke poenget! Jeg elsker henne, mer enn noe og noen jeg noensinne har elsket!" svarte han og prøvde å rettferdiggjøre seg selv. Sinnet kokte inni deg når du hørte ham si ordet 'kjærlighet'. Kjærlighet betyr ikke å lyve til den personen du ville gjort hva som helst for, kjærlighet betyr ikke å ligge med horer og å gjøre feil hele tiden og såre de rundt deg. Han ville ikke ha en anelse om hva kjærlighet er hvis det traff ham klask, i ansiktet. Knust er det rette ordet som kan beskrive hvordan du følte deg. Og du var lei av å føle deg sånn. Lei av å ha denne forferdelige følelsen over deg, vel vitende om at en annen jente har hatt hendene sine over alt på kroppen hans. Lei av panikk over hva som skjer etter at han har rotet det til, lei av å si at det er over, for å så komme løpende tilbake. Når skulle du lære? Hvordan kan du elske noen som konstant gir deg følelsen av at hjertet ditt har blitt revet ut av brystet ditt? Det er ikke meningen at det er sånn det ender. Øynene dine brant av tårene og det dryppet fra armene dine etter å ha tørket øynene dine så mange ganger. 

"Hvis du elsker henne så mye, hvorfor er du her med meg i pausen din?" spurte hun, noe som var et godt spørsmål - selv om du hatet å være enig med henne. Du knyttet knyttneven så hardt mens du ventet på svar, at neglene dine skjærte inn i håndflaten din og tvang blodet til å renne. Du kunne ikke se det, fordi lysene var av. Men du kunne føle varmen spre seg i hånden din. Det gjorde ikke vondt, du var nummen. Nummen av sjokk, forvirret, følelsesmessig drenert og selv om du pustet, føltest det ut som den røde tingen bak brystet ditt ikke var der lenger. Du var tom. "Fordi du må vite at det er ikke noe 'vi' lenger" svarte han gjennom sammen bitte tenner. "Vell, jeg kommer til å si det til henne. Hun fortjener å vite sannheten" sa Jasmine. Siden når brydde hun seg om at du skulle vite sannheten? Hun var glad for at Justin betalte henne for å holde kjeft, så hvilken del av det fortjente du å vite? Hun bryr seg ikke en dritt om deg, hun vil bare at du skal vite det så du slår opp med Justin så han går tilbake til henne. Det var tydelig, hun var like gjennomsiktig som klærne hun hadde på seg, lille hore. Hun kunne like godt gått rundt naken. "Du vil bare at hun skal vite det så hun slår opp med meg, så tror du at jeg kommer tilbake til deg" sa Justin, ord for ord akkurat sånn du sa det inne i hodet ditt, noe som irriterte deg. Hvordan kan noen være så perfekt for deg, og samtidig farlig feil på samme tid. Han hadde så mye kraft over deg at han kunne løfte deg opp og slippe deg så du datt i gulvet om han ville. Og for hvert ord han sa datt du i gulvet. Igjen.. og igjen.. og igjen.

"Nei, jeg bryr meg bare om deg og jeg vil ikke se deg sammen med noen som henne fordi hun ikke er bra nok for deg!" ropte Jasmine og ble litt frustrert fordi Justin ikke hadde samme synspunkt. "Hun er det beste som noen gang har skjedd med meg. Ingen vil være i nærheten av den måten hun får meg til å føle meg. Ingen. Hun er min beste venn. Den som får meg til å føle meg normal i denne crazy verdenen. Hun er alt. Du kan ikke konkurrere, så bare gi opp. Jeg har ikke tenkt å la deg ødelegge dette for meg" Ordenene hans betydde ingenting for deg, de var meningsløse. Som om det var en fremmed som snakket om deg. Jeg hadde endelig klart å komme over forje gang han var utro... men det ble ødelagt på et par sekunder, som et speil som knuste. Alle bitene som faller i sakte film, som bare venter på å treffe bakken. Ingen smerte, ingen følelser, ingen ingenting. Du bare satt i mørket mens den personen du elsket uvitende sendte alt du levde for, ned i avløpet. 

"Så hva må jeg gjøre? Hva må jeg gjøre for at du skal holde deg ute av livet mitt? Mer penger? For hvis det er hva du vil ha, vil jeg gi deg alt jeg har. Jeg vil bare at du skal la meg og Ellie være i fred. Så hva? Alt.. bare si hva" Tonen i stemmen hans fikk deg til å føle noe. Hvis han var så desperat, kansje han elsket deg så mye som han sier han gjør. Å gi henne det han har jobbet hardt for å få de siste 4 årene bare for å beskytte deg fra sanneheten, så du ikke ble såret? Enhver som går så langt for å beskytte deg for ditt eget beste, må være verdt å holde. Men det er ikke sant, ikke i det hele tatt. Fordi hvis de brydde seg så mye... ville de ikke såre deg i det hele tatt. "Alt?" spurte hun, med en nyskjerrig tone i stemmen. "Ja, på fornuftige nivåer åpenbart" svarte Justin.

Alt ble stille i et øyeblikk, som om ingen var der inne. "Nei, ikke det. Det fikk meg i trøbbel i første omgang. Glem det" sa Justin og brøt stillheten. Du så for deg Jasmine kysse han og ta armene sine oppover låret hans eller noe sånt for å ha fått ham til å si nei. "Du sa alt, og dette er hva jeg vil ha. Det er opp til deg, gjør det og jeg er borte. Eller ikke gjør det... og jeg skal sørge for at jeg er der mye mer enn du vil jeg skal være" sa hun fast. Det er tydelig hva hun ville ha. "Nei, du kan ta alt, utenom det" ba Justin. "Det er hva jeg vil. Ta det eller la være" sa hun og ga ham ingen andre valg. Hvis hun elsket ham, hvorfor gjør hun dette mot ham? Det gjorde deg forvirret. Du ville ikke satt noen du elsket gjennom noe som dette.. Kansje de er perfekte for hverandre. Ingen av dem har en jævla anelse om hva kjærlighet betyr. 

Det ble stille igjen, som om Justin tenkte på situasjonen. Du kunne høre hva han tenkte, fordi han er så forutsigbar. Han vil ikke ha sex med henne fordi det vill ødelegge situsjonen mer. Men han ville ikke ha henne der, og han vet at du ikke vil det heller. Det du ikke viste var hvilket alternativ han ville velge. Folk gjør dumme ting under press, som gjorde at du fikk panikk og fikk deg til å puste dypt. "Bare denne gangen og du lover å reise?" ba Justin og tok et dypt åndedrag. "Bare en gang... så drar jeg" gjentok Jasmine og svarte på spørsmålet hans. Stemmen hans var skjelven, men hennes var helt sikker, som dro han inn som en fisk på en krok. Hun viste akkurat hvordan hun skulle spille, hva hun må gjøre for å få viljen sin og fange ham når han er svakest. 

"La meg sende Ellie en melding, hun lurer sikkert på hvor jeg er" sa han, etterfulgt av at Jasmine sukket. To sekund senere vibrerte mobilen din i lommen din og du tok den opp for å se hvilken løgn han skulle fortelle deg denne gangen... 

"Shmells, fikk en halv times pause, men må gå igjennom siste del med Scooter. Ser deg etter konserten. Elsker deg :)"

Hvis du ikke hadde gått deg vill i korridorene, ville du sikkert ha trodd på det. Som du trodde på ham når han så deg inn i øynene for å berolige deg om at alt var i orden. "Du har 20 minutter igjen, vil det være nok tid?" sa Jasmine med en flørtende tone i stemmen. 20 minutter var nok til å drepe dem begge og få det til å se ut som en ulykke. "La oss bare få det overstått" svarte han, og du fikk problemer med å puste. Du så ned på bakgrunnen på mobilen din, det var et bilde av deg med en av capsene hans og han smilte mot deg mens du smilte mot kamera. Så mye kjærlighet i øynene hans, som om du betydde mest for han, over alt og alle. Hvor var den Justin? Det var den Justin du ville forlate arenaen med ikveld. 

En dråpe falt ned på skjermen, og gjorde Justin's ansikt uklart bak vannet. Du prøvde å blokkere alt ute, men lydene var høye nok til at du kunne høre henne over ham. Å dekke ørene dine og gråte i fanget ditt var det beste du kunne gjøre, men selv da blokkerte det ikke ut bildene, fnisingen, kysse lydene... du kunne høre alt. Den ene personen du ville dødd for, bare noen meter unna i armene til noen andre...

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 19

Aldri i livet om hun snakket om Justin, det er ikke mulig. Han sa de ikke gjorde noe. Han så deg inn i øynene og lovte at de ikke gjorde det. Han sverget på livet ditt. Så, nei. Hun snakker definitivt om noen andre. Justin var ikke den eneste kjente personen på settet, Drake var der, Lil Twist var der, The Rangers var der... Så. nei. Det var ikke Justin.

Hun gikk rett fordi veggen du sto med ryggen opp mot, uvitende om at du sto der å lyttet til det du nå vet var en telefonsamtale. Hun var ikke sammen med noen, men hun gikk ganske fort. Kansje hun prøvde å miste Kenny. "Jeg lyver ikke, jeg lover. Han betalte meg for å ikke si noe. Jepp, men det var aldri om pengene. Og uansett, det er ikke slutten. Husker du planen jeg fortalte deg tidligere? Det er bundet til å gjøre ting mer interessant" sa hun og forsvant rundt hjørnet til du ikke kunne høre henne lenger. 

Du var klar over at hun og Justin hadde en ting sammen før, men du forsto ikke hvordan han klarte å være sammen med henne. Hun er så selv innbilsk, oppmerksomhets syk og det er vanskelig å tenke på at noen faktisk klarer å håndtere det. Du gikk bort fra veggen så du kunne følge etter henne og høre resten av samtalen. Det var rart fordi en del av deg ville høre samtalen, men den andre delen var redd for at du kom til å høre noe du ikke ville. Du hadde fått den deprimerte, hjerte synkede følelsen alt for mange ganger, så du kunne ikke klare å føle det igjen. Ikke nå, ikke etter alle de gode tingene som har skjedd i det siste. Det eneste som gjorde deg sikker på at det ikke var Justin, var at han sverget på livet ditt at han ikke gjorde noe med henne. Han ville ikke lyve om det. Eller ville han? Nei, hold kjeft Ellie. Du kan ikke begynne å tenke på ting som kansje ikke er sant, det er ingen vits i å tenke på det før du er helt sikker, tenkte du for deg selv.

Når du gikk ned over korridoren raskt, men stille, etter Jasmine kunne du fortsatt høre fansen skrike og musikken som ble spilt i det fjerne. Lydene var dempet, som om du hørte på den under vann og vibrasjonene i brystet hadde blitt mindre. Du følte deg som James Bond eller noe, sniker deg rundt på stedet som om du var på et avgjørende oppdrag, klar til å ødelegge fienden så fort då så dem. Men du skulle ikke gjøre noe mot henne, det hadde vert dumt å starte en slåsskamp i din tilstand. Du ville aldri risikere å skade babyen, hvertfall ikke for henne. 

Etter en stund hørte du henne på telefonen igjen og hun lo som en idiot. "Ja, du skulle sett ham full selv, det er det morsomste" sa hun, så ble alt stille etterfulgt av at en dør ble smelt igjen. Du gikk frem fra hjørnet og gikk bort til døren hun gikk inn. Det sto 'Jasmine Villegas' med blå store glitrende bokstaver, men flimret lilla avhengig av hvor lyset traff dem. "Ja, jeg vet ikke.. Jeg ringer om 5 minutter når jeg vet det, okey, okey, hade" sa hun og lagde en kysse lyd. Lyden av skritt kom nærmere og nærmere døren, så du fikk panikk og løp til den andre enden av korridoren praktisk talt som et lyn, så rundt hjørnet. Du stakk hodet frem av veggen litt for å se hva hun gjorde, men samtidig ville du ikke bli sett. Hun åpnet døren, gikk ut, lukket den og gikk nedover den motsatte enden av korridoren og forsvant rundt hjørnet. 

"Ellie? Hva gjør du?" spurte Jeremy og kom opp bak deg, som fikk deg til å hoppe. "Oh, umm. Jeg skulle bare... på vei for.. å få noe å spise. Du vet, tvillinger.. Må mate to andre og meg selv" løy du og lo en falsk latter. "Ja, Pattie var sånn med Justin. Hun klarte ikke slutte å spise sure patch kids, Justin var avhengig av dem før han ble født!" lo han. "Så, ehm. Hva gjør du?" spurte du og ville at han skulle gå, men du ville ikke være frekk på samme tid. "Gjør ærend for Jazzy, jeg fant henne noen rosa fargeblyanter som hun spurte etter" svarte han, og holdt opp en pakke med ca 10 blyanter fra lyse rosa til mørke rosa. "Bare rosa?  Wow, vi har en liten diva her. Det er best at du kommer deg tilbake før hun gir deg sparken fra å være faren hennes" lo du. "Ja jeg vet, god ide. Ser deg etter du har spist? Jazzy vil se deg også" spurte han. Du nikket når han gikk bort og du gikk i den andre retningen sånn at det faktisk så ut som du skulle ha deg noe å spise, i tillfelle han snudde seg. 

Etter ett minutt ca, gikk du tilbake i et rush til Jasmine's garderobe og lukket døren bak deg. Du viste ikke hvorfor du følte behov for å gå inn hit, men du gjorde det uansett. Når du snudde deg slo glitteret deg i ansiktet. Alt hadde enten diamanter eller glitter på seg og de bittesmå refleksjonene dekket de rosa veggene. Hvis det hadde vert noen andres garderobe hadde det vert kult. Men siden det var Jasmine's var det stygt. "Klapp for Burnham!" hørte du DJ Tay James rope når du gikk på det rosa fluffy teppe og så deg rundt. Du kom til en rosa dør med et håndtak dekket i lyse rosa diamanter og det sto JV på midten. Siden når var hun så berømt at hun måtte ha alt dette i garderoben sin? Før du kunne tenke på noe annet hørte du at noen tok i dørhåndtaket og du kastet deg inn i hva det enn var bak døren.

Du slo hodet ditt i noe hardt, og du prøvde så hardt du kunne å ikke skrike ut i smerte. Det var mørkt, men du ville ikke risikere å slå på lys så du ble oppdaget. "Ja. Bare kom inn... så hva skjer?" hørte du Jasmine si litt dempet. Du viste ikke om det var fordi du var bak en dør, eller om det var fordi du slo hodet ditt ista, men du prøvde å konsentrere deg. "Jeg har bare 15 min mens Burnham er på scenen. Men vi må snakke" svarte Justin henne..

-Malin

    - DATO:
  • 17.07.2011
  • - KLOKKA:
  • 17:08
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 9

Historie maraton



Klokken 5 idag blir det historie maraton! Men det blir ikke veldig mange deler, for historien er snart ferdig.. 

-Malin

    - DATO:
  • 17.07.2011
  • - KLOKKA:
  • 11:27
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 2

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 18

Når du ventet i spenning på en reaksjon, begynte håndflatene dine å svette av all panikken. Dette var det. De kom enten til å juble, etter å ha tatt alt du sa i betraktning, eller så dreper de deg fordi du har tatt mannen deres.

Det gikk bare et par sekunder, to hjerter slo super raskt, så tvang skrikene i salen deg til å holde deg for ørene. Du så opp og ut i mengden og var sjokkert over reaksjonen deres, fordi du trodde du skulle bli mentalt drept og torturert 40 000 ganger og blitt buet av scenen. De jublet med smil om munnen. Vel.... det var noen som ikke jublet, men de var nesten ikke synlige. Selv om du fikk den reaksjonen du ville ha, hadde du en redd magefølelse om at det ikke var over ennå. I salen var det bare 40 000 mennesker. Etter ikveld ville hele verden vite at du var gravid og det er sikkert at ikke alle vil føle det på samme måte som de i salen som stirret tilbake på deg akkurat nå. Kansje noen kom til å legge ut en video av deg, det du sa og hva du følte, tenkte du for deg selv. Tankene dine ble avbrutt av Justin, som snurret deg rundt og dro deg inn for en stor klem. "Du var brilliant" smilte han, og slipper deg så han kunne se på deg. 

Du skulle akkurat til å si unnskyld til Justin for at du ødela konserten hans da Jasmine kom løpende inn på scenen. "HUN ER GRAVID!" ropte hun inn i mikrofonen med et stort smil om munnen. Hva faen gjorde hun? "Ehm Jasmine.. de vet det allerede. Jeg fortalte dem det. Så hva du enn prøver å gjøre, jeg vet ikke om det er fordi du tror du kan vinne Justin tilbake eller hva... men uansett.. Det fungerer ikke så veldig bra for deg" svarte du rolig i mikrofonen. "Yeah, vell.. Han hadde sex med meg den natten på Bahamas, etter festen. Sorry Justin, jeg synes hun må få vite det" sa hun. Du så på Justin som ristet på hodet og et lite hårstrå svaiet fra venstre til høyre. Og før du fikk si noe kom Kenny løpende inn på scenen. "Har dere sett Jasmine?" sa han mellom dype åndedrag. Jasmine fikk panikk. "Må stikke" mumlet hun i mikrofonen, så slapp hun den og løp av scenen. Kenny snudde seg og løp etter henne. Selv på en konsert kunne du ikke styre unna all galskapen rundt Justin.

Publikum lo av hva som nettopp skjedde og du så bort på Justin som så på Kenny på den andre siden av scenen. Han så ikke så glad ut, han smilte og sånn, men det var ikke et ekte smil. Noe plaget ham, han hadde panikk fordi han sto å tok seg i håret før han så på deg og sørget for at Jasmine gikk av scenen. Du tok av mikrofonen og holdt den i hånden, fordi du følte at denne samtalen ikke skulle bli hørt av 40 000 mennesker. "Si det til meg" mumlet du og så han inn i øynene. "Si hva?" svarte han. "Det du tenker på" 

Han så på deg og smilte. "Deg" så tok han ansiktet ditt i hendene sine og kysset deg. "GET SOME JUSTIN, GET SOME JUSTIN, GET SOME JUSTIN" sang folkemengden når de så dere kysse, og du kjente vibrasjonen i brystet. Når han slapp deg smilte han, men det var et urolig smil. "Du gjorde ikke det, gjorde du?" spurte du for å være sikker etter alt som hadde blitt sagt. "Gjorde ikke hva?" sa han forvirret. "Hadde sex med Jas-" før du fikk fullføre navnet hennes stønnet han allerede om at han ikke gjorde noe, hvordan du burde stole på ham, at dere hadde hatt denne samtalen før og bla bla bla. Som gjorde at du følte deg litt skyldig i å spørre igjen. "Ok, ok... Jeg bare.. Jeg vet ikke.." sa du for å få han til å shhhh. "Vell, uansett, jeg tror det er på tide at vi går tilbake til konserten" sa han, tok mikrofonen ut av hendene dine og satt den på hodet sitt. Folkemengden gikk bersjerk og begynte å hoppe opp og ned og var glade for at den konserten de kom får å se skulle starte. "Ok, jeg ser deg backstage etterpå" smilte du. "Jep, elsker deg" smilte han tilbake og gikk mot den andre siden av scenen. 

De slo av lysene og fansen's skrik ble høyere når DJ Tay James tok tak i mikrofonen. "Når jeg sier Justin, sier dere Bieber... JUSTIN" og mengden skrek Bieber fra bunnen av lungene sine. "Når jeg sier One, sier dere Time.... ONE" så skrek de Time enda høyere. Innen du hadde komt bak forhenget sang Justin de første 'aye's' til første del av sangen. "When I met you Schmells, my heart went knock knock, now them butterflies in my stomack won't stop stop" sang han, som fikk deg til å smile teit for deg selv. Det var bare du som var bak forhenget, så du gikk for å finne Pattie og resten av gjengen så du kunne si takk for hva de gjorde tidligere. Det var ikke så enkelt så du trodde det kom til å bli fordi bygget var kjempe stort. I hvert hjørne du så var det to korridorer og du var helt sikker på at du hadde gått igjennom den med flickery lys før, så du stoppet og tok opp mobilen for å ringe Pattie.

"Ja, jeg vet det.. Ehm, jeg har prøvd allerede. Hun er for dum til å vite sannheten" hørte du nede i korridoren. Du fikk panikk og tenkte at det var Jasmine, fordi du ikke ville vert i stand til å kontrollere sinnet ditt rundt henne. Så du så deg rundt og fant en vegg du kunne gjemme deg bak. "Ja, han vil ikke si sannheten til henne og jeg sa ingenting fordi han sa jeg ikke skulle gjøre det" Du innså at det var Jasmine, men hvem snakket hun til? Og hvorfor var ikke Kenny på henne. "Nei, han ville ikke. Han ville bare snakke hele natten.. Men du kjenner meg, jeg får hva jeg vil, når jeg vil. Så jeg fikk ham full og da var det mye enklere å overtale ham. Det var godt, han vet hvordan man har det gøy får jeg si" lo hun og kom nærmere og nærmere til der du sto. Eh, snakk om bortskjemt drittunge, tenkte du for deg selv. "Men ja, jeg tror jeg elsker ham, men det er bare henne. Hun tror hun er den eneste med problemer. Ting var aldri sånn som dette mellom oss, jeg husker fra innspillingen av Baby, ikke si dette til noen... men vi gjorde det på biljardbordet etter alle hadde dratt" fniste hun og fikk hjertet ditt til å stoppe.

-Malin

    - DATO:
  • 16.07.2011
  • - KLOKKA:
  • 22:05
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 7

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 17

Du hoppet av stolen og du var klar til å følge etter henne for å stoppe henne fra å gjøre det du trodde hun var i ferd med å gjøre, men når du kom til forhenget var det for sent. "Ehm, Jasmine... Hva gjør du?" sa Justin i mikrofonen mens One Time spilte i bakgrunnen. Fansen så at noe merkelig kom til å skje, så skrikene ble lavere og lavere. Hun tok mikrofonen og slo på den for å være sikker på at den funket så alle kunne høre henne. "Hei, Tay James.. Kan du slå av musikken i et øyeblikk? Jeg har noen nyheter jeg tror fansen vil like å høre" 

Hjertet ditt sank når du så at hun faktisk kom til å gjøre det, så uten å tenke løp du ut på scenen. Det faktum at det var 40 000 fans i salen tok overtankene på grunn av panikk. Så når 80 000 så på hver eneste bevegelse du gjorde ble ting litt mer vanskelig. Det var stille i et lite sekund og publikum lurte på hvem du var, men når det klikket slo skrikene deg tilbake i ansiktet som et sterkt vindkast og kameraene blinket som lyn. 

"Hva skjer?" spurte Justin og så på deg. "Jeg skal fortelle deg hva som skjer! Alle vet hvem Ellie er ikke sant?" spurte Jasmine publikum og pekte på deg. Du så på Justin og pekte forsiktig på magen din så han skulle få vite hva Jasmine var i ferd med å gjøre. Øynene hans ble fort større og han forsto hva hun skulle gjøre. "YEAH! Alle vet hvem Ellie er, ikke sant? Vell hun er en venn av meg som var med meg ida-" Jasmine avbrøt han. "KONE. Du mener at kona di ble med deg idag" sa hun. Du fikk lyst å skubbe henne av scenen, men du kunne ikke bevege deg. Kansje det var sjokk.. eller frykt. Du viste ikke hva det var, men beina dine var limt fast i gulvet. Det var tydelig at Justin ville skubbe henne av scenen også, fordi han prøvde så hardt han kunne å ikke være frekk mot henne foran de 40 000 fansene. "Er det ikke en plass du skal være?!" hveste Justin til henne, som gjorde henne glad siden hun fikk en reaksjon ut av ham. "Vel, uansett..." fortsatte hun og ignorerte spørsmålet hans. "I Bahamas forlot folk en fest, før han flyttet til Atlanta.... Justin dro hjem med meg, var i mitt hus. Og i MIN seng" sa hun og snudde seg mot deg, så tilbake til publikum som gispet av hva hun nettopp sa. "Jepp. Bare for å bevise at Little Miss Nobody der borte ikke er bra nok for ham" 

En bølge av sinne kom over deg og du ville løpe bort til henne og slå henne midt i ansiktet, men Justin holdt deg tilbake. "Jasmine, hva faen gjør du?! Hold kjeft og gå backstage!" ropte han, og det ble echo, fordi han hadde på seg mikrofon. Du kjempet i Justin's krep for å holde deg rolig, men hun gjorde deg så sint at du nesten klikket. "Justin slipp meg, jeg skal drepe henne!" ropte du. Ingen hørte deg fordi du ikke hadde mikrofon, som kansje var det beste fordi du hadde skremt hver lille unge i salen. "Bare ro deg ned, du trenger ikke dette i din tilstand" sa Justin og prøvde å  roe deg ned før han la hånden over munnen etter han innså at han sa det i mikrofonen. Du så at folk på første rad så på hverandre og lurte på hva han mente med 'i din tilstand'.

"Oh ja det... som tar med meg til mitt neste poeng. Noe annet hun har løyet om for verden" annonserte Jasmine. Du fikk panikk av å vite at om noen sekunder ville 40 000 fans hate deg fordi du skulle ha tvillinger med idolet deres. "Jasmine, bare hold kjeft. Hvorfor må du gjøre dette? Fansen min kom for å se en konsert, ikke for å se deg ødelegge noe for å få det du vil ha. Jeg er Ellies, ikke din. Og ingen han endre det. SÅ BARE STOPP" forlangte han, og prøvde å snakke i en sivil tone for publikums skyld. "Ja Jasmine, hvorfor må du gjøre dette? Han er lykkelig med Ellie. Kan du ikke se det?" ropte en fan fra første rad. "Takk, fan der nede i bieber skjorta" sa Justin og smilte til henne. Fansen's øyne lyste opp i det hun gispet og tårer rant ned over kinnene hennes. 

Jasmine's ansikt så ut som det kom til å eksplodere av raseri når samtalen spredte seg som ild i publikum. "Vil dere ikke høre hvorfor han ikke han forlate henne nå?!" ropte Jasmine og prøvde å få publikum til å høre etter, men hun failet. "NEI! GÅ AV SCENEN!" ropte en gruppe jenter fra andre rad. "VI VIL HA JUSTIN, VI VIL HA JUSTIN, VI VIL HA JUSTIN, VI VIL HA JUSTIN!" ropte flere og flere rundt om i salen. "Vell... Justin er hva dere kommer til å få" annonserte Justin og forårsaket et opprør av skrik og jubel. Jasmine bet tennene sammen og neseborene hennes utvidet seg. Kansje du skulle ha mint henne på at hun ikke så bra ut som det foran 40 000 mennesker, men istedet... du ble med folkemengden og sa 'HA in your face' til henne. Justin slapp deg når han merket at du hadde roet deg ned og lo litt mot Jasmine når hun gikk av scenen i et forrykende humør. 

Noe rosa som bevegde seg ved siden av deg fanget blikket ditt. Det var Jazzy som fiklet med noen ledninger. Hva gjorde hun? "JEG SKAL SI HVA HUN HAR LØYET OM..............." Jasmine's munn bevegde seg, men det kom ingen lyd. Du så bort på Jazmyn igjen som holdt en svart ledning opp i luften. Pattie ga henne tommel opp og lo, så klikket det i hodet ditt om hva Jazzy nettopp gjorde. Pattie hadde sagt til Jazmyn at hun skulle ta ut ledningen til Jasmine's mikrofon så hun ikke kunne fortelle alle at du var gravid. Du blinket til Pattie for å si at du var takknemlig for det hun nettopp gjorde. Så løp du bort til Jazmyn, løftet henne opp og svingte henne rundt i lufta. 

Jasmine slo på mikrofonen og prøvde å få den til å funke. Så kom Kenny og tvang henne av scenen. Justin smilte som en idiot og så på deg, og så tydeligvis hva du nettopp så. "Her er min lillesøster Jazzy!" ropte han i det du gikk med henne mot midten av scenen. Jubelen var så høy at du kunne kjenne vibrasjonen i brystet og det ga deg en merkelig følelse. Men det så ut som Jazmyn likte all støyen fordi hun ga slengkyss ut i mengden. Å se en tre-åring med så god selvtillit var fantastisk, hun minte deg faktisk om Justin sånn hun ble matet av energi og vibes av publikum. Mens hun var opptatt med å underholde alle, så du ned på fanen som støttet Justin tidligere og hun stirret på deg. All støyen ble dempet når du konsentrerte deg om henne. Hun pekte på magen sin og nikket, for å fortelle deg at hun viste du var gravid. Hjertet ditt slo raskere og raskere, men så ga hun deg et blikk som roet deg helt ned. Det var oppriktig, som hun var glad for deg, og som hun virkelig var glad for Justin, fordi han endelig hadde funnet noen som gjorde han lykkelig. Og når han var glad, var hun glad.... du kunne se det i øynene hennes, som hun takket deg for det. Hjertet ditt sank, men ikke på den vanlige dårlige måten... på en emosjonell måte i det du leste tankene hennes. Hun ga deg et siste smil, som hadde så utrolig mye mening bak. Du viste hva du måtte gjøre. Justin's fans var så lojale mot han, så det var bare riktig at du var like lojal tilbake. 

Du ga Jazmyn til Justin, tok mikrofonen hans av hodet og satt det på deg selv. I det du justerte mikrofonen så du bort på Pattie som fortsatt sto ved forhenget. Hun nikket og ga deg et halvhjertet smil og viste hva du var i ferd med å gjøre. Justin's fans så at noe skulle skje igjen, så all støyen forsvant og 80 000 øyne så bare på deg.

"Ellie, hva gjør du?" hvisket Justin bak deg. "Bare noe jeg føler fansen din trenger å vite" svarte du, og hørte på ekkoet helt bakerst i salen. "Jeg er  ikke helt sikker på hvordan jeg skal si dette..... jeg er litt nervøs" hvisket du inn i mikrofonen. "DU KAN GJØRE DET" ropte fanen du så på og hadde et stort smil om munnen. Du tok et dypt åndedrag og gikk lenger frem på scenen og tenkte på hvordan du skulle si det. "Så... Jeg er Ellie, noe dere kansje allerede vet... Jasmine hor- jeg mener Villegas, hadde rett. Vi har noe å si dere, og jeg håper VIRKELIG VIRKELIG VIRKELIG det ikke forandrer deres mening om Justin, for han fortjener ikke det" sa du og så ned på gulvet. "Han jobber UTROLIG hardt for dere, hardere enn dere faktisk tror.... og han elsker hver og en av dere som er her idag, med hele sitt hjerte. Alt han gjør, er for hver enkelt som noen gang har kjøpt en sang eller et album, som en måte å si takk på for å la han leve drømmen sin. Dere er så lojale mot ham, og han vet det og setter pris på det, tro meg. Som betyr at dere fortjener å vite ting.. tror jeg. Men før jeg sier det.. Jeg vil bare klare opp i et par ting før noen dømmer meg. Jeg er IKKE sammen med ham for pengene, eller berømmelsen eller livsstilen. Første gangen vi møttes, hadde jeg faktisk nettopp våknet opp i en sykehus seng. Jeg hadde kutt over hele ansiktet, håret mitt var helt bustete og jeg så helt forferdelig ut. Jeg viste ikke en gang at han skulle være der. Neppe glamorøst vil jeg si. Men jeg så ikke den Justin dere ser, jeg så en annen side av ham. Jeg skryter ikke og jeg tar hvertfall ikke kjærligheten hans for gitt og jeg er ikke ute etter å gjøre dere sjalu eller stoppe dere fra å ha drømmer. Jeg vet ikke hvorfor og hvordan... men jeg gjør ham lykkkelig. Og hvis du virkelig elsker ham ville du vært glad for ham også. Teknisk sett er det ikke bare et toveis forhold mellom meg og ham. Jeg må dele ham med millioner av jenter. Noe jeg er helt ok med, for det er hvor mye jeg elsker ham. Jeg vil heller dele ham med verden, enn å ikke ha ham i det hele tatt. Vil dere heller se ham glad? Eller trist på grunn av dere? Så det jeg prøver å si er at, det er det, dette er meg.... Ellie Bieber. Bare en vanlig jente som har funnet noen hun ikke kan leve uten" sa du og så opp på de 40 000 fansene og håpet at du gjorde ditt beste med å vise dem at du ikke var en av de berømmelse søkende horene. 

"Bær alt jeg sa nå i tankene deres og husk at hvis du virkelig var en fan ville du vert fornøyd hvis han var lykkelig.... og jeg har noen andre spesielle nyheter. Jeg er gravid... med tvillinger. En gutt og en jente" sa du og pustet lettet ut.

-Malin

    - DATO:
  • 15.07.2011
  • - KLOKKA:
  • 19:15
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 8

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 16

"Kom igjen Jaxon. Du må åpne munnen hvis ikke kan ikke flyet lande og det vil krasje! RERRRRRZZOOOOOM" sa du høyt og flyttet skjeen frem og tilbake fra venstre til høyre helt til den traff Jaxon's munn. Øynene hans lyser opp mens han spiser maten, han klapper og åpner munnen igjen for at du skulle gjenta det du nettopp gjorde. "Hvordan fikk du ham til å spise? Jeg har prøvd flere ganger" sa Jeremy og senket avisen han leste og rynket pannen mot Jaxon. "Jeg vet ikke, ved å late som skjeen var et fly antar jeg" smilte du og følte deg stolt av hva du nettopp fikk til for Jeremy hadde rett. Han hadde prøvd å mate Jaxon hver morgen siden de flyttet inn, men det landet enten på gulvet eller så lå det fortsatt på fatet. "Så hvor er Justin, Ells?" spurte Jeremy helt random, og prøvde å få til en samtale. Han var borte når du sto opp, så du gjettet at han var i studio. "I studioet tror jeg" svarte du og flyttet skjeen frem og tilbake fra høyre til venstre helt til den traff Jaxon's munn. "Gutten jobber for hardt, han sa vi kunne flytte inn så vi så hverandre mer. Men vi har jo nesten ikke sett noe til ham de to siste månedene!" sa Jeremy. Du trakk på skuldrene og viste ikke hva du skulle si, selv om han hadde rett, så fortsatte du å mate Jaxon og brukte andre transportmidler enn fly. 

Før du viste ordet av det hadde han spist opp all maten og en glad baby Jaxon satt og smilte til deg. "Jeg er pro" sa du og knep han i kinnene, som fikk han til å fnise. Han kunne ikke snakke; han kunne lage søte baby lyder som oftest var på et veldig høyt volum. Men du var ganske sikker på at han var enig med deg.

¨Justin,du må begynne å gjøre deg klar til konserten i kvel på Phillips Arenan i natt for alle dine ATL shawtys¨fniser Scoorter.Justin har jobba alle morningene og nå skal han bli borte i hele natt...perfekt.Skal de noen gang gi han en pause?Det er ikke faktum at du ikke ser han mer,du var mer bekymret på at han jobber så hardt.Han er bare 17.¨Konsert?hvilk-åååå vent.Jeg husker det.Er det i dag?damn det kom fort,Uhh ja jeg kommer til å bli klar til da ikke bekymmer deg¨Svarte Justin og klemte deg hardere som om han viste på hva du tenker på.¨Okey,jeg er tilbake senere i kveld for å hente dere.SNX¨også forsvant han.

¨Jeg vet hva du kommer til å so,så ikke gidd engang¨utbrøt Justin fort og reiste seg opp fra sofaen,uten å gi deg en sjangse til å snakke først.¨Men Justin d-¨han avbryter deg.¨jeg kan håntere dette,det jobben min Ellie.Jeg er vant med det,det er ikke første gangen min jeg har jobba om morningen og om natta.Jeg viste at jeg måtte bli vant med dette Usher fortalte meg alt om dette.Så for å være ærlig...vil jeg ikke ha talen om at jeg er ung for å håndtere dette.Mamma forteller meg hverdag,så hver så snill ikke.Nå gå gjør deg klar,for du skal også komme.¨Han gikk mot koridoren og forsvant inn dypet av huset,så du følgte han..og var ikke klar for å gi slipp på dette.

Når du nådde soverommet,sat du deg på sengen og så på han mens han stresset med å finne antrekk å bruke.''Justin plis hør på meg...jeg vet at du vil please fansen din,men tror ikke d-''han avbryter deg igjen.''Hva?jeg jobber for hardt?å prøve å please alle hele tiden?gjør som jeg blir fortalt?Ja,jeg gjør det men for å holde fansen min glad...etter alt så skylder jeg dem masse,tross alt  de er grunnen for at jeg lever dette livet.''glefset han.Hvorfor kunne han ikke se at alt presse får han til å stresse?Han pleide aldri å snakke sonn mot deg.''det er ikke bare meg som har lagt merke til det,Justin.det er moren din,faren din,selv Jazmyn lurer på hvorfor du er så humørsyk noen ganger''prøvde du å forklare.Han gikk inn til garderoben hans og kom tilbake med en helt ny outfit på,og fortsatt med samtalen.''Ingen av dere har fans,du vet ikke hvordan det er.Jeg liker å gjøre fansen min glad,det gjør meg glad oxo.''glefset han igjen.''Men du gjør alle andre rundt deg ulykkelig og deg selv...men fortsatt kan ikke du se det!''ropte du,og prøvde å få det til han.''du høres ut som moren min.Jeg er 17,jeg er ikke en barn lenger.Jeg er mantalt snart voksen,jeg vil gjøre mine egne valg,takk.Jeg trenger ikke deg til å påvirke på mine ting når det ikke har noe med deg å gjøre engang.''Disse siste ordene slo deg som en tonn av murstein og han kunne se utrykket du trakk.''jeg mente ikke å-''du avbrøt han.''bare gå å fremfør etter alt...fans kommer før familie i disse dager.''glefset du og gikk til baderommet for å gjøre deg klar.

Når alle endelig var klare, gikk du ut døren med Pattie, Jeremy, Justin, Jazmyn og Jaxon til bilen som skulle hente dere. Moren din var på jobb, så hun kunne ikke komme og Jess var på besøk hos kusinen sin igjen. Jazmyn satt på fanget ditt i bilen og det gikk opp for deg at du skulle på Justin Bieber konsert. Du hadde aldri vert på en, noe som gjorde deg litt engstelig. Du skulle ikke gå som en vanlig fan, du skulle gå som en gravid kone som var litt skummelt. Veldig skummelt. Hvis noen så deg, hvordan ville de reagere? Ville de være hyggelige mot deg? Eller ville de drage av deg håret fordi du var sammen med den personen de ønsket seg mest? Uansett så ble det en syk opplevelse. "Jeg elsker når Justin synger til folk" sa Jazmyn og avbrøt tankene dine. "Bare fordi du stjal rampelyset når han tok deg med ut på scenen forrige gang Jazzy" lo Pattie og snudde seg i forsetet for å se på henne. "Vell, jeg vet ikke hvorfor. Jeg ville bare si hei til alle" svarte hun så uskyldig og søtt at det var vanskelig å ikke finne henne bedårende. 

Når dere kom frem til baksiden av Philips Arena stilte alle seg opp uten for bilen som om de hadde gjort dette før, så du stilte deg opp på linje med de andre og prøvde å ikke føle seg utenfor. Så gikk Scooter forbi og satte et ID-kort rundt hver persons hals så folk i arenaen skulle vite at vi alle var en del av Justin's team. På den ene siden var det et bilde av Justin og på den andre siden sto det 'All Tilgang' i lilla. "Jeg hater disse, de er irriterende" sa Jazmyn og fiklet med hennes og rynket pannen. Du skubbet henne litt i ryggen når linjen begynte å bevege seg og alle gikk etter Scooter. Du og Justin snakket ikke, ikke engang når dere kom til garderoben. 

Det var massivt og fargen lilla traff deg i ansiktet overalt du så. Folket som arrangerte garderoben hans hadde åpenbart gjort noen undersøkelser om ting han likte fordi det var to bord fulle med sure patch kids, massevis av klær han ville elsket å velge mellom, fransk toast med lønnesirup, doritos... alt han elsket. "Vi tar med oss barna for å spise, vi er tilbake snart" sa Jeremy og forlot deg og Justin inne i garderoben. 

"Så skal du ignorere meg gjennom hele konserten?" sa du med en litt bitter tone og avbrøt den pinlige stillheten som lå i rommet. "Jeg ignorerer deg ikke, jeg er bare irritert. Hvis jeg må jobbe, så gjør jeg det" svarte han. "Ok, greit nok. Men det er en forskjell mellom å jobbe og jobbe så mye som du gjør. Du trenger en pause, det er alt jeg sier" forklarte du. "Vell, akkurat nå føler jeg ikke for å ta meg en pause... Men når jeg vil ha en, tar jeg en. Nå, kan vi vær så snill å droppe dette.. jeg har et show snart.. Jeg kan ikke utføre det når du er sint på meg" mumlet han og så deg direkte inn i øynene. Her kommer det, makten som kan få deg til å gjøre alt, selv bare fra et lite blikk han gir deg. "Ok, men lov meg.. Hvis du trenger en pause, si det til noen. Ikke vent på knekke sammen under alt dette presset" ba du. "Ja, jeg lover" sa han og rullet på øynene og før du kunne si noe mer kom et medlem av Philips Arena inn døren og sa ifra til Justin at han skulle på scena nå. "Hade da" sa du. "Hva mener du med hade? Du skal bli med meg" lo han og dro deg ut av garderoben. 

Den engstelige følelsen kom over deg når du gikk gjennom korridorene, men denne gangen var følelsen 10 ganger verre. "Hvorfor skal jeg bli med deg?" sa du i panikk. "Fordi jeg trenger moralsk støtte, og fordi din støtte teller mest, jeg trenger deg her backstage" svarte han smilende. Som du kom nærmere og nærmere kunne du kjenne gulvet begynne å riste så kom den overveldende støyen som gjorde vondt, på en måte. "Du vil bli vant til det" ropte Justin og smilte. 

Grunnen for at gulvet ristet var ikke jordskjelv som du trodde, det var de 40 000 fansene som hoppet rundt i spenning og ventet på å se idolet sitt. Og den overveldende lyden var de 40 000 fansene som skrek for denne ene gutten som gikk ved siden av deg. Du fulgte etter Justin, som så helt rolig og komfortabel ut av lydene som om det ikke var noe, helt til dere kom til et svart teppe og han fant en stol til deg. Skrikene tvang deg til å holde deg for ørene. Det gjorde så vondt at du fikk lyst å gråte og vibrasjonene fra gulvet gjorde deg kvalm. 

"Hei Justin!" sa Jasmine V og klemte han. Hva faen gjør hun her? "Flott, her sitter jeg og tenker at jeg ikke kunne bli mer kvalm enn jeg allerede er" sa du i ansiktet på henne, og gikk foran Justin. "Hvorfor dekker hun seg for ørene? Det er klart at hun ikke er vant til lyden av suksess. Det suger å være et null" fniste Jasmine for seg selv. "Du innser at de skrikene du hører er Justin's suksess, ikke din kjære. Så ja, det suger å være et null" lo du sarkastisk tilbake. Hun kastet på det lange svarte håret, smilte til Justin og gikk. "Hvorfor er hun her?!" ropte du til Justin mens du fortsatt holdt deg for ørene og skrikene ble høyere og høyere. 

"Når jeg sier JUSTIN... alle si BIEBER! JUSTIN......." ropte DJen hans bak forhenget til den ivrige fansen. "Jeg er lei for det, jeg må gå" sa han mens trommehinnene dine nesten sprengte av at fansen ropte 'Bieber'. "Lykke til, vi er her og venter til du er ferdig" ropte du og så ham forsvinne bak forhenget og tok deg på magen. "Vi?" sa Jasmine ut av det blå og så på deg fra topp til tå. "Hva?" glefset du, selv om du egentlig ikke brydde deg om hva hun sa. "Du sa vi, og tok deg på magen. DU ER GRAVID! JEG VISSTE DET. Du hadde ikke bare blitt feit" gliste hun. "Nei v-" hun avbrøt deg. "Ikke nekt for det, du kan ikke lyve for 40 000 mennesker" og så forsvant hun også bak det svarte forhenget....

-Hana og Malin

    - DATO:
  • 14.07.2011
  • - KLOKKA:
  • 21:09
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 8

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 15

Før noen kunne svare,var Scooter allerede i stua,hoppeet over sofaen og byttet på kanaler på tven.''Uhh Scooter..hva er det du gjør?''spurte Justin mens Scooter drev og bytta på kanaler  som en lyn.''SHHHHHH'heste Scooter tilbake med engang og fortsatt å hørte på lyd som kom fra tven. 

Alle samlet seg rundt sofaen og var nysgjerrige på hva som foregikk,bortsett fra Jazmyn og Jaxon som drev og fora Eminem med Justins sour patch kids.Du så på Justin for et svar men han puttet på en ansikt utrykk som var at han ikke hadde peiling på hva Scooter drev med.''JA!HER,JEG FIKK TAK I DET.SHHH HØR.''ropte Scooter og trykket på 'Up''knappen agresivt sonn at det var på det høyeste volumet.''Nå live med CBS,også tilbake til Grammy nominertene...de nominerte er fra Best new act awards:Justin bieber,Drake, Florence and the machine, Momford & Sons og Esperanza Spalding.''sa nyhets dama samtidig som bildene ble vist på tven.Bilden av Justin var av han og Beyonce på fjor-årets grammy.Det fikk deg til å når du forestilte deg hva han tenker på.Selv om det var tydlig for alle på hva han tenkte på for han drev og så på toppen av den korte kjolen hennes.

Alle i rommet snudde seg mot Justin som hadde frosset på stedet og stirret på tven. Han blunket ikke engang. Justin Drew Bieber, den morsomme gutten du møtte på sykehuset som du forelsket deg i for to år siden hadde nettopp blitt nominert til en grammy. En grammy. En freakin' GRAMMY. Hvem blir nominert i en alder av 17 for en GRAMMY? Han hadde fått nok sjokk idag, og du viste ikke om dette kunne føre til hjertesvikt eller ikke. Ingen sa noe, rommet var helt stille bortsett fra lyden av at nominasjonene fortsatt ble lest opp for andre priser. "Vi er ikke ferdige enda" smilte Scooter fra øre til øre og tvang alle til å få oppmerksomheten tilbake på tven. Du tok tak i hånden til Justin mens du så bort på tven igjen. Hånden hans var stiv og nektet å flytte på seg for å holde hånden din. Han hadde ikke blunket på lenge. Brystet hans bevegde seg ikke engang for å vise at han pustet. Du kunne se at han var helt sjokkert. 

"Og de nominerte til 'Best Pop Vocal Album' er: Justin Bieber, Katy Perry, Lady Gaga, Susan Boyle og John Mayer" annonserte reporteren med en liten spenning i stemmen som om han likte denne kategorien. Scooter slo av tven og igjen snudde alle seg mot Justin - som fortsatt ikke hadde flyttet på seg. "Gutten min er nominert til to grammyer.. og far til tvillinger" sa Pattie og brøt sammen i tårer. "Bra gjort, J" sa Jeremy og klappet, og prøvde å ikke gråte. "Bra gjort Biebs, du bør nevne meg i den lille takke talen din" lo Jess. "Når jeg fikk Ellie, Justin. Så sa jeg til meg selv at INGEN gutt var bra nok for henne. Men du beviser at jeg hadde feil, hver dag. Jeg er stolt av deg" sa moren din gråtende. 

Justin rørte seg ikke, snakket eller smilte når alle gratulerte ham. Faktisk hadde fargen i ansiktet hans forsvunnet og det gjorde deg bekymret. Han er bare 17, kan han håndtere alt dette? Selfølgelig var det å bli nominert til en grammy mer enn brilliant men så kommer det store presset om å vinne, og følelsene etterpå hvis han ikke vinner. Det var mye som foregikk nå, så det var vanskelig å si om han var mentalt stabil eller ikke. 

"Han har ikke blunket på 10 minutter, hva gjør vi?" spurte du. "Kom og sett deg på sofaen Justin" sa Jess, men han svarte ikke. Han var som en livløs dukke. Du poket ham, løftet armene hans... fortsatt ingen reaksjon. "Ok, det er litt bekymringsfullt" lo du nervøst. "Fyren har nettopp blitt nominert til TO GRAMMYER" lo Scooter og danset foran Justin's ansikt som en idiot. "Ewwy, jeg vet om noe som kommer til å få ham til å flytte på seg" annonserte Jazmyn og forsto hva som foregikk. "Si til ham at du skal tømme vann over hodet på ham, han liker ikke at håret hans blir vått" fniste hun, noe som fikk alle til å le. Hun hadde et poeng og du hadde prøvd alt annet... så du kunne like gjærne prøve. 

Du tok et glass juice fra kjøkkenet og håpet på at Justin skulle si noe, fordi juice er mer klissete enn vann. Han var fortsatt livløs og stirret på tven når du hevet glasset over hodet hans. "Hva i helvette gjør du?!" skrek han og la armene over hodet sitt. "Endelig Mr. Grammy nominerte. Bli med oss i den verdenen hvor vi bruker kommunikasjons måten som heter å snakke" lo du og senket glasset. "Jeg er nominert til to grammyer" sa han i vantro. "Ja, jeg er stolt av deg" svarte du og kysset ham på kinnet. Du var mer stolt enn bare et kyss på kinnet, faktisk ville du hoppe på ham og rive av ham klærne der og da, men når Pattie, Jeremy, Jazmyn, Jaxon, Scooter og moren din så på så det ville blitt pinlig så du gjorde det ikke. 

"Jeg kan ikke tro dette, jeg kan virkelig ikke det. Det er utrolig. Far til tvillinger og nominert til to grammyer, på en dag. Det er bare.. Jeg vet ikke. Takk til alle i dette rommet. Jeg er bare en gutt fra en liten by i Can-. Nei, jeg bare tuller. Men seriøst, jeg er så takknemlig for dere alle" lo han og fikk alle til å le av 'Canada' delen. "Jeg vet du ville mer enn å bare kysse meg" hvisket Justin til deg mens alle de andre lo og hørte det ikke. "Så hva om jeg ville det, du ville ikke sagt nei" hvisket du tilbake. 

"Vell... det har vært en lang dag. Jeg er trøtt, så jeg og Ellie går og legger oss nå" annonserte Justin til alle i et rush. For en typisk utålmodig gutt, tenkte du for deg selv. Du var ikke sliten og han var ikke trøtt. Han var bare i et godt humør, et veldig godt humør...

-Hana og Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 14

Når dere gikk gjennom døren, etter mye strev med paparazziene fordi de ikke ville flytte seg, var Jazmyn den første som kom løpende mot deg. "Ewwy, hvor har du vert?!" gråt hun og holdt ut armene for at du skulle løfte henne opp. "Åh, fint å se at jeg ikke er favoritten din lenger Jazzy!" lo Justin og knep henne forsiktig i kinnet når hun hvilte hodet sitt på skulderen din. Ansiktet hennes ble raskt trist og Justin måtte si at han tulla så hun ikke skulle begynne å gråte. "Kom igjen Ellie, la oss gå og fortelle det til alle. Men husk det jeg sa i bilen!" sa Justin og tok tak i den ledige hånden din og dro deg inn i stuen. 

I bilen foreslo han at vi ikke skulle fortelle dem at det var tvillinger, med en gang. Han ville gi dem skanne bildene så de kunne se det selv. Du elsket ideen, fordi ansikt uttrykkene deres ville vert uvurderlige. Men du viste ikke om du ville klare å gå inn og ikke sprekke av spenning og fortelle det til dem med en gang du ser dem.

Når du gikk inn til stuen,satt alle sammen rundt sofaen.Alle hadde øynene på deg og Justin og lurte på hvem som akkuratt kom in.''Hei hvor har dere to vært?Jazmyn har vært helt gal etter dere''Lo Jeremy.''Oh,vi kom akkuratt tilbake fra Ellies første scan''svarte Justin.Og på et sekund,var alles 100%oppmerksomhet på deg.Du setter Jazmyn ned og alle øynene fikk deg til å bli ukomfertabel,men du lot det ikke vise.''så hvordan var det?er babyen okay?er det en jente eller gutt?og jeg ringte først DIBS på at det er guds mamma(???)''utbrøt Jess av spent før noen engang kunne si noe.''yeah,babyen har det abdolutt fint.Se...her er noen bilder.''du smiler,og gir en bildet til Jeremy og Pattie og en annan til Jess og moren din.Du kan føle all spenningen som bobbler inni deg,det var hardt og ikke si noe men du holdt deg rolig og holdte deg til planen.

Å se på uttrykkene til alle,fikk deg til å gå helt crazy.Det var på toppen nå,på toppen av randen,og var klar til å blåse vekk,som en drink som har blitt rystet voldsomt.Bare noen flere sekunder så ville alle vite.Du biter knytteneven og smiler så hardt at kinnene er i ferd med å falle,samtidig som Pattie trekker en forvirret ansikt uttrykk og hvisker til Jeremy.Du ser på Justin,han hadde hånden over munnden og prøvde og ikke smile eller le.Moren din og Jess puttet på en forvirret ansikt og prøver å scanne bilden opp og ned.Ingen sier noe,hvor lenge skal det ta for at det skal registere i hjernen dems!?KOM IGJEN!KOM IGJEN!KOM IGJEN!KOM IGJEN!Detter.er.lett! 

'EL-'før Pattie kunne si navnet ditt sikkelig,avbrøt du henne av følesen av å ikke greie holde denne følesen v babyiene''Yesss?!''hun sukker og holder bilde opp.''det ser ut som om de er tvi-''hun blir avbrytet igjen av moren din som gisper og har hånden over munden.Du snur øynene dine mot henne samtidig som alle andre gjør.hun ser på deg,og sier ikke et ord men du vet at av uttryket hennes om at hun spørr om du virkelig skal ha tvillinger.Du smiler og nikker,som får henne til å gråte og tårene hennes fortere enn en kran som er på.Jeremy ser opp på Justin med en stor gap,og ser på bildet igjen.'det er 2 der''mummler han og Pattie nikker og ser på bildet,også på deg,også igjen på bildet.''AMMMAGAAAD...DU SKAL HA TVILLINGER''roper Jess.

''JAAAAAAAAA!ENDELIG!''ropte du smilende og hadde tårer i øynene.Det var det,der var spenningen blåst og du kunne føle at du hadde ropt høyt nokk til hver en av dem.Før du kunne registere hva som foregikk,ble du bombabert med klemmer og kyss og ordet'gratulerer'fløy her,her og der.

''Det er ikke den eneste gode nyheten''gliste Justin,og så på deg for at du skal fortelle dem at vi skal ha en gutt og jente'.''Du forteller''smilte du tilbake,og gir han sjangsen for å høres stolt ut som du var når Jess endelig fant ut.Han tokk deg ved midjen og dro deg nærmere han,mens alle ventet på neste gode nyhet.''Vi skal ha en gutt OG en jente''utbrøt Justin,og var i ustand for å kontrolere gleden.''vår første barnebarn Jeremy!!''gråter Pattie og slår Jeremy på armen.''auu!jeg vet...jeg var her for et sekund siden når han sa det!''lo Jeremy og massasjer hvor Pattie hadde slått han på.'Ewwy''sier Jazmyn og poker leggen din.''ja?''svarer du henne og ser ned på henne.''du kommel ikke til å glemme om meg?''mummler hun med en trist ansikt uttrykk.''aww Jazzy.Jeg kommer aldri til å glemme om deg.Du er number en,lille prinsesse!og..hvem vil leke med deg gjemsel klokka 3 om natta?eh?''svarer du og poker nesa hennes.Hun smiler og kysser skjorten din,ved enden for å kysse magen din,du gjettet på at hun prøvde å kysse barna,som var det mest søteste tingen ever.Det ville ha fått deg til å gråte hvis du ikke ble distrahert av Justin.

Han drev og fikk'jeg er så stolt av deg'foredrag fra Pattie fordi hun hadde hendene hennes rundt kinnet til Justin mens hun gråt''Mamma stop''sukker han.''Ingen gutt av meg er for gammel til å vise hans kjærlighet til moren sin!''sa Pattie leende og ga han en bamse klem og blunket til deg.Moren din prøvde å gjøre det samme mot deg,men du greide å snike deg ut av det.Det er ikke son at du ikke setter pris på kjæligheten hun viser det er bare at du ikke trenger å få maskara og tårer over hele deg eller for å bli flau foran alle.Deretter ser du på Jeremy som klemmer Justin,du ønsket å ha din egen far også som ville være sonn,og gratulere deg for nyhetne dine,og fortelle deg at du er hans første piroritert å leve og være en familie med,men da igjen,Jeremy er som faren din for å ikke være der.Han er fantastisk.''Hva er galt Ells?''Spørr Justin og vinker foran ansiktet ditt''oh ingenting''sier du og rister bort tankene fra hjernen.''Han er faren din også nå,du vet det...jeg er lei for det...du vet.''Sa Justin som leste tankene dine.''det er greit,uansett...jeg har deg,den eneste gutten jeg egenklig trenger''han kysser deg men øyeblikket blir ødelagt av Scooter som kommer gjennom døren som en galing.''JUUUUUUUUUUSTIIIIIIIINNNNNNNNNNNNNNNNN!''ropte han på toppen av lungene hans....

 

UNNSKYLD FOR AT DEN KOM SEN,MEN DERE KAN SKYLDE PÅ MEG (HANA)FOR JEG HADDE NEMMLIG MISTA NETTE OG HAKKE HATT DEN HELT TIL NÅ...SRRY:(

-Malin & Hana

    - DATO:
  • 12.07.2011
  • - KLOKKA:
  • 22:49
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 6

BieberLoveStory: The Atlanta Hood - Del 13

Hva hvis noe er galt med babyen? Hva om du mister det? Hvordan skulle du takle det? Hvordan ville Justin takle det? Hvordan kunne du takle å fortelle moren din og Jess for andre gang at du mistet en til baby? Alle disse spørsmålene presset inn i hodet ditt å sendte hjerte rytmen din gjennom taket. Hvorfor kunne ikke sykepleieren bare fortelle deg det hvis det var noe galt istede for å forlate deg sånn ristenende i stolen!

"Slutt å riste Schmells, du gjør meg nervøs og jeg er aldri nervøs!" Hvisket Justin mens han skviste hånden din tettere enn noensinne. Han hadde panikk, du kunne se det i øynene hans men han prøvde på sitt beste å ikke vise det til fordel for deg. "Jeg kan ikke, jeg er redd" Hvisket du tilbake mens du skviste hånden hans også til den ble lilla, hey, i det minste går det til favoritt fargen hans tenkte du for deg selv. "Uansett hva som skjer, vet du at jeg er her, med baby eller uten baby. Vi klarer dette." Sa han mens han kysset deg på pannen. Alt hatet du følte for han tidligere hadde forsvunnet, hvordan kunne du hate noen som elsket deg akkurat sånn som du var? Pluss den makten han har over deg hjelper ikke. Men alt i alt, var det øyeblikk som dette du husket hvorfor du elsker han. Sykepleieren kom tilbake til rommet og drev skanneren over babyen din igjen. Hun analyserte monitoren forsiktig mens punktene snudde fra svart til grå også nikket hun. "Det var riktig, akkurat som jeg trodde" Sa hun mens hun så på dere begge å smilte. "Herregud, du smiler....hvorfor smiler du?....betyr det at babyen er okey?" du bablet ut alt samtidig mens du skviste hånden til Justin mens du ventet på svar. "Jepp, babyen har det veldig bra." 

All panikken forsvant på et øyeblikk og Justin klemte den øverste halvdelen av kroppen din so tett at det var vanskelig å puste men du brydde deg ikke. "Dette er bedre enn den gangen jeg møtte Beyonce" Justin lo, mens han fikk deg til å le også. "Den andre babyen har det veldig bra også" Sa sykepleieren klukkende på hva Justin nettopp sa men da ble rommet fylt med stillhet når du innså hva hun sa, så stille at du kunne høre en pindråpe. 

Hun sa ikke akkurat den andre babyen. Nei, Hun kunne ikke. Hvilken annen baby ville hun snakket om? Du så på Justin's kjeve som pratisk talt var på gulvet. "And-andre babyen?" Stammet du mesn du så på sykepleieren som om du akkurat hadde sett et spøkelse. "Jah, den andre babyen. Du skal få tvillinger Mrs. Bieber. Tvillinger betyr to babyer" sykepleieren lo. "Tvillnger?... skal jeg ha tvillinger?" Hvisket du. Du hadde så lyst til å rope det ut, men å hviske var alt du klarte akkurat nå. Justin sa fortsatt ingenting, ansikts utrykket hans hadde ikke endret seg siden sist du sjekket. "Justin, vi skal ha tvillinger" du gispet mens du veivde hånden din foran ansiktet hans. "Jorden kaller Justin" sa du mens du prøvde å få oppmerksomheten hans. Han bevegde seg fortsatt ikke. "Han kan opptre for hundrevis og tusenvis at mennesker, selge over åtte millioner album over hele verden og vinne 4 AMA's... men han kan ikke tro dette?" Sykepleieren lo som fikk deg til å le også. "i-i, tv-tvillinger" stammet Justin. Du så at øynene hans begynte å bli fylt med tårer, dette var første gangen du hadde sett han gråte med så mye følelser at det fikk deg til å gråte også. 

Ingen mengde av ord kunne uttrykke hvor glad du var akkurat nå, aldri hadde du behov for å hoppe og rope så mye. Fordi det var det du følte for å gjøre. Du ville at verden skulle vite hvor glad du var, det var bare helt utrolig. "Har du lyst til å vite skjønnet av babyene da?" Spurte sykepleieren. Umiddelbart, du og Justin så på hverandre samtidig. Begge nikket å snudde dere tilbake for å se på sykepleieren. "Ja, vær så snill" så dere begge og Justin tok tak i hånden din. 

Dette var det, dette var en av de mest forventede øyeblikkene i livet ditt. Uansett hva kjønnene var, var du den lykkligste personen som går på denne jordens overflate.  Selv om du bare hadde sagt ja til å vite kjønnene et sekund siden, følte det ut som at det tok flere timer for sykepleieren å svare. Du kjente Justin's hånd starte å skjelve, dette må virkelig begynne å komme til han.. som han sa... han blir aldri nervøs, men der sitter han å skjelver hvesiden av deg.

 Sykepleieren dro skanneren tilbake over magen din og myste øynene sine. ''okei, så baby nummer en er..... en gutt. Gratulerer!'' sier hun smilende. En gutt?! EN GUTT?! å gud, du ser på Justin som bare stråler akkurat nå, om han smiler mer nå... vil kinnene hans dette av. ''En gutt, Justin Junior'' hvisker han, med tårer trillende sakte ned ansiktet hans. ''og baby nummer to er.....'' Hun myser øynene igjen. ''En jente. Gratulerer!'' Sier sykepleieren mens hun fortsatt smiler til dere begge. En jente.. EN JENTE?! en mini deg... ''å gud'' hvisker du, og du putter hånda de på munnen og bare bryter ned i tårer. En gutt OG en jente, du klarer ikke puste. Justin klemmer deg igjen og kysser deg i panna ''jeg sa vi klarte dette'' sier han mens han ser deg i øynene. 

Hvis det var noen perfekte øyeblikk i livet ditt, ville dette toppet det med en mil. Om 6 måneder, har du en mini deg og en mini Justin, akkurat som dere alltid har snakket om. Glad er ikke nok å forklare hva du føler. 
''Gratulerer, jeg er glad for dere! dette blir kanskje på litt feil tidspunkt å spørre men Justin, kan jeg ta et bilde med deg og få autografen din? Datteren min vil aldri tro at du kom hit idag.'' spurte sykepleieren. Justin var så glad at han sier sikkert ja til alt akkurat nå, så du hoppet ut av senga og tok et bilde av dem begge og Justin signerte utklippstavle. ''Hei, uhh... vi setter pris om du ikke forteller noen om nyheten. Vi vil ikke at verden skal vite det enda.''
forteller Justin henne. ''Ja, jeg skal ikke si et ord. Tro på meg, jeg har ikke love å fortelle noen, av loven uanset. 
og foresten, før dere går... Her..'' sier hun og gir dere noen bilder av babyene som dere kunne vise familien. 
''Takk'' sier du og smiler, og går ut av rommet.   

Justin plukket deg opp og bærte deg hele veien til bilen. Du var 100% sikker på at absolutt ingenting kunne ødelegge humøret dere begge var i. Han satte deg på panseret å kysset deg helt til ryggen din var flat og han lente seg over deg. "Er du glad?" spurte du mens du bet deg i leppa og dyttet håret hans bakover med hånda di. "Vell, er du glad?" spurte han. Du nikket. "Vell, ja, da er jeg glad" han smilte. Alle på parkeringsplassen så på dere mens dere kysset hverandre på panseret, men du brydde deg ikke fordi akkurat nå, var du på toppen av verden. 

Helt plutselig , kræsjet en bil i deg og kappet av deg hodet. Justin lo å kjørte hjem mens han forlot ditt serverte hode på gulvet sånn at ekornene kunne spise det. Bare kødda, 'det endte med at du var på toppen av verden' jeg bare tenkte at jeg skulle legge til siste del ved å få dere alle i panikk som dere pleier. hahah. 

- Ida og Aarani 

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 12

De neste månedene var hektiske. Det er ingen andre ord som beskriver det. Jeremy, Pattie, Jazmyn og Jaxon flyttet inn og prøvde å føle seg som hjemme og du, Justin, Jess og moren din prøvde å bli vant til tanken av å ha dem der. Det var ikke så mye fra Jeremy, Pattie og Jaxon som gjorde det hektisk.... det var Jazmyn. 

Selv etter to - tre måneder hadde hun fortsatt ikke blitt vant til størrelsen av huset og klokken 3 på morgenen kan hun gå ut av sengen og springe rundt som en galning. Til slutt vil hun gå seg vill fordi huset er så stort og alle må stå opp for å finne henne, i tilfelle hun hadde skadet seg eller noe. Første gangen fikk Pattie panikk fordi hun ikke lå i sengen sin når hun var der for å sjekke. Vi trodde hun hadde blitt kidnappet av crazy fans som ville bytte henne mot et møte med Justin eller noe. Det kunne ha vært en mulighet for det, men sikkerheten var så bra at hvis noen var inne i huset ville dere fått vite det med en gang. Så alle var i stuen rundt hall 4 og bare ventet på at hun skulle gå lei og hun kom ut fra fra kjøkkenet med is rundt munnen og en skje i hånden. Og hun forklarte at hun bare gikk til kjøkkenet fordi hun ville ha is. Og det fikk alle til å le, men så gjorde hun det om og om igjen og det ble irriterende fordi hun fant veien gjennom halve huset, ikke bare til kjøkkenet. Noen netter kunne du finne henne inne på kino rommet, andre ganger kunne dere finne henne springende opp og ned den lilla trappen og en gang fant du henne i studio rommet hvor hun lekte med et Just Beats headsett, men du lovte å ikke si det til Justin. Alle var irriterte på mangel av søvn, untatt deg. Jazmyn kunne aldri irritere deg, du elsket henne for mye. Åpenbart elsket hun å ha deg som storesøster fordi hun gikk etter deg hele tiden og forgudet deg. Fra å være enebarn til å få en liten søster og en bror som bodde sammen med deg var veldig annerledes og morsomt, og du håpte det ble enda bedre når den lille kom.

Justin der imot, han hadde mislyktes  i å finne den morsome siden av Jazmyn's tidlige morgen eventyr, men det er vanskelig for ham å finne de morsome sidene til noe som helst det siste. Han var veldig stresset og løftet om å være mer sammen med deg gikk rett i vasken, fordi du hadde ikke sett så mye til ham de siste månedene. Han var enten i studio, i studio i Usher's hus eller en eller annen plass med Scooter. Så denne morgenen når du våknet og fant ham i rommet, var det litt merkelig.

"Det er et brev til deg på sengen" sa han, mens han tok på seg skjorta. Han snakket fordi han måtte, ikke fordi han ville... det så du på ham. Noe rart foregikk inne i hodet hans og du viste ikke hva du skulle gjøre eller si, som er like bra.. fordi du ikke ville gjøre noe med det. Han har gjort ingen innsatt, så hvorfor skulle du gjøre det? Du letet etter brevet helt til du fant det og Justin fortsatte å kle på seg, uten å gi deg noe oppmerksomhet. "God morgen til deg også" sa du sarkastisk og åpnet brevet, og passet på at han hørte det. "Hvorfor sier du det på den måten?" sa han og rynket pannen som om han ikke hviste hvorfor, men du bare ignorerte ham og tok brevet nærmere ansiktet ditt så du kunne lese det. Det var fra sykehuset, og det sto at du hadde en ultralyd time idag klokken 2. Du tok bort brevet fra ansiktet og smilte som en tosk, og så Justin som stirret på deg med et merkelig uttrykk. "Så... hva var det om?" sa han. Holdningen hans irriterte deg men ultralydtimen gjorde deg så glad at du svarte. "Ultralydtimen er idag" 

"Kult, vell. Jeg må jobbe, ser deg senere" sa han og gikk ut døren. Uhh... det var det? Ikke engang et smil. Ikke spenning. Ingen spørsmål... han sa ikke engang at han ville bli med. Absolutt 0% interesse. Du viste han var stresset og under mye press, derfor hadde du ikke snakket med ham om det. Men dette var sjokkerende. Dette var om barnet deres, den babyen han ikke kunne vente på skulle komme... men han bare avviste det som om det ikke var viktig. "JUSTIN?!" ropte du. "Hva? Jeg har dårlig tid" sa han og stakk hodet fram i døren. "Jeg har.. ultralyd. Idag" gjentok du i en fast tone for at han skulle få det med seg. "Ja, jeg vet det. Du sa det nettopp.. Kan jeg gå nå?" sa han. Så han virkelig ikke at du var lei deg? Brydde han seg ikke så mye? Hva slags idiot legger ikke merke til når kona hans er lei seg? "Ja, bare gå" glefset du tilbake. Han grublet på det et sekund, som om han debatterte om han skulle gå eller ikke, før han gikk. Så snart du hørte soverommsdøren gå igjen ble øynene dine fylt i tårer. Følelsen av å være nest best økte hver gang du og Justin hadde en diskusjon. Fansen hans eller barnet hans? Det var ganske opplagt hvem han nettopp valgte. 

Du gikk ut av sengen og kledde på deg. Du dro klærne ut med aggresjon og kraft. Det irriterte deg utrolig mye at du ikke bare kunne gå fra Justin. Ikke nå. Ikke nå når du var 6 måneder unna fra å få barnet hans. Du vil at barnet ditt skal ha begge foreldrene rundt seg, ikke en sånn oppdragelse som du hadde pluss at du ikke kunne klare å ha dette barnet alene. Når du var klar til å gå til timen åpnet du døren med all din makt  fordi du var så sint, og fant Justin stående utenfor og bet seg i leppa nervøst.

"Hva vil du?" sa du og presset deg forbi ham. Det gjorde litt vondt, men du ville ikke vise det og gikk videre. "Jeg vil bli med" svarte han og fulgte etter deg ned over korridoren. "Hvorfor? Jeg trodde jobben din var så utrolig viktig? Eller har du funnet noen timer i timeplanen din hvor du kan presse meg og barnet ditt inn?" ropte du sint og gikk mot inngangsdøren. "Det er ikke rettferdig Ellie. Du kjenner situasjonen. Hør, jeg er lei meg. Jeg innså at det jeg gjorde var galt og det er derfor jeg er her nå" sa han. Men du bare ignorerte ham og gikk inn i bilen din. 

Når han gikk inn i bilen slo D&G parfymen hans mot deg, og det brukte å roe deg ned fordi det minner deg om ham. Men denne gangen fikk det deg til å bli enda sintere. "Kom deg ut av bilen, jeg vil ikke ha deg der" ropte du. "Jeg fortjener å være der, det er mitt barn" svarte han helt rolig, og det gjorde deg forbanna. "Du fortjener å være der? HA! For en time siden brydde du deg ikke engang! Jobb var viktigere!" ropte du. Det var tydelig at han ikke likte at du snakket om jobben hans fordi han fortsatte å knyte sammen knyttnevene på fanget og bet seg i leppa. "Du KJENNER situasjonen. SLUTT Å SI DET!" ropte han tilbake. "Oh Ellie, jeg lover å tilbringe mer tid sammen med deg, selv om jeg må ta deg med til studio, fordi en glad deg gjør en glad meg" sa du i en teit stemme og immiterte det Justin sa for flere måneder siden for å få fram poenget ditt. "Jeg viste du ville kaste den tilbake i ansiktet på meg.. typisk" svarte han. Du orket ikke diskutere med ham mer, så du bare kjørte ned oppkjørselen, og han ble stille.

Når porten åpnet seg var selfølgeli paparazziene der og kameraene flashet gjennom skrikingen. Du var ikke i humør til noe av dette, så du tråkket på gassen og kjørte raskere. Hastigheten din skremte paparazziene og du tvang dem til å dele seg opp i to grupper som sto på hver sin side av porten, for å ikke bli på kjørt. "Du kunne bare spurt dem om å flytte seg" sa Justin og glemte hva som skjedde sist gang du prøvde å forlate huset. "Ikke snakk med meg idag" sa du,og overraskende gjorde han som han ble fortalt. 

Hele turen til sykehuset var stille, ikke et eneste ord. Det var det samme på venterommet også og når sykepleieren ropte på deg reiste du deg opp men ventet ikke på Justin, så han entree til rommet var langt bak deg. "Vil du sette deg i denne stolen vær så snill Mrs..uh..  sa sykepleieren mens hun skiftet tone på stemmen hennes på ordet Bieber. Hun prøvde å virke kul, men du kunne se at hun ville freake ut når hun så Justin komme inn. Å være i et rom som dette minnte deg på sist gang du var her med moren din og Jess på din første tur til å sjekke din første baby, bare for å finne ut at du hadde mistet det måneder senere. Mens du satt i stolen , Så kunne Justin se at det var noe galt i øynene dine så han tok tak i hånda di. Selv om du var sint på han, trengte du det fra han fordi du var redd du skulle høre den samme dårlige nyheten, så du smilte han et halvhjertet smil. 

Sykepleieren prøvde å konsentrere seg når hun tok blå gelè på magen din, men hun så bort på Justin nå og da. Du kremtet for å få henne til å innse at flasken var tom og hun stoppet å stirre på ham. Det irriterte deg at selv et øyeblikk som dette, som skulle være om deg ,endte opp om Justin. "Ehm.. okey. så" stammet sykepleieren mens hun så på skjermen og plasserte skanneren på magen din. "Hvis du ser nøye, der er hodet og der kan dere faktisk se nesen.." Justin klemte hånden din i spenning. Der var den... lille baby bieber. "Og hvis du ser nøye nå... der e- oh. Vent litt" sa sykepleieren plutselig med en usikker tone. "Hva? Hva er det?" sa du i panikk. "Jeg må gå og hente en annen sykepleier. Jeg er straks tilbake" svarte sykepleieren og gikk.

Du så på Justin for å forsikre deg om at alt var fint, men han så på deg med et bekymret uttrykk. Noe kan ikke gå galt, ikke nå....

-Malin og Aarani

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 11

Etter all gleden om at Pattie og Jeremy var sammen igjen, satt alle på sofaen og så på TV. Pattie og Jeremy satt sammen med Jaxon på fanget og du og Justin satt sammen med Jazmyn på fanget. Når du så på Justin så du at han var kjempe glad, det så faktisk ut som han hadde problemer med å holde det inne når han satt der. Du var sikker på at ideen din ble glasuren på kaken for ham. Han la merke til at du så på ham så han så tilbake på deg og strålte. Å se ham som dette, gjorde deg lykkeligere enn du noen gang hadde vert siden du flyttet hit.

"Hei, hva ser dere på?" sa Scooter uforventet bak dere og lo mens han satt seg ned på alle. "Hei" sa alle samtidig, som var litt vanskelig fordi han skviste dere. Han reiste seg da telefonen hans begynte å ringe, og gikk ut på kjøkkenet. "Hva gjør Scooter her?" spurte du Justin. "Han er manageren min Ells" lo Justin. Åh ja, du hadde glemt det. De siste dagen hadde du vert i din egen lille verden og var opptatt med å tenke på babyen og huset, så du glemte på en måte hvem som var rundt Justin.

"Ble du og Jasmine ferdig med å spille inn den sangen?" ropte Scooter fra kjøkkenet. "Ja" svarte Justin og avsluttet samtalen så han ikke snakket om Jasmine foran deg. "Hvis du fortsetter å jobbe så fort kan vi være ferdige med albummet neste uke" lo Scooter og stappet sure patch kids i munnen og satt seg ned på gulvet. Jazmyn hoppet ut av fanget ditt og sprang bort til Scooter når hun så godteriet. Hun hoppet på Scooter helt til han ga henne litt. Når Jazmyn fikk tak i godteriet sprang hun til andre siden av rommet før Scooter fikk sagt noe som helst. "Jazmyn, vi skal ut og spise middag, ikke spis så mye" "Hvorfor blir dere ikke her til middag? Jeg kan bestille kinesisk mat" foreslo Justin. "Ja, bli her og spis" sa du. "Mamma, pappa, jeg vil bli her med Justin and Ewwy" sa Jazmyn og kom fram ved siden av sofaen med munnen full av sure patch kids. "Er du sikker?" sa Pattie og så på dere. Og dere nikket. 

En halv time senere banket det på døren. Du reiste deg for å gå å åpne døren og Jazmyn gikk bak deg. Hun elsket å gå rundt i huset fordi det var så mye større enn det hun var vandt til. Du åpnet døren og plutselig ropte den kinesiste leveringsjenta "OMG, JEG VET HVEM DU ER. DU ER ELLIE BIEBER ,OMG, OMG. Du hoppet og forventet ikke et sånt volum og Jazmyn lo. "Ja, det er meg. Hvor mye blir dette?" spurte du henne. "Det betyr ingen nå, du kan få det. ER DETTE JUSTIN BIEBER'S HUS?!" skrek hun og ga deg posen med maten, men Jazmyn svarte henne før du kunne. "Ja! Dette er blolen min sit hus. Hvolfol sklikel du til Ewwy?" spurte hun. "OMG, DU ER JAZMYN! JUSTIN'S LILLESØSTER, OMG, OMG" skrek hun. En annen jente hadde sikkert besvimt, men Jazmyn elsket oppmerksomheten. "Hva er all denne skrikingen?" spurte Justin og dukket opp i døropningen ved siden av deg. Før noen kunne svare hørte dere et lite dunk og leveringsjenta hadde besvimt.

Det var så typisk, du kunne ikke engang bestille kinesisk mat uten å møte all galskapen som Justin har rundt seg. "Kansje du ikke burde kommet til døren" sa du til Justin mens han hjalp jenta opp. Leveringsjenta åpnet øynene og ristet på hodet. "Jeg hadde akkurat en rar drømm der jeg møtte Justin Bieber o-" hun stoppet Justin når hun så Justin og .... så besvimte hun igjen. "Oops, hun er borte igjen" sa Jazmyn og holdt rundt foten din. "Justin, gå inn igjen. Hun kommer til å besvime hver gang hun ser deg" lo du og ga ham posen med mat. "Det er ikke min feil!" lo Justin, tok posen med mat og forsvant. "Så hva gjør vi? Vi bulde gi henne en pute og et teppe. Hun sovner bare" foreslo Jazmyn. Det var morsomt at hun ikke forsto at det var sånn noen jenter reagerer når de ser Justin. Men hvorfor skulle hun det? For henne var han bare Justin, storebroren hennes. "En dag Jazzy, vil du forstå hva som foregår" lo du. Leveringsjenta satt seg opp og så forvirret ut. "Er du ok?" spurte du henne. "Hvor er jeg? Hva gjør jeg her?" spurte hun. "Du kom for å lever kinesisk mat, men jeg tror du glemte maten og har gått til feil hus" svarte du og prøvde å være seriøs. "Åh, jeg beklager" svarte hun og gikk tilbake til bilen sin. Du og Jazmyn sto og lo mens dere så henne forlate eigendommen. 

Alle satt og spiste mat, og det var en flott stemning i huset. Det gjorde en endring i stillheten som vanligvis var selskapet ditt i løpet av dagen. Alle var komfortable og lykkelige med hva de enn gjorde. Sånn skulle en familie være, tenkte du for deg selv. Det så ut som Eminem også var glad for alt selskapet fordi han sprang rundt som om han hadde tatt piller eller noe, han hoppet rundt om kring om en galning.

Du var på kjøkkenet og vasket av bestikket, koppene og alt det andre da Justin fikk deg til å hoppe da han kom bak deg. "Hei, pena" sa han. Stemmen hans ga deg fortsatt sommerfugler i magen. "Hei, jeg har en ide jeg tror du kommer til å like" svarte du og snudde deg. Du lente deg bak på vasken og kroppen hans presset mot din. "Ikke nå Ellie, familien min vår er her. Men jeg liker ideen" sa han og blunket. Ja, selfølgelig ville han tenke sånn.... typisk Justin. "Nei, ikke det" lo du og så på at smilet hans forsvant fordi du ødela tankene hans. "Vell, hva da?" spurte han. "Jeg så hvor glad du ble idag når du så familien din var her, og vi har ikke akkurat for lite plass. Og Jazmyn elsker det her, så jeg lurte på... om du vill at de skal flytte inn? Så vi kan være en ordentlig familie" forklarte du. 

Han tenkte på det i et sekund og et smil kom over leppene hans. "Jeg elsker deg" sa han og så kysset han deg. Å høre ham si de tre ordene var nok til å føre til at du hjertesvikt på grunn av store mengder hoppe beats av hjertet ditt. "Wook, jeg er en walwus" sa Jazmyn uventet fordi du ikke visste at hun var på kjøkkenet. De begge snudde seg for å finne henne med to store spisepinner hengende ut fra overleppen hennes og da hun løp ut i stuen forlatet hun deg og Justin til å le på kjøkkenet.

"Så du liker ideen da?" spurte alle fornøyde. "Det er den beste tingen du har sagt i hele dag! Gå og fortelle dem" han gliste og gripe tak i hånden din for å dra deg inn i stuen som var full av tomme kinesiske esker. "Vi har noe å fortelle alle" skrek Justin slik at alle hørte. De snudde seg og fikk øynene på dere begge.  "Mamma, pappa, det var Ellies ide .. men hvordan ville du like å flytte inn med oss? Og bli som en ordentlig familie?" forklarte Justin. Pattie og Jeremy så på hverandre og smilte. "Vi kan ikke gjøre det, det er ditt hus. Du er gift, du vil ikke ha oss hengende rundt" svarte Jeremy. "Ja vi ville, vi vil elske det!" Du utbrøt. "Vel, hvis dvs, hva du vil da" gliste Pattie. Justin plukket deg opp og snurret deg rundt, du var glad og han var glad ..
-Malin og Monia (hun er ikke med på bloggen)

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 10

Når Justin bar deg gjennom korridoren la du merke til to personer som satt på sofaen, som slapp hendene til hverandre når de hørte dere kom. "Mamma? Pappa? Hva gjør dere her?" sa Justin mens han satt deg ned og sprang bort til dem. 

Du så på mens de klemte Justin. Det så ut som Justin ikke fikk puste fordi de klemte han så hardt. Så det var Pattie og Jeremy som holdt hender... Men hvorfor? De var skilt og Jeremy hadde ny kjæreste. Du lurte på om Justin så at de holdt hender når dere gikk inn i rommet, men det var lite sannsynlig for da ville han sagt noe, men han sto fortsatt å klemte dem. Det var fint å se at han satt pris på at begge var der, smilet hans ble større med en gang han så dem. "Ellie, kom hit" ropte Justin og Pattie og Jeremy snudde seg og så på deg når du gikk mot dem. "Hei Pattie, hei Jeremy" sa du og forventet bare et hei tilbake, men de ga deg den største klemmen du noen gang hadde fått. "Ok, ehm... jeg mister blodsirkulasjonen i armene mine, og dere skviser baby biebs" sa du og lo en liten lydløs latter. Du hadde ikke noe imot det, det var hyggelig å føle seg som en av familien. "Fint hus du har her J, Scooter fly oss hit. Håper du ikke har noe imot at vi bare kommer inn sånn" sa Jeremy til Justin. "Dere er alltid velkommen pappa, jeg har ikke noe imot det. Dere avbrøt ingenting, jeg og Ellie bestemte akkurat et jente navn til babyen" svarte Justin og fikk alle til å se på deg. "Hva er navnet? Er dere klare? Har dere ordnet alt?" sa Pattie spent. "Ro deg ned mamma... jeez. Vi skal kalle babyen Sadie, hvis det er en jente. Og ja, vi har ordnet alt. venter bare på at denne rakkeren skal komme, så bam. Vi er klare" lo Justin. Pattie ble litt emosjonell når hennes 17 år gamle sønn var i ferd med å få sitt første barn. "Åh, mamma ikke gråt" sa Justin. "Sorry... Det var bare.... jeg husker når vi var på den alderen, gjør ikke du Jeremy?" spurte hun Jeremy og han nikket. "Ikke gå inn på detaljer" sa Justin raskt før Pattie fikk fortsette, og hun ga ham det 'ver stille' blikket. 

"Å se Jaxon, det er Justin Beeeber og Ewwy" sa den søteste lille jente stemmen. Du og Justin snudde dere på samme tid og så Jazmyn og Jaxon som satt på gulvet og lekte med Eminem. Du hadde ikke lagt merke til dem fordi du var for opptatt med å tenke på det mellom Jeremy og Pattie. "Jaaazzyy" ropte Justin og løftet henne opp og angrep henne med kyss. At han var så kjærlig mot henne fikk deg til å smile. Hun var kjempe glad for å se ham fordi smilet henne forsvant ikke en eneste gang når hun var i armene hans. Plutselig så hun på deg, strakk ut armene og ville at du skulle holde henne. Så Justin ga henne til deg, men han brydde seg ikke for nå kunne han vise Jaxon all kjærligheten han viste Jazmyn. "Heyo Ewwy" gliste Jazmyn og klamret armene sine rundt halsen din. Det var overraskende at hun husket hvem du var, fordi sist du så henne var i bryllupet. "Hei søta" smilte du og flyttet henne på siden så du hadde all vekten hennes på hoften. "Du sel fin ut idag ewwy. Likel du de nye shoa mine?" fniste hun og pekte på de nye skoene sine. "Aw, du også. Du ser like nydelig ut nå som sist gang jeg så deg" svarte du, og klemte kinnene hennes forsiktig som fikk henne til å rynke på nesen. "Og det er flotte sko, hvor fikk du dem fra? Jeg vil ha et par" gispet du og spilte med for å gjøre henne glad. Når du så opp sto Jeremy, Pattie og Justin allerede og smilte til deg på grunn av måten du snakket til Jazmyn. "Vil du opp til pappa nå?" spurte du og lurte på om hun hadde fått nok av deg. "Nei, jeg vil væle med deg. Jeg snakkel ike med papa idag, han vile ike kjøpe meg en lollipopp så vi snakkel ikke med hvelandre. Ikke sant papa?" spurte hun og så på ham, og alle begynte å le og hun tok et hardere tak rundt deg.

"Så hvorfor er alle her? Og hvor er Erin?" spurte Justin, som holdt Jaxon på samme måte som du holdt Jazmyn. Jeremy og Pattie så på hverandre så på Justin igjen. "Erin og jeg har slått opp, det er en lang historie. For å gjøre den kort så forlot hun meg og sa hun ikke ville ha noe med barna å gjøre. Hun har en ny kjæreste nå. Dette skjedde for lenge siden. Vi skulle si det til deg, men vi ville ikke at du skulle gå gjennom det nå som det har skjer så mye bra" forklarte Jeremy. Du så Justin's ansikt og han hadde det samme uttrykket. "Men uansett.." avbrøt Pattie. "Vi kom for å fortelle deg en nyhet, og vi vet ikke hvordan du kommer til å ta det. Men dette er opp til deg, og hvis du ikke liker det er det ok..." sa hun til. Du hadde en følelse av at du viste hva som kom. Pattie og Jeremy skulle fortelle at de var sammen igjen. Hvorfor slapp de hendene til hverandre så fort ellers. De ville ha Justin's godkjennelse. Det var tydelig, så du holdt øynene dine på Justin for å se reaksjon hans. "Ehm, okey.. Burde jeg sette meg ned for dette?" sa Justin bekymret. "Ja, jeg syns du burde det. Det kan komme som et sjokk" svarte Pattie. 

Justin tok tak i hånden din, for å vise deg at han ville du skulle sette deg ned sammen med han. Så alle fire.... du, Jazmyn, Justin og Jaxon satt på sofaen mens Jeremy og Pattie sto foran dere og snakket frem og tilbake med hverandre for å finne ut hvordan de skulle si det. "Okey, så som dere vet.. så er ikke jeg og Erin sammen lenger, ikke sant?" sa Jeremy og lekte med hendene sine nervøst. Du så på alle som satt på sofaen. Jazmyn så opp på Jeremy og det så ut som hun forsto hva som foregikk. Justin så opp på Jeremy på samme måte som Jazmyn gjorde, og Jaxon så på Eminem som lekte med halen sin. Han er for ung til å bry seg om alt dette. "Vell så ok.. ehm.. jeg og Pattie.. Ehm.. vi..." Pattie gikk et skritt frem og fullfører setningen hans. "Vi er sammen igjen" smilte hun og tok tak i Jeremy's hand. 

Du så på Justin's ansikt. Det var helt blankt, ingen uttrykk som viste reaksjonen hans på nyheten han akkurat fikk høre. Selfølgelig ble ikke du sjokket, du viste det jo allerede. Kansje du skulle gitt ham et hint, eller var det riktig at foreldrene hans skulle si det? Uansett, du forventet ikke at ansikts uttrykket hans skulle være som det var nå. "YAAAAAAAAAY" ropte Jazmyn og klappet. "Pattie, min nye mor?" spurte hun med et håpefullt ansikt. "Ja, Jazzy. Er du fornøyd?" spurte Jeremy. "Ja, jeg elskel deg Pattie" ropte hun og så på Pattie, som hadde et stort smil om munnen. "Justin, er du ok? Du har ikke sagt noe" sa Jeremy og veivet hånden sin foran Justin's ansikt. "Så dere er sammen igjen, etter alle disse årene?" mumlet Justin og stirret på dem. "Ja, vi håper du er glad for oss" sa Pattie og så inn i Jeremy's øyne, sånn som du ser inn i Justin's. "Glad... nei jeg er ikke glad" sa Justin og det ble helt stille og det var en pinlig stemning i rommet. "Jeg er super glad" ropte Justin og hadde det største smilet du noen gang hadde sett rundt munnen hans. Han satt Jaxon ved siden av deg og klemte dem så hardt at synet nesten fikk deg til å gråte. "Jeg vil klemme" sa Jazmyn, hoppet ned fra sofaen og sprang bort til Justin og klemte foten hans. Du satt Jaxon på fanget ditt og bare så på alle foran dere, så fikk du en ide....

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 9

Da han gikk bort etter å ha kysset deg, bet du deg i underleppen og holdt øynene lukket. Makten han hadde over deg var så dyp, mer enn lidenskap og kjærlighet. Intense. Likevel så farlig at hvis han bestemte seg for å bruke det på feil måte kunne han knuse hjertet ditt i en million biter og selv om det var knust viste du at hvis det skjedde... ville du fortsatt elske ham med alle bitene. "Jeg hater at du gjør det" sa du og brøt stillheten og åpnet øynene dine for å finne ham smilende mot deg. "Gjør hva?" spurte han, men han viste utmerket godt hva du snakket om fordi han hadde et smil om munnen. "Kysser meg, slik at jeg ikke er sint lenger" lo du. "Oh okay, greit. Jeg skal ikke kysse deg lenge-" du avbryter ham. "Hei, jeg sa at jeg ikke likte det. Ikke at du ikke burde gjøre det." Og før du kan forstå hva som skulle skje, kysset han deg som om det var det siste kysset han noensinne kom til å gi deg.

"Jeg er glad for at vi har ordnet opp i dette, jeg vet du fortsatt er sint og jeg vet at jeg har mye å gjøre for å gjøre det godt igjen, men jeg lover at det ikke blir flere hemmeligheter fra nå av. Dette er det. Bare deg, meg og baby biebs. Den nye begynnelsen starter her. " smilte han og la hendene rundt midjen din. For å være ærlig, hørte du ikke etter på hva han sa du dagdrømte, bare lost .. i ham. Noen ganger lurte du på om han noen gang gjør dette. Hvis han stirrer på deg og går inn i en dagdrøm om hvor vakker du er, som du gjør når du er rundt ham. Hvis han henger med på hvert eneste ord du sier, som du gjør når han snakker. Hvis han ser på andre jenter og sammenligner dem med deg, men at de aldri når de samme standardene som du gjør når du ser andre gutter. Hvis han får disse øyeblikkene på dagen, der han bare fryser på stedet, og mister all konsentrasjon fordi han tenker på deg, sånn som skjer med deg når du ikke er sammmen med ham. Hvis han smiler når han tenker på deg, som du gjør når du tenker på ham. "Ja, det gjør jeg" sa Justin tilfeldig. "Ja, hva?" spurte du forvirret og lurte på om du nettopp hadde sagt alt det du tenkte på, høyt. "Ja, jeg dagdrømmer om hvor vakker du" svarte han smilende. "Hvordan visste du at jeg tenkte på det?" lo du. "Vel, for det første visste jeg at du ikke lyttet fordi jeg snakket om hvor mye jeg ønsket å tilbringe en natt med Beyonce og du sa ikke noe. For det andre hadde du det 'dagdrømme' uttrykket i ansiktet og for det tredje, kan jeg lese deg som en bok. Eneste personen som jeg kjenner bedre enn meg er deg. " lo han. Du smilte og slo ham i armen på tull. "En natt med Beyonce huh?" fleipet du og hevet et øyenbryn. "En gutt kan drømme" sa han og lo igjen. Du ristet på hodet og rullet øynene dine og smilte, men da ble stemningen alvorlig igjen.


"Jeg visste ikke at du var helt alene disse to siste dagene. Jeg kommer til å tilbringe mer tid med deg, jeg lover." hvisket han og tok tak i hendene dine. "Ikke gi et løfte du ikke kan holde Justin" hvisket du tilbake og begravde hodet ditt i brystet hans, mens han ga deg en klem. Han kan ikke love å tilbringe mer tid med deg hvis han må jobbe med sitt tredje album. Du visste dette og han visste dette. Kanskje han bare sier det for å få deg til å føle deg bedre, men det hjalp ikke på den skremte følelsen du hadde av å ikke å vite hva som kom til å skje fra nå av. "Jeg sier det ikke bare for at du skal føle deg bedre" sa han, og leste tankene dine. "Jeg lover å tilbringe mer tid med deg, om det er å ha deg med til studioet eller ikke. Jeg vil gjøre hva som helst for å ha deg med meg og å gjøre deg lykkelig ok?" la han til. Du nikket og han kunne føle at du  var enig. "Bra, fordi en lykkelig deg gjør en lykkelig meg."

For de neste 10 minuttene eller så, satt du med hodet begravd i brystet hans. Ingen snakket, og stillhet fylte luften. Men det var ikke en pinlig eller fryktelig stillhet, det var en av disse øyeblikkene hvor stillheten gjør all snakkingen, som når du har så mye å si, men øyeblikket forklarer alt så mye bedre enn det du kunne. Han visste hvordan du følte, og du visste hvordan han følte, så du bare lyttet til lyden av hjertet hans som banket når han holdt armene rundt deg.

Når du slo hodet til siden, men fremdeles lent på Justin, kunne du se babyens barneseng som gjorde at du lurte på om Justin hadde tenkt på et navn til barnet. "Har du tenkt på et baby navn?" spurte du og løftet hodet opp og brøt stillheten. Men før han kunne svare snakket du igjen. "Og ikke beyonce eller Justin junior" lo du. Han åpnet munnen med en idé, men så stengte han munnen og rynket pannen som om du hadde ødelagt den seriøse planen hans om å kalle barnet Beyonce eller Justin junior. "Hva galt med de navnene?" spurte han alvorlig og fornærmet. "Ingenting, jeg bare ønsker noe annet. Noe enkelt, som ikke skriker 'barn av den mest populære tenåringen på jorden' vet du" forklarte du og så ned på magen. Plutselig ble du overveldet med en veldig sterk og merkelig følelse som fikk deg til gispe. "Hva er galt? Er du ok? Er det babyen?" sa Justin i panikk. Men du kunne ikke svare ham. Du var ikke såret eller i smerte, det var bare en merkelig følelse. Noe prøvde å fortelle deg at babyen definitivt kom til å bli en jente. "Jeg er ok" sa du til Justin og prøvde å roe ham ned og stoppe uroligheten, men du prøvde også å finne ut hvorfor du fikk denne merkelige følelsen. Den var så sterk og var det fortsatt mens Justin fortsatte å snakke. Du husket at moren din fortalte deg en gang at hun visste hun skulle ha en jente på grunn av en "følelse" så kanskje dette var det samme. "Ok, umm .. hva med Leah?" foreslo han. "Nei, hver gang jeg hører Leah, tenker jeg på prinsessen fra Star Warz og så tenker jeg på Jabba The Hut og jeg ønsker ikke å tenke på det når jeg ser barnet vårt" lo du. "Ok, ikke Leah. Hva med Taylor .. Zoe .. Demi .. Charlie .." Da han ramset opp alle disse navnene, sto ingenting ut. Ingen av dem var det rette valget. "Ok, hva med Sadie?" foreslo han. Og med en gang han sa det, visste du umiddelbart at Sadie var navnet du ville bruke. Det klikket og matchet den overveldende følelsen som var der fortsatt. "Du vet, jeg tror jeg liker det. Yeah .. Sadie ... Sadie Bieber. Faktisk,  så elsker jeg det. Justin, Ellie og Sadie" sa du smilende, svært fornøyd med Justins forslag og følelsen av å vite at barnet kom til å bli en liten jente. "Men det er ikke sikkert at det er en jen-" Du avbrøt ham. "Det er det." Han så forvirret ut."Du vet ikke det, du har ikke vert på ultralyd enda engang." sa han. "Jeg vet, men jeg har en sånn følelse... Mamma sa hun hadde det med meg .. moderlige instinkter og alt det der. Du vil ikke forstå. Men jeg vet det er en jente" smilte du. Han smilte også, og løftet deg opp i armene sine og satte kursen ut av barnerommet ..

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 8

Hjerte tempoet ditt roet seg ned og du kikket på ham der han sto med skulderen inn til dørkarmen og med beina krysset. Han visste at du ikke hadde tenkt å svare ham så han bare fortsatte å snakke mens du kikket rundt i resten av rommet. "Jeg ville vente til vi fikk vite om det er gutt eller jente." Men du bare ignorerte ham og åpnet den øverste skuffen i en vakker kommode å fant boddyer pent sortert i farger. Rød, lyse grønn, blå, oransje, lyse gul, hvit, turquiose, flekket, stripete .. og deretter en massiv egen haug med ulike nyanser av lilla. De var så små, og det var vanskelig å tenke seg at noen kunne passe denne størrelsen. Justin snakket i vei og tenkte at du hørte etter, men du var for fanget opp i hele denne baby tingen, vel vitende om at om åtte måneder skulle livet ditt bli forandret.


"Så hva håper du det er? En gutt eller jente?" sa Justinog håpte du ville svare. Du sukket og lukket skuffen fordi han ødela den rolige stemningen rommet hadde satt deg i. "Jeg bryr meg ikke om hva det er." svarte du smilende ned på magen, men smilet forsvant da du husket på at du ikke skulle snakke til Justin. "Hva er det du gjør her?" spurte du. "Jeg bor her" lo han. Hva var morsomt? Var det virkelig så morsomt at han måtte le? Kanskje han prøver å lette spenningen. "Det er ikke hva jeg me-" han avbrøt deg. "Jeg vet hva du mente. Jeg prøvde å lette spenningen" Du hadde rett. Han er så forutsigbar. "Vel anser spenningen er lettet. Nå kom deg ut og la meg være i fred. Jeg ønsker ikke å være rundt deg. Jeg reiser i morgen. Ikke forvent at jeg skal holde ut med å gå rundt å se på deg og Jasmine sammen." sa du. "Drar du? Hva mener du med at du reiser?" han fikk panikk. Du skulle ikke dra. Du mente ikke å si det, det bare kom ut fordi du var sint, men du hadde ingen intensjoner om å fortelle ham det. Du ville at han skulle få panikk. "Hva karakter gjennomsnitt fikk du på skolen Justin?" spurte du nysgjerrig. "4.0 .. hvorfor?" svarer han forvirret. "Vel, med en 4,0 GA ville jeg forventet at du skal vite hva 'jeg drar' betyr. Men i tilfelle, her .. Jeg skal stave det for deg .. meg .. pluss babyen ... går tilbake til Bahamas. Der. Forstår du nå? " lo du.

Du så på Justin at han ikke synes det var morsomt, fordi han rynket pannen. "Det er ikke morsomt. Du kan ikke gjøre dette." ropte han, mens han fortsatt sto i døråpningen. "Ikke fortell meg hva jeg kan og ikke kan gjøre. Du synes å mene det bare fordi du er denne enorme megastjernen med penger og berømmelse og tror du kan gjøre hva du vil. Kanskje det har gått til hodet på deg. Ordet 'nei' er kanskje ikke i ditt vokabular Justin men det er i alle andres. " sa du. Han så på deg med et bedende ansikt og flyttet vekten sin over til den andre skulderen. "Du forstår ikke Ellie. Jeg hadde ikke noe valg. Denne jobben er ikke så lett som du tror. Jeg kan ikke være uenig eller avvise LA Reids ideer. Han er mannen som styrer karrieren min. Se deg rundt, du ser alt dette. Det er fordi jeg gjør hva han sier. Jeg måtte spille inn sangen med Jasmi-"Han så utseendet på ansiktet ditt da han sa Jasmine så han korrigerte seg selv. "Hennes. Jeg vil ikke skuffe fansen min. De ønsket en sang med henne, skal jeg gir dem en sang med henne. Hvor mange ganger må jeg si dette for at du skal forstå?" forklarte han. "Så hvorfor fløy du henne ut hit, hva galt med alle de andre studioene i verden? Hvorfor har ikke du fortalt meg at du måtte spille inn en låt med henne? Hadde du tenkt å fortelle meg det når jeg hører den på radioen eller noe? Og btw, jeg bryr meg ikke om alt dette:" svarte du og pekte på alle tingene i rommet."Huset, bilene, penger, walk-in garderobe, den dumme lilla trappa .. Jeg bryr meg ikke. Hvorfor kan du ikke se det? Hva jeg bryr meg om er Justin som ville fortelle meg sannheten, den Justin som ville synge meg i søvn hver kveld, den Justin som ville gjøre enkle romantiske ting som den natten vi satt ute i hagen med tepper og så på metior dusjen, den Justin som bare ville være der." I det du listet opp alt du hadde glemt stirret han ned på gulvet og viste at du hadde rett. "Ikke den Justin jeg ser på nå som lar berømmelsen gå til hodet på ham så han begynner å lyve og etterlot meg alene i timevis. Jeg forstår at du jobber. Jeg er ikke dum. Jeg skulle bare ønske du ville se dette fra min side"

Han ser opp og rister håret til siden. "Og jeg skulle ønske du kunne se dette fra mitt synspunkt. Jeg har en fanbase som er avhengig av meg. Har du noen anelse om hvor mye press jeg er under? Tror du ikke jeg tenker på deg hvert sekund fra når jeg våkner opp, når jeg jobber i studioet, eller når jeg gjør intervjuer? Vet du hvor vanskelig det er for meg å våkne opp, se deg sove der ved siden av meg, og deretter forlate deg? Tror du ønsker jeg at alt dette ville gå bort noen ganger slik at jeg kunne tilbringe hvert minutt av dagen sammen med deg? Fordi det gjør jeg. Men jeg har millioner av mennesker der ute som har forandret livet mitt fra dårlig til godt så jeg trenger å vise dem takknemlighet. De er fansen min. De har vært der siden starten. Jeg kan ikke skuffe dem. Du forstår ikke." sa han og hevet stemmen sin i frustrasjon. "Jeg forstår. Så hvis du gjør meg glad....så skuffer du 15 millioner mennesker, men hvis du gjør dem glade, da skuffer du bare en person - meg. Så det er enten 15 millioner , eller en. Og du valgte meg" mumlet du. Igjen, så han ned på gulvet. Måten du sa det på gjorde at du ville gråte, men det er sant. Han valgte fansen sin. Du er ikke sint på ham for det. Med karrieren hans.. det er som forventet. Hvis du var ham, ville du velge fansen din også. Det sier seg selv. Du er bare sint for at han løy, fløy henne ut hit og latet som alt var ok. Men etter dette ble det klart at det ikke ville skje igjen.


"Jeg drar ikke" sa du og ristet på hodet, og avbrøt den pinlige stillheten som nølte. "Hvorfor ikke?" spurte han overrasket over at du hadde roet deg ned så raskt. Du holdt opp din venstre hånd og la alle fingrene ned unntatt den nest siste. "Hva er på denne fingeren?" spurte du ham. Han gikk bort til deg helt til ansiktet hans var rett foran deg, i stedet for å besvare spørsmålet ditt .. kysset han deg. Her kommer den 'jeg kan få deg til å gjøre alt' makten han har over deg, tenkte du for deg selv..

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 7

Stillhet fylte rommet. Sammen med spenning og klein stemning. Ingen snakket. Faktisk var det så stille at du kunne høre en slags musserende lyd som høyttalerne lager når de er fortsatt på, men ikke spiller noen musikk.

Du reiste deg opp fra Justin's fang, stirret på ham i forvirring. Hvordan kunne han ha henne her, til ditt nye hjem etter alt som skjedde i Bahamas? Hun var årsaken til all smerte, det var hun som gjorde at du gikk gjennom helvete når du trodde Justin hadde gått på flyet. Så hvorfor? Hvordan kunne han gjøre dette? Alle disse spørsmålene hylte i hodet ditt, men du hadde et kjølig og rolig ansikt. Justin stirret ned på gulvet og biter seg i leppa nervøst, mens Jasmine ble stående og se ut i  rommet som hun ikke brydde seg. Noe som irriterte vettet av deg.

"Vel, er ikke dette pinlig, jeg tror jeg bør gå." lo hun og så på Justin, men hun ville ikke flytte seg .. hun ble akkurat der hun sto. Hvorfor trengte hun å se på Justin?Prøver hun å søke hans godkjennelse av en spøk? Og hva er hun kledd i? tenkte du for deg selv, det er tydelig at hun har prøvd for hardt å prøve og imponere ham. Du har hårbånd som er lengre enn skjørtet hun har på seg. "Ja, litt tidlig ute for en hore natt på strippeklubb, er det ikke?" sa du, og gir henne den samme litt sarkastiske og dumme latteren som hun gjorde. "Hva?" svarte hun og forsto ikke hva du mente, men du ignorerte henne. "Så hva har du å si til deg selv?" spurte du med en holdning, og snur deg mot Justin. "Det er ikke hva du tror." mumlet han. "Ja, det er sant" sa Jasmine. Du ga henne et ekkelt blikk og hun ble taus i et øyeblikk. "Si til henne at hun må gå"  sa du gjennom sammenbitte tenner. "Jeg kan ikke Ellie, beklager." svarte han, men han så fremdeles ned på gulvet. I sidesynet ser du et bitchy smil spredt over ansiktet hennes som gjør at du mister besinnelsen. "Hva mener du med at du ikke kan? Seriøst? Etter alt som skjedde tilbake i du vet hvor.. det er greit. Det er helt greit. Jeg betyr ikke så mye for deg tydligvis siden du bare har tenkt å la henne gå rundt her inne etter det hun gjorde. Men samma det" skrek du og gikk mot døren. Han hoppet ut av stolen sin og sperret veien slik at du ikke kunne komme ut. "Ellie vær så snill, det er ikke sånn. Jeg må ta denne sangen sammen med henne. LA Reid sa at jeg må gjøre det. Det står i avtalen. Jeg kan ikke be henne om å gå. Vær så snill ikke gjør dette." forklarte han. "Hvordan kan du selv .. jeg vet ikke .. jeg bare .."du kunne ikke få ordene ut. Du var så sjokkert over at han kunne snakke med henne etter at hun prøvde hjernen vaske ham. "Flytt deg" krevde du. "Ellie PLEASE. Bare vent. Ikke gå" Han fikk panikk og stemmen hans skalv. "Justin bare la henne gå" sa Jasmine noe som provoserte deg enda mer. Selvfølgelig ville hun ha deg ut av veien, så hun kunne prøve å hjerne vaske ham igjen "Jasmine bare hold kjeft for et sekund" sa han. Hun åpnet munnen og rynket pannen som nesten fikk deg til å le, men inni hodet ditt var du for sint.


"Ok. Jeg blir" leppene hans ble til et smil. "Hvis hun går" og så forsvant smilet igjen. "Eller at hun blir, og jeg går. Og jeg mener ikke å forlate studioet. Jeg forlater deg. Vi flyttet hit for å starte en ny begynnelse. Så det er helt opp til deg." sa du og så inn i øynene hans, han så stresset ut, men du brydde seg ikke. "Men LA Reid vil b-" du avbrøt ham. "Ta et valg." sa du bestemt. Han så fra deg til Jasmine og tilbake igjen. "Det er  fansen min Ellie. LA Reid har makt til å ikke gi ut albummet mitt. Jeg må gjøre denne sangen. Det er ikke engang mitt valg." Hjertet ditt døde litt innvendig. Uansett hvor mye han prøvde å overtale deg om at sangen var for fansen.. det var tydelig at han ønsket å tilbringe tid med Jasmine. "Hvordan kom hun seg hit uansett" spurte du irritert. "Um, har hun et navn .." "Ja, når 'hun' er viktig nok, så skal jeg si navnet hennes. Svar på spørsmålet mitt Justin." "Han fløy meg hit " svarte Jasmine.


Blodet ditt kokte. Han velger hun over deg og han fløy henne hit til ditt hjem. Hva skulle du tenke? Han kan ikke klandre deg for å reagere slik du gjør. Han ville blåse i taket hvis du gjorde dette. Så hvorfor tror han at han bare kan gjøre hva han liker? På grunn av berømmelsen? På grunn av pengene? Vel, uansett hva det var, hadde du fått nok. "Så det er det? Hun blir?" spurte du Justin, og ga ham en siste sjanse. "Ells, hør. Jeg må gjøre denne sangen. Jeg kan ikke n-" du avbrøt ham. "Det er greit, du har tatt din avgjørelse. Hade Justin." Du gikk mot døren for å skubbe ham ut av veien, men han flyttet seg uansett. "Ikke gjør dette" hørte du han si i det du snudde ryggen mot ham og gikk ut av studioet.


Du sakket farten utenfor døren for å se om han brydde seg nok til å komme etter deg, men hvem lurte du? Han valgte Jasmine over deg, det var høyst usannsynlig at han skulle komme ut, klemme deg og fortelle deg alt skulle bli bra som han vanligvis gjør. Overreagerer du? Var det bare ensomheten som begynte å kontroll og gjorde at du tenkte på ting som ikke eksisterte? tenkte du for deg selv i et sekund, men det var vanskelig å akseptere at det var alt som hadde skjedd du måtte tenke på. 

Du var ikke opprørt, bare sint. Sint på det faktum at han ikke fortalte deg på for hånd om at han måtte gjøre en sang med henne, sint på han for at han skjuler ting fra deg, sint på at din tillit til ham blir langsomt borte og ødelagt av hans dumme handlinger. Hva ble det neste? Hva annet skulle gjøre at du måtte gjenoppleve fortiden? Hva annet skulle gjøre at du måtte gjenoppleve all smerten som skadet deg?

Du tok et dypt åndedrag og begynner å gå nedover korridoren bort fra studioet og til soverommet. Gå opp den dumme fancy lilla trappa og ned en annen korridor. Det kommer til å bli bra, tenkte du til deg selv. Det kommer til å bli bra. Men det er ikke som du kunne gå og snakke om det med din mor og Jess fordi de begge var ute. Du har ingen. Ingen i det hele tatt. Synet ditt blir uskarpt og tårene triller ned over kinnene dine. Du er i ferd med å bryte sammen, så du åpner den nærmeste døren på venstre side av korridoren, lukker den og synker ned til gulvet, du orket ikke engang å slå på lyset. Du satt der helt alene og gråt. I mørket.

De sier sannheten gjør vondt, men en løgn er verre. Som er galt, sannheten gjør ikke bare vondt .. sannheten dreper deg på innsiden. Hvis du ikke hadde gått til studio .. ville Justin ha fortalt deg at han var med Jasmine? Ville han ha løyet? Hvis han løy, hvor lenge ville løgnene på gå? Hvem vet.. Alt du vet er at han valgte henne over deg. Og det var nok.

I det du strakk beina ut falt mobilen din ut lommen, men å prøver å finne den med hendene over hele gulvet var akkurat som en blind mann som prøver å finne det for deg - meningsløst. Mørket hvilte på hver plass i rommet. Så du følte deg oppover veggen med hånden og prøvde å finne en lysbryter, etter et par minutter eller mer,  finner du en og knipset den på umiddelbart. Før du klarte å plukke opp telefonen, så fikk synet av rommet hjerte ditt til å smelte.


Det var en stor seng midt på gulvet laget av vakkert hvitt tre med ordene "Baby Bieber" risset inn i den på toppen. De små teppene var lilla og hadde mange hvite mini canada flagg på og det var en leke som hang over som hoppet opp og ned som luften fra bevegelsene dine traff den. Du dro i leken og en melodi begynte å spille, og fikk deg til å roe deg ned. Det var leker som var stablet høyt opp til taket, leke matter, baby husker, babystoler .. i utgangspunktet alt som et barn trengte .. det var her. Du smilte til hvor gjennomtenkt Justin var. Det var tydelig at denne babyen kom til å bli bortskjemt og ha det beste av alt. Og det var helt klart at Justin ikke kunne vente til å bli pappa. Deretter la du merke til at veggene var hvite. Du tok på dem og du spurte deg selv om hvorfor de ikke var lilla. "Jeg har ikke malt dem ennå" sa Justin og forstyrrer stillheten i rommet som får deg til å hoppe ..

-Malin

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Part 6

Du åpnet øynene og forvirring tok over tankene dine. Hjertet ditt banket raskere og raskere, men så innså du at du var i det nye huset og satt deg opp og lente deg bak på de lilla putene. "Justin, er du våken?" hvisket du og strekker deg over på den andre siden for å holde rundt ham, men hånden din faller ned på det kalde hvite silke lakenet. Han er ikke her. Hvorfor er han alltid borte når du våkner? Du snudde deg mot hans side av sengen og så en gul papirlapp som lå på puta. 

"Schmells, jeg må jobbe, sorry. Jeg skal gjøre det godt igjen senere, jeg lover. Jeg elsker deg. Og igår kveld var............ :)"

Det bringer alltid et smil til ansiktet ditt når han kaller deg Schmells, men smilet forsvant fort da du skjønte at du ikke skulle få se ham. Han ville være innelåst i studioet i flere timer, å jobbe hardt for å behage sine fans. Og som du sa i går, jo fortere han får alt dette gjort, jo raskere får du ha ham for deg selv. Du gjentok det igjen og igjen i hodet ditt, så det ville undertrykke følelsen av frustrasjon fordi du ønsket å se ham, men kunne ikke.

Du krøller den gule papirlappen i hånden, kom deg ut av sengen og gikk rundt i rommet og prøvde å finne badet slik at du kunne pusse tennene, dusje og kle på deg. Du gikk mot noen doble dører, skissert i sølv med sølv håndtak. Når du åpnet dem, ble du møtt med noe som lignet et annet rom, men da så du at klær var stablet opp på hver side. "Aldri i livet" Du gispet og gikk inn i hva du gjettet var din egen walk-in garderobe. "Hva er dette. Narnia?" sa du og lo av hvor dum du hørtes ut fordi du snakket til deg selv. Alt var stablet opp pent og sortert i tildelte seksjoner, shorts, topper, skjørt, belter, sko. Det var alt der. Og alt var rosa. Neon rosa lys, lyse rosa vegger, rosa iPads bygget inn i veggen, mørke rosa hyller, neon rosa teppe og hvis du så nøye, var navnet ditt risset inn i slimhinnen i hyllene. Hva faen, tenkte du i hodet ditt.

Du letet etter noe å ha på deg og til slutt klarte du å velge et antrekk for i dag og gikk ut av garderoben. Du sto med ryggen til og lente deg på de doble dørerene og prøvde å ta inn det du nettopp så. Det var ikke ekte sa du og prøvde å overbevise deg selv. Så du snudde deg rundt, lukket øynene og åpnet dørene igjen. Du tittet nølende gjennom ett øye, så så du at det var ekte. Det var helt ekte.

"Galskap" hvisket du og stengte dørene for andre gang, kastet klærne på sengen og går rundt i håp om å finne et bad på et tidspunkt snart. Du la merke til en dør oppe ved vinduet på den andre siden av rommet, så du gikk bort for å utforske. Det var ikke et lite vindu, og det var ikke et stort vindu .. det var et vindu og vegg i ett. Det var en stor glassplate, samme lengde på alle de andre veggene på soverommet med en utsikt som lar deg se ut i hagen, feltene bak hagen og byen i lang avstand. Og du tenkte dette huset ikke ville ta pusten fra deg flere ganger. Men det gjorde det.

Den neste døren hadde sølv skisserer også, og når du åpnet den, traff sølv fargen deg i ansiktet. Sølv kraner, sølv varmeovner, sølv dusjer og sølv hyller. Ahh ja på badet .. endelig, tenkte du til deg selv. Ved første øyekast, mens alt var sølv og angrep øyne dine så det egentlig ut som et enkelt bad, bare større enn et vanlig. Men bedømme av resten av huset, visste du at enkle ikke var i Justins vokabular. Og det var ikke bare et enkelt bad. Det var en sauna, to dusjer i ett med marmorgulv, et boblebad som var stort nok til de tre Jabba hyttene i og en plasma flatskjerm-TV. Hva skjedde med det å bare komme på badet for å gjøre det du må og gå igjen etterpå? Du lo til deg selv. Enkelt var godt nok for deg, men tydeligvis ikke for mannen din.
 
Etter en og en halv time etter å ha prøvd å finne badet, var du endelig vasket og kledd. Størrelsen på dette huset ga deg hodepine, ikke at du ikke var takknemlig eller noe, du brukte bare alt for mye krefter på å gjøre hverdagslige ting, men kanskje den følelsen vil forsvinne når du lærer deg hvor alt er. Du gikk ut på soverommet ditt igjen, går ned korridoren til du kommer ut i den enorme sirkulære åpne plassen og deretter går rett frem mot korridoren som du husker at Justin tok deg gjennom i går. Du nådde stuen hvor du så din mor og Jess som satt og så på TV. "God morgen" sa moren din og Jess , men fortsatt med øyne sine på skjermen. "God morgen. Har noen av dere sett Justin siden dere har vært våken?" spurte du nysgjerrig. "Ja, han var her tidligere på telefonen, han sa han skulle i studio, og at vi ikke måtte avbryte ham fordi han trengte å fokusere" svarte Jess og stappet et stykke toast i munnen. "Oh, okay. Så .. Hva har dere lyst til å gjøre i dag?" spurte du dem "Å beklager elskling, jeg har et møte med et selskap. Dersom jeg skal bo her,  må jeg må betale min del, så jeg må få meg en jobb" forklarte moren din. "Du trenger ikke å betal-" Hun avbrøt deg. "Jo, jeg må. Det er ingenting å diskutere. Ingenting du sier vil forandre meningen min. Pluss at jeg ikke kan sitte her hele dagen å ikke ha noe å gjøre."  Du ga henne et 'du er så dum' blikk, men hun svarte ikke. Hun bare reiste seg og forlot rommet for å kle på seg og dra ut."Ok, vel hva vil du gjøre i dag da?" spurte du Jess og satt deg ned ved siden av henne. "Jeg sa at jeg skulle gå å møte noen i familien i dag babe" svarte hun. Du visste ikke at hun hadde familie i Atlanta .. Hun hadde aldri nevnt dem"Jeg har fjerne slektninger som mamma fortalte meg om så jeg skal  gå møte dem, vil du bli med?" spurte hun, etter å ha slått av tven. Du ville ikke avbryte familie greia hennes, så i stedet latet du som om du hadde noe å gjøre. "Um, nah det er greit .. jeg bare husket noe Justin ba meg om å gjøre. Så jeg skal gjøre det i stedet" løy du. "Ok, vel jeg går og skifter så kommer jeg tilbake i kveld. Ser deg senere Ellsy" ropte hun mens hun gikk bort og deretter forsvant, slik at du satt i den store stuen .. helt alene.

Du følte Deja Vu fra i går .. du var helt alene. Bare deg og stillheten. Du kan føle ensomheten begynner å spise på deg litt, men det er bare den andre dagen .. resten av tiden din her kommer sikkert ikke til å bli som dette. "Det kommer vertfall ikke til å være sånn når du kommer" sa du og klappet  deg på magen. Det faktum at dette barnet inni deg var en del av Justin gjorde deg utrolig utålmodig til å møte det. Håret, smilet hans, fregnene hans .. hvis det var som Justin skulle du gjøre det klart at ingen jenter kom til  å bli bra nok for ham. Men hvis det var en liten jente, var du sikker på at hun ville være pappas lille prinsesse. Du ville skjemme henne bort, elske henne og sørge for at han / hun aldri ville gå gjennom hva du gjorde. Hvem vet, kanskje babyen har et super talent som sin far. Jo mer du tenkte på det, jo mer ville du ha disse ni månedene i fortiden, men du hadde fortsatt ca åtte måneder igjen.
   

All den tenkingen om Justin gjorde at du ville se han. Bare fem minutt var det du trengte, du vet at han sa at du ikke skulle abryte han, men hvilken skade kan det vel gjøre? Så reagerte du på impulsen din og hoppet opp og dro til studioet, du husket veien Justin viste deg da han sa at det var der du kunne finne han visst du trengte han. Du gikk gjennom korridoren, inn i det åpne området, ned det lilla teppet, til høyre, ned til enden av korridoren og BAM, du så deg selv utenfor studio døren. Selvfølgelig skjedde det ikke så fort, det tok deg 10-15 minutt på grunn av størrelsen på huset, men uansett, så trengte du ikke et kart. Du tenkte på å banke på, men istede så tenkte du at Justin ikke kom til å bry seg så du gikk rett inn. 

Justin satt på stolen ved skrivebordet mens han fiklet med fargerike knapper, mens han hadde på seg lilla hodetelefoner. Det var musikk på, så du var sikker på at han ikke hørte at du kom inn. Du snek deg bak ham og la hendene dine over øynene hans. Han fikk panikk og ba deg om å ta de bort. "Hei Ells,babe.... Hva gjør du her?" sa han med en nervøs stemme, mens han skrudde med volumet på musikken. "Jeg kom bare for å se hva du holdt på med ,er det ok?" smilte du og satt deg ned på fanget hans. "Ehm, nei det passer faktisk veldig dårlig nå. Jeg har denne sangen jeg må bli ferdig me-" Han ble avbrutt av en jente stemme som kom fra mikrofonen på pulten hans. "Var det bra Justin? Eller må jeg synge det verset en gang til?" Han trykket på knappen på mikrofonen mens du stirret på ham. "Ja, det var bra. Bare bli der inn-" Men før han fikk fullføre setningen ble døren bak dere åpnet...

-Malin og Aarani

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 5

"Jeg tror ikke det er en god ide at jeg kommer nå. Paparazziene følger etter meg, så jeg drar tilbake til huset. Ser deg når du kommer tilbake" forklarte du til Jess på telefonen. Hun var litt irritert, men hva annet kunne du gjøre? Det var ikke vits i å lage så mye oppstyr hvis du kunne unngå det, og det kunne du. 

Du kom hjem til huset og paparazziene sto fortsatt ved porten. De prøvde å gjøre det samme som de gjorde sist, men du var litt lei og sa at du kom til å kjøre på dem hvis de ikke flyttet seg. "Flytt dere eller så får dere et dekk spor i ansiktet... deres valg" de gjorde en klok avgjørelse og flyttet seg, det var sikkert på grunn av tonen i stemmen din. Du så porten stenge seg bak deg, slik at ingen kom inn og kjørte videre opp over oppkjørselen. Når du åpnet døren hørte du at tven var på, så du gikk raskt mot stuen og håpet at Justin satt der. Og det gjorde han. Spredd ut på den store hvite sofaen og holdt i en av de fluffy lilla putene, med ryggen mot deg. Du står og ser på ham en stund før du hører overskriften på tven "Bieber's kone avslører alt om Bieber i et eksklusivt intervju tatt tidligere idag uten for huset deres" Shit, tenkte du for deg selv og bet deg i leppa og gikk sakte bakover på vei ut av rommet. "Kom inn hit igjen!" ropte Justin som fortsatt satt med ryggen mot deg. Hvordan viste han at du var der?

"Hei" sa du nervøs. Du tenkte ikke på konsekvensene av handlingene dine tidligere idag, men de skulle komme nå. "Så jeg er en hallik, høh?" smilte Justin. Du sukket av lettelse og slappet av litt. "Jeg måtte si noe, de stengte meg inne og ville ikke la meg gå" lo du. "Og det beste du kom på var at jeg er en hallik... Vell, jeg skal ikke lyve, jeg er en hallik... men uansett" lo Justin. "Jeg vet det, sorry. Neste gang skal jeg ignorere dem" forklarte du. "Det er ok, jeg synes det var morsomt" sa han og dro deg mot ham for en klem. "Så vil du vise meg resten av huset?" spurte du. Han svarte ikke, isteden for tok han hånden din og ledet vei. 

Først tok han deg med gjennom en lang korridor med lilla lys i taket helt til dere kom til et rundt åpent rom. Foran deg var det et stort glassvindu med utsikt over hele byen, noe som fikk deg til å gispe litt. Han tok deg med litt nærmere til du var på toppen av en trapp. Litt som Titanic når Rose venter på Jack øverst. Det var glatt hvit marmor med et lilla teppe i midten. "Er dette virkelig?" hvisket du, uten med vilje. Han tok hånden din, gikk ned trappen, gikk mot høyre og videre ned korridoren helt til dere nådde enden. "Dette er studioet, så når jeg jobber vet du hvor du finner meg" smilte han og åpnet døren. 

Alt du kunne se var tekniske maskiner med knapper og brytere som lyste i hvitt, lilla og blått. Han fiklet med alle knappene og bryterene mens du så deg rundt i rommet. På veggen var det en plakett som han fikk av australske fans når My World 0.2 gikk platina. Bilder av ham med andre kjendiser og alle prisene han har vunnet. Du snudde deg rundt og Justin stirret på deg. Han lente seg mot en skrivepult med beina og armene krysset. "Hva?" spurte du, og lurte på hvorfor han stirret sånn. "Du" svarte han. "Hva med meg?". Han ignorerte spørsmålet og snudde seg igjen for å fikle med noen brytere på skrivebordet. "Si hva du synes om denne sangen, den er ny" sa han og gikk mot deg. Et piano begynte å spille, så Justin's stemme.. 'I just can't sleep tonight, knowing that things ain't right' Han løftet armene dine og la dem rundt nakken hans, så tok han armene sine rundt midjen din. Dere vugget frem og tilbake. Han så deg inn i øynene og leppene hans bevegde seg til sangteksten. Det er øyeblikk som dette som får deg til å ville klype deg selv. Når sangen var ferdig gikk han fremover og tvang deg til å gå bakover helt til ryggen din traff veggen og han begynte å kysse nakken din. Du savnet dette, han hadde ikke kysset deg sånn på kjempe lenge. "Ehm, jeg har en ide. Hvorfor dropper vi ikke å se resten av huset, så kan du ta meg med rett til soverommet" sa du og skubbet ham vekk for et sekund og bet deg i leppa. "Jeg liker måten du tenker på" smilte han og tok tak i hånden din og dere gikk ut av rommet. 

Han ledet deg tilbake opp marmor trappen og tok til venstre og dere gikk til enden av denne korridoren også. Du prøvde å huske alle dørene og gangene men du fikk det ikke akkurat med deg nå. Han åpnet en hvit dør med et sølvhåndtak som sto JB på og dyttet deg inn. Mens han kysset deg, slo han på lyset og du ble sjokket av hva du så. I midten av rommet sto den største sengen du noen gang har sett, med laken i hvit silke, og det kom ikke som en stor overraskelse at det var lilla puter. Når du snudde deg så du den mest fantastiske dekorasjonen du noen gang hadde sett. Det var et bilde av deg og Justin som hadde blitt forstørret til den faktiske størrelsen på veggen. Begge smilte og så på hverandre mens dere sto hånd i hånd. Du viste ikke hvem som hadde tatt bildet, men du elsket det. Faktisk fikk du tårer i øynene. Detaljene var så presise. Hvert hårstrå på hodet hans, fregnene hans ved siden av munnen hans, gifteringen din, Jellie smykket ditt... det var perfekt. ALT var perfekt. "Så du liker det?" spurte han. Isteden for å svare snudde du deg og kysset ham og tvang han bakover helt til han falt ned på sengen. "Ikke dårlig for en gutt fra en liten by i Canada" lo du. Han lo også og dro deg ned på sengen. Han hadde ikke fått deg til å føle deg som dette på lenge...

Kan dere vær så snill å gi 5 stjerner til kjolen min HER ♥

-Malin

    - DATO:
  • 30.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 19:36
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 8

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 4

Stillhet. En død, ren stillhet var alt du hørte. Du ville ikke se resten av huset uten Justin fordi du ikke viste hvor du skulle begynne og hva du skulle gjøre. Fra alt du hadde sett kunne dette huset vert med på MTV's Crib: Most Finest. Så istedenfor satt du deg i bilen og ringte Jess for å si at du hadde ombestemt deg om shoppingen. 

Da portene åpnet seg i slutten av oppkjørselen ble du tvunget til å stoppe bilen med en gang. Paparazziere hoppet frem fra alle kanter og nektet å flytte seg. De ropte Justin's navn og kom med de blinkende kameraene sine helt opp i vinduet. WOAH, tenkte du for deg selv. Du hadde vert i Atlanta i bare en dag, og dette er hva du møter. I et forsøk på å få dem til å flytte seg sveivet du ned vinduet for å vise dem at det ikke var Justin, og du forventet at de skulle bli skuffet og dra. De ble galnere og skrek høyere, men denne gangen var det ditt navn. "Ellie... Ellie! Se hit over.. ELLIE... Ellieee!" Du tok igjen vinduet med en gang, men de ga ikke opp. Du kunne ikke røre deg, det eneste alternativet var å kjøre på dem. Du tenkte på det i noen sekunder, men så ristet du det ut av tankene. "Nei, crazy" lo du og tenkte på hva du skulle gjøre.

En halvtime hadde gått da Jess ringte deg. "Ellie, hvor er du? Jeg trodde du skulle komme å møte oss?" En paparazzi slo på ruta og det var vanskelig å høre hva Jess sa i alt dette bråket. "Ja, jeg er stengt inne utenfor porten med huset vårt. Paparazziene er galnere enn deg på shopping når det er salg!" ropte du. "Åja, vi tok bare ned vinduet og viste dem at vi ikke var Justin" forklarte Jess. "Å, fint for deg og mamma da" sa du sarkastisk. "Ring Justin og si at han skal komme ut" svarte Jess og ignorerte den sarkastiske kommentaren din. "Han jobber, jeg vil ikke forstyrre ham" Det var ganske skummelt å være alene når dette skjedde. Hvis de kunne hadde sikkert paparazziene tippet bilen over. "Hva vil de?" spurte Jess. "Jeg vet ikke! Jeg har ikke akkurat hatt en skikkelig samtale med dem og invitert dem inn på te, Jess" du ga henne en sarkastisk kommentar igjen. "Spørr dem om hva de vil" svarte Jess. Så du la mobilen din ned på fanget ditt og sveivet ned vinduet mens skrikingen ble høyere og du tok fingeren din forran munnen din for å vise dem at de måtte være stille. Nå var det stille... utenom lyden av blitsen på kameraene. 

Ouh, jeg har så mye makt, lo du for deg selv. "Så hva må jeg gjøre for at dere skal flytte dere?" spurte du. En høy dame i denne galskapen kom fram med en opptaker helt opp til vinduet ditt. "Ellie Somers. Jeg er Elaine Smith fra The Sun avisen. Vi vil bare spørre deg et par spørsmål" sa hun med en britisk aksent. Du så på opptakeren hun trykte opp i ansiktet på deg, og tilbake på henne. Hun så at du ikke likte det så hun tok den litt tilbake. "Hvis jeg svarer på noen spørsmål, vil dere vær så snill å flytte dere bort fra veien?" og alle nikket. "Ok, Jess. Jeg klarer dette. Jeg kommer snart" sa du og la på. 

Da gikk det opp for deg at de kansje ville vite ting fra fortiden din, og det gjorde deg nervøs. Men du fant ut at dette kom til å skje før eller senere så du måtte gå igjennom det. Faktisk kom du ikke til å gi dem det de ville ha, de bare trodde du skulle gjøre det. Du snudde deg mot vinduet igjen og var klar for spørsmålene de skulle spørre deg. "Okey, så... hvem har et spørsmål?" sa du høyt og så på mengden. En mann nesten bakerst som strevde med å bli sett ropte 'meg' og du sa til alle at de måtte gi ham plass til å komme frem. Når han kom frem tok han fram den blå notatboken sin og en pen klar til å skrible ned svaret ditt. "Hvem var Justin utro med?" spurte han. La moroa begynne... "Beyonce, Katy Perry og Megan Fox... Jeg vet, han er en skikkelig hallik. Hva kan man si. Okey, neste spørsmål!" sa du og prøvde å holde ansiktet så alvorlig som du kunne. Men inne i hodet ditt, døde du av latter. Mannen så forvirret ut etter hva du svarte og skriblet ned det du sa og gikk ut av veien. Det seriøse tonen i stemmen din må ha lurt dem. "Har du og Justin problemer i forholdet?" sa en ung dame, som du først trodde var en mann fordi hun hadde bart. "Ja, det er forferdelig. Ikke si noe til Justin... Men jeg prøver faktisk å rømme fra det huset vi AKKURAT har kjøpt. Neste spørsmål" svarte du, like seriøst som det forje. "Er det sant at faren din prøvde å drepe deg fordi du ikke ville gi ham penger?" spurte en mann med samme sveis som Draco Malfoys hadde i Harry Potter. "Nei, det var fordi jeg ikke valgte ham til å være One Less Lonely Boy på Justin's konsert. Mannen har problemer kan jeg fortelle deg. Men det var det jeg kommer til å svare på" svarte du, fortsatt helt seriøst, til og med mer seriøst enn før. "Nå, hvis dere ikke har noe imot å flytte dere så har jeg noe jeg må gjøre" smilte du til paparazziene og satt foten på gassen. Mengden flyttet seg men du kunne se noen biler følge etter deg i speilet... 

-Malin

    - DATO:
  • 29.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 16:05
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 9

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 3

Justin dro deg opp til den grunne enden der han satt på ett av trinnene og satte deg på fanget hans, sånn at dere begge fortsatt var i bassenget, men baretil vannet var på linje med magen din. "Du vet innen fire eller fem måneder så kan vi ikke gjøre dette" sa du seriøst mens du så på ansiktet hans, "Hvorfor ikke?" spurte han, "Fordi jeg vil være på størrelse med en elefant og du kommer ikke til å ha noen ben etter at jeg har knust dem" Du lo. "Ja du blir en Ellie-fant..skjønner...åh jeg er faktisk så morsom at det er latterlig" Justin lo. Du lo igjen ikke av vitsen men av han. "TEIT VITS jUSTIN" Ropte Jess fra det andre rommet, du så bak deg å så at hun satt på kjøkkenet å spiste av en bolle med potetgull. Det var ikke vanskelig å legge merke til folk nede som vurderte om noen av veggene var laget av glass. "Det burde ikke være mitt potetgull" ropte Justin tilbake. Men isteden for å svare gikk hun bort til vinduet og stappet potetgull inn i munnen. "Vi er ferdige med å pakke ut" prøvde hun og si uten at potetgullet skulle falle ut av munnen hennes. "La oss se oss rundt i huset. Jeg har faktisk ikke sett så mye" sa du og reiste deg opp fra Justin's fang. 

Etter at dere begge hadde tørket dere tok han deg i hånden og ledet veien. "Hvis der er noe du ikke liker, kan vi endre det. Så jeg vil ha din ærlige mening, ok? Jeg bygde dette fra hva jeg trodde du ville like og hva jeg liker" forklarte han og gikk bort til stien for å komme til inngangsdøren. Det var en ting du likte allerede, den lange lange oppkjørselen opp til huset deres. Det var privat, sånn det burde være. Og hvis et blad trykte et bilde av huset ditt kunne du saksøke dem for å komme på deres egendom. Framsiden var veldig lik den på baksiden mye glass og veldig åpent. Men privat på samme tid. Justin åpner døren og venter på at du skal gå inn først. I det du går inn slår en fantastisk hvit farge mot deg. Du kunne føle at Justin så på deg for å se reaksjonen din, men det var vanskelig å konsentrere seg om ham. På den hvite veggen til høyre hang en plankett som ble gitt til Justin da han nådde en million digitale nedlastinger. Ordene 'One Million Downloads' ble skrevet i hvitt med lilla UV lys, så det var enklere å se enn resten av teksten. Den første detaljen gjorde deg spent på resten. 

Han tok tak i hånden din igjen og ledet deg ned gangen. Selv gangen var fantastisk. Det var vegger med speil og du så på Justin's refleksjon i det han leder deg inn i stuen. Det første du fikk øye på var den store skinn sofaen. Vakker og hvit, med lilla fluffy puter i hver vinkel. Alt var hvit og lilla, skikkelig stilig og elegant. Ikke noe du hadde forventet deg når det var en gutt som skulle dekorere. Flatskjermen var større en både deg OG Justin når dere sto rundt den, og teppet på gulvet føltes som himmelen mellom tærne. Før du fikk kommentere tok han deg med til neste rom. Det var mørkt, så mørkt at du ikke kunne se noe. "Virker ikke det elektriske?" sa du og så deg rundt, noe som var meningsløst fordi du ikke så noe uansett. "Nei, det er ingen ting galt med det, kom bort hit" sa han og dro i deg helt til du sto face to face med en vegg. "Så slå på lyset, Einstein" lo du. Plutselig strålte lyset fra ingen steder. Det tok et sekund å justere lyset, men da la du merke til at det var en slags iPod som var bygget inn i veggen. "Hva gjør du Justin?" spurte du og så på ham mens han trykket på skjermen. Du så ham smile i lyset og så noe som lagde en rar lyd. Det kom fra den andre siden av rommet. Det var Justin's stemme og en dame/jente stemme, noe som forvirret deg. Justin grep midjen din bakfra og hvilte haken på skulderen din. Veggen på den andre siden av rommet åpnet seg på midten, som noen gardiner som blir dratt fra hverandre. Et bilde av Justin i en stol dukket opp på det som virket som en STOR tv, større enn den i stuen. Lysene i taket snudde seg og avslørte store svarte stoler, untatt de to fremste. En var rosa og en var lilla. "Ja, noen ganger er livet mitt som en film" sa Justin på skjermen og du innså hvilket rom det var. Det var kino rommet. Justin ledet deg frem til de fremste stolene og du satt deg ned i den rosa mens han ble komfortabel i den lilla. Du stirret opp på den store skjermen og fulgte med på det som foregikk. "Føler du at dette er for mye og vil ha et normalt liv igjen?" spurte intervjueren. "Noen ganger blir det for mye, men jeg har en av de beste personene i verden som får meg til å glemme at jeg er Justin Bieber, pop sensasjonen. At jeg ikke er en robot, og selv om dagen min har vert travel er hun der og får meg til å føle meg som bare Justin. Gutten fra en liten by i Canada. Navnet hennes er Ellie, men alle vet vel det allerede" sa Justin på skjermen. Og så ble skjermen helt svart, og det ble helt stille i rundt 10 sekunder. 

"Jeg vet ikke hva jeg skal si" hvisket du. "Ikke si noe" svarte Justin og lente seg mot deg for å kysse deg. Du lukker øynene i det leppene hans berørte dine. "Jo, fra nå av skal jeg kalle deg 'gutten fra en liten by i Canada' for det er vist alt du sier" lo du. "Hei! Jeg er fra Canada, jeg må representere" begge lo. Før noen kunne si noe ble døren åpnet og lyset kom på. I det du prøvde å justere øynene dine igjen så du at det var moren din og Jess. "Vi skal dra å shoppe, vil dere bli med?" spurte moren din. "Nei, hun kan ikke. Vi har ting å gjøre" sa Justin for deg. "Hvilke ting?" spurte Jess. "Glem det, ser dere senere" sa moren din raskt og dro Jess med seg. "Jeg har fortsatt resten av huset å vise deg, kom igjen!" ropte Justin og sprang mellom stolene og dro deg med. 

Det var lysere enn du husket i det du gikk ut av rommet. Du hadde glemt at det var hvit, hvit og mere hvit. Så du måtte myse øynene dine når han tok deg med til kjøkkenet. "Hey, Jay B. Hey Ellie" sa en kjent stemme. "Å hei, skjer?" svarte Justin, mens han fortsatt holdt deg i hånden. "Vi må jobbe. Jeg har sett studioet ditt og jeg vet at det neste albummet ditt kommer til å bli magisk" sa Usher. "Hva mener du med at vi må jobbe? Vi har jo akkurat fikset huset!" sa Justin forvirret. "LA Reid har en tidsfrist. Du må jobbe for å nå denne fristen. Du ønsker ikke å få ham i ryggen, stol på meg. Etter 14 år har jeg alltid klart å holde tidsfristen. Jeg er en voksen mann, og jeg er redd for ham!" lo Usher. "Men jeg skal være sammen med Ellie idag" svarte Justin. Du sto der og følte deg litt awkward, fordi Usher ville bli kvitt deg så de fikk jobbe. Kansje du skulle dratt å shoppet alikavell. "Bro, du MÅ jobbe. Det er ingenting å diskutere. Du kom til Atlanta for å jobbe på ditt tredje album. Du viste avtalen, du vet hva du ble med på. Kom igjen, du vil ikke skuffe fansen din. Vil du?" 

Justin så bort på deg og ga deg et 'jeg vil ikke gå fra deg, men jeg må' ansikt. "Det er ok, bare gå" sa du. "Men jeg var ikke ferdig med å vise deg rundt" sa Justin skuffet. Du ville ikke at han skulle gå, men du viste han måtte så du sa det var ok igjen. "Hvis du ikke går kommer fansen din til å bli lei seg siden du ikke kommer til å gi ut et nytt album. Så gå... det går fint. Helt ærlig" Han kysset deg og forsvant i dypet av dette enorme huset. Han blir bare borte i et par timer tenkte du for deg selv der du sto  i det massive kjøkkenet helt alene...

-Malin

    - DATO:
  • 28.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 23:48
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 2

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Del 2

«Tror du Bieber's kone har et perfekt liv? Ellie Somers har langt ifra det dere kaller et perfekt liv. Faktisk er fortiden hennes veldig mørk og du ville tenkt deg om to ganger før du ønsket at du var henne. Bli på kanalen og hør hele historien» sa nyhetsreporteren i den dumme stemmen og fiklet med papirene foran seg på disken. Justin skulle til å slå av tven men for en eller annen grunn ba du ham om å ikke gjøre det. «De vrir på historiene Ellie og gjør dem til noe de ikke er. Du burde vite det nå, ikke hør på det. Du vil bare bli lei deg» sa Justin, men før du fikk svare kom damen tilbake på nyhetene og fortsatte å snakke om deg. Øynene dine var klistret til skjermen og du hørte på hvert eneste ord.

 

«Så det kan virke som kona til pop sensasjonen, Ellie Bieber, kjent som Ellie Somers før bryllupet, har alt en tenåringsjente kan be om. Men før du ønsker du skulle vert henne.. Det har nylig blitt avslørt at Ellie har gått gjennom en følelsesmessig berg og dalbane dette året. Etter å ha blitt voldtatt av ex-kjærsten Ryan som nå soner en heftig fengselsstraff. Det sies at han bant Somers fast og tvang henne til å lytte på Biebers hit sang: That Should Be Me. Hennes egenfar prøvde også å drepe henne etter at hun nektet å gi ham penger av pop sensasjonen Justin Bieber, hun mistet sitt ufødte barn og det ser ut som forholdet deres har problemer etter at det har blitt avslørt at Justin forlot henne og var utro. Det virker som å være sammen med Justin ikke er verdt bryet hun har h-»

 

Reporteren fortsatte og da husket du hva du hadde gått gjennom. Reporteren ble avbrutt av at Justin slo av tven. Det var stille en stund og du tenkte på at hele verden viste hva du hadde gått igjennom og som du aldri ville snakke om igjen. «Hva var det jeg sa? Jeg sa de ville gjøre det der. De vrir rundt på det og får deg til å fremstå som noen du ikke er» sa Justin og prøvde å rettferdiggjøre det han sa, men du lyttet ikke. Du stirret på gulvet. Du blunket ikke engang.... det måtte vert av sjokket. «Ellie?» spurte Justin og prøvde å få oppmerksomheten din. «Ellie, si noe..» Du hadde klart deg gjennom alt som har skjedd det siste året, så hvorfor bryr du deg så mye om dette? Dette burde vere en liten ting i forhold til alt annet, men å tenke på at du kunne bli stemplet som «jenta som ble voldtatt» eller «jenta som nesten ble drept av sin egen far» var forferdelig. Hvis du gikk ut, ville folk stirre? Ville de gå bak ryggen din og snakke dritt? Alle desse spørsmålene tok over tankene dine og du sa plutselig «LA MEG VÆRE ALENE». Justin kipte seg og forventet ikke at du skulle si noe så høyt. Men igjen gjorde han ikke som du sa, han dro deg mot seg og ga deg en klem. «Det skal gå bra, jeg lover» hvisket han. Du sa ikke mye, men det var ikke fordi du ikke ville. Det var fordi du ikke kunne.

 

Hvordan kunne media være så kaldhjertet og si sånne ting uten å tenke på dine følelser? Å igjenoppleve alle øyeblikkene som reporteren ramset opp, som om det var ingenting. Er det sånn livet ditt har blitt? Å bli gransket for hver minste ting.. selv om det var din feil eller ikke? De fikk en ting riktig... at det siste året har vert en følelsesmessig berg og dalbane. Men du flyttet til Atlanta for å glemme det som skjedde på Bahamas, ikke for å igjenoppleve det hver dag. «Er du ok?» sa Justin og så ned på deg. Det var et dumt spørsmål for åpenbart var du ikke ok. Men det var ingenting annet han kunne si så du bare klemte ham hardere. «De snakker stygt om meg hver dag Ellie. Ikke bekymre deg så mye, det er ikke verdt det» Han gjorde dumme ting av og til, men å få deg til å føle deg bra var noe han var flink til. Og han hadde rett, så du kom over det og blokkerte det ute. Du tørket tårene vekk og kysset Justin. «Det er mer deg» smilte han. «Hvordan fant de ut alt det uansett?» lurte du. «Media finner all info de vil. Uansett om du liker det eller ikke. Det er noe du må takle fra nå av, nå når hele verden vet hvem du er og hva som skjedde» forklarte Justin. «Men hør.. du har meg og viktigst av alt, jeg har deg. Det er det som betyr noe. For husk hva jeg sa på gulvet på kjøkkenet, når vi holdt hender?» spurte Justin. «Dette er for alltid» svarte du. «Nettopp, jeg er her.... Just shout whenever and I'll be there» han sang en linje av Baby, som gjorde det vanskelig for deg å ikke smile. «Nå, isteden for å bruke tiden din på å være deprimert, la oss gjøre noe mer morsomt...» foreslo han. Men før du fikk svare tok han deg opp i armene sine og bar deg ut i bassenget sammen med ham..

-Malin

    - DATO:
  • 27.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 17:42
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 9

Historie imorgen!

Imorgen er det mandag og da begynner vi på historie igjen! For dere som ikke har fulgt med så la jeg ut den første delen på fredag. Den kan du lese HER.

Tumblr_lne4g5ox6m1qlqwxno1_500_large

Lagde en ny video idag også, men youtube tok bort lyden.... ;(

Noen som gleder seg til neste del? :)

    - DATO:
  • 26.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 22:23
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 4

Bieberlovestory: The Atlanta Hood - Part 1

Jeg har bestemt meg for å legge ut  del 1 idag! Del 2 kommer på mandag, og etter det kommer det en del hver dag. 

«Skal du bare sitte der og se på oss gjøre alt det harde arbeidet?» sa Jess litt frustrert fra den andre siden av bassenget. Ansiktet hennes var rødt av alt presset fordi hun hadde løftet kasser den siste timen, og for å ikke nevne at det var utrolig varmt i Atlanta idag. Det var morsomt å se alle andre slite mens du satt på en stol og beundret ditt nye hjem. 7 soverom, et bad til hvert av dem, et studio, et kino rom, et innendørs svømmebasseng og et spill rom... Det var vanskelig å tro at du en gang likte å dele et hus med to soverom med moren din. «Unnskyld meg, jeg klarer ikke håndtere alt det tunge i min tilstand. Takk» svarte du og tok en slurk av drinken din som hadde en liten lilla paraply stikkende opp av den og nyter solen. «I din tilstand? Du har bare vert gravid i 5 minutter... Du er ikke engang feit enda! Så reis deg og hjelp til!» lo hun, men du ble akkurat der du var. «Det er for varmt!» ropte du, selv om Jess var ute av syne. «Det er fordi jeg er her» svarte en stemme som tok din fulle oppmerksomhet sånn som ingen andre gjorde. En du ville gjenkjenne i et rom fult med 1000 personer.

 

Der var han rett foran deg på den andre siden av bassenget, skjorte løs. «Når du sa utsikten var fantastisk trodde jeg ikke du mente at den var så fantastisk» smilte du. Han svarte ikke, isteden stupte han ned i bassenget og svømte bort til deg og la armene sine på kanten for å holde hodet over vann. «Åh fint. Jeg er den eneste som gjør noe her» ropte Jess, nå var hun enda rødere i ansiktet. Så rød at det så ut som hun skulle besvime. Men dere ignorerte hva hun sa og latet som hun ikke sa noe. «Er du sikker på at alt dette er ok?» spurte Justin nervøs. «Ja, 100% sikker» sa du og beroliget ham. «JUUUSTIIIIN!» ropte Jess høyt fra framsiden av huset. «Må stikke» lo Justin og svømte tilbake til den andre siden av bassenget. Det er bare en ting som er bedre enn Justin.... en våt Justin. Når han gikk opp av bassenget var det som om tiden gikk i slow motion, bare for at du skulle få se på ham. Han skviser øynene sine sammen, veldig hart. Så tørker han seg over munnen og så rister han voldsomt på håret og alt vannen fyker rundt og etterlater håret hans fuktig ? noe han hater.

 

Når han er ute av syne legger du deg bak i stolen og slapper av og ser opp på den klare himmelen. Du ser et fly som etterlater seg en hvit fluffy stripe etter seg. Det minte deg om flyet du trodde Justin var på når han forlot deg på flyplassen. Tanken fikk hjertet ditt til å slå raskere, men du endret ikke ansikts uttrykk, noe du brukte å gjøre når det skjedde. Det er rart å tenke på at du har blitt voldtatt, nesten drept flere ganger, håndtert pyscho ex-kjærster, mistet et barn og kjærsten din har vert utro mot deg. Men utenom det er du mer lykkelig enn du noen gang har vert. I det flyet blir en liten prikk og du ikke kan se det, hvis du ikke ser skikkelig etter, blir tankene dine avbrutt av en lyd av metall på betongsteiner. Før du får reagert og sjekket hva det var hørte du bjeffing, men det hørtest nesten ut som om det var en katt som mjauet. Det var selvfølgelig Eminem, og Jess kommer etter med en våt flekk på toppen hennes. «Han tisset på meg. Det er det ekleste... Hvis han ikke hadde vert så søt hadde jeg sparket ham ut i bassenget allerede» sier hun med sammenbitte tenner og strekker toppen bort så den våte flekken ikke treffer huden hennes. Du ler mens Jess går bort og Eminem følger etter, og du kan høre henne si at han skal gå bort et stykke unna.

 

«Okey, jeg vil ha flatskjermen her... Ja, der borte med den nydelige damen» sier Justin og blunker til deg mens han dirigerer to menn som skal plassere flatskjermen på et egnet sted. Du sitter og ser på at de flytter flatskjermen frem og tilbake så Justin kan bestemme den perfekte vinkelen å sette den. Etter en halvtime med fikling med ledninger og andre tekniske ting kan du endelig slå på tven og sjekke om den fungerer. «Det var bra gutter! Her har dere 200 for bryet» sa Justin og ga dem 200 hver i det de gitt ut med et stort smil om munnen. Justin går gjennom kanalene helt tilfeldig og du hører en stemme si 'Ellie Bieber'. «Gå tilbake! Jeg hørte navnet mitt. FORT!» Justin så forvirret ut og prøvde å finne tilbake til den samme kanalen. Han finner den,  men overskriften fikk deg til å ønske at du aldri hadde hørt det... 

 

-Malin

    - DATO:
  • 24.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 14:57
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 9

Hvis det er det dere vil ha - historie

Tumblr_ln73sruqwv1qjj113_large

Statistikken vår har gått nedover siden vi sluttet med historie.. Så jeg (Malin) har bestemt meg for å gi dere historie hvis det er det dere vil ha. Jeg kan begynne å oversette en del om dagen fra mandag av. Dette blir fra Sesong 2 av bieberlovestory'en. Men det blir bare 1 del om dagen! Blir flere etter sommerferien.

Er det ok for dere? :) Vil dere ha historie?

INFO OM HISTORIEN

Jeg sa det var en del igjen, men desverre får vi den ikke opp. Kommer bare sånn feil melding. Så da er historien ferdig. Men det var mange som synes det var dumt at historien var ferdig, så da har vi en overraskelse! ♥ Vi tar pause nå i sommer, men etter sommerferien blir det Sesong 2 ! Og det kommer kansje en overraskelse til i løpet av sommeren.

Sorry for at den siste delen ikke kommer.. Men den kommer ikke opp og det er ingenting vi kan gjøre med det. 

HER er alle delene til sesong 1

It's Time to Trust My InstinctsIt's Time to Trust My Instincts

-Malin

Bieberlovestory Sesong 1: The Bahamas - Alle delene

Part 1; http://jdbnorge.blogg.no/1303926940_bieberlovestory.html

Part 2; http://jdbnorge.blogg.no/1303938146_bieberlovestory.html

Part 3; http://jdbnorge.blogg.no/1304084745_historie.html

Part 4; http://jdbnorge.blogg.no/1304189681_bieberlovestory.html

Part 5; http://jdbnorge.blogg.no/1304264935_bieberlovestory.html

Part 6; http://jdbnorge.blogg.no/1304278779_bieberlovestory.html

Part 7; http://jdbnorge.blogg.no/1304343650_bieberlovestory.html

Part 8; http://jdbnorge.blogg.no/1304358033_bieberlovestory.html

Part 9; http://jdbnorge.blogg.no/1304361296_bieberlovestory.html

Part 10; http://jdbnorge.blogg.no/1304444523_bieberlovestory.html

Part 11; http://jdbnorge.blogg.no/1304445815_bieberlovestory.html

Part 12; http://jdbnorge.blogg.no/1304520217_bieberlovestory_part_.html

Part 13; http://jdbnorge.blogg.no/1304520481_bieberlovstory_part_1.html

Part 14; http://jdbnorge.blogg.no/1304538704_bieberlovestory_part_.html

Part 15; http://jdbnorge.blogg.no/1304590983_bieberlovestory_part_.html

Part 16; http://jdbnorge.blogg.no/1304598240_bieberlovestory_part_.html

Part 17; http://jdbnorge.blogg.no/1304609547_bieberlovestory_part_.html

Part 18; http://jdbnorge.blogg.no/1304679975_bieberlovestory_part_.html

Part 19; http://jdbnorge.blogg.no/1304686035_bieberlovestory_part_.html

Part 20; http://jdbnorge.blogg.no/1304700211_bieberlovestory_part_.html

Part 21; http://jdbnorge.blogg.no/1304798056_bieberlovestory_21.html

Part 22; http://jdbnorge.blogg.no/1304805163_bieberlovestory_22.html

Part 23; http://jdbnorge.blogg.no/1304873538_bieberlovestory_part_.html

Part 24; http://jdbnorge.blogg.no/1304880690_bieberlovestory_part_.html

Part 25; http://jdbnorge.blogg.no/1304883145_bieberlovestory_25.html

Part 26; http://jdbnorge.blogg.no/1304887699_bieberlovestory_part_.html

Part 27; http://jdbnorge.blogg.no/1304959727_bieberlovestory_27.html

Part 28; http://jdbnorge.blogg.no/1304963052_bieberlovestory_part_.html

Part 29; http://jdbnorge.blogg.no/1304975914_bieberlovestory_29.html

Part 30; http://jdbnorge.blogg.no/1305037476_10mai2011.html

Part 31; http://jdbnorge.blogg.no/1305044338_bieberlovestory_31.html

Part 32; http://jdbnorge.blogg.no/1305119703_bieberlovestory_part_.html

Part 33; http://jdbnorge.blogg.no/1305124795_11mai2011.html

Part 34; http://jdbnorge.blogg.no/1305206913_bieberlovestory_34.html

Part 36; http://jdbnorge.blogg.no/1305221398_bieberlovestory_36.html

Part 37; http://jdbnorge.blogg.no/1305275628_bieberlovestory_part_.html

Part 38; http://jdbnorge.blogg.no/1305303337_bieberlovestory_part_.html

Part 39; http://jdbnorge.blogg.no/1305401711_bieberlovestory_39.html

Part 40; http://jdbnorge.blogg.no/1305410326_bieberlovestory_40.html

Part 41; http://jdbnorge.blogg.no/1305410426_bierlovestory41.html

Part 42; http://jdbnorge.blogg.no/1305474906_bieberlovestory_part_.html

Part 43; http://jdbnorge.blogg.no/1305578058_bieberlovestory_43.html

Part 44; http://jdbnorge.blogg.no/1305627564_bieberlovestory_part_.html

Part 45; http://jdbnorge.blogg.no/1305652408_bieberlovestory_part_.html

Part 46; http://jdbnorge.blogg.no/1305661470_bieberlovestory_part_.html

Part 47; http://jdbnorge.blogg.no/1305707909_bieberlovestory_part_.html

Part 48; http://jdbnorge.blogg.no/1305729186_bieberlovestory_part_.html

Part 49; http://jdbnorge.blogg.no/1305808876_bieberlovestory_part_.html

Part 50; http://jdbnorge.blogg.no/1305826440_bieberlovestory_part_.html

Part 51; http://jdbnorge.blogg.no/1305892759_bieberlovestory_part_.html

Part 52; http://jdbnorge.blogg.no/1305901474_bieberlovestory_part_.html

Part 53; http://jdbnorge.blogg.no/1306056552_bieberlovestory_part_.html

Part 54; http://jdbnorge.blogg.no/1306068690_bieberlovestory_part_.html

Part 55; http://jdbnorge.blogg.no/1306101718_bieberlovestory_55_br.html

Part 56; http://jdbnorge.blogg.no/1306250346_bieberlovestory_56.html

Part 57; http://jdbnorge.blogg.no/1306257423_bieberlovestory_part_.html

Part 58; http://jdbnorge.blogg.no/1306272719_bieberlovestory_part_.html

Part 59; http://jdbnorge.blogg.no/1306335121_bieberlovestory59.html

Part 60; http://jdbnorge.blogg.no/1306342796_bieberlovestory_part_.html

Part 62; http://jdbnorge.blogg.no/1306351684_bieberlovestory_part_.html

Part 63; http://jdbnorge.blogg.no/1306411442_bieberlovestory_part_.html

Part 64; http://jdbnorge.blogg.no/1306438554_bieberlovestory_64.html

Part 65; http://jdbnorge.blogg.no/1306504994_bieberlovestory_65.html

Part 66; http://jdbnorge.blogg.no/1306522079_bieberlovestory_66.html

Part 67; http://jdbnorge.blogg.no/1306578355_bieberlovestory_67.html

Part 68; http://jdbnorge.blogg.no/1306586826_bieberlovestory__68.html

Part 69; http://jdbnorge.blogg.no/1306613741_bieberlovestory_69.html

Part 70; http://jdbnorge.blogg.no/1306668707_bieberlovestory_part_.html

Part 71; http://jdbnorge.blogg.no/1306775633_bieberlovestory_part_.html

Part 72; http://jdbnorge.blogg.no/1306857967_bieberlovestory72.html

Part 73; http://jdbnorge.blogg.no/1306931408_bieberlovestory_part_.html

Part 74; http://jdbnorge.blogg.no/1307010540_bieberlovestory_part_.html

Part 75; http://jdbnorge.blogg.no/1307055730_bieberovestory_75.html

Part 76; http://jdbnorge.blogg.no/1307096026_bieberlovestory_part_.html

Part 77; http://jdbnorge.blogg.no/1307275881_bieberlovestory_77.html

Part 78; http://jdbnorge.blogg.no/1307311529_bieberlovestory_78.html

Part 79; http://jdbnorge.blogg.no/1307357606_bieberlovestory_part_.html

Part 80; http://jdbnorge.blogg.no/1307366260_bieberlovestory_part_.html

Part 81; http://jdbnorge.blogg.no/1307476772_bieberlovestory_part_.html

Part 82; http://jdbnorge.blogg.no/1307481722_bieberlovestory_part_.html

Part 83; http://jdbnorge.blogg.no/1307548011_bieberlovestory_83.html

Part 84; http://jdbnorge.blogg.no/1307546261_bieberlovestory_part_.html

Part 85; http://jdbnorge.blogg.no/1307636907_bieberlovestory_part_.html

Part 86; http://jdbnorge.blogg.no/1307643987_bieberlovestory_86.html

Part 87; http://jdbnorge.blogg.no/1307716710_bieberlovestory_part_.html

Part 88; http://jdbnorge.blogg.no/1307734933_bieberlovestory_part_.html

Part 89; http://jdbnorge.blogg.no/1307742389_bieberlovestory_89.html

Part 90; http://jdbnorge.blogg.no/1307792666_bieberlovestory_part_.html

Part 91; http://jdbnorge.blogg.no/1307796717_bieberlovestory_part_.html

Part 92; http://jdbnorge.blogg.no/1307805223_bieberlovestory_92.html

Part 93; http://jdbnorge.blogg.no/1307803172_bieberlovestory_part_.html

Part 94; http://jdbnorge.blogg.no/1307817721_bieberlovestory_94.html

Part 95; http://jdbnorge.blogg.no/1307814979_bieberlovestory_part_.html

Part 96; http://jdbnorge.blogg.no/1307824934_bieberlovestory_96.html

Part 97; http://jdbnorge.blogg.no/1307830301_bieberlovestory_part_.html

Part 98; http://jdbnorge.blogg.no/1307835651_bieberlovestory_98.html

Part 99; http://jdbnorge.blogg.no/1307852398_bieberlovestory_part_.html

Part 100; http://jdbnorge.blogg.no/1307889517_bieberlovestory_100.html

Part 101; http://jdbnorge.blogg.no/1307888669_bieberlovestory_part_.html

Part 102; http://jdbnorge.blogg.no/1307905026_12jun2011.html

Part 104; http://jdbnorge.blogg.no/1307964787_bieberlovestory_part_.html

Part 105; http://jdbnorge.blogg.no/1307978088_bieberlovestory_part_.html

Part 107; http://jdbnorge.blogg.no/1308089104_bieberlovestory_107.html

Part 108; http://jdbnorge.blogg.no/1308322417_bieberlovestory_part_.html

Part 109; http://jdbnorge.blogg.no/1308331626_bieberlovestory_part_.html

Part 111; http://jdbnorge.blogg.no/1308432640_.html

Part 112; http://jdbnorge.blogg.no/1308438676_begynnelsen_p_bieberl.html

Part 113; http://jdbnorge.blogg.no/1308484413_bieberlovestory_part_.html

Part 114; http://jdbnorge.blogg.no/1308497452_bieberlovestory_114.html

Part 115; http://jdbnorge.blogg.no/1308506192_bieberlovestory_part_.html

Part 116; http://jdbnorge.blogg.no/1308510545_bieberlovestory_part_.html

Part 117; http://jdbnorge.blogg.no/1308576491_bieberlovestory_part_.html

Part 118; http://jdbnorge.blogg.no/1308581258_bieberlovestory_part_.html

Part 119; http://jdbnorge.blogg.no/1308585160_bieberlovestory_part_.html

    - DATO:
  • 20.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 19:24
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 4

Bieberlovestory Part 119

"Det var Jasmine. Hun var vennen, var det ikke?" sa du og reiste deg. "Ja" sa han og reiste seg opp. "Så hvor sov du, hæ?" sa du. "I sengen hennes, men hør det va-" sa han og tok tak i hånden din, men du avbrøt ham. "HOLD KJÆFT" han ble stille og tok et skritt tilbake.

"Dumt spørsmål, fordi dere sikker hadde det, men..... hadde dere sex? For hvis dere hadde det kan du glemme å pakke ut og du kan dra med en gang. Jeg lar ikke deg gjøre dette mot meg for andre gang" sa du mellom sammenbitte tenner og håpte på at han skulle si nei. "Nei, vi hadde ikke sex" mumlet han. "Åja, så du bare sov i sengen hennes uten at noe skjedde? For det tror jeg på. Dere kysset ikke eller noe?" du rynket pannen. "Jeg ville ikke gjøre noe, jeg var bare for sint på deg. Jeg var ikke interessert i henne. Hun fortalte at hun hadde sett deg kysse Drake og at du hadde sagt at du elsket ham. Jeg ville hevne meg på deg men jeg klarte ikke å gjøre det. Så vi snakket bare, før vi sovnet" forklarte han. "Jeg sa til Drake at jeg elsket ham?! Hva snakker du om? Jeg har aldri sagt det. Hun lyver og alt hun sa til meg i selskapet var sikkert falskt også. Jeg viste det, hun vil fortsatt ha deg" sa du og snakket egentlig ikke med ham, mer til deg selv. "Hva sa hun til deg?" spurte Justin. "Ingenting, ikke bry deg om hva hun sa. Spørsmålet er, av alle de som var her bestemte du deg for å dra hjem sammen med henne? Hvorfor? Hvorfor dro du ikke til... jeg vet ikke.. Chris, Sean eller Twist? Hæ? Hvorfor henne?" sa du. "Fordi det var hun som sa du var inne på rommet med Drake. Når jeg gikk ut av soverommet sa hun at dere kysset. Så sa hun at hun skulle vente på meg utenfor hvis jeg ville dra"

Du knyttet knyttneven av tanken på at hun gjorde at Justin dro bare for å få ham for seg selv. Du trodde alle var nede da du gikk opp for å finne Justin, du viste ikke at hun hadde gått opp også. "Hvorfor var hun her oppe uansett?!" sa du. "For å finne meg sikkert. Det var hvertfall det hun sa til meg i går kveld" forklarte Justin. Den lille bitchen... tenkte du for deg selv. "Så hun gikk opp for å finne deg. Så fant hun deg, sa at jeg var inne på et annet rom og kysset Drake så sa hun at du burde dra fra meg og fortalte mange andre løyner bare for å få deg til forlate meg for henne?" sa du og hevet et øyebryn. "Ja, men jeg dro ikke fordi hun sa at jeg skulle det. Jeg dro fordi jeg var sint på deg. Og jeg lover at jeg ikke har følelser for henne. Hun var bare der, jeg tenkte ikke ordentlig" sa han og så på deg med et bedende ansikt. 

Du hadde to valg her. Valg nummer to var å ikke tro på det han sa om å ikke ligge med henne, trossalt, det hadde ikke vert første gang han hadde vert utro mot deg. Eller valg to. Tro på ham fordi du stoler på ham og bare glemme alt... ikke noe mer drama og begynne på nytt. Hodet ditt ville velge valg en, men hjertet ville velge det andre valget. Hodet eller hjerte? tenker du for deg selv mens du står foran han og debatterer mellom valgene i tankene dine. 

Han gikk ikke på flyet, så det må bety noe ikke sant? Det må bety at han elsker deg. Og uansett om han var utro en gang, betyr ikke det at han kommer til å gjøre det igjen fordi skylden han følte sist gang satt livet ditt i fare. Mens han stod der, tankene dine fikk blikket tilbake til den natten på klippen, den natten han var utro mot deg med Caitlin. Du kan fortsatt huske det som om det var igår. Se månens refleksjon i havet gjennom vinden når Justin skulle til å kjøre over kanten på klippen var et levende bilde som satt fast i i tankene dine. Alt var uforglemmelig, frykten, panikken og øyeblikket du skrek 'Jeg elsker deg'... de tre ordene som tvang han til å smelle foten sin på bremsen. Det puttet alt i perspektiv for deg, nesten som øyeblikket på flyplassen satt kjærligheten for Justin i perspektiv. Du følte det på samme måten for han, selv når han var utro og prøvde å drepe dere begge og du følte det på samme måte selv når du trodde han hadde dratt. Så hva skulle noe så dumt som dette stoppe deg fra å være glad? Etter alt hadde du gått tilbake til han og trodde selv at han kunne forlate deg nå, du ville ikke at han skulle-du elsket han nå mer enn noensinne.

"Når du forlot sykehus roomet for å hente drikke til meg den dagen vi møttes, jeg lå i den senga å lo til meg selv at tenårings sensasjonen Justin Bieber skulle hente MEG drikke" sa du helt tilfeldig og ødela stillheten. "Det høres sprøtt ut, du vet... det at DU, ut av alle folk skulle hente drikke til MEG. og nå er vi gift, og skal ha en baby sammen. Hvis du visste at det å hente meg den drikken å gå rundt å snakke med meg skulle lede til alt som har skjedd til nå, ville du ha gitt meg den drikken?" spurte du mens du stirret på gulvet. "Jeg skjønner ikke hva det har med noenti-" du stoppet han. "Bare svar på spørsmålet, ville du hentet meg den drikken?" sa du mens du repeterte deg selv. "Jaa, ja jeg ville ha gitt den den drikken. Selv om jeg visste at alt det har skjedd til nå. Og hvis jeg måtte ville jeg ha gått gjennom alt igjen bare for å gjøre deg glad. Fordi det er det jeg alltid har ville villet Ellie, å gjøre deg glad. Og jeg vet det har vært noen humper langs veien å jeg er lei meg for det, jeg er... men det er ingen ord for å beskrive hvordan du får meg til å føle meg. Fra øyeblikket du snakket til meg visste jeg at noe kom til å skje, jeg bare visste ikke at det kom til å gå så dypt. Så hvis jeg hadde den sjangsen til å gå tilbake i tid og hentet den drikket til deg, ville jeg ha gjort det. Og jeg vil gjøre alt over en million ganger, gjennom all smerten... bare for å se deg smile." sa han tilbake, fortsatt sto han foran deg med hånden hans ut å ventet på at du skulle ta den, så han kunne vite at alt kom til å gå bra.  

Øynene dine fyllet opp og du tok hånden hans, han dro deg inn for en klem so tett at du trodde han kom til å brekke ribbeina dine. men du brydde deg ikke. Etter alt som hadde skjedd idag, det var det du trengte og spessielt når du trodde at du ikke kom til å få en klem av han igjen noensinne, ord kan ikke beskrive hvor gost det føltes. Hjertet ditt var riktig, du stolte på han fortsatt, oppriktigheten i stemmens hans gjorde at du du følte at du var dum hvis du ikke trodde på han. "Jeg savnet dette" sa han mens han kysset deg i panna, "Jeg også" sa du tilbake mens du lukket øynene dine og omfavnet øyeblikket. De 24 timene du hadde vært skilt føltes virkelig som et helt år, det hadde følelsesmessig tappet dere begge. 

Etter at fikk skiftet og var tørr la du deg i sengen med Justin. Du satt pris på hvert sekund du hadde sammen med ham. "Så du er ikke sint på meg?" spurte Justin. "Nei, jeg fikk deg nettopp tilbake. Jeg vil ikke bruke tid på å være sur på deg etter alt jeg har innsett idag. Alt jeg vil er å få denne babyen, feire vår 70ende bryllupsdag og at du fortsatt elsker meg når vi går rundt med rullator og grått hår" svarte du og kysset ham og husket det gamle paret på flyplassen. Han fikk et rart ansikts uttrykk og svarte deg ikke. "Du får panikk av tanken av å ha grått hår, gjør du ikke?" du lo, selv om du egentlig var seriøs. "Ja, det er ikke så fint. Kansje jeg må farge det eller hvem vet hv-" du avbrøt ham. "Justin!" sa du og hevet et øyebryn. "Det jeg mener er at, jeg vil at alt det skal skje, untatt den delen med grått hår. Jeg får grå hår nå fordi jeg stresser om grått hår. Jeg har fantastisk hår nå, det bare bekymrer meg" sa han 100% seriøst. Du lo og dro ham mot deg for et kyss. "Så.... er du klar for en bursdagsgave til?" sa Justin og blunket, tok fjernkontrollen til iPod spilleren og trykte play. Tilfeldig begynte Birthday Sex å spille og dere gjorde opp for den tiden dere ikke var sammen...

Vil dere ha den siste delen idag, eller imorgen?

-Malin og Aarani

Bieberlovestory Part 118

Det var stille. Ingen av dere snakket, selv om du hadde en million ting å si. Du skrev en melding til Jess om at Justin var her og at hun kunne dra hjem. Hun svarte med en gang og sa ok og at hun skulle ringe deg imorgen. Han satt fortsatt på sengen og du satt på gulvet.

"Lov meg Ellie, at du ikke gjorde det. Lov meg at du ikke hadde sex med ham" sa Justin med en alvorlig stemme og brøt stillheten. "Jeg lover, jeg gjorde det ikke" svarte du, fortsatt stille og rolig og igjen ble det helt stille. 

Nå når han var her.... foran deg. Viste du ikke om du skulle være sint fordi han dro eller om du skulle være glad for å se ham. "Så du gikk ikke på flyet?" sa du og lekte med gifteringen din. "Nei.. Jeg vet ik-" du avbrøt ham. "Hvorfor gjorde du dette? Du burde ha trodd meg første gang. Jeg brukte 1 1/2 time på flyplassen helt knust, og trodde du hadde dratt. "Men du er her... Så, hva kommer til å skje?" sa du. "Jeg vet, jeg vet og jeg er lei meg.. Du har rett, jeg skulle trodd på deg. Jeg var bare sint. Han lå oppå deg... Hva skulle jeg liksom tro? Jeg gikk ikke på flyet fordi jeg viste jeg tok feil. Jeg skulle ikke engang dratt til flyplassen og tenkt på å dra uten deg. Jeg er en idiot, jeg vet det. Jeg var bare sint. Så skrev du en melding om at du var gravid og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk sjokk, så jeg kom tilbake hit" forklarte han og reiste seg opp og gikk bort til deg. Hjertet ditt slo raskere og raskere når han kom mot deg, det slo så raskt at du kunne høre pulsen din. Hva gjør du? Skal du være sint eller glad? 

Han knelte ned ved siden av deg og stirret inn i øynene dine som nå var fylt av tårer. Med de sjokolade brune øynene. "Jeg vet du sikkert er veldig sint på meg, men du vet jeg elsker deg mer enn noe annet i hele verden og jeg sverger på at jeg aldri vil gjøre noe sånt igjen" sa han mykt, med mer varme i stemmen hans og han tørket bort en av tårene dine på skinnet ditt med tommelen sin. "Sint? Nei. jeg var hjerteknust, du har ikke noen peiling på hvordna jeg følte meg. Det gjorde så vondt, jeg trodde ikke du-" Han løftet haken din opp med fingeren sin og kysset deg. Når han kysset deg, kunne du føle all sinn du føøte når han forlot deg forsvinnende. Her kommer den makten han har over deg, den eneste som kan få deg til å gjøre noe selv om du er sint på han. Det var som noe ut ifra filmer, gutten innså endelig at han elsker jenta og når de kysser... den glade musikken spiller. Du smilte fordi det var ekte. Du hallusinerte (?) ikke. Han var der å kysset deg. 

"... Elsk meg." sa du mens du avsluttet setningen din med lukkede øynene mens han trakk seg vekk. "vel jeg gjør det, å jeg kommer til å tilbringe resten av livet mitt fra nå, å bevise til deg at jeg gjør og gjør dette opp for deg" sa han. Følelsene tok over deg og du begynnte å gråte, hele tingen var i overkant av overvelvende. Som en følelsesmessig berg og dalbane. Et sekund var du hjerteknust, neste sekund var hjertet ditt tilbake igjen bare ved at han var der foran deg. "hey, hvorfor gråter du... jeg er her" Hvisket han mens han satt ved siden av deg. "Det er derfor jeg gråter, fordi du er her. Jeg trodde virkelig at det var over. Jeg er bare i sjokk tipper jeg" sa du tilbake mens tårene presset frem. Han tok ermet på hette genseren hans å tørket bort tårene dine. "Du er så vakker, uansett om du gråter" smilte han. "Justin... jeg har maskara over hele ansiktet mitt... hvis du vil at jeg skal føle meg bedre kyss meg eller noe ikke lyv" du lo. "Jeg er seriøs" sa han mens han dro deg nærmere han så du satt mellom beina hans og lente deg bakover mot han. Han brydde seg ikke om at klærne dine var gjennomvåte, han puttet fortsatt armene sine under sine og på mangen din. "Du vet når jeg fikk den meldingen, jeg måtte bli. Jeg kan ikke tro at vi skal ha en baby sammen" sa han mens han lagde former på magen din med fingeren sin. "Så det var derfor du kom tilbake? pågrunn av babyen?" Spurte du mens du satte deg opp, så på han og ble litt annspent. "Vel jaa, og pågrunn av deg" sa han tilbake mesn han dro deg tilbake ned å sammenflettet dine fingrene med hans. 

Føle kroppen hans på din var en av de beste følelsene du noen gang hadde hatt. Det fikk deg til å innse hvor mye du hadde savnet han. Måten han følte, måten han luktet, all det roet deg ned å fikset smerten du følte. Det var som om han aldri dro, alle de vonde følelsene var borte, alt du ville var å bli i armene hans. Å, ja, jeg glemte det nesten....gratulerer med dagen" sa han mens han moste deg nærmere og kysset deg på nakken. "ja, det er lykke nå... jeg vet ikke om dette var en av de værste dagene i livet mitt eller en av de beste" du lo selv om du var seriøs. Du følte at Justin sukket å mistet grepet på deg, som om han følte seg dårlig av det du akkurat sa. "Det er greit, vel jeg er litt redd fordi nå vet jeg hvordan det er når du forlater meg... så neste gang kan du i det minste... jeg vet ikke... ikke forlate meg?" Du lo. "neste gang?... det vil ikke bli noen neste gang. du er min... jeg er din... det er sånn det skal være" og grepet på deg ble tettere igjen.

"Så hvor oppholdte du deg? du vet igår? når du dro..." spurte du. "hva? når?... åå bare med en venn.. du vet, jeg savnet deg" sa han fort. Du så på han mens du ventet på at han skulle ta på håret sitt, også... jaa... han tok på det. Han gjør det når han lyver. "hvilken venn" spurte du, nervøs for hva du kom til å høre. "Spiller det noen rolle? poenget er, jeg er her nå" han glefset. Du så på han mesn du ga han blikket 'hvis du ikke forteller meg det nå, kommer jeg til å skade deg'   "Se, bare fortell meg... jeg tror i det minste at jeg fortjener det etter alt du har satt meg igjennom idag... tror du ikke det?" Du glefset tilbake, mens du satt der å så på han mens han sukket...

Er bare 2 deler igjen, vil dere ha en idag og en imorgen eller begge idag?

- Malin og Aarani

Bieberlovestory Part 117

Lyden av bilmotoren falmet, og det eneste du kunne høre var regndråper som traff taket på bilen. "Skal du ikke gå inn og hente tingene dine?" spurte Jess og avbrøt stillheten mens du stirret på huset. "Ja, om et øyeblikk" mumlet du. Selv om du ikke engang hadde bodd der i et år var det så mange minner som aldri ville bli glemt. De sier at i en jentes liv er det en gutt og en sommer... der alt starter. Du fikk flashback fra da du våknet opp på sykehuset sist sommer med Justin ved siden av deg, på venstre side, for å være nøyaktig. Du smiler for deg selv når du begynner å huske alt, håret hans var det første du la merke til, hvordan det skinte og reflekterte i lyset. Så var det de sjokolade brune øynene hans som stirret inn i dine, så var det leppene hans. Du lukker øynene for å gjennoppleve det første øyeblikket deres sammen, et minne som er permanent inngravert i tankene dine. "Hei... Er du ok? Du skremte meg.. Jeg er Jus-" du avbrøt han. "Jeg vet hvem du er" ... det var de første ordene som førte til at du trodde dere kom til å være sammen for alltid. 

Du så ned på evighets ringen din og tok den av. "Hva i helvette er denne til?" spurte du. "Hva mener du?" spurte Jess forvirret. "Hva er den til? Evighet betyr for alltid, ikke sant? Som ikke betyr at man skal gå på et fly og reise fra kona si. Hvorfor kjøpte du den når du ikke mente det?" du begynte å gråte når du tok den på igjen. "Vil du at jeg skal hente tingene dine?" foreslo Jess. "Nei, jeg gjør det" sa du gjennom tårene og tok av deg setebeltet. Men du gikk ikke ut av bilen. "Uansett hvor jeg går er det alltid noe som minner meg om ham. Det har bare gått 24 timer, Jess. Hvordan skal jeg klare meg? Hvis jeg gråter når jeg ser en gutt med samme hår frisyre, hvordan skal jeg kunne håndtere det?" gråt du. Det er rart hvordan Jess orker å være sammen med deg, siden du bare har tenkt på deg selv de siste timene. "Okey, jeg burde gå å hente tingene mine" foreslo du mellom all snufsingen og tårene. "God ide, hvorfor foreslo jeg ikke det for 1 time siden" sa Jess sarkastisk og lo. "Det tar ikke lang tid, du blir her så kommer jeg tilbake snart" sa du. "Fint, jeg vil ikke at håret mitt skal bli vått igjen" lo Jess. "Hvis moren min ringer, bare si at jeg kommer snart" sa du og åpnet døren. Du gikk ut og small den igjen.

Regnet plasket ned, men du gikk fortsatt ikke raskere mot døren. Du brydde deg ikke, akkurat det samme med smerten i foten din. Alt du tenkte på var Justin. Du hadde mascara som rant ned i ansiktet, håret ditt gjorde at du så ut som en druknet råtte og klærne dine var gjennomvåte. Men selv når du hadde komt inn, tenkte du ikke over det.

Det første du gjorde var å gå til kjøkkenet for å ta deg litt vann, og å tenke over hva du skulle gjøre. Skulle du pakke klær til en eller to dager, eller til for alltid. Å flytte ut. Hva var poenget med å bli i dette huset? Det var tomt og det var ekkelt å være her når Justin ikke var her. Men på den andre siden likte du alle minnene du husker om ham, når du er her. Du drakk opp vannet ditt og gikk inn i stuen. Hvis han hadde vert her nå hadde dere sikkert slost om fjernkontrollen fordi du ville se på Liam på 90210 og han ville sett på Smallville. Du stirret på tven selv om den var av, så husket du plutselig den lappen, ord for ord som Justin festet på skjermen en gang. 

'Your my favourite girl, 
i'll never let you go. 
Yeah i picked you, 
no eenie meenie minee mo.
For you i'd write a symphony,
forever you have my heart.
I'll love you until my dying day,
but even then we will not part.
It's like an angel came by,
and swept me off my feet.
i'd like my heart back now,
you sexy little thief.
Now hurry up & come upstairs,
cos your the one im lustin.
head to the bathroom, get undressed
and there you will find Justin.'

Du forestilte deg at Justin sa ordene med sin lille søte kanadiske aksent inne i hodet ditt. Så husket du den kvelden dere var i boblebadet og problemet hans med at dampen gjorde håret hans flatt og det fikk deg til å innse hvor mye du kom til å savne at han var så opptatt med håret sitt. Hvis babyen var en gutt ville han kansje bli like opptatt av håret sitt, tenkte du for deg selv og lo. Plutselig kom Eminem ned trappen og hoppet rundt fordi han var glad for at du var hjemme. "Ser ut som du skal vere med meg. Ja, det skal du. Ja det skal duu" sa du i en dum høy tone og klappet ham. "Kom igjen, bli med opp. Du kan hjelpe meg med  å bestemme hva jeg skal gjøre" foreslo du til hunden. Snakker jeg til en hund? tenkte du for deg selv og gikk sakte opp trappen.

Du opnet døren til soverommet og slo på lyset for å pakke alle klærne dine. Du skulle flytte ut. Du fikk tårer i øynene når du tok fram en av baggene dine, opnet skapet og satt deg ned på gulvet. Det regnet like mye, og selv om du hadde lys på, føltes det fortsatt mørkt. Tårene dine gjorde det nesten umulig å se hva du pakket, så du bare tok random klær ned i baggen. Siden du flyttet inn trodde du aldri at du ville sitte her sånn - alene. 

Du så mobilen din på gulvet ved siden av deg hvor du kastet den i frustrasjon. Ingen tapte anrop og ingen nye meldinger, hjertet ditt sank. Og bakgrunnen gjorde ikke ting bedre. Det var deg og Justin, du smilte mot kamera men han smilte mot deg. For bare 24 timer siden kunne livet ditt aldri vert mer perfekt. Og nå fikk du det du alltid hadde ønsket deg - en baby. Kansje ønsket ditt den kvelden funket. Men hvis du viste at Justin skulle forlate deg... hadde du ønsket å vere sammen med ham for alltid. De sier alt skjer for en grunn, men uansett hvor mye du prøvde fant du ingen grunn til at dette skulle skje. 

Det føltes rart å sitte på soverommet, som om du ikke hadde noen hensikt til å være her lenger, og stilheten ga deg tårer i øynene når du satt og pakket. Jess hadde begynt å bli utålmodig og tutet med bilhornet for å fortelle deg at du måtte skynde deg. Du stappet resten av klærne i baggen, tok siste titt på mobilen din og tenkte på om du skulle prøve å ringe ham for siste gang før du dro. Du trykte 'ring' og forventet å høre mobilsvar, men det ringte og du ba til gud om at han skulle svare. 

Du hørte noe vibrere bak deg, men det stoppet når Justin svarte. "Er det sant?" sa han og du frøs på stedet. Det var ikke bare stemmen hans i telefonen du kunne høre... han var mye nærmere deg enn du trodde. Hjertet ditt slo raskere og raskere, armene dine skalv og en klump i halsen gjorde det vanskelig for deg å snakke i det du snudde deg og så hvem som satt på sengen. 

Først trodde du det ikke var sant, som om hjernen og tankene dine lekte med deg fordi du savnet ham så mye. Han gikk på flyet? Han dro. Han kunne ikke sitte på sengen din nå og se på deg. "Vell, er det sant?" sa han og gjentok seg selv og tok telefonen bort  fra øret. På innsiden skrek du og det føltes som hjertet ditt skulle eksplodere ut av brystet ditt men på utsiden var du helt rolig. "Er hva sant?" svarte du stille med brukket og skjelven stemme og med telefonen fremdeles ved øret.

"Er du gravid? Skal vi ha et barn sammen?" stemmen hans ga deg frysninger. Alt du ønsket var å løpe bort til ham og klemme ham, men noe gjorde at du ble igjen på gulvet. "Ja, det er sant". Så ble rommet fylt med stillhet. Du stirret på ham. Du hadde ikke lagt merke til ham når du gikk inn, kansje fordi du gikk rett bort til skapet. Han så helt perfekt ut i supra'ene sine, skinny jeans, en hettegenser og caps. Selv om han var rett foran deg savnet du ham mer enn du noen gang har gjort..

-Malin

Bieberlovestory part 116

Du kom deg opp og snudde deg akkurat i det hjulene på fly 532 begynte å bevege seg og var klar til takeoff. Der et det, og der drar han, den eneste personen du noen gang hadde elsket, og ville dø for - flyet dro, og drar flere tusenvis av mil bort fra deg mens du er gravid med hans barn. Flere tårer rant ned fra øynene dine idet flyet hadde dratt så langt vekk at du ikke kunne se det lengre. Du slo knyttneven din i glasset, og brøt sammen. Hva hadde du gjort mot ham, for at han skulle gjøre dette mot deg? Hvis han kunne forlate deg etter alt han hadde sagt, mente han alt sammen han sa til deg? Du spurte deg selv om han elsket deg i det hele tatt, fordi kjærlighet betyr ikke at man skal gi opp noe når det blir vanskelig. 

Forbipasserende stoppet og stirret på deg mens du holdt hodet i hendene dine og gråt. "Går det bra med deg, unge dame?" spurte en gammel mann, og tilbyr en hånd for å hjelpe deg opp. "Ser det ut som om jeg har det bra?!" knipset du til, noe som fikk ham til å gå bort, litt redd. Du kunne dø akkurat nå og ingen ville brydd seg, hvis du ikke hadde Justin til å dele livet ditt med, va det noe poeng å fortsette? Du savnet ham i noen minutter, noen jævla minutter som fikk verdenen din til å gå i grus. Et gammelt ektepar kom gående forbi hånd i hånd med gåstaver i den andre hånden, og så ut som ett par skolebarn. Hvis ikke Justin hadde gått på det flyet, kunne det ha vært dere to, og dere skulle nyte livet mens barnet deres ble eldre. Dere skulle feiret 70-års bryllupsdag, dere skulle ha skjemt bort barnebarna deres... Men alt dette var bare tanker i hodet ditt, på grunn av noen minutter som nettopp hadde passert. 

Du satt på et teppebelagt gulv, og lagde mønster med fingrene dine mens du tenkte på hva du skulle gjøre etter du forlot flyplassen. Var det noe å gjøre? Dra hjem... og etter det da? Justin kommer ikke til å være der og synge for deg til du sovner, holde deg i armene sine eller fortelle deg at alt kommer til å gå bra... Fordi det kom ikke til å gå bra. Jess sin mobil ringte og forstyrret tankene dine, når du så at det var moren din, ville du ikke svare, men du trengte noen å snakke med. 

"Hey.. Mamma" mumlet du, og tørket bort tårer fra øynene og nesen din med jakken din. "Ellie, hva skjer? Er du okey? Jeg er forvirret, jeg vet ikke hva som skjer" sa hun i panikk. "Han har dratt mamma... Han har dratt" og du begynte å gråte. "Hvem har dratt? Hvor?" spurte hun. "Justin.. han har dratt fra meg for å dra til Atlanta. Jeg har ikke gjort noe... Han bare dro" du gråt enda mer, og lente hodet ditt mot glassvinduet. "Hva mener du med at han har dratt fra deg? Hvorfor? Jeg har ventet på at noen skal tekste meg. Det var meningen at jeg skulle flytte sammen med deg, jenta mi, men jeg kunne ikke få tak i ham" forklarte hun. "Jeg vet. Det er en lang historie. Oh, og mamma..." sa du og ventet på at hun skulle svare. "Ja?"... Du pustet dypt og gulpet. "Jeg er gravid" du måtte ta bort telefonen frå øret ditt fordi moren din slik at du ikke sprengte ørehinnene dine, fordi hun skrek sånn. Du smilte selv om hun ikke kunne se deg, men når hun begynte å snakke igjen, kom du tilbake til situasjonen. "Vell, Justin kommer tilbake sant? Du er gravid... Han kan ikke bare dra" sa hun. "Jeg vet ikke... Han vet ikke at jeg er gravid... Jeg rakk ikke flyet hans i tide. Jeg og Jess.. vi kom for sent. Han elsker meg ikke lengre" sa du, og holdt tilbake tårene. "Kom tilbake hit i kveld, så vi kan snakke. Jeg kommer for å hente deg på flyplassen, jeg ringer deg når jeg er der" sa hun. "Nei, nei. Det går fint, Jess kan kjøre meg tilbake til huset så jeg kan hente sakene mine, så kjører hun meg til deg. Du trenger ikke komme, men takk" forklarte du. "Ok, ser deg snart. Glad i deg" men du svarte ikke, du bare avsluttet samtalen.

Du dro deg opp fra gulvet  og tørker tårene og nesa med  cardigenen for å gjøre deg til å se litt mer presentabel igjen.Du plasserte hånden din på vinduet igjen for en siste gang og håpet på at han satt i flyet og viste hva slags idiot han er og at han kommer tilbake til neste fly.du gikk tilbake gjennom flyplassen og det var forferdelig,det var som om alt var i slow motion og folkemengden var uklar''ummm unnskyld meg''sa en jente ganske frekt.'''omgosh,jeg er så lei for det''svarte du etter å realisere at du hadde bumpa med henne og fått alle tingene ut av hånden hennes.Åpenbart konsentrete ikke du deg for tankene dine var i en million forskjellige steder nå.''er denne din?''spurte du og holdte ut telefonen og ga henne resten av tingene i en haug''har den Justin Bieber som bakgrunn?''spurte hun. Å høre navnet hans kastet deg ut av banen,det var rart å høre en random person si navnet hans når de ikke engang kjenner han.Du trykket på en knapp for å få skjermen til å bli lys,og det var et bildet av Justin som bakgrunn,han smilte og du la merke til at han satt på sofaen deres.Det var et bilde av den dagen papparazzien var hos dere.''vell?''spurte jenta.''oh unnskyld ja det er det,det er et fint bildet''svarte du og ga henne telefonen tilbake og reiste deg opp.''jeg vet ikke sant,det er han i huset sitt.Jeg sverger på at dama hans burdde vite hvor heldig hun er for å ha han og hun burde behandle han som en konge hverdag!...liker du han?''spurte jenta etter alt det hun sa.''nei''svarte du og gikk.Du 'likte'han ikke,du elsket han...med hele hjertet ditt og den samtalen og bakgrunnen drepte deg.

Du prøvde å skubbe ham bak i tankene dine og gikk tilbake til den plassen Jess sa hun ville være, men du fant henne ikke. "Ehm, har du sett en jente stå å vente her? Langt blondt hår, blå klær, med en veske som hadde en ødelagd glidelås på siden?" spurte du damen bak den nærmeste disken. "Å, du mener henne? Jenta som nesten startet en sloss kamp?" sa hun og pekte på Jess som kom mot deg med en sikkerhetsvakt bak seg. "Fikk du se ham?" spurte Jess i det du så på den høye sikkerhetsvakten. "Nei" svarte du og hun ga deg en stor klem. "Uansett, hva i helvette gjorde du mens jeg var der borte? og hvem er dette? kunne du fått tak i noen høyere?" spurte du Jess, mens du fortsatt så på den høye vakten. "Vennen din overfalt nesten damen som tar billetter ved gate 8" sa den høye sikkerhetsvakten. Du så på Jess og hevet et øyebryn. "Hva? Hun ville ikke slippe meg forbi og jeg måtte se om du var ok. Du vet.. moralsk støtte" sa hun helt uskyldig, noe som fikk deg til å le. "Ja, men hvis du er ferdig med hva du gjør her... kan du dra?" sa vakten. "Pfft, vi skal dra uansett" sa Jess og ga et umodent ansikt til vakten. Hun lenket armen sin med din og dere gikk mot utgangen.

På vei til bilen ble du gjennomvåt fordi det regnet. "Jeg tror ikke jeg klarer dette" ropte du over til Jess som åpnet bildøren. "Hva mener du?" ropte hun tilbake og dekket håret med vesken sin. "Hvis vi drar nå, er han offisielt borte. Jeg vil ikke dra Jess. Jeg kan ikke gå rundt med tanken på at han aldri kommer tilbake" sa du og leppene dine skalv. Jess kom over på din side av bilen og hjalp deg inn, siden du gråt. "Hvor skal jeg kjøre deg?" spurte hun og tok på deg setebeltet. "Hjem, jeg må hente noen ting. Så kan du kjøre meg til mamma's hus" Hun holdt deg i hånden, ga deg et falskt smil og prøvde å berolige deg med å si at alt skulle gå bra idet hun kjørte bort, uten å la deg se tilbake..

-Lene, Hana og Malin

Bieberlovestory Part 115

"Det er en halv time til flyet går Jess, vi kommer ikke til å nå det" sa du i panikk. "Jo, det gjør vi. Jeg kjører som en gal kjærring. Vi SKAL nå det" sa hun og prøvde å roe deg ned. Hva om dere ikke nådde det? Hva om han drar før du får sjangsen til å si noe? Er du sikker på at du burde fortelle ham at du er gravid, han er på vei til Atlanta for å fortsette karrieren sin. Ville ikke dette ødelegge det? Mange spørsmål surret rundt i tankene dine og du så ned på magen din. Det var en baby der inne... en liten mini deg, eller en mini Justin. Som dere alltid hadde ønsket dere. 

"Gi meg mobilen din, jeg må ringe ham og si at han ikke skal gå på det flyet" ropte du til Jess som kjørte mye raskere enn det grensen var. "Den ligger i vesken min" svarte hun og tok den ene hånden fra rattet for å gi deg vesken hennes. Du stresset og letet etter mobilen hennes. Du hadde ikke din fordi du glemte å ta den med deg etter at du kastet den i veggen. Du fant mobilen og tok den ut av vesken i panikk og rev den opp med et uhell. Mobilen ringte når du holdt den i hånden, det var Chris. "Yo, skjer, Chris. Hun må ringe deg tilbake senere... hade" sa du og han hadde 0% sjangse til å svare før du la på. Du skrev inn Justin's nummer, hendene dine ristet og du skrev inn feil nummer noen ganger i panikk, men den tredje gangen ble det riktig. Du viste ikke hva du skulle si, og du hadde hjertet i halsen når du ventet på at han skulle svare.

"Svarer han?!" spurte Jess. "Shhhh" svarte du. Du var livredd. "Jess, hei... om Atlanta. Ellie blir ikke med, så alt har blitt avlyst" sa Justin. "Det er ikke Jess. Det er meg, Justin" svarte du ivrig. Han ble helt stille i rundt 5 sekunder før han la på. "Justin?!.... Vær så snill, ikke gjør dette" gråt du og holdt fortsatt mobilen inn til øret. "Hva sa han?" spurte Jess. "Han la på" sa du og du brøt sammen i gråt. Han kunne i hvertfall snakket med deg på telefon, hvorfor gjør han dette? Du ringte han om og om igjen flere ganger, men han svarte ikke, det gikk til mobilsvar hele tiden. Så du skrev en melding til ham istedet. "Jeg vet du er sint, men du kan ikke dra. Jeg elsker deg og barnet vårt kan ikke vokse opp uten en far. Jeg ber deg om å ikke forlate oss" Men han skrev ikke tilbake. "Jeg tror kansje han slo den av etter at du fortsatte å ringe ham?" foreslo Jess. Du kunne ikke tro at dette skjedde, hvis han dro.... hadde du ingen grunn til å leve. 

"Raskt!" ropte Jess i det hun parkerte uten for flyplassen. Dere hoppet ut av bilen og brydde dere ikke om at det var forbudt å parkere der og dere forårsaket nesten et par ulykker. "Unnskyld meg, men du kan ikke parkere her!" ropte en mann fra bilen bak. "Prøv å stopp meg!" ropte Jess tilbake og sprang inn med deg. Du hadde kjempe vondt i foten din, men du ville ikke stoppe å springe. Du måtte nå Justin før det var for sent. "Hvilket fly og hvilken gate skal vi gå til?" ropte du og så opp på alle skjermene med fly informasjon og så høyt at Jess kunne høre deg over alle de andre som snakket. "Jeg- Jeg vet ikke" sa Jess i panikk. "Hva mener du med at du ikke vet? Var ikke det overraskelsen Justin sa han skulle gi meg... billetter til å bli med oss til Atlanta?" sa du. "Jo, men jeg så ikke på billetten min. Jeg tok min og moren din tok sin. Jeg ga min tilbake til Justin i går, i selskapet. Han skulle gi den til deg idag" forklarte Jess. "Seriøst... Mamma har en? Skulle hun bli med også? Så hun har billetten sin? GI MEG MOBILEN DIN" ropte du i panikk etter som tiden gikk. Du hadde 5 minutter på å få tak i denne informasjonen, hvis ikke ville din livs kjærlighet være borte.

"Koman.. koman... svar.. svar.. SVAR DEN JÆVLA TELEFONEN! .... MAMMA! Ja, hei. Hvilket fly skulle Justin ta, og hvilken gate? Jeg har ikke tid til å forklare hva som har skjedd, bare fortell meg det . VÆR SÅ SNILL" ropte du. Folk så på deg fordi du hadde panikk og laget en scene. "Ok, la meg gå å hente billetten. Jeg husker ikke hvor jeg la den. Jeg la den på et sikkert sted, og du vet jeg av og til glemmer hvor jeg leg-" du avbrøt henne. "Okey mamma, ja. Ehm, mindre snakking mer leting ... Det haster" brøt du ut. Du pustet veldig tungt mens du ventet på at moren din skulle fortelle deg og Jess så opp på skjermene og håpet informasjonen kom opp. "Jeg fant den... Fly 532 og gate 8" sa moren din. Du sa ikke engang takk, du tok tak i hånden til Jess og begynte å springe til gate 8.

Dere sprang mellom folkemengden og dere måtte si unnskyld minst 100 ganger etter dere hadde kresjet inni dem. Men dere hadde så liten tid og dere stresset veldig, det var som en liv eller død situajon. På rulletrappen måtte dere skubbe folk bort fordi tiden gikk. "Unnskyld meg. Jeg må se billetten din før jeg lar deg få igjennom til gate 8" sa en dame i blå og rød uniform. "Jeg har ingen billett, jeg må bare snakke med noen" forklarte du. "Jeg kan ikke slippe deg forbi" sa hun og stilte seg opp foran deg. "Du forstår ikke, jeg må snakke med mannen min Justin... Justin Bieber.." ropte du. "Mannen din? Justin Bieber? det er det alle sier" lo hun. Du gikk bort og tenkte på hva du skulle gjøre, det var bare noen minutter igjen til flyet gikk. "Her borte, bare kjøp en billett med kortet mitt" foreslo Jess. "Du er en liv redder" du ga henne en klem, så løp du bort til billettskranken. Eller, haltet / løp fordi smertene i foten din ble verre. 

"Unnskyld meg. Ja, flytt deg.... sorry ... dette er krise" sa du og presser deg gjennom køen og helt frem til disken. "Kan jeg hjelpe deg?" spurte damen bak disken. "Ja.. jeg trenger.." du så bort på Jess. "Nei, det er greit, du kan kjøpe en og jeg venter her" foreslo hun. "Okey.. Jeg trenger den billigeste flybilletten fra gate 8 som drar nå. Jeg bryr meg ikke om hvor det skal" sa du stresset. Damen var litt forvirret, men gjorde som du sa uansett. "Takk og ha en fin flytur" sa hun og ga deg en billett til et land du aldri hadde hørt om. "Gå og hent ham" sa Jess og ga deg en klem. "Jeg er her, uansett hva som skjer" Du klemte henne tilbake og løp tilbake til gate 8.

"Her er den jævla billetten, og om du ikke har noe imot det... Unnskyld meg" sa du og presset deg forbi henne. Det føltes som hjertet ditt skulle eksplodere, dette var det. Du ville enten nå ham, eller ikke. Det neste minuttet var livet ditt avhengig av fly 532. Du hadde fortsatt Jess sin mobil og prøvde fortsatt å ringe ham mens du løp som en galning. Det var et skilt der det sto fly 532 over en dør som en blond flyvertinne akkurat skulle til å stenge. Du så på klokken og den var 16:05. "Unnskyld meg, men jeg må snakke med noen på dette flyet. Vær så snill! Jeg ber deg, vær så snill" sa du. "Sorry, men flyet er stengt. Det er klart til å dra" svarte hun. "Nei, du forstår ikke... han er der inne... Jeg må snakke med ham" du begynte å gråte. Men damen bare gikk etter at hun hadde stengt døren. 

Du gikk bort til vinduet og så på at tunnelen som gjør at du kommer på flyet, løsner fra flyet og flyet rører på seg. Det var det. Du nådde ham ikke. Han var på flyet foran deg. Dette kunne ikke skje, tenkte du for deg selv og tok tak i hodet ditt mens du gled ned vinduet. Alt du levde for.... borte...

-Malin

bieberlovestory 114

                                                                       part 114:

Du våknet opp til en lyd som hørtest ut som en støvsuger, du gjespet og satt deg opp i sengen. "Justin, hvem er nede?" spurte du. Men han svarte ikke, så du rullet over i sengen for å vekke ham opp. "Justin" sa du i det du snudde deg for å ta hånden din rundt ham, men isteden falt hånden din ned på det kalde sengetøyet. Du stirret på puten hans, og du fikk flashbak fra dagen før, og du begynte å gråte. Du holdt Jellie smykket så hardt at du ble overrasket over at det ikke ble ødelagt. Hvordan kunne han forlate deg etter alt dere har vert igjennom? Du sjekket mobilen din om han hadde ringt eller sendt en melding og der var en ulest melding. Hjertet ditt slo raskere og raskere når du så den lille konvolutten på skjermen. "Jeg er lei meg for det som skjedde igår. Jeg ville ikke at det skulle bli sånn..." du smilte og tenkte at Justin ba om unnskyldning og sa at han kom tilbake, helt til du leste videre. "love Drake x" du kastet mobilen i veggen, ikke i sinne, men fordi hjertet ditt var knust. Lyden nede hadde stoppet, så du gikk ned for å sjekke hva som foregikk. 

"Ja, Chris. Det skal bort dit... nei.. litt til venstre.... nei, det er din høyre... er du dum?" lo Jess og gikk bort til Chris som ryddet. I det hun kysset ham fikk du tårer i øynene igjen, fordi det skulle vert Justin som kysset deg og sagt gratulerer med dagen. Det tok en stund før de merket at du var der, og de stoppet med en gang når de så deg. "Åh..Ellie. gratulerer med dagen" sa Jess og ga deg en klem. Men du klemte henne ikke tilbake. Du var for trist til å si og gjøre noe. "Gratulerer med dagen" sa Chris, nikket til deg og ga deg et halvhjertet smil. "Har han vert hjemme?" mumlet du. Du så ikke på dem, du bare stirret bort på alle gavene som sto i hjørnet. "Nei" svarte Jess og tok tak i armen din. "Jeg skal gjøre meg klar til å dra på sykehuset, du blir fortsatt med meg ikke sant? Jeg vil ikke gå alene" sa du og stirret fortsatt bort på gavene. "Ja, selfølgelig. Jeg venter her nede, bare si ifra når du er klar" smilte hun. Du sa ikke takk engang, du bare snudde og gikk opp trappen igjen. 

Selv sykehuset gjorde at du nesten brøt sammen i tårer. Å vere på et sykehus uten Justin føltes ikke riktig. Det føltes som alle stirret på deg i det du gikk gjennom gangen, og du hørte folk si 'se, det er Justin Bieber kone' noe som ikke hjalp. Da du satt deg ned i en stol, ble lydene overveldende. Tikkingen fra klokken, folk som bladde i magasiner, sykepleierne som gikk frem og tilbake..... alt bygget seg opp og du trodde du skulle eksplodere. "Mammaaaa" ropte en liten jente og sprang forbi deg, hun måtte vert rundt 3-4 år. Moren satt to stoler vekk fra deg og leste i et magasin som hadde Justin på forsiden. "Det er Justin Beeeebahh" sa den lille jenta og fniste mens hun pekte på bildet. Du bet deg i lippen og prøvde å kjempe tilbake tårene. Moren så at du stirret og begynte å snakke med deg. "Hun er gal etter denne gutten" lo hun. "Jeg vet hvordan det føles" svarte du med et falskt smil. "Jeg kan forstå hvorfor folk liker ham. Han gjør denne morsome tingen med håret sitt som får meg til å le... du vet, den dere hår fl-" du avbrøt henne. "Hår flipp" og hun nikket. "Elskel du Justin Beebaah?" spurte den lille jenta. "Ja, det gjør hun" sa Jess og svarte for deg. "Jeg også, men vi el ikke gift" sa hun med et trist ansikt. "Han elskel noen andle" la hun til. "Ellie, hvordan vet du dette?.. Hun har det de kaller Bieber Fever" lo moren. Du begynte å gråte, det ble for mye. Den lille jenta het Ellie? og hun var lei seg fordi hun ikke kunne være sammen med Justin? Du ville dra hjem, men legen ropte deg opp i det du reiste deg. Så du tørket bort tårene og gikk inn på rommet. 

"Justin har fortalt meg alt som skjedde s-" Jess avbrøt legen. "Kan vi ikke bare SLUTTE å snakke om Justin og komme videre" Legen ble fornærmet men fortsatte og nevnte ikke Justin igjen. "Nå, si om det er vondt eller ikke når jeg trykker på magen din, ok?" sa legen i det du la deg ned på sengen. For å være ærlig hadde du vondt over alt, men ikke på grunn av magen. "Åh, ja det gjør vondt" sa du i det hun trykket på arret der du hadde blitt knistukket. "Jeg vet ikke hvorfor det gjør vondt, det burde det ikke gjøre. Det ser helt fint ut... okey... hva med her?" sa hun og trykkte på den andre siden. "Ja, det gjør vondt også" sa du og vred på deg. "Ok, kan du bare vente her litt. Jeg måbare hente noe. Jeg kommer tilbake snart" forklarte legen og gikk. 

''jeg vil bare gå hjem''sukket du til Jess.''jeg vet,vell du kan etter alt dette''svarte hun.'hvorfor skjer dette med meg?jeg gjorde ingenting for at han skal dra Jess,jeg sverger''gråt du og så på taket.''jeg vet,jeg vet jeg tror på deg,han er en idiot''sa hun for å roe deg ned.Etter 10 minutter kom legen tilbake,og ruller med seg noen data maskiner og noe lignene.''um hva er det?''spurte Jess.jeg vil forklare mens vi gjennomfører det''svarte legen,og butta på ting og plugga i ting.''Har du hat noen humørvisninger?hovne ankler?vært syk om morgenene?eller spist mye mat?''spurte legen deg.''um,nei..ingen av dem''svarte du.''okay,når var det sist du hadde perioden(mensen)din?''spurte hun,du tenkte deg gjennom for et sekund,men kunne ikke huske når du sist hadde det.''omg''sa Jess.''hva?hva skjer?''spurte du forvirret og følte deg som om du var den eneste som ikke viste noe.''ellie din rasshøl(wtf)..du..du...omg''sa Jess igjen og dekker munden hennes.''kan du løfte opp toppen din plis?dette kommer til å føles veldig kaldt''sa hun og puttet litt blå kjele på magen din.Hjertet ditt stoppet og banke og du stoppet og puste idet du realiserte hva legen hadde tatt med seg inn.Det var en ultra lyd scan maskin ting-for å se om du er gravid.''aldri i verden,jeg kan ikke.Legen fortalte meg at jeg ikke kunne ha barn.''gjespet du i sjokkert.''um  faktisk,så sa han 'kansje'.Det er bare du som tar det som et 'nei'omg Ellie...hva om...''Sa Jess hyperaktivmer en det du var.''shhh''sa du og så på legen som drev med scanneren rundt på magen din som skilte.


 .''ser du dette området hvor du ble knivstukket,der kan du se den grå linja er et arr og som forventet har egget til barnet avgjort på det siden av livmoren i nærheter av området du ble stukket,så det er normalt å føle skarpe smerter idet barnet vokser men det burde ikke være så fælt.''forklarte legen.'BARN?en fraking barn!?''ropte du.''det er det du har skapt Mrs Bieber,du er 2 måneder allerede''svarte hun.Du stirret på skjermen i sjokk med.''men...hvordan...når...jeg har ikke...je-jeg''du stammet med ordene mens du ser på Jess gjøre en liten lykkelig-dans''gratulerer og fra papirarbeidet,ser jeg at du har bursdag i dag...for en perfekt gave å gå.Gratulerer med dagen..''sa legen smilende.

 Du var sjokkert,at du kunne ha besvimt.'Det var ikke noe tegn på at du var gravid,du hadde ikke blitt tykk engang?Hvordan i helvette kunne dette skje nå?''skal du fortelle Justin?''Spurte Jess og ødla all positive.''Justin!? OMFG hva er klokka?!han skal dra til Atlnata snart!!!''ropte du i panikk.''jeg vet,det var ment at jeg skulle bli med også''sa Jess''Hva?hva mener du at du var ment til å komme?''spurte du.''se her nå vi har ikke tid til å oversette,flyet drar snart om hen halvtime,kom igjen!''sa hun og dro  deg ut av snegen og fikkd eg til å løpe selvom du hadde en brukket leggen.''dette er som filmene''lo du idet Jess startet bilen og kjørte...

-Malin/Hana

Bieberlovestory Part 113

Du tok noen skritt bakover til ryggen din traff veggen. Du gled ned på gulvet og begynte å gråte, du ville ikke at dette skulle skje. Han skulle dra, hvorfor? På grunn av deg. Fordi du fortalte ikke Drake at han skulle stoppe raskt nok. "Justin, du kan ikke dra. Dette er ikke rettferdig. Jeg gjorde ingenting med ham" sa du og bare stirret ned på gulvet. "Så han lå oppå deg for å se om du kunne holde vekten hans?" spurte han sarkastisk. "Nei, bare stol på meg. Vi gjorde ingenting!" sukket du og tok hodet ditt opp så det sto lent mot veggen. "Stole på deg? Hvorfor skulle jeg det? Du fortalte ikke om at du hadde kysset Langston. Eller, du gjorde det. Men det var ikke med vilje. Du hadde ikke tenkt å fortelle meg det. Så hvorfor skal jeg stole på deg nå?" svarte han. Hvordan kan du gå fra følelsen av å leve en drøm til å bli truffet av en stein og se den personen du lever for, gå i fra deg. For 30 minutter siden var livet ditt perfekt, og nå holder det eneste som var perfekt på å forsvinne. "Jeg forlot ikke deg når du var utro mot meg. Vi må snakke før du drar" foreslo du og ignorerte det han sa om Langston. "Jeg har sagt alt jeg har å si" svarte han og nesten slo klærne ned i baggen på grunn av sinne. 

"Så hvem var den jenta du var med på VÅRT soverom da?" spurte du. "Jess, hun ga tilbake den overraskelsen jeg skulle gi deg forje uke. Døren var stengt fordi jeg ikke ville at du skulle komme inn og spørre spørsmål, fordi jeg ville at det skulle vere en overraskelse. Men så går du og ligger med en jeg trodde var kompisen min" forklarte han. Så du hadde tatt feil, han lå ikke med noen andre. "Jeg trodde du var utro mot meg igjen" sa du. "Ikke ta opp det jeg gjorde med Caitlin som en unnskyldning" sa han. Du samlet sammen krefter og reiste deg opp. Du gikk bort til ham og la hånden din på hans. "Jeg gjorde ingenting med ham" sa du rolig, men la fortsatt press på ordet ingenting. "Gå bort. Jeg vil ikke være i nærheten av deg. Tanken av at han hadde hendene sine på deg, får meg til å såre deg fordi du var så dum Ellie" han skubbet bort hånden din og snudde ryggen til for å fortsette å pakke.

"Så hva med Atlanta?" spurte du. "Hva med det?" svarte han. "Vell, hva kommer til å skje?" spurte du og hjertet ditt slo raskere og raskere fordi du var redd for at han skulle si den tingen du ikke ville høre. "Bare fordi du ikke blir med nå betyr ikke det at jeg ikke drar" og der sa han det. Den eneste tingen du ikke ville han skulle si. "Så du forlater meg for godt? På grunn av noe jeg ikke engang har gjort?" spurte du. Verden hadde offisielt rast sammen. "Hvor er passet mitt?" spurte han og ignorerte spørsmålet ditt. Akkurat nå ville du at gulvet skulle åpne seg og svelge deg. Hvorfor gjør han dette? Kansje du gjorde en feil, men han trengte ikke å reagere sånn som dette.

Du stilte deg opp foran han, så han ikke hadde et valg. Han måtte se på deg. "Se meg inn i øynene og si at du ikke elsker meg. Så skal jeg la deg dra ut den døren uten problemer" sa du med tårer som trillet ned over kinnene dine. Han så deg inn i øynene, så så han bort igjen. "Jeg kan ikke" mumlet han. "Da lar jeg deg ikke gå uten kamp. Jeg elsker deg, og jeg vet du elsker meg også. I gode og onde dager.... husker du?" gråt du og hevet gifteringen din. Han så ned på hans ring i et øyeblikk. Men så tok han baggen sin og gikk rundt deg for å nå døren. "Justin. Vi gjorde INGENTING. Vær så snill, ikke dra!" ropte du og fulgte etter ham ned trappen. "Jeg ville sagt det, hvis vi gjorde noe. Men vi gjorde ingenting. Hvor mange ganger må jeg si det?" Han ignorerte alt du sa og gikk rett mot døren. "Jeg vet hvordan de som er utro lyver Ellie, jeg har gjort det før.... som du sier. Jeg er ikke dum. Jeg drar til Atlanta imorgen, det gjør for vondt å bli... Hade" sa han og gikk ut døren. Du sto i dør åpningen og gråt. Du så den eneste personen du ikke ville såre og som du brydde deg så utrolig mye om, så mye at du ville dødd for ham, dra ut av livet ditt.

Da han var ute av syne, tørket du øynene dine å satt deg i sofaen. Det hadde ikke engang gått 20 sekunder enda der du hadde savnet han så mye, Det var som om halve deg var borte. Du følte deg så utenfor uten han, så utenfor at det gjorde vondt. Å bli knivstukket var ikke i næheten av så ille som smerten du følte nå, hva skjedde med Jellie for alltid? Hvorfor følgte du han ovenpå? Hvorfor kunne du ikke stole på han? Alle disse spørsmålene kan ikke bli satt i perspektiv fordi du vet ikke hva du skal tro.

Du dro deg selv ovenpå til soverommet å la deg på senga krøllet sammen som en ball, du hadde lyst til å skyte deg selv ut fra verden. Eminem, som hadde gjemt seg under senga di mens festen foregikk fordi han var redd for alle lydene, kom ut fra under senga og hoppet over hele deg, glad i den rene lykke av stillhet. "Vel, i hvertfall kan du nyte stillheten" sa du til hunden, mens du rufsa til håret hans. Du kjente en skarp smerte i magen din mens Eminem hoppet på deg, da husket du at du hadde en lege time kl 2 imorra, så du ringte Jess å spurte om hun ville være med deg, spurte henne hvor hun forsvant hen. "Ja såklart, jeg blir med deg. og du vil aldri gjette hvem som er på soverommet mitt"  sa hun av stor glede, Foreslår at du gjetter. "ehm, jeg vet ikke...Obama?" du lo. "nehh, ehm.. chris brown.. "jente, jeg vil bare ta dette øyeblikket for å takke deg for å gifte deg med en kjendis!" Svarte hun helt lykkelig og hyper inn i telefonen. "ja vel, det er over" sa du i en seriøs tone. Å si de ordene føltes uekte fordi aldri i millioner av år trodde du at det kom til å være over. Du forklarte alt til henne, du gråt i telefonen, mens du lurte på om hun egentlig forstod hva du sa. Hun ofret å fortelle Chris til å dra så hun kunne reise til deg- da skjønnte du at du hadde en bestevenn. Men du bestemte at du ville være alene uansett og snart dra for å gå tilbake til Chris. 

Den var sent på natten og du var så trøtt og følelsesmessig utslitt men uansett hva, du kunne ikke sove i sengen din uten Justin. Bare av å tenke på han, får deg til å gråte, lure på hvor han er, hva han gjør? Er han like mye såret som deg? Alle disse tankene sirkler rundt i tankene dine gjør at du savner han mer og mer. Alt rundt deg minner deg om han, Det kalde lakenet gjør at du desperat vil berøre han som om han var i sengen din, stillheten ville blitt byttet ut med hans vakre stemme som ville synget deg i søvne. Men istede, du gråt deg selv i sovne fordi det var den eneste tingen du kunne gjøre akkurat nå. Og det er bare så typisk, når alt går så bra så det nesten blir perfekt, noen eller noe må bare komme opp og rote alt opp...

- Malin og Aarani

bieberlovestory part 112

Du var overrasket siden du trodde han hadde gått ned, men han var her, og kysset deg. I begynnelsen, var du motvillig med tanke på Justin. Men så ble du så sint på grunn av at han nå var med en annen jente, så du kysset Drake tilbake.

Alt kom tilbake idet du kysset Drake. Øyeblikket da du så Justin gå inn døren med Caitlin, ansiktsuttykket hans da han fant ut at du hadde avslørt ham, følelsen av at din verden ble knust til tusen biter og hjertet ditt som ble revet i to. I stedet for skyldfølelse, en bølge av sinne kom over deg i det du tenkte på at hvis du åpnet døren inn til der hvor Justin var, kom du til å oppleve det samme igjen - og det, det klarte du ikke å takle.

Tankene dine tenket ikke rett idet sinnhet tok over deg,du kysset Drake hardere.Han plukket deg opp og tok deg med til en av spare rommene-rommene Justin sa at det er rom til barna deres.Han  la deg på sengen,og kaltret oppå deg og kysset deg igjen.Du druknet av musikken fra tankene dine slik at du ikke kunne engang høre/lese tankene dine selv.''Du vet,jeg har tenkt på dette øyeblikket helt siden vi møttes.Jeg vet Justi-''du avbrøt han ved å sette fingerne dine foran leppene hans.''du vet...jeg har alltid hatt lyst på en tur av deg''lo du,det samme gjorde han.Oh bra forsøk,for å få deg selv til å se ut som en dust,tenkte du.''Vell baby,hvorfor ville når du kan ha det``'hvisket han,og plasserte fingerne nedover kroppen din og deretter legge hendene dine over hodet.Samtidig han skulle løfte opp skjorten spilte Find your Love fra nede.''woah denne sangen er best.Hvem som helst som har skrevet den må være genial''han lo,Du skulle akkuratt til å le men tankene gikk tilbake til deg og Justin i senga.Drake startet å synge men alt du kunne høre var Justins stemme synge det og forestilte deg Justin stryke håret ditt samtidig som du sovnet i sengen...du lukket øynene.''STOP''ropte du,pessende.''hva?hva er galt?''spurte Drake i panikk'''je-jeg kan ikke gjøre dette,ikke mot han,jeg kan bare ikke'sa du og tok tak i hånden hans for åskyve den bort fra skjorten din.Plutselig åpnet døren seg,og personen som stirret så skrekkslagen ut.

''Justin det er ikke hva det ser ut som''sa di i panikk og tokk bort Drake sine armer men hånden din selvom smertene var fryktlige.Justin stirret bare,fram og tilbake på deg og Drake.''um,skjera bror.jeg vet at du sikkert dreper oss med et motorsalg i tankene dine nå,men det var mitt feil ikke Ellies..jeg har hatt drinker og Ellie var lei seg.åpenbart ikke i en riktig sinnestilstand.så...sett ned motorsagen''sa Drake,og la ut en liten latter,Du sa ingen ting faktum kunne du ikke engang flytte på deg.Justin ansikt drepte deg,det var verre den det føltes 10 minutter siden,det såret så mye at du ikke kunne se på han engang.''opprørt?om hva?''mumlet Justin og lukket døren bak seg.''vell du kom opp me-''Justin avbrøt Drake.''jeg snakket ikke til deg.Det eneste grunnen jeg ikke har gjort noe mot deg er fordi jeg tenker,om fansen min.Så hold kjeft for motordagen har allerede fucked deg opp bror.Gå ut,jeg vil snakke med kona mi...ALENE''Drake nikket på deg for å vite at du skulle gjøre bare det du må og at han ikke brydde seg,han gikk mot døra og når han var bak Justin mumlet han 'jeg er lei for det' til deg og gikk.

Rmmet var fult med stillhet,alt du kunne høre var folk hadde det gøy nede og musikkens bass.Det var så rart,du ville bare snakke det ut og forklare alt men hav var sur på deg så du ville ikke gjøre han enda surere med det.''Jeg troode du var annerledes Ellie....jeg trodde det var meg og deg.jeg trodde ikke at du var som dette''mumlet han,endelig brytet han stillheten''som du gjorde mot meg?''spurte du sarkastisk.Det var ikke meningen å si,men det var det første som kom ut.''så det handler om å hevne seg?fikk det deg til å føle deg bedre?''svarte han med tårerer i øynene.''i gjorde ingenting med han,jeg fortalte han om å stoppe akkuratt når du kom inn''forklarte du og var til å røre armen hans.''gå av,Ikke fuckings lyv heller.Jeg fanget deg når han ksulle til å ta av toppen din.Du kan ikke komme deg over dette din fuckings idiot''ropte han og dytta bort den brukkene armen din hardt.''vell føler du det?!det var akkuratt sonn jeg følte det når jeg så deg!det er forskjell du HADDE sex med en hore.Jeg hadde IKKE sex med Drake!jeg stoppet meg selv fordi jeg viste at det var galt.ulikt deg.Det er ikke en fin følese Justin?er det?''ropte du tilbake med tårer i øynene som rand nedover kinnet ditt.

Du limpet ut av rommet ødelagt,bra bursdag dette ble til.tenkte du og gikk ned.Alle smilte,danset og var lykkelige,hverfall så er noen glade.Idet du gikk mot fokemengden,var Drake til å ikke finne noen steder,du kunne se folks utrykker bli sjokkertt pågrunn av tårene og mascaran renne men du fortsatt å gå til ipod greia.Du presset på stop knappen som det ble ferdig med Usher - OMG og du kunne høre folk snakke.Alle ble stille samtidig som du startet å snakke.''jeg vil gjerne at alle sammen drar nå''ropte du.Alle  var forvirret og trodde det var et spøk,''GÅ UT!''ropte du og alle begynte å gå ut og forsvinne i forskjellige retninger,og viste at noe var galt eller at noe hadde skjedd.
 

samtidig som alle folka var borte,smalt du døra og gled nedover og gråt.Dette var bursdagen din,og Justin var sur på deg og du kunne ikke finne Jess som gjorde det enda værre.Du dro deg selv opp fra gulvet og gikk mot kjøkkenet.Du sparket alll rote på gulvet innimellom.Du  helte deg litt slev Vodka og Red Bull drikke,også entil og entil helt til var ingenting igjen i flasken.Det var overraskene at du hadde fortsatt tårer å gråte av,tenkte du mens du gikk opp trappen for å se Justin har roet seg ned 

 ''Justinnn jeg har ikke gjort noe galt!''sa du mens du gikk inn i soverommet helt til så og umiddelbart ble sjokkert på hva du så-Justin drev og pakket klær inn i baggen.Hjertet ditt var i halsen idet su så han pakke skjorter.''hvor skal du!?''sa du i panikk,men han svarte ikke...



-Hana/Lene

Bieberlovestory part 111

Del 110 har desverre blitt slettet, og vi beklager så mye for det! Men her kommer ihvertfall del 111:

"OVERRASKELSE" ropte en hel haug med mennesker som hoppet ut fra mørket idet Jess slo på lyset, noe som skremte vettet ut av deg. "Omg" skrek du og la hånden over munnen din, og du ristet litt. Alt og alle var litt uklare ett lite sekund før du klarte å finne ut hva som skjedde. Det var en overraskelsesfest for deg. Helt plutselig, ble lyset slått av igjen... "Gratulerer med dagen, gratulerer med dagen..." alle sammen sang, og du så at Justin kom mot deg med en enorm kake som var formet som et hjerte. På kaken var det 17 lys, og noen små stjerneskudd som skjøt fra seg rosa gnister, og ble borte. "Jeg vet det er i morgen, men gratulerer med dagen, beautiful" hvisket Justin i øret ditt mens alle de andre fortsatt sang 'Gratulerer med dagen'. Omg var det eneste du klarte å si, fordi dette var langt fra hva du forventet. Da de avar ferdig med å synge, kastet du håret ditt bakover, blåste ut lysene og kysset Justin, alle klappet og lyset ble slått på igjen.

Du så deg rundt i rommet for å se hvem som var der, Taylor, Demi, Selena, Miley, Julian, Spotlight, DayDay, Sean K, Drake, Chris, Lil Twist, Jazz, Nick J og så mange andre mennesker, selv Jasmine Villegas. Vell, det kom til å bli en litt klein stemning, tenkte du for deg selv idet du gikk inn i folkemengden. Den neste timen, var alt du kunne si 'tusen takk' og så på at presang-bunken ble høyere og høyere, og nådde nesten opp i taket. Det var synlig at folk ville spørre deg hva som hardde skjedd med beinet og armen din, men kanskje Justin allerede hadde fortalt det til dem, ikke fordi at ingen spurte, untatt Miley, men hun spurte på en sarkastisk måte som om at det var morsomt at beinet ditt var gipset, men du brydde deg ikke om det og bare gikk bort.

"Tusen takk" sa du til Drake idet han gav deg preangen sin, som var innepakket med en rosa sløyfe. "Ikke no' problem, jeg ser at du fortsatt har på deg Drizzy-armbåndet du fikk, du ser vakker ut forresten" svarte han og så på armbåndet ditt. "Selvfølgelig... og hvis jeg ikke var gift" sa du og blunket med det ene øyet, og lo. "Umm, Drake.. Jeg holder ett øye med deg" lo Justin, og dukket opp ut fra det blå. "Aye bro, du burde holde ett øye med henne, og ikke la henne gå. Se på deg selv som heldig. Jeg vet jeg hadde gjort det" sa han til Justin, men så på deg. "Jeg vet" svarte Justin idet Drake gikk dansende bort til Chris Brown - Run it, som akkurat hadde kommet på. "Så, har du det gøy?" spurte Justin, og trakk kroppen din nærmere hans, så dere hadde nærkontakt. Du var omringet av så mange mennesker, men allikevell føltest det ut som om at det bare var du og han som var der. "Yeah, det har jeg, jeg savnet deg i dag" Justins myke lepper møtte dine, og før han kunne si noe ble dere avbrutt.

En gruppe med jenter kom bort i Justin, med vilje. "Justin, hey" sa alle samtidig. Du så at den gruppen med jenter, var jenter fra klassen din på skolen din, Melissa, Janey og Beth, som tydeligvis bare var der for å se Justin - ikke deg. "Heiii" smilte du, og stilte deg fremfor, men tett inntil Justin. "Oh, hei Ellie. Gratulerer med dagen... Justin, denne festen er så kul! Kom og dans med oss? Pleeeease!" sa de og klynget seg på justin, og dro ham i armen. Før du i det hele tatt hadde sagt noe, hadde de dratt ham med seg, men du brydde deg egentlig ikke. Dette var noe som kom til å skje ofte, siden du er gift med den mest populære tenåringen på jorden.

Du så deg rundt etter Jess, du kunne ikke finne henne, men du ble stoppet Chris Breezy. "Så vi møtes igjen, kommer du hit ofte?" sa han, og prøvde å virke kul. "Um.. ja, jeg bor her" lo du og ødela øyeblikket hans. "Bare fordi du er JB's dame, betyr det ikke at jeg ikke kan prøve meg. Gratulerer med dagen" smilte han, og gav deg en presang. "Takk... får jeg et bursdagskyss?" smilte du, og prøvde å få han til å føle seg bedre, og han kysset deg på kinnet. Du gikk bort til presangbordet, som nå hadde blitt et presang-hjørne, ikke bare en enorm haug. Det var nesten så mye der at du kunne lage din egen butikk med tingene du hadde fått, du la også ned gavene du hadde fått med Drake og Chris, og stirret på alle gavene helt til noen prikket deg på skulderen din.

"Hei" sa Jasmine på en litt awkward måte. "Åh, hei" Hun så nervøs ut, som om hun prøvde å samle ordene i hodet. "Den greia mellom meg og Just-" du avbrøt henne. "La oss bare glemme det, ok?" foreslo du og smilte. "Hvis det er det du vil, for jeg vil ikke at det skal vere en klein stemning mellom oss" mumlet hun. "Ja, det er ok. Livet er for kort til å vere sure på hverandre og krangle, det lærte jeg denne uken" sa du og hevet det brukne beinet ditt litt. "Åh ja, Justin fortalte meg hva som skjedde. Glad du er ok nå da. Og her har jeg noe til deg" sa hun og pekte på en lilla pakke i den massive bunken. "Takk.. Jeg må sette meg ned litt, beinet er litt vondt" sa du og gikk før samtalen ble pinlig. Selv om beinet ditt var helt fint. 

Du  presset deg gjennom alle kjendisene som fylte opp huset ditt, og fikk øye på Justin som var på vei opp trappen. "Heei, Ellie! Gratulerer, hvordan går det?" ropte Spotlight over musikken så du kunne høre ham. "Hei, takk. Det går bra" ropte du tilbake og gikk mot trappen. Du virket litt uhøffelig, men du ville vite hvorfor Justin gikk opp. Du så bare ham, så du viste ikke om han gikk opp med noen andre. Dere var gift, så han ville ikke gjort det. Ikke sant? Men det hadde ikke stoppet ham før... tenkte du for deg selv. På vei bort til trappen ble du stoppet flere ganger av folk som ville snakke med deg, noe du synes var irriterende fordi det tok så lang tid å komme seg til trappen. "Trenger du hjelp opp?" sa Drake, og før du fikk svare løftet han deg opp i armene sine. "Ehm, ser sånn ut" lo du og han bar deg opp. "Justin burde ikke la en jente så pen som deg vere alene" sa han og så på deg. "Jeg leter etter ham nå" sa du og så tilbake på ham. Dere hadde øyekontakt og du fikk en merkelig følelse i brystet. Kansje det bare var forelskelsen du hadde følt for.... alltid. Dere hadde øyekontakt helt til han satt deg ned. "Jeg burde sikkert gå ned nå" sa han og klødde seg i bakhodet. "Ehm, ja. Og jeg burde finne Justin" svarte du og gikk.

Musikken var så høy i etasjen under at du følte gulvet vibrere når du gikk mot soverommet. Døren var stengt, og i det du skulle ta i håndtaket fikk du flashback fra den gangen Justin var utro mot deg med Caitlin. Du tok hånden bort fra håndtaket med en gang og håpte det ville gå bort. Du husket alt i dette øyeblikket. Da du hørte dem fnise, at hjertet ditt slo super fort, smerten du følte.... det var bare for mye. Du hørte en jente der inne, men du hørte ikke hvem det var. Det føltest ut som hjertet ditt skulle løpe ut av brystet ditt, så du rygget bort fra døren, helt til du traff noe bak deg - det var Drake. I det du snudde deg tok han ansiktet ditt i armene sine og kysset deg..

 - Lene og Malin

    - DATO:
  • 19.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 00:17
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 4

Bieberlovestory part 109

"Aye, Justin, posene er i bilen.. Jeg ser deg senere, bro.. Hadebra Ellie" sa Kenny, og dro. "Hva skjer i kveld?" sa du nysgjerrig. "Ingenting" sa han og løftet deg opp i armene sine og bar deg opp, med Eminem bak ham.

Han la deg ned på sengen, og la seg ved siden av deg. "Er du sikker på at du vil gjøre dette Schmells?" sa han, og gjorde slik at den morsomme, lekende stemningen ble mer alvorlig. "Yeah" svarte du, og det ble stille i rommet. Du tenkte på alt, tenkte på at i morgen skjer det, den dagen du forlot hjemmet ditt for en helt år. Det er skummelt, men samtidig er du veldig spent. "Jeg har noe jeg må spørre deg" sa Justin, og brøt stillheten, men du sa ikke noe, bare viste ham et uttrykk som ba ham om å fortsette å snakke. "De siste ukene har jeg tenkt litt, Atlanta er den plassen der jeg jobber mest, der er studioer, folk som skriver sangene, moren min, kjendiser jeg kan s." du avbrøt ham. "Du vil bo der, ikke sant?" sa du og stirret opp i taket, og gulpet litt på tanken av det. "Yeah" svarte han og det ble stille i rommet igjen. De neste 5 minuttene passerte med en rar og stille stemning, du visste ikke hva du skulle si. 

Han har gitt opp så mye for deg det siste året for å vere med deg, han måtte ikke bli på sykehuset når han sprutet vann med bilen sin over deg, han måtte ikke vere med deg når alt det dramaet med Ryan skjedde, han måtte i vere med deg gjennom noe - men det gjorde han. Du skylder han så mye at du kunne gjort alt han spurte deg om, siden du er grunnen til at karrieren hans ble satt på pause. "Så hva skjer nå?" Sa Justin stille og stirret opp i taket, akkurat som du. "La oss gjøre det!" sa du. "Hva?!" svarte Justin sjokkert. "La oss flytte til Atlanta" gjentok du deg selv. "Så du sier at du vil flytte sammen med meg?" sa Justin, og snudde seg og så på deg, sjokkert på grunn av at han trodde det ikke kom til å bli vanskleig å få deg til å si ja. "Ja, jeg vil flytte sammen med deg... for alltid. Hvis det er hva du vil?" spurte du. Men han svarte ikke. "Vell, det hadde vært fint om du sa noe" lo du. "Unnskyld, jeg kan bare ikke tro at du sa ja. Jeg trodde at det kom til å ta dager, uker... kanskje månder med gnåling. Så du kommer virkelig til å gjøre dette for meg?" spurte han. "Hvor mange ganger må jeg si det for at du skal tro på meg?" lo du.

Han snudde kroppen sin, slik at han så hele deg, og kysset deg så hardt, som at han aldri kunne kysse deg igjen. "Hva var det for?" spurte du, og bet på lippene dine. "Fordi du er fantastisk, og fordi jeg visste du skulle bite på lippene dine og jeg elsker å se deg gjøre det" svarte han smilende. "Vell, jeg elsker at du elsker at jeg gjør det" lo du og kysset ham litt mer. Han la seg oppå deg og ga deg et blikk som spurte deg om det var okey å fortsette. Du nikket, selv om det kunne ødlegge sjansene for at beinet og armen din kom til å bli bedre. Du var bare så med! Du tok av t-skjorten hans og kysset ham, nedover kinnet og brystet, mer og mer nedover, for hvert kyss sugde du forsiktig også. Idet du kom ned til shorts-kanten, ringte det på døren. "Bare ignorer det, det er sikkert bare fans som fulgte etter meg hjem fra kjøpesenteret" sukket han. "Ja, det er liksom ikke stalking" lo du og og skulle ti lå ta av ham shortsen, men så ringte mobilen din. "Ok, vet ikke når det er god timing eller ikke" sa han frustrert idet du slapp shortsen hans for å svare mobilen. Det var Jess sitt navn som kom frem.

"Yo shawty, hva skjer?" sa du idet du svarte telefonen. "Oh hei, Ghetto Gary, kan jeg få snakke med Ellie?" svarte hun og lo. "Aye Ellie, hvor er du? Jeg er utenfor huset ditt. Justin sa til meg at jeg skulle komme bort men ingen svarer" la hun til. "Oh, JUSTIN sa at du skulle komme bort, NÅ gjorde han det? Min feil, jeg tror det er HAN som har dårlig timing" svarte du og blunket til Justin. "Vell vi er inne, vi hørte bare ikke ringeklokken, min feil. Ser deg om et sekund" la du til og la fra deg mobilen. "Oh yeah, jeg glemte å si at jeg ba henne over en liten tur. Damn, jeg som var så godt i gang" sa han og tok på seg t-skjorten sin igjen. "Vell, det er din egen feil.. Bare gå og åpne døren for henne" smilte du. Han kysset deg på lippene, og sprang ned trappen for å åpne døren. 

To sekund senere, kom Jess opp med Justin og satte seg på sengen. "Så hva vil du gjøre i dag da? Det er opp til deg, jeg tenkte at vi kunne dra til frisør og få fikset håret, og få manikyr, shoppe... Yeah?" sa Jess og lekte med Eminem. "Heey... Jeg tror du glemte noe... Brukken fot..." sa du og pekte på foten din. "Jeg spurte henne om hun kunne komme over og ta deg med ut, du klarte å komme deg ned i underetasjen når jeg sa til deg at du ikke skulle gjøre det, så jeg tror du klarer fint å sitte i en stol for å få fikset neglene dine eller hva jentecrap dere finner på" sa Justin, og smilte til deg. "Ok, men vi drar ingen andre steder, la meg bare få fikset meg litt" sa du og gikk inn på badet.

Du hørte at Justin og Jess hvisket før du kom ut, men du kunne ikke høre hva de snakket om. Du åpnet dørenså du kunne se gjennom sprekken, og du så at Justin ga Jess en håndfull med penger, "Hva er det til?" spurte du og hinket ut av badet. "Til i dag" smilte Justin. "Vel, jeg har mine egne penger, så vi trenger det ikke, men ellers takk" sa du og ga pengene til Justin igjen. "Men Ell-" Justin avbrøt Jess. "Du kommer ikke til å klare å overtale henne, hun kommer ikke til å gjøre det. Hun liker ikke å ta penger fra meg" sa Justin, løftet på begge øyenbrynene og trakk på skuldrene. "Let's go, Jess" sa du og kysset Justin før du sa hade til ham...

- Lene

    - DATO:
  • 18.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 05:07
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 8

Bieberlovestory part 108

Bittelitt lengre del denne gangen, siden dere ikke har fått de siste dagene! Sorry!

Den neste uken gikk så raskt, det var nesten som at du blinket, og de 7 dagene i uken hade gått. Du prøvde å tilbringe mye tid som du kunne med Jess og moren din, men det forandret ikke det faktumet at du skulle reise snart.

Du var sånn lignende halvt våken og halvt søvnig i sengen, når du følte noe i ansiktet ditt. Uten å vite om du drømte eller om det faktisk skjedde, men du våknet opp av at mobilen din vibrerte, noe som ble etterfølgt av at Eminem slikket kinnet ditt, noe som ikke var en drøm. Han lagde en litt intressang lyd, etter at du hadde våknet opp, og han begyndte å tygge på Justin's pute. "Hva skal vi gjøre med deg'a?" sa du til hunden og tørket bort spyttet til Eminem fra kinnet ditt. Da du sjekket mobilen din, så du at Justin hadde sendt deg en melding. "God morgen, beautiful! Jeg kommer tilbake snart, må bare ordne noen ting. Ikke gå ned i underetasjen! J xx!" Du hadde ikke engang merka at Justin var borte og lo, hvorfor kunne han ikke bare ha klistret en klistrete lapp i trynet ditt? Sikkert på grunn av at han visste at Emined kom til å rive den i stykker. De røde siffrene på klokken informerte deg om at klokken bare var 7:00 på morgenen. Hvorfor var Justin ute så tidlig, og hvorfor skulle du ikke gå ned i underetasjen? Du visste hva han mente, slik at du slapp å slite deg ut av sengen, og hinke ned til sofaen.

Da du hadde klart å komme deg ned, var klokken 7:20, fordi at på grunn av ditt brukkne ben, måtte du ta minityrsteg ned, så det tok deg 20 minutt. Justin trodde sikkert at du ikke kom til å gjøre det på grunn av at beinet ditt var brukket, men du ville se hva som var der. Hvorfor kunne du ikke gå ned i underetasjen? Uansett. Men alt som var der nede var bare en hatt og en lapp, og på den stod det: "Jeg visste at du kom til å gjøre det motsatte av hva jeg sa, så jeg hadde ikke lagt noe igjen her nede, untatt denne lappen og hatten. Ellie Bieber, du er så forutsigbar! Nå, sitt på sofaen og hvil! Bursdagsjenta (i morgen) trenger energien til senere I DAG :)" Du lo, og kom på at bursdagen din var i morgen, du blir 17 år. Men hvorfor trenger du energien til i dag? Hva planla han? tenkte du for deg selv. Hatten som Justin hadde lagt igjen var glitrende rosa.. og det gikk ikke lang tid før Eminem spiste den. Du prøvde å gå opp igjen, men det var så vondt, spesielt etter din 20 minutts lange reise nedover trappen at du bestemte deg for å bare chille på sofaen med 'Marshall mathers' og se tv til Justin kom hjem.

Da du så på tv'en kom 'Kjendisnyheter-kanalen' på, og tv'skjermen viste et kjøpesenter, og mange tusen prikker, som var mennesker, som folket seg på utsiden, og der var mange sikkerhetsvakter. "Oh, jeg vedder på at Chris Brown er der, toppløs, skal vi dra?" sa du til Eminem og lo. "og slik det for Justin Bieber klokken 7:30 på morgenen..." sa nyhetsrepporteren. Munnen din åpnet seg, og øynene dine ble store. "HVA?!" ropte du til deg selv, og realiserte at du så kjøpesenteret med et fugleperspektiv (at du er en fugl i luften, og ser nedover), at det var det kjøpesenteret som ligger 15-20 minutter fra huset ditt. "Jeg er Roxy, og du ser live fra Bahamas akkurat nå. Ungdomshjerter banker, og arrangørene ved kjøpesenteret har tillat tenåringsidolet å handle tidlig, siden han tenkte at mesteparten av fansen hans kom til å gjøre noe annet klokken 7:30 på morgenen, menmen... en fan ble tvunget til å jobbe i en butikk, som ligger litt bort om kjøpesenteret, som er eid av moren sin, så tenåringsidolet. Og på bare noen mminutter ble gatene fyllt opp med skrikende tenåringsjenter. Hannah, fortell oss hva som skjedde?" sa nyhetsrepporteren idet du fortsette å se på, fordi du ikke visste hva annet du skulle gjøre. 

Fugleperspektiv-utsikten forble på tv'en i den neste timen, og du fortsatte å se selv om ingenting skjedde. Plutselig ble skrikinen sterkere og du kunne sverge på at du kunne høre dem fra huset ditt. Kamerautsikten skiftet til en kamera som filmen rett på kjøpesenteret sine dører, idet Justin kommer gående ut med poser, og jentene kastet bh'ene sine til ham. "Dette er ikke en konsert" ropte du til tv'en. Kenny presser alle ut av veien og fører Justin inn i en mørkelagt bil, og du ser på idet bilen drar så fort den kan, og jenter som springer som springer så raskt de bare klarer etter den. Publikum forsvinner, og en ny nyhets-sending kommer på. "Breaking news!" sier nyhetsdama, og du ser opp, interessert i hva som kommer. "Julian frir til Taylor Swift... vi får nyhetene når det skjer", legger hun til. "Pfffft, nei det gjør du ikke. Det visste jeg får en måned siden" sa du til tv'en og slo den av. 

En halv time senere, komemr Justin inn døren med Kenny, så tilfeldig. "Hadde dere det gøy på handletur?" spurte du Justin, og løfter på begge øyenbrynene dine. "Hvordan visste du at vi dro på handletur?" spurte han forvirret. "Halve verden vet at du dro på handletur. Det ble vist live på nyhetene. Tusenvis av skrikende jenter, og sikkerhetsvakter. Kan ikke du bare sende Kenny for å kjøpe ting istedet for å lage kaos klokken 7:30 på en jævla morgen?" lo du. "Har det på nyhetene?! Daym... Kenny, så du hvor mange bh'er de kastet?!" og han lo også. Kenny skulle akkurat til å svare Justin, men du svarte først.. "JA, DET GJORDE JEG!" Justin lo mer, og kysset deg. "Jeg visste at du kom til å gå ned! Uansett, denne kvelden kommer til å bli bra!" sa han smilende...

- Lene

Hvis det kommer 20 kommentarer i dette innlegget, kommer det mest sannsynlig en del til senere i kveld :)

Bieberlovestory 107

                                                                                  part97:
''Ahh Justin dette blir en hyppig ting.Din trøbbel maker''sa en kjent stemme,bak døren.''oh hei,kom inn''svarte Justin,og stepper bort fra døra sonn at folk kunne gå forbi.Det var skinny & Jabba,vel Jabba tok lenger tid på å komme inn fordi døren var ikke stor nokk men du viste at hvis Skinny er her må Jabba også være her.''åå gode Gud,hva skjedde med deg?'spurte Skinny.''Justin dytta meg på bakken som fikk meg til å brekke armene og leggen min.''svarte du,offiserene sukker de trodde at Justin banket deg.''oh men ikke med vilje,Han dytta meg på bakken når faren min shøyt''sa du.''ÅH,vell vi må få hele historien,så er dere kalre for å snakke om det nå?men vi må snakke med dere sparat,så jeg vil snakke med deg Ellie og Jabba vil snakke med Justin.'' Jabba gryntet som om det var et hard jobb og gikk til kjøkkenet med Justin følgende som imitere måten han gikk han på.Du lo og prøvde å konsontrere deg på å forklare til Skinny.

'så start fra begynnelsen,jeg vil vite alt,ikke glem en detalje''sa Skinny.så du forklarte hanalt om faren din,fra dagen han låste deg i rommet  til nå.Det tok timer å fortelle han om alt og du ble litt emosjonell av å huske all følesene du følte i kjøkkenet fra huset til moren din.Panikket,følesen om at du var usikker på at det var den siste gangen du skulle se moren din og se henne kyttet til stolen,tankene på om at du kom aldri til å se Justin igjen...alt var for mye.Eminem prøvde og spise på ting,poleties jakke,ringen din,halen hans,puter,alt han kunne finne.''oii du gå av skoa mi''sa Skinny i en søt stemme til hunden som drev og rystet på hans lille hale og hoppa rundt ''han liker å bite på ting,unnskyld''sa du.''det går bra men kansje du burfde kalle han Jabba''lo Skinny,som fikk det til å le også.''takk,jeg skjønner hvor hardt der er å snakke om ting man har vært gjennom,Du er utrolig sterk''sa Skinny og smilte''takk for altt du har gjort for oss.Dette er sikkert den siste gangen vi kommer til å se dere,for vi skal flytte til Atlanta om en uke,hvis ikke mer drama skjer før som ikke er ganske overraskene med livet mitt.''lo du''ah vell jeg ønsker begge dere to det beste av lykke''svarte han og ristet på hånden din også gå intil kjøkkenet.

 Samtidig som dere ventet på dem å komme ut av kjøkkenet lekte du med Eminem.Han prøvde og spise håret ditt og hver gang du flyttet på den gråt han så du ertet han med å børste den på ansiktet hans med fingerne.''Eminem ayee,hvordan kan han kalle deg noe sont.Hvis det var jeg som bestemte ville du hete Drake,ja du ville,Jeg ville ha kaldt deg drizzy''sa du til hunden med en baby stemme,men sluttet når du hørte Justin komme ut av kjøkkenet.''Okey takk man''sa Justin og knoke berørte Jabba som forvirret deg.Jabba var ikke typen til å snakke,han bare grynter, later han som om han ikke liker folk?'vell hade.Ha en fin tid i Atlanta.jeg forenter en gratis copy av albummet ditt''sa Skinny leende også dro de.

 then calling for the puppy who followed at your call wagging his tiny tail. ''er du kompis med Jabba nå''lo du samtidig som Justinlukket døren etter dem.''han er faktisk ganske morsom jeg tilbød han litt sjoolade og plutselig var han bestevennen min.Han hadde noen morsomme historier å fortelle.svarte han.På et øyeblikk ble du sur på at faktum at Justin hadde det morsomt mens du gråt av øyeblikker du har hatt på kjøkkenet''oh bra at du hadde det fint''sa du sarkastisk.''hva skulle det bety?spurte Justin''er dette en vits for deg?''sad u.''nei,hvorfor skulle du si det?''du ignonerte spørsmålet hans og reiste deg opp for å gå opp.''woah hva er det du gjør,kom her jeg skal ta deg med opp'sa han og prøvde og bære deg opp.''gå bort jeg er i perfekt stand.Eminemmmmmmm''glefset du og ropte på hunden,han komm løpende mens han fulgte den lille halen hans.

'hvorfor er du så suplutselig?jeg ahr ikke gjort noe feil''sa Justin forvirret.''fordi du ler i kjøkkenet som om dette er en stor vits for deg,jeg kunne ha dødd..er det morsomt for deg?''ropte du og tårer startet og renne ned fra øynene dine.''Justin plukket deg opp selvvom du sa til han om å gå bort,men han viste at du var bare stresset.Han lente deg på sengen,Eminem gråt for å komme seg også opp,men han var liten så han greide det ikke.Justin plukket han opp og satt han ned på sengen.Eminem startet og bite på lakenen,''jeg er lei for det,det var noe dimt og si''mumlet du.''det går bra,glem det''svarte han og kysset pannen din.'nå hav skal vi gjøre med han?han kommer til å spise opp alt snart''la han til og la seg ved siden av deg leende.''aheeemmmm''sa du og lukket øynene dine for å høre den vakkre stemmen som får hjertet ditt til å smelte.Ikke lenge etter begynte han å synge og før du viste ordet av det...falt du drivnene inn og ut av bevisthet...

-Hana

    - DATO:
  • 15.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 00:05
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 7

Bieberlovestory part 105

Justin virket litt vedvarende for deg, fordi du ikke spurte. Du vet ikke hvorfor, men for ham, bestemte du deg for å ikke spørre. "Så, hva vil du gjøre i dag? Vell, ikke at du kan gjøre så mye, vil du at jeg skal ta deg med opp så du kan ligge i sengen? Du sser trøtt ut. Fikk ikke du sove?" spurte han. "Nope, det var ikke komfertabelt. Lakenet klør, og jeg har smerter. Men det er ikke noe jeg ikke kan klare. Og ja, ta meg opp til sengen min" sa du, og blunket med det ene øyet. Han plukket deg opp, bærte deg opp og la deg ned på sengen, og så snakket dere i noen timer. 

"Forresten, er det noe du har lyst på? Noe drikke, mat, noe som helst? Det har gått en stundt siden jeg spurte deg sist gang" sa han og satte seg opp, men du tok tak i ham og dro ham ned igjen med den friske armen din. "Ja, jeg vil ha deg. Litt synd at jeg ikka kan gjøre noe på 6 uker" lo du. "HVA?! 6 uker?" sa Justin sjokkert. "Ja, du hørte hva doktoren sa. Ikke noe sport, ikke noen bevegelser, ingenting på 6 uker"  Ansiktsuttykket hans var ganske morsomt. "Kommer jeg ikke til å få meg noe på 6 uker? 42 dager? 1008 timer? Dette er ganske laaaang tid å hvile, for en som deg" sa han litt fornærmet. "Jepp, vell unnskyld, men nå er jeg en 'no-go-zone', haha" lo du. Han satte seg ved siden av deg, med ene hånden på hodet, og den andre hånden hvilende på sengen, og bare stirret på deg. "Hva?" spurte du, og lurte på hvorfor han stirret på deg uten noen grunn. "Har du noen peiling på hvor vakker du er?" sa han. Du smilte og tok han på håret, i det han så på deg. "Så... hvis du måtte velge, hvem av oss måtte det vere.. meg eller-" han avbrøt deg. "Deg, over alt annet. Jeg bryr meg ikke om hva du blir stilt opp sammen med, jeg hadde uansett valgt deg" Du lo. "Heey, jeg fikk ikke avsluttet setningen... Visst du måtte velge, hva hadde du valgt.. meg eller... håret ditt?" Han fikk fram tenke-trynet hans, så du slo ham på kødd, i det faktumet at det var et spørsmål som han egentlig burde visst svaret på. "oooh, jeg vet ikke.. det der var en hard en!" sa han og lo. "Neei, du vet at jeg ville valgt deg" la han til. "Så du ville klippt bort alt håret ditt for meg? Jeg føler meg så spesiell!" sa du sarkastisk, men fleipet samtidig. Idet latternivået senket seg, kysset han deg. Når du vet at du ikke kan få noe, gjør det deg mer oppspilt, og vil ha det mer, så det var hardt å fortelle Justin at han måtte stoppe. Han strøk armene sine nedover kroppen din, og opp under BH-en din. "Justin, versåsnill stopp, du vet jeg ikke får lov" sa du og lo, i det faktumet at du nettopp hadde sagt at du ikke hadde fått lov, som om at du var en liten jente som hadde blitt fortalt noe, men brøt reglene. Han stoppet ikke, og du kunne ikke si nei til ham igjen, fordi han kysset halsen din, noe som fikk deg til å smelte, og det visste han, så han sugde og kysset ekstra mykt med vilje. En bil stoppet utenfor, noe som betydde at Jess og moren din hadde kommet hjem fra shopping, så Justin måtte stoppe.

"Fantastisk! Måtte de komme hjem nå?" sa han og så ned på shortsen sin. "Oh, vell, de måtte ha gjort en god jobb! Jeg sa til deg at du måtte stoppe" lo du. Han tok raskt en pute over fanget sitt idet han hørte moren din og Jess lo, og kom opp trappene. "Vi er hjemeeee" sa Jess og gikk rett inn på soverommet uten å banke på, men moren din på slep bak henne, og et helt kjøpesenter. "Vi kjøpte noen fine ting til deg, mesteparten er til bursdagen din. Vi har også en overraskelse til deg. Vell, vi har en 'orginal' gave til deg, men en overraskelse også" sa moren din. Okey, nå har alle 3 sagt det samme, noe om en overraskelse. Det er en overraskelsesfest, tenkte du for deg selv, men du ville ikke ødelegge noe, så du spurte ikke, eller sa ingenting. "Og jeg kjøpe dette til deg" sa moren din og smilte, og ga deg en boks med en rosa sløyfe på. Du løste opp sløyfen, tok bort alt det rosa papiret . Ut av alt sammen, dukket opp en svart caps, men en rosa A-bokstav på fremme. "Vell, jeg vet det ikke er så mye, men jeg tenkte: siden dere skal flytte til A-town eller Atlanta's Hood eller hva dere ungdommer kaller det, så må du se riktig ut" Selv om det bare var en caps, betydde det mer en noen andre ting moren din hadde kjøpt til deg. Du tok den på deg, og snudde den litt på siden, og lagde en A-bokstav med fingrene dine. "Hvordan ser jeg ut, Shawtyyy?" lo du, og alle de andre lo. Dette er øyenblikk du kommer til å savne så mye når du drar til 'Atlanta's Hood', som moren din kalte det.

"Jeg har kjøpt noe til deg, jeg også" sa Jess, og ga deg en liten boks. "Det er bare noe som skal gjøre slik at du husker meg". Du åpnet boksen, og inni den lå der en nøkkelring med et bilde av dere begge fra 5-årsdagen deres. Jess trykte hånden sin med kake på, i ansiktet ditt, og du smilte til kameraet. På den andre siden var der et bilde av dere begge fra bryllupet ditt, men hånden din rundt henne. "Jeg drar ikke før om to uker enda, ikke få meg til å grine nå" sa du, og tørket bort en tåre i øyenkroken din. "Jeg har også noe til deg, vell.. jeg gav dem penger, så de kunne kjøpe det. Fikk dere tak i det?" Spurte Justin dem. "Ja, det står nede" svarte moren din...

- Lene

    - DATO:
  • 13.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 17:14
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 9

Bieberlovestory Part 104

Du tilbrakte natten på sofaen som var den verste søvnen du noen gang har hatt i hele ditt liv.  Justin tilbød seg å sove nede sammen med deg, men du sa at det ville gå bra, men du hadde såå feil. Du kunne gå på foten din, men bare når du måtte. Som å gå på badet, men til og med da drepte smerten deg fortsatt. Å ikke kunne gjøre noe fikk deg nesten til å dø av kjedsomhet, men for en gangs skyld var det gøy å se på alle som stresset rundt deg.

"Hva vil du ha til frokost?" spurte moren din og la en pute under benet ditt. "Ehm, bacon sandwich, litt sure path kids og et glass med appelsin juice. Og ingen piter i juicen" svarte du. "Ja, jeg vil ha det samme som hun" sa Justin og Jess nesten på en gang. "Ehm, har dere en brukket arm, eller et brukket ben? Nei.. så dere vet hvor kjøkkenet er!" sa moren din leende og så på dem. Justin og Jess så på deg så du ga dem et 'haha, jeg får spesial behandling' uttrykk for å være umoden. Men moren din lagde det samme til dem alikavell, så de ga deg et 'haha, nei. Det gjør du ikke' uttrykk noe som fikk deg til å le. 

"Så, hva skal vi gjøre idag da?" spurte Jess og stappet en siste håndfull sure path kids i munnen. "Jeg tror vi skal spille minigolf, eller svømme, eller kansje litt tennis. Du vet.. noe som involverer bruk av to armer og to ben" foreslo Justin og prøvde å ikke le. Så med den friske armen din tok du opp en pute og kastet den på ham så han fikk juice over seg i det han prøvde å drikke. "Min feil, jeg så deg ikke" sa du og lo. "Ok, så da blir det svømming" sa han og tørket av seg juicen. Jess og Justin gikk opp for å gjøre seg klare til å 'svømme' , og du og moren din var igjen nede. 

Du tenkte for deg selv at det kansje ikke var rette tiden tl å si at du skulle til Atlanta, men når ble det riktig tidspunkt? Når kom du til å være klar? Så du bare sa det rett ut. "Mamma, jeg flytter til Atlanta" du stirret på henne for å se hvordan hun reagerte. "Åh...så...liksom...for alltid?" svarte hun. "Nei, bare i et år så Justin for gjort ferdig albumet sitt" Hun la ifra seg kniven og gaffelen for å ta seg en slurk appelsin juice. "Vell, det er fint at du støtter det han gjør. Ha det gøy, og ikke gå ut mitt på natten for å feste med kjendis vennene hans" sa hun. Du sa akkurat til moren din, den personen du har vært sammen med de siste 16 årene, at du drar. Og hun gråter ikke en gang? Noe er ikke riktig. Jess sa ikke mye heller. Hva i helvette foregikk? tenkte du for deg selv.

"Uhm, mamma, jeg sa nettopp at jeg drar og du viste ikke en minste bit av å være trist. Fin måte å vise at du er glad i meg på" lo du. "Vell, uansett hva jeg sier, så drar du uansett. Så hva er poenget?" svarte hun. Rart, for Jess sa AKKURAT det samme. Noe var definitivt ikke riktig, men du dyttet det bakerst i tankene dine. "Skal ikke du gjøre deg klar? JUUSSSTIIN!" ropte moren din. Han kom ned trappen med flatt hår, med et par shorts på. "Ja? Jeg holdt akkurat på å tørke håret. Ellie, si til moren din at jeg ikke må bli forstyrret" sa han 100% seriøst, selv om moren din satt rett ved siden av deg. "Ellie må opp å gjøre seg klar. Vi skal ut" sa moren din og rynket pannen til det Justin nettopp sa. "Ehm, unnskyld meg. Jeg kan ikke gå ut. Jeg trodde dere tullet, jeg kan ikke gå ut sånn som det her" sa du bestemt. "Greit, da tar jeg med meg Jess og shopper. Jeg kan kjøpe noe fint til deg. Kansje en tidsmaskin kunne sende dere tilbake i tid sånn at du ikke giftet deg med noen som bryr seg mer om håret sitt en kona si" svarte hun og rotet til Justin's hår. "Oh, harhar" sa Justin sarkastisk og satt seg ned ved siden av deg. Når Jess var klar dro de og du og Justin ble igjen.

"Skal du ikke dra å shoppe?" spurte du. "Med dem? Tuller du med meg? Jeg får sikkert ikke sagt et ord mellom de to. Og de tvinger meg sikkert til å prøvde klær eller noe og jeg kommer hjem og vil ta selvmord" ler han. "Jeg sa det til mamma" sa du og endret samtale emne. "Ok hva sa hun?" spurte Justin. "Jeg vet ikke. Jeg tror det er noe som foregår. Hun gråt ikke, ikke Jess heller. Jeg skal spørre dem når de kommer tilbake og jeg tar ikke et nei for et svar helt til de innrømmer hva det er. "Nei.... du trenger ikke gjøre det.. Kansje det er sånn de håndterer det. Bare la dem... Ikke spørr dem" foreslo Justin...

-Malin

    - DATO:
  • 13.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 16:25
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 2

Bieberlovestory Part 102

"Jeg er så lei meg Ellie, jeg ville ikke at dette skulle skje med deg. Jeg skulle aldri sagt ja til at du kunne treffe ham! Jeg visste at han kom til å gjøre et stunt som dette, og allikevell lot jeg han komme inn i huset. Du ligger her i sykehussengen, på grunn av meg" gråt moren din. Du var våken, og etter informasjonen du samlet opp fra moren din, forstod du at du var på sykehuset, men du fortsette å holde øynene dine lukket, for en eller annen grunn. Du hørte at hun reiste seg fra stolen og gikk bort fra sengen, så du åpnet ene øyet bittelitt så du kunne se at hun forlot rommet.

Da døren lukket seg helt, begynte du å gråte. Kanskje det var på grunn av alt som hadde skjedd med deg. JUSTIN?! Hvor er Justin? Er han okey? Hva skjedde? Du fikk panikk og prøvde å trykke på knappen som sender sykepleiere til rommet ditt, men du så at du ikke kunne bevege beinet ditt var gipset, og armen din var i en slags slynge. Hjerterytmen din økte raskt. Du hatet tanken av at du ikke visste hva som skjer. Og akkurat idet du trakk pusten og skulle til å rope på en sykepleier, åpnet døren, og der stod han. Justin, kledd i en lilla hettegenser og svarte, skinny jeans. Ubevisst, holdt du pusten fordi du konsentrerte deg om han, analyserte ham for å se om han var skadet på en eller annen måte, eller ikke. Han stoppet i døren, og bare stirret på deg og holdt en drink mens du stirret tilbake. "Umh, Ellie... pust!" lo han. Du pustet ut, og begyndte å gråte igjen. "Hey, ikke gråt" sa han, og skyndte seg til sengen, og la armene sine rundt deg. "Ikke noe av dette er din feil, men det at du har brukket et bein og en arm... er min feil. Jeg skubbet deg liksom litt for hardt fordi jeg fikk panikk, men jeg måtte skubbe både deg og moren din ned på gulvet, visst ikke så... men jeg har det bra. Alt som skjedde med meg var at jeg slo hodet" forklarte han, og løftet opp litt av håret sitt og avslørte et dypt kutt som var sydd sammen med noen få sting. Jeg traff enden på kjøkkenbordet da jeg skubbet oss ned, og besvimte visst. Men moren din har det fint, hun slo hodet sitt i gulvet, og det var det. Og politiet vil snakke med oss senere i dag, men bortsett fra det er alt bra" sa han smilende, og klemte hånden din.

Du visste ikke hva du skulle gjøre, det var så forvirrende. Ene halvparten av deg ville ut av sengen og hoppe opp i armene til Justin, slik at han skulle vite at du var glad for å se ham, men den andre halvdelen ville stenge alle sammen ute, du ville vere alene for å ordne opp i ting. "Hva med... ham?" spurte du, og ventet på å høre de dårlige nyhetene. Justin så på deg, og bet på lippene og sukket. "Han.. Han er... død" svarte han, og stirret på deg for å se hvordan du reagerte. "M-men hvordan? Hvordan? Jeg forstår ikke? H-hvorfor.. Jeg forstår ik." du kunne ikke fullføre setningen, du ble nesten kvelt av ordene. "Shh, det går bra, schmells..." hvisket Justin, og la hodet ditt på brystet hans. "Da han siktet pistolen på deg, stod politiet ute og ventet på sjansen til å gripe inn. Idet han skulle til å fyre løs, skjøt de ham fra utsiden gjennom viduet, men han skjøt med pistolen før de skjøt ham. Men jeg dyttet deg bort. Jeg er så lei meg" forklarte han.

Du sa ingenting, bare satt der og var helt stille. Den halvparten av deg som ville sitte alene, begyndte å ta over. "Justin, kan du gå ut, ver så snill" sa du rolig, og dro deg selv ut av armkroken hans. "Hva?! Hvorfor?" spurte han forvirret. "Bare gå, gå ut" ropte du og begyndte å gråte. Han tok et steg tilbake ett lite sekund, i sjokk, men la armene sine rundt deg igjen og holdt deg tett inntil seg, du la hodet ditt på brystet hans og gråt, og Justin fikk tårer på den lilla hettegenseren hans. Hvordan kan du vere lei deg fordi at noen prøvde å drepe deg? Alle desse blandede følelsene forvirret deg. Og hvordan kunne du skrike til noen som reddet deg? Hvis det ikke var for ham hadde du vert død nå. "Unn-unnskyld Justin" sa du og snufset. "Det er ok, du trenger ikke å be om unnskyldning, jeg forstår" sa han og strøk hånden over hodet ditt. "Kan du si til mamma at jeg er ok? Men ikke si at hun kan komme inn, jeg er ikke klar for å snakke med henne" spurte du. "Ja, jeg er tilbake om 5 minutter... ikke gå noe sted" sa han og slo deg forsiktig på benet og begynte å le. Det fikk deg til å reise et øyebryn mot han, men du lo til slutt du også idet han gikk ut døren.

Når han kom tilbake 5 minutter senere satt han seg på sengen ved siden av deg, på den siden du ikke hadde vondt. "Hun dro tilbake til huset vårt, jeg sa hun kunne så hun vår hvile seg. Og hun forstår, hun kommer tilbake imorgen og jeg fikk en sms fra Jess som sa at hun også kom imorgen" sa han. "Jeg er så glad for at du er ok, du vet ikke hvor redd jeg var da du ringte meg og når jeg hørte på samtalen" la han til. "Takk, for alt" hvisket du og fikk tårer i øynene igjen, så Justin kom nærmere og la hånden sin rundt deg. "Alt skal bli bra nå, og denne gangen....Jeg mener det, jeg skal ikke la deg være ute av syne" lo han og kysset pannen din. Du følte deg trygg med ham vedsiden av deg og da han begynte å synge, hvilte du hodet ditt på puta og lukket øynene.

- Lene/Malin

    - DATO:
  • 13.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 12:30
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 3

Bieberlovestory part 101

I det han sa tallet 3, ble et skudd fyrt av og du ble dyttet ned på bakken. Du traff gulvet så hardt at du hørte noe knekke, og en uutholdelig smerte kom gjennom armen og beinet ditt. Moren din ble også dyttet ned, fortsatt bundet til stolen, fordi du traff ene stolbeinet mens du ble dyttet ned. Noen datt oppå deg, og la et stort press på armen og beinet ditt, noe som fikk deg til å ville skrive så mye som lungen dine maktet, men du var for redd. Alt skjedde så raskt at du var ikke sikker på om moren din hadde blitt skutt, eller om det personen som lå oppå deg var ok, fordi ansiktet ditt vendte nedover så du kunne ikke se hvem det var, selv om du var ganske sikker på at det var Justin. 

Moren din sa ingenting, det gjorde heller ikke faren din. "Mamma?... Mamma, svar meg" sa du i panikk. Du prøvde ditt hardeste å reise deg, men med en arm og et bein + en uutholdelig smerte som tok over kroppen din, var det umulig. Idet du lå på gulvet, la du merke til at du hadde muligheten til å se til andre enden av rommet. Der lå faren din urørlig, med en pistol ikke så langt fra seg. Du prøvde å bevege deg igjen, men hver bevegelse gjorde slik at det følest ut som at noen hadde slått deg med ett balltre. "Mamma, ver så snill, svar meg... Bare svar meg..." Du begyndte å gråte. Men enda litt mer besluttsomhet, prøvde du å bevege deg igjen. Alt du klarte var bare noen centimeter, og kroppen din ble gåen og traff gulvet igjen. Idet du traff gulvet, flyttet kroppen oppå deg, seg. Personens arm datt ned, rett fremfor ansiktet ditt. "Hallooo?" hvisket du, og ba til Gud om at noen skulle fylle rommet med en stemme, i stedet for denne død-lignende stemningen, men ingen svarte. Du så på personen sin hånd, på ringfingeren, og du frøs på stedet. Det var Justin! Hvorfor svarte han ikke?! Hva har skjedd?! Har han blitt skutt?! Du skrek så høyt i et håp om at noen skulle komme å hjelpe dere alle, vell... for å hjelpe Justin og moren din. Du brydde deg ikke om deg selv.

Plutselig hørte du menn som skrek, og mange mennesker som kom inn i rommet. Du kunne ikke se hvem det var, bare føttene deres på bakken som flyttet seg. "Over her, ja.. ladd våpen, den er død" sa en dyp mannestemme. Du fikk panikk for du visste ikke om han snakket om Justin eller faren din. Presset på ryggen din forsvannt, men du kunne fortsatt ikke snu deg. "Vent! Er han i live? Puster han... er han død?! SVAR MEG!" skrek du. Alt sammen ble for mye for deg, for forvirrende, alt sammen skjedde på et øyenblikk. "Shh, bare ro deg ned unge dame, dette kan gjøre litt vondt, men vi må gjøre det før beinet ditt setter jeg på plass" sa en dame, og før du hadde fått tid til å tenke over hva hun sa, hadde hun og noen andre løftet deg opp på en båre og bært deg ut av kjøkkenet. I det du ble først bort, kunne du se noen personer som flokket seg rundt moren din, men du kunne bare se beina hennes. "Neei, stop, moren min.. jeg må... bli med.. bare la meg få vere med henne.." ropte du, og prøvde å få tak i alt du kunne med den friske armen din. "Shh, stopp, du kan ikke vere der. Du har brukket en hånd og et bein, då må på sykehuset" du fortsette å rope så mye du kunne, og sparket med det friske beinet ditt, som om du var et lite barn som hadde fått et raserianfall. Det var moren din som lå der, ikke en fremmed... Du måtte dra tilbake for å se om hun var ok. Justin var ikke der, noe som fikk deg til å skrike, og å få enda mer panikk. Og på toppen av det hele, lagde den brukkne armen og det brukkne beinet ditt, den værste smerten du noen gang har opplevd. Og så fikk du smerter i magen din.

Hvorfor måtte dette skje? Hvorfor lot du ikke som at du ringte Justin, og så hadde ingen blitt skadet? Hvorfor måtte faren din komme tilbake og gjøre dette? Og når du nevner ham.. er han skadet? Hvorfor lå ha på gulvet? Tok han livet av seg selv? Det var så mange ubesvarte spørsmål som gikk gjennom tankene dine at det gjorde vondt. "Jeg trenger Justin.. Jeg trenger ham" gråt du, når damen satte deg inn bake i ambulansen. Hun koblet til noen ledninger til deg, men du rev dem av deg med den friske armen din, og nektet å legge deg ned før du så Justin. "Han er allerede på vei til sykehuset! Så ro deg ned, og du får se ham snart" sa damen. Du roet deg ned, men bare fordi du ikke hadde mer stemme igjen. Smerten var så sterk. Den var så forferdelig selv om du ikke beveget deg. Den angrep hver celle i kroppen din. Du besvimte, men kunne fortsatt høre lyden av monitoren...

- Lene

bieberlovestory 100

                                                                                part 100:

Moren din var knyttet til en kjøkken stol og var vendt mot døra,åpenbart akkuratt som du planlagte å komme inn på å se henne.Hun hadde tårer som rant neddover ansiktet hennes og hun gir deg en voldsom uttrykk om å løpe ut av kjøkkenet og aldri komme tilbak.Munnen hennes var ikke dekket så hvorfor sa hun ingenting?Du viste ikke hva du skulle gjøre.så du ringte Justin men sa ingenting,Du puttet telefonen tilbake til lommen sånn at han kan høre noe hvis det skjer noe dumt,og ringe til poletiet.Du kunne ikke gå fra henne så du løpte inn og prøvde å åpne knytene.Du ga ikke oppmerksomhet til noe annet samtidig som du åpent knutene hørte du en stemme,en mødrene stemme''åpner du et til,så kan du si farvel til henne''

Samtidig som du snur deg mot retningen stemmen kom fra,så du en svar pistol som pekte mot hodet ditt.''ah smellie se på deg...vokst opp.Det er som om det var i går jeg så deg som en lite jente''sa ffaren din.''navnet mitt er ELLIE''sa du gjennom tennene,og holder hendene til moren din.''jeg driter i hva det er,du er ikke grunnen for at jeg er her.Vell du er det,men bare fordi du dater Justin,Han virker som en hyggelig gutt...men trenger en hårklipp''lo han.Du knyttet til nevnen din,men ingen andre bevegelser i tilfelle han trykker i avtrekkern.Han var typen som drepte,Gud vethva ville ha skjedd hvis Jess ikke kom når du var låst i rommet...så han var gal nokk til å drepe noen,og angre løs om det var dattra hans eller EX.kona.''hva med Justin?''spurte du og fortsatt holdte hånden til moren din samtidig som hun fortsatt sat knyttet mot stolen og subbet. ''jeg er ute av fengsel,jeg ikke noe jobb,ingen penger,ingen noe...alt pågrunn av denne bitchen her''ropte han og holdt pistolen mot moren din.Lydnivået av stemmen hans fikk deg til å reagere og skremte deg litt, men du stod opp foran moren din fordet.''oh, villig til å død for henne,er du?''hjertet ditt sank,men ja du var villig,hun var den som var der gjennom bursdager,jul,og når du startet på highschool,kjælighetssorgene og alt annet...hun var mer en bestevenn enn mor. På dette tidspunktet realiserte du hvor mye du elsker henne og hvor mye du har savnet å være med henne siden du var alltid med Justin...Men tankene blir forstyrret av faren din snakke igjen.''vell alt jeg trenger er penger så stikker jeg''du så ned på lommen din og håpte på at Justin hørte alt.''hvor mye penger?''spurte du''bare noen millioner''munnen din droppet,du viste at du var offisielt ødelagt,du hadde ikke et par millioner,du hadde ikke engang en million, så hva i  helvette skal du gjøre?

''par millioner?!vi har ikke så mye penger''forklarte du''du har ikke...men din popstjerne-lille-rike-gutt har...uansett hva er det han gjør,dater deg?hva i huleste er det han ser i deg?at han fornærma deg gjorde ikke noe,det som betydde noe  var det faktum at han ville ha Justins penger,pengene han jobber så hardt for.Det var aldri i livet at du skulle spørre Justin,bare nei aldri i livet.''BARE HOLD KJEFT OG DRA''ropte moren din,endelig står opp for oss.''jeg fortalte deg,et ord så vil jeg gjøre det...jeg vil skyte, så HOLD KJEFT hvis du vil se barnebarnet eller dattra di for resten av livet ditt'' ropte faren din høyt. Barnebarn? tenkte du,hun får kansje ikke se dem,det blir kansje noen. Øynene dine begynte å få tårer og du klemte hånden til moren din hardere.''bare hent Justins penger så vil jeg være borte-ENKELT''sa han gjoonm tennene  og ble litt utålmodig.''og hvis vi ikke?''spurte du,og så på lommen din igjen.''vell jeg tror ikke du er i posisjonen for å spørre,gjør du?''sa han,og pekte pistolen mot deg.'''et skyt så er du borte...død''la han til.Overraskene,var du mer bekymret over Justin enne deg selv på dette øyeblikket.''RING HAN NÅ!''ropte han så høyt han kunne.du gjorde ingenting på en stund.''ELLIE bare gjør det''gråt moren din''RING HAN NÅ'' ropte han igjen og tokk en glass og kastet den på deg.Den smashed deg og kuttet deg på armen men du brydde deg ikke.

Bortsett fra at moren din gråt og faren din pustet tungt,var rommet stille.Han stirret på deg samtidig som du stod opp og blod rant ned fra armen din og bare stirret tilbake.''jeg vil ikke ringe han''mumlet du.Ansiktet han ble ødelagt og ble sur''jeg skal telle til tre så ring han,hvis du ikke gjør det vet du hva som skjer.Så jeg antar at du fuckings ringer han nå''sa han gjkennom tenna.'''politiet vil være her snart''sa du leende.''oh så du synes det er morsomt?....ok,vi vil se hvor mye du skal le nå...EN...TO....TRE...''

(hakke sett over)

-Hana

Bieberlovestory Part 99 - lang del!

Så, han skulle ikke forlate deg. Men det endret fortsatt ikke det faktum at du følte deg fortsatt skyldig. "Jeg vet det" sukker du og så inn i øynene hans. "Og doktoren sa at vi kansje ikke kunne få barn, så vi har fortsatt en sjangs" sa han og kysset deg. Hvorfor er det bare han som alltid gir deg følelsen av at alt kommer til å gå bra, selv i de værste tidene? Det er som om han har en kraft over deg som får deg til å slappe av hver gang du er bekymret for noe. "Så lenge jeg har deg, er livet mitt perfekt" hvisket han. Du så opp på ham og bare stirret. Øynene hans glittret i lyset, håret hans var perfekt og han hadde et ansikts uttrykk som fikk hjertet ditt til å smelte. Vell, nesten alt han gjorde fikk deg til å bli mer forelsket, men det var noe ved dette øyeblikket og måten han så på deg. "Hva?" sa du og smilte, mens han fortsatte å se på deg. "Jeg har så mye jeg vil si deg og takke deg for" svarte han og strøk tommlene sine over kinnene dine. Han la seg ned ved siden av deg og begynte å synge Never Let You Go, ingen musikk, ikke noe band, bare han og hans stemme. Du hadde hørt denne sangen utroolig mange ganger, sikkert flere ganger enn du har blunket. Men denne ganger var det mer mening i den, og måten han sang den på tok pusten ifra deg. Du snudde hodet til siden og så på ham mens du mumlet ordene "Never let you go" i det han sang det til deg. Han smilte når han så deg gjøre det og holdt deg i hånden. Han synger til deg hele tiden i sengen og rundt om i huset men dette gjorde at du virkelig satt pris på hvor vakker stemmen hans var. Når han var ferdig kysset du ham og satt deg opp. "Jeg skal synge tilbake, men jeg suger" lo du. "Ja, jeg har hørt deg synge i dusjen... og ja, det er ikke akkurat det du burde ha som jobb. Det må jeg få si" sa han og lo tilbake. Du slo ham i armen på tull og du skulle til å hoppe oppå ham da du hørte noe fra busken ved hageporten. "Hørte du det?" spurte du, og stoppet med engang for å høre. "Nei, det var sikkert bare en rev... så... hvor var vi" sa han og tok  tak i hettegenseren din og dro deg ned. Du ignorerte lyden og fortsatte å lekeslost med Justin som kilte deg. Og det fikk deg til å gå helt ninja på ham fordi det var tortur. "Slutt...Justin. plea- Justin... det gjør vondt" fniste du. "Men du ler din noob" lo han, han fortsatte og tok tak i armene for å så sette seg oppå deg så du ikke skulle komme deg løs. "Å dette kalles for hevn" sa du pesende og prøvde å få pusten tilbake. Du lener deg mot Justin og vil ha et kyss og når Justin lente seg mot deg så leppene hans kunne nå deg, så du noen stå bak ham. 

"OOMMGG" ropte du og skubbet Justin bort. Det flashet kamera blitser og det var fullt med folk i hagen din. "DRA DERE UT, dere er på vå eigendom. SLETT de bildene eller hvilket blad du skal trykke dem i, hvis ikke kommer jeg til å saksøke" ropte Justin til dem. Det var paparazzier, men du kunne ikke se hvordan de så ut på grunn av all blinkingen av kamera blitsene. Det blindet deg, det eneste du kunne se var grønne, hvite og lilla flekker. "Dude, vi vil bare ha et bilde" sa de når Justin tvang dem ut av hagen. "Klokken hall 1 på natten?...du kunne bare spurt!" lo Justin. "Kan vi få noen bilder da?" var det en mann som spurte. "Jeg kan gjøre en avtale, slett de bildene og gå bort fra eigendommen min så kan dere komme tilbake imorgen klokken 1 og så kan dere få noen gratis bilder" sa Justin og smilte til dem. De tok ham i hånden og gikk ut i godt humør, og sang baby. Noe som fikk Justin til å le idet han gikk tilbake til deg.

Du skalv fordi du var fortsatt 'redd' etter at noen hadde vert i hagen deres. "Har de ikke respekt for privatlivet ditt? Hvorfor i helvette sa du at de kunne komme tilbake imorgen? erg... Jeg hater dem, jeg hater dem, jeg hater dem, jeg hater dem" sa du med sammenbitte tenner. "Ro ned Ells, de gjør bare jobben sin. De prøver bare å tjene litt penger, sikkert til barna deres. Og hvorfor skal jeg stoppe dem i å kunne betale for det.. Hvis jeg hadde hatt barn ville jeg gitt de al-" han sluttet å snakke og fikk et ansikts uttrykk som om han nettopp hadde gjort noe galt. "Unnskyld, jeg er lei meg. Jeg tenkte ikke før jeg snakket, unnsk-" du avbrøt ham. "Det er ok"

Du dobbelsjekket at alle paparazziene hadde dratt før du satt deg ned igjen. "Vell.. det var jo en måte å ødelegge øyeblikket vårt på" sa Justin og lo, men du var fortsatt helt alvorlig. "Aye, hva skjer?" spurte han. Du svarte ikke, du bare klemte han og var helt stille. Det var for kalt å sove ute, så når Justin begyte å synge holdt han rundt deg. Og det var det siste du husket før du sovnet. 

"Ellliieeeee, moren din er på telefonen!" ropte Justin opp fra under etasjen og vekte deg. Hvorfor ringte hun ikke bare på din mobil? tenkte du for deg selv. Men når du sjekket mobilen for å se hva klokken var så du at hun hadde ringt. 10 ganger faktisk. "EELLLLIIEEEE!" ropte Justin igjen. Så du gikk ut av sengen og gikk ned.

"På tide" sa Justin sarkastisk i det han ga deg telefonen. "Ja mamma?" sa du og tok mobilen til øret og sparket Justin på tull i det han gikk bort, noe som fikk han til å komme tilbake å dere begynte å lekesloss. Han løftet deg opp og slapp deg ned på sofaen. "Ellie, hører du på meg?!" sa moren din, men du kunne ikke konsentrere deg fordi Justin kysset og sugde på halsen din. "Ja, mamma. Jeg hører" lo du. "Vell, hva sa jeg da?" sa hun og du skubbet Justin av deg og satt deg opp for å prøve å huske hva hun sa. Men du husket ikke. "Ehm...du ville dra å shoppe?" sa du og håpte på at det var det hun sa. I mellomtiden sto Justin og mimet ord og lagde grimaser noe som fikk deg til å le. "Åh, så du syns det faktum at faren din kommer for å se deg idag er morsomt?!" skrek moren din og du stoppet å le med en gang. "HVA?!" ropte du og Justin's ansikt ble alvorlig.

"Ja, han kommer hit klokken 4. Og hvis du vil se ham foreslår jeg at du kommer hit også" svarte hun. "Uhm, jeg må gå... snakkes senere" forklarte du i sjokk. "Ok, vell du vet avtalen. Resten er opp til deg. Glad i deg" sa hun og la på. Selv om hun la på holdt du mobilen til øret lenge etter og bare gapte og så ut i luften. "Hva er det? Hva sa moren din? Er det faren din?!" sa Justin. Du nikket, men Justin forsto ingenting. "Hva med ham? Vil han se deg? Når? Og jeg ska dra sammen med deg!" sa han i et rush. "Ja, idag klokken 4. Hjemme hos mamma" svarte du. "Vell, skal du dra?" Du tenkte på det i et sekund, du tenkte på fordeler og ulemper. Det var ingen fordeler.. bare en lang liste med ulemper. Han hadde med seg problemer, og du kunne ikke la moren din være alene med ham. "Ja, jeg skal dra...og du skal ikke" sa du og det gjorde at Justin fikk panikk. "Denne fyren prøvde å drepe moren din mens han låste deg inne på et rom og du sier jeg ikke får bli med?!" sa han og hevet stemmen. "Du forstår ikke" svarte du og reiste deg opp for å så gå opp trappen. Justin fulgte etter deg og freaka fortsatt ut av heile greia.

"Du har rett, jeg forstår ingenting. Hva om han prøver å skade deg? Jeg kommer ikke til å bli igjen her når du drar dit. Aldri i livet. Han kan prøve å drepe de-" du avbryter han. "Justin, bare SLUTT vær så snill" Han sukket og la seg ned i sengen når du gikk inn på badet for å kle på deg og ordne deg. "Dette er ikke en god ide Ells" sa han og dukket opp i speilet mens du pusset tennene. "Jeg må gjøre det, og ingenting du sier kommer til å forandre det, så bare gi opp" sa du med munnen full av tannkrem. Han ville argumentere mot deg med han visste du hadde rett. "Paparazziene vil være her snart, husk at jeg sa de kunne komme tilbake" forklarte han. "Ja, jeg vet ikke hvorfor du sa det, men jeg skal være klar, ikke bekymre deg". Du var ikke i humør til å ha kamerarer som flasher i ansiktet på deg, men du skulle gjøre det for å holde Justin glad. Så du kledde på deg sånn at du så ekstra fin ut. Noen strøk med mascara, børster igjennom håret og litt lipgloss senere, nå følte du deg ok til å bli tatt bilde av. "Du er nydelig, som alltid" sa Justin og så på deg opp og ned. "Jeg hadde definitivt ikke sparket deg ut av senga" sa han og lo. "Skal du la de komme inn i huset?" spurte du. "Ehm, ja. Vi kan ikke la de stå uten for døren hele tiden" Men før du fikk svare ringte det på døren. 

Det var en hel flokk med menn og kvinner med store kameraer rett uten for døren din som tok bilder av alt og ingenting. Litt av et privatliv, tenkte du for deg selv. "Kan vi få et bilde av dere på sofaen, så på sengen og et ute i hagen?" spurte en skallet mann Justin. "Ja,ok. Men så må dere gå. Jeg synes det er en rettferdig avtale" smilte han. Du likte å bli fotografert, du følte deg komfortabel nok til å gjøre noe uten Justin og til og med paparazziene komplimenterte deg. "Du vet, du er naturlig og helt nydelig. Her er kortet mitt, jeg kjenner noen som er med i modell bransjen... ring meg" sa en rødhåret dame og ga deg et rosa kort. Du lo inni deg. Du som modell? HAHAH. Ja, som om du var bra nok. Men så begynte paparazziene å komplimentere deg og Justin og du hadde et stort smil om munnen fordi du fikk nesten all oppmerksomheten. "Ok, nå må dere dra. Dere fikk MYE mer tid enn det som var planlagt. Koman, du holder deg til din del av avtalen og jeg holder meg til min" ropte Justin og fulgte de ut døren som en flokk med hunder eller noe. Når han lukket døren begynte du å danse. "De synes jeg er peeeen" sa du umodent. "Jeg sa du var nydelig, men du hører ikke etter!" lo han. "Skal jeg ringe hun dama" sa du leende og kastet kortet ifra deg fordi du tullet. "Shit, fotograferingen tok 2 1/2 time" lo Justin, men når du så hva klokken var gapte du. "Halv 3?! Omg, jeg må dra til mamma før pappa kommer" sa du og prøvde å stresset med å finne nøklene til bilen og mobilen din. "Vell, jeg drar sammen med de-" du avbryter ham. "Nei. Det skal du ikke, du skal bli her. Hade" du kysset ham på kinnet, så dro du. Du kjørte som en galning for å nå moren din sitt hus. Du hadde en egen nøkkel til huset så du kunne låse deg inn selv. "Mammaaa, her er jeg... er han h-" du stoppet å snakke idet du gikk inn på kjøkkenet og så noe du ikke ville se...

-Malin

    - DATO:
  • 12.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 15:06
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 4

bieberlovestory 98

                                                                        part98:

På vei hjem i bilen begynte du å gråte fordi det såret å vite at du ikke kommer til å ha en sonn tid med noen i Atlanta,du kom til å møte nye mennesker og bli kjent med nye og hvis du kom ganske nær noen av dem måtte du si hade til dem uansett.Hvorfor er ikke noe lett lenger,spurte du deg slev og tørket tårene bort,Du så deg selv i speilet for å sjekke om at du ikke ser ut som du har gråtet.Du snur mot parkering plassen,du kunne se lyser glitre fra hagen.Du hadde vært borte for år,siden klokka 11 om morgen og nå er det 23.00 det var mørkt og stjernene så vakkre ut.Samtidig som du åpner døra,ble huset fylt med stillhet,dett var ingen tegn av Justin,Det kom et lite lys gjennom vinduet.''Justin?''ropte du og håpte på at han var hjemme for du hadde savnet han i dag,Når han kom fram fra døra,realiserte du egenklig hvor mye du savna han.Han gikk over til deg og kysset deg som om det var den siste kysset eller noe.Samtidig som leppene hans går ort hadde du lukket øynene fortsatt du realiserte  at det var den lengste tiden du hadde vært borte fra han som var din egen valg.'jeg savna deg''sa han og tokk bort håret som var foran ansiktet ditt og stirrer på øynene dine.''jeg savna deg også..hva skjer i hag-''han avbryter deg med fingern over munden din.''bare følg meg''sa han og puttet hånda foran øynene dine og leder deg fram til hagen.

Han leder deg inn mot en busk med vilje,så du prøvde å sparke han lekene mens du hold balansen fordi du ikke kunne se.''kan jeg se nå?''spurte du,og ville ha et ja for å se hva alt dette var om.''ikke enda,vent litt.Du er så utålmodig''svarte han.dere senker ned på en soft metral,helt til den satt fullt(?).''pk nå.''sa han og tokk bort hendene fra øynene dine''det er ikke så mye men jeg så på nyhetene i dag om den mentral greia så jeg tenkte hvorfor ikke la oss prøve det mens vi koser oss.''forklarte han.Men det var ikke bare en teppe,han hadde hengt opp jule lys på gjerdet,og rosa glødene stearinlyser som var hjerte froma på bakken.Samtidig som du ser deg rundt og ta øyeblikket inn,tokk han hånden din''jeg er lei for det med tidligere i dag,vi skulle ha vekket deg opp men j-''du avbrytet han.''det er greit, ikke bekymer deg.Jeg vil egenklig ikke snakke om det nå til i morgen,BTW detter er vakkert''han smilte.''vell det tokk en del tid men jah det ser fint ut''sa han.''jeg snakka om deg men dette er utrolig vakkert,tusen takk!''sa du og kysset han og lar deg ved siden av han og stirrer på stjernene.

''noen ganger lurer jeg på hvordan livet hadde vært hvis jeg ikke splashet vann på deg''sa justin mens han tok hånden din.''vell det var en bra ting du gjordet,ikke sant?'lo du,men tennene dine begynte å sjelve for du var kald.Justin tokk av jakka si og puttet den på deg,Dere hadde en liten bål foran teppet og begge la seg ved siden av hverandre.Hvorfor føltes som mo du var i himmelen hvert øyeblikk du var med han?Hvordan kunne han FORTSATT fikk hjerte ditt til å banke,selv etter et år?''du vet at jeg elsker deg Ellie,og at jeg vil tilbringe hele livet mitt med deg.''hvisket han og puttet armen rundt deg og så opp på stjernene.''ja jeg også''sa du og koste deg mot brystet hans og samtidig se opp.Du ser et lys blinke så du viste ar du måtte ønske deg noe.''Jeg ønsker å ha barn med Justin''sa du i hodet ditt så for som mulig,som om ønsket ikke ble oppfylt hvis du ikke sa det fort nokk,''så du stjernen?''spurte Justin.''ja gjordet du?''han nikket.''hva ønsket du deg?spurte han.''jeg kan ikke si det ellrs vil det ikke bli oppfylt''lo du.'Vell uansett,du ønsket deg å ha  barn med meg,jeg vet det fordi jeg ønsket meg akkuratt det samme''svarte du.Du hadde dårlig samvittighet for at det var en sjangs at du kansje ikke kan gi han,det eneste han ønsket seg for mest.Klart han så at du hadde dårlig samvittighet for han satt seg opp og så på deg.''jeg vil elske deg uansett om vi ikke kan ha barn Els,jeg skal ikke noen sted...''

(hakke sett over)

-Hana

    - DATO:
  • 12.06.2011
  • - KLOKKA:
  • 01:40
  • - KATEGORI:
  • Bieberstories
  • - KOMMENTARER: 5
hits